Yearly Archives: 2008

31Dec

Godt nytt år

Noen minutter før jeg forsvinner inn i familiens myke og nyttårsfeirende favn, vil jeg ønske dere alle et inderlig godt nytt år.  Selv kommer jeg til å ha fokus på familiens ve og vel, og min egen arbeidssituasjon i 2009. Mitt engasjement for Bærum kommune utløper til høsten, og jeg må derfor innen den tid se meg om etter nye utfordringer. Men den tid, den sorg. Nå er det god mat og kinesisk sprengstoff i betydelige mengder.

Godt år!

31Dec

Godt nytt valgår

Maktskiftet på Sametinget ble forfriskende for det samepolitiske arbeidet. Og i 2009 er det sametingsvalg igjen. Blant annet.

2009 blir et spennende år. Året da arbeidsledigheten stiger, renta stuper og hvor vi skal velge oss 39 nye representanter til Sametinget. Dessverre er det nok slik at valget til Sametinget er blant de ting som vil ha minst effekt for dagliglivet ditt, enten du er same eller ikke. Hvor forfriskende maktskiftet på Sametinget er, avhenger av øynene som ser, og ikke minst hva du stemte ved forrige valg.

Men det er nå engang slik at et demokratisk system fungerer best når partiene vi skal velge mellom faktisk framstår som politiske konkurrenter – og alternativer. Derfor kan maktskiftet på Sametinget kan virke mobiliserende foran sametingsvalget neste år, i like stor grad for NSR som for Arbeiderpartiet. Fordi det nå er åpenbart for enhver at din stemme kan være med å avgjøre hvilken politikk og hvilket parti som skal styre parlamentet.

Nytt i 2009 er at Sametingets valgordning er lagt om. Det vil bli krevende både for de som har ambisjoner om å bli valgt, og for velgerne. Der man før hadde kjente, lokale størrelser å velge mellom, skal man nå velge blant lister som har flere ukjente. Valgkretsene er større og dermed kjenner vi ikke lengre (nødvendigvis) alle navnene på de politiske listene. Det gjør oss mindre avhengig av navn og ansikter, og mer avhengig av tydelig politikk. Det betyr at partier som er politisk tydelige, vil ha en fordel.

Sametinget har uansett begrenset påvirkning på vårt dagligliv. Det er kommuner og stat som produserer de livsviktige og nødvendige tjenestene til oss. Sånn sett vil vår (eventuelle) politiske misnøye i større grad rette seg mot stortings- og kommunepolitikere enn mot sametingsrepresentantene. De folkevalgte på Sametinget står overfor en viktig og vanskelig oppgave: å formidle en klar begrunnelse for hva de og Sametinget kan bidra med for å gjøre våre daglige liv bedre og enklere.

I mellomtiden har både NSR og Arbeiderpartiet tatt steget ut på internett i et forsøk på å kommunisere direkte med velgerne. NSR forsøker bloggen som virkemiddel, mens Arbeiderpartiet både blogger og microblogger via Twitter. Begge partienes innsats bærer i betydelig grad preg av at de folkevalgte ikke kjenner de mediene de nå forsøker å benytte seg av. Flere av de folkevalgte benytter bloggen og microbloggen sin til å spre ren, uforfalsket partipropaganda. Slik når man kanskje sine egne partimedlemmer, men ikke oss andre. Selv er jeg i tvil om selv partimedlemmer gidder å lese partiledernes propaganderende blogger etter at de selv har vært på partimøtet.

Men når det er sagt, så er det flere i begge leire som viser tendenser til å ville kommunisere med velgere på en ny måte. Det lover jo godt.

Godt nytt valgår, hva du enn måtte velge.

29Dec

Journalister vil ha ombud.

