9Sep

Absolutt all makt til parlamentet?

Når det folkevalgte parlamentets makt blir total og altomfattende, snakker vi ikke lenger om demokrati. Demokrati er mer enn å avholde sametingsvalg hvert fjerde år.

De fleste samiske institusjoner (muséer, festivaler mv) er avhengig av tilskudd til drift og investeringer fra Sametinget (eller staten). Derfor mener Sametingsrådet at Sametinget bør ha avgjørende innflytelse på styringen av dem. Sametingsrådet er rett og slett lei av lokal samisk inkompetanse, og vil overta styringen selv.

I Sametingsrådets melding om temaet heter det nemlig at “Sametingets styringsansvar” er å sørge for at institusjonene er en “ressurs for alle i sine områder og for hele det samiske samfunnet innenfor sine fagområder”. Men det er vel edelt? Nei, ikke egentlig. I et slikt regime mister man både lokalt mangfold og lokal frihet.

Enda verre blir det når Sametingsrådets ønsker å styre NRK Sami radio. Rådet viser til prinsippet om samisk selvbestemmelse og “Sametingets styringsansvar”, og hevder at det er uheldig at Sami radio er underlagt norske politiske myndigheter. Men dersom den norske, politiske styringen av NRK er problematisk for Sami radio, så er vel også Sametingets politiske styring like problematisk? Den blir vel ikke automatisk grei bare fordi den er samisk?

I dag er NRK skjermet mot tilfeldig politisk innblanding gjennom politiske vedtak, selskapsform og lisensordningen. Norske politikerne har organisert det slik at de selv ikke kan blande seg inn i den daglige styringen av NRK, verken redaksjonelt eller organisatorisk.
 
Sametingsrådet derimot, sier ingenting om hvordan den daglige redaksjonelle friheten skal sikres mot tilfeldig politisk innblanding. Hva med opprettelse og nedleggelse av distriktskontorer? Budsjett? Hva hvis et tilfeldig flertall av folkevalgte ikke liker det de fikk servert av nyheter forrige år? Kan de vedta å etablere en konkurrent? Kan de legge ned det de ikke liker? Og vil NRK være fri for plikter overfor samene?

NRK har vært en garantist for et stadig mer omfattende og moderne medietilbud til samene. Og burde ikke våre folkevalgte diskutere hva vi som samfunn skal med våre institusjoner, fremfor å diskutere hvem som skal ha flest styremedlemmer? Først når vi vet det, kan vi ta stilling til hvordan vi best skal organisere dem.
 
Når vi skal definere “Sametingets styringsansvar” så gir det oss samtidig en anledning til å diskutere rammene for lokal selvbestemmelse og lokal frihet. Sametinget har nemlig ikke total makt, og bør ikke (kunne) ta seg til rette under dekke av å være folkevalgt. Et parlament i et fritt samfunn må også ta debatten om de ytre rammene for sin egen makt. Hele samfunnet må derfor involveres i diskusjonen om hvilke institusjoner og ordninger som faktisk er viktig å holde utenfor rekkevidde for det tilfeldige parlamentariske flertallet.

Noen lokalt “eide” og styrte institusjoner vil således være en rikdom for samfunnet. Frie medier er en grunnleggende demokratisk nødvendighet, og slett ingen trussel mot samisk selvbestemmelse. Og et parlament må kjenne sin begrensning.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

6 comments

  1. Dette var godt å lese Pål. Eg reagerte og på utspelet om at Sametinget ville ta over Sameradioen. Eg kom meg aldri så langt at eg fekk skrive noko om det. No slepp eg, fordi du har skrive det.

    Det var berre ei argumentasjonsrekke eg synst mangla: Det vil alltid vere ei utfordring å fine ut korleis offentlege styresmakter kan eige media utan å komme i konflikt med “objektivitet”, saklegheit og ei viss grad av rettferd i den forstand at alle slepp til. Eg trur ein viktig føresetnad for at dette skal skje på ein fornuftig måte er at det finst alternative mediar i den same offentlegheita. Då kan media kontrollere kvarandre, og delvis rette opp feilskjer. På samisk er det vel i hovudsak berre eit alternativ. Avvir. Eg trur ikkje det er nok til at vi kan seie at det reelt sett finst alternative kanalar. Utan at eg veit det har eg og ein mistanke om at Avvir ikkje når eller blir lest av noko i nærleiken av heile den samiske offentlegheita.

    • Jeg tror vel ikke det er umulig at en samisk allmennkringkaster er tilknyttet Sametinget som NRK er tilknyttet norske myndigheter – såfremt man altså lager et system for det som forhindrer politisk innblanding – som for NRK. Men jeg ser ikke det store poenget.

      Det Sametingsrådet her er opptatt av er å bygge opp autonome samiske myndigheter, som er et legitimt og forståelig ønske. Men å gjøre frie medier til en integrert del av en slik politisk prosess og de politiske myndigheter, synes jeg ikke er et klokt forslag.

      Men jeg er altså like opptatt av uavhengigheten til andre samfunnsinstitusjoner, som for Sami radio.

      Jeg synes tanken om et annen organisering av en samisk kringkaster (enn NRK Sami radio) hadde vært spennende, dersom Sametingsrådet hadde fortalt hvilke ambisjoner de har for en slik allmennkringkaster: altså, hvilket tilbud til samene vil en slik kringkaster ha i forhold til dagens? Og så velger vi organisering etter hvilken modell som gir best resultat.

      Et poeng rådet ikke berører er hva som i dag er til hinder for at Sametinget oppretter en slik samisk allmennkringkaster. Eller mener rådet at de skal overta NRKs Sami radio? I så fall, hvorfor? Skal ikke NRK lenger ha et tilbud til samene? Skal den norske stats forpliktelser på mediefronten avvikles?

      Og hvor kommer alle de samiske journalistene ifra? I dag finnes det ikke nok golk til å produsere det innholdet som nå er forventet. Hvordan blir det med to samiske kringkastere?

      Her er mange spørsmål og få svar. Men rådet har allerede konkludert mht. eierskap og organisering. Det er trist.

  2. Dette var godt å lese Pål. Eg reagerte og på utspelet om at Sametinget ville ta over Sameradioen. Eg kom meg aldri så langt at eg fekk skrive noko om det. No slepp eg, fordi du har skrive