Bare halvparten de spurte journalistene mener at selvdømmeordningen Pressens Faglige Utvalg (PFU) er det beste vernet for ytringsfriheten. Det viser en undersøkelse foretatt av fagbladet i Journalisten. 40 prosent av de spurte mener det er nødvendig med et offentlig medieombud. Men PFU-leder Odd Isungset mener den lunkne oppslutningen om pressens selvdømmeordning holder lenge:

At så mange mener det er jo veldig hyggelig.

Også Journalistens egen journalist klarer i løpet av artikkelen å omtale støtten for PFU som “massiv”, mens Norsk Journalistlags nestleder Kjetil Haanes slipper til med følgende kortslutning:

At mediene dømmer seg selv, er vesentlig for at demokratiet skal fungere. Skal det suppleres må det være av et organ som passe den uredigerte delen av pressen, et organ for nettregler.

Pressens selvdømmeordning er naturligvis ingen forutsetning for at demokratiet skal fungere. Det får være måte på gigantomant selvbilde.

Og igjen ser vi altså journalistlaget ta til orde for kontroll av internettet. Det er åpenbart smertefullt for mange journalister å se at det som tidligere var ekslusive privilegier ved journalistrollen, nå er fritt fram for alle: å meddele seg.

29Dec

Lokalavisen på papir overlever internett? Neppe.

Medieforsker Eiri Elvestads doktoravhandling ved NTNU i Trondheim viser at lokalavisen fremdeles er viktig for folks lokale identitetsprosjekt. De fleste av oss er såkalt “lokale kosmopolitter”, med høy interresse for både lokal- og utenriksnyheter.

Statistikkrådgiver Odd Frank Vaage ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), står bak Norsk Mediebarometer 2007 – hovedresultatene fra SSBs landsomfattende undersøkelse om folks massemediebruk. Han sier til forskning.no at lokalavisene har overlevd internettrusselen, i motsetning til andre typer aviser.

Lokalavisene har holdt seg rimelig godt, og omtrent ti prosent av befolkningen leser lokalaviser hver dag, i papirform.

“Lokalavisene har overlevd internettrusselen”. Jasså? At lokale papiraviser finnes visste vi jo selvsagt, helt uten SSBs undersøkelse. Elvestads undersøkelse viser at når vi må prioritere våre  nyhetskilder bort, så er lokalavisen blant de siste vi velger bort. Men Vaages tro på at papiravisen har overlevd nettet er en frisk spådom.

Igjen synes det som om mange tror at i ordet “papiravis” så er det den delen som handler om “papir” som er det viktigste. Og det er det ikke.

26Dec

Bærum – modell for det offentlige kommunikasjonsarbeidet

Vi oppdaget i fjor at Bærum kommune ikke var spesielt synlig på nett. Samtidig som det ble arbeidet med teknologi og innhold for en ny kommunal portal, startet vi Wikipedia-stafetten. Poenget var nettopp å engasjere innbyggerne i arbeidet, og ikke vårt eget informasjonsapparat. Vår jobb var å holde innbyggerne orientert om utviklingen (antall artikler) via kommunens publikasjon Bæringen.

Wikipedia-stafetten har vært nyttig læring om framtidens organisering av offentlige informasjonstjenester. Fra november 2007 til oktober 2008 steg antall artikler kategorisert for Bærum fra 240 til over 500.

Informasjonavdelingen vs. innbyggere
Økningen i antallet artikler er kanskje ikke all verden, og hadde trolig økt noe uavhengig av vår Wikipedia-kampanje. Samtidig er det en interessant tanke: at offentlige myndigheter kan overlate (store) deler av sitt informasjonsarbeid til frivillige og innbyggere, klienter og brukere.

Ikke bare er det gratis, men det er bedre og mer omfattende enn hva den kommunale informasjonsavdelingen (med sine tilgjengelige ressurser) er i stand til å produsere. Samtidig har en stor del av artiklene en kvalitet som ville vært vanskelig å få til uten den lokale kunnskapen som forfatterne har. Som jo er selve ideen med Wikipedia: kunnskapsdeling.

Hvorfor skulle ikke frivillige og brukere av offentlige tjenester kunne skrive veiledninger, råd og tips om kontakten med kommunale og og andre offentlige tjenesteprodusenter og -leveradører? De vil jo i mange tilfeller ha bedre peiling enn fagfolkene i forvaltningen – og i alle fall om hva som er brukernes informasjonsbehov.

2009–> framtiden
Etter mitt skjønn er eksperimentet i Bærum en modell for det framtidige, offentlige kommunikasjonsarbeidet: profesjonelle og amatører i skjønn forening. Delingskulturen har nådd offentlig sektor. Deler av den, i alle fall.

24Dec

God jul, venner og lesere

Det er julaften. Min jul er i boks. Pinnekjøtt og ribbe står klar, ettersom vi også behøver “restemat” til vår tradisjonelle og store julefrokost 1. juledag. Treet er pyntet, pakker overlevert og ungene kjeder seg allerede.

julebilde.jpg

2008 ble året jeg fikk hjerteinfarkt og hvor jeg begravde mitt dødfødte onkelbarn Emil. Samtidig ble 2008 det året hvor hele familien omsider ble samlet igjen etter ett år hos sine respektive andre foreldre (vi er en nyfamilie, med litt “mine” og litt “dine” barn). Så nå er vi seks igjen, to voksne og fire gutter, med tanter og onkler i nærhet. 2008 ble året vi ordentlig bosatte oss i Oppegård, og dette er første året i kommunens historie hvor det tilbys samiskspråklig undervisning .

2008 ble ikke det beste eller det enkleste året familiens liv, men det ble allikevel det året hvor vi alle forstod hva som var aller viktigst for oss.

Takk, og god jul

Du som har lest og kommentert bloggen gjennom året skal ha en stor og varm takk for dine bidrag. Det er jo deg jeg skriver for, selv om jeg også “tenker med fingrene” og således også skriver for min egen del i betydelig grad.

Til alle dere lesere, venner og familie ønsker jeg en riktig god jul og et fredelig og rikt år i 2009. Husk å ta vare på deg selv og de du er glad i.


Pakken til venstre er et resultat av et besøk på Fretex og lang tids pakking og latter. Til høyre er familiens pepperkakehus, for anledningen komplettert med et av guttas helikoptre.

23Dec

Tid for tradisjoner

Julen er sesongen for tradisjoner. Jo eldre jo bedre. Det er et uttrykk for vår tro på det opprinnelige og ekte. På det gode.

JuletreMin gode venn har hver jul i 15 år gjort et nummer av juletreet. Juletreet er, ifølge min venn, ikke en samisk skikk, men noe norsk-importert kulturgriseri. Juletreet hører ikke hjemme som en del av den samiske julefeiringen, mener han. Den samiske julefeiringen?

Bruk av juletre ble først en juletradisjon i Schlesien i Preussen på 1500-tallet. I de neste tre hundre årene spredte skikken med juletre seg ut over Europa og til Norge. Så å kalle juletreet norsk er like presist og meningsfullt som å snakke om samisk tradisjonell høsting og motorferdsel i samme setning. Sammenhengen er ikke nødvendigvis åpenbar.

Å kalle noe for tradisjonelt er et forsøk på å gjøre noe opprinnelig og godt. Og ekte. Dermed gir vi det verdi ut over det hverdagslige og praktiske. Men samtidig gir vi det ”tradisjonelle” status som noe bedre enn ”det andre”. Etablerte tradisjoner er derfor en effektiv måte å hindre fornyelse. Derfor snakkes det følelsesladet om Høyesteretts forbud mot stikking av samekniv i hjertet ved avliving av rein. For selv om man deler Høyesteretts mening om bedre avlivingsmetoder, er man altså lei seg for at norsk lov går foran samiske tradisjoner. Hvorfor?

Fordi våre samiske tradisjoner er “automatisk gode”. Vi har drevet med dem over lang tid, og de er automatisk sikret vårt beste emosjonelle forsvar. Andres tradisjoner er jo atskillig mer tvilsomme, ettersom vi ikke kan gå god for dem. De er vi atskillig mer kritiske til. Juletrær, for eksempel.

For i Sápmi får vi vår verdi ut fra hvor ”tradisjonelt” vi lever. Forsker Christina Åhrén viser i doktorgradsoppgaven ”Er jeg en ordentlig same?” at samers muligheter i det samiske samfunnet i sterk grad reguleres av hvor tradisjonelt de lever. Tilknytning til reindrift og kunnskaper i samisk språk gir økt status i forhold til et mer ”svensk” liv. Derfor får kanskje Jovnna og Niillas finere julegaver fra áhkku enn Victoria og Espen.

Vi er ikke bedre enn svensker, nordmenn eller tyrkere. Vi ikke bare tillater arvesynd, men vi bruker den aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Hvor ofte hører man ikke at ”hun er av dårlig slekt”? Dersom en av dine samiske forfedre har gjort noe kritikkverdig, så må du og slekten leve med dommen og skammen. Alle vet jo det? Evig eies som kjent kun et dårlig rykte i Sápmi. I politikken, arbeidslivet og i bygda. Og på skolen.

I lys av idealet om å bevare den samiske storfamiliens integritet, er overgrep, psykiske lidelser og drukkenskap holdt skjult og fortiet. Barns framtid er villig vekk ofret for bevaring av slektens gode navn og rykte. Det noen kaller konsensus-tradisjon, kaller andre hersketeknikk og undertrykkelse. Tradisjoner er ikke gode helt av seg selv.

Men nå er det jul, og julen er tiden for tradisjoner og de gode opplevelsene. Noen ganger er et juletre bare et juletre, og ikke et kulturimperialistisk kuppforsøk fra majoritetsbefolkningen eller tysk middelalder. For de som tror på slikt, er julen en feiring av frelserens fødsel. For oss som tviler, er julen uansett en utmerket anledning for fornyelse av gamle verdier og foreldet tankegods.

Her i huset blir det samisk juletre i år også. Fra Danmark. Jeg ønsker hver eneste leser en fredelig og god jul.

Fotograf er stephendl og bildet er delt via en Creative Commons-lisens.

21Dec

Til forsvar for Øystein Djupedal

Regjeringens utnevnelse av Øystein Djupedal til fylkesmann i Aust-Agder hevdes (sikkert med rette) å være en ren partiansettelse, utenfor all rimelig ansettelsespraksis. Hele Aust-Agder fylke raser mot regjeringens praksis og fylkesmann Djupedal. Selv SV-erne i fylket angriper Djupedal for i det hele tatt å ha søkt jobben.

Venstresidens politiske vaktmester Arne Strand i Dagavisen går fra sine arbeiderpartipolitiske konsepter, og konkuderer sedvanlig nøkternt:

SV-statsrådens utnevnelse av partifelle Djupedal til fylkesmann overgår det meste av partibokutnevnelser gjennom tidene. (…) Partiutnevnelsen av Øystein Djupedal til fylkesmann i Aust-Agder er på linje med den elendige håndteringen av barneombudsaken som felte statsråd Manuela Ramin-Osmundsen tidligere i år.

Nuvel. Dagsavisen og Strand er mildt sagt ikke ukjent med partibokutnevnelser, verken blant sine redaktører, politiske kommentatorer eller blandt landets fylkesmenn. Og kritikk av partiutnevnelser i arbeiderpartiregi har vært sjelden vare fra Strand og Dagsavisen gjennom årene. Men SV er for første gang i partiets historie ved maktens tinde, og gjør nå som alle partier i samme situasjon tidligere har gjort: ansetter sine egne.

Selv er jeg ingen tilhenger av partiutnevnelser. Men til Djupedals forsvar: mannen har søkt en jobb.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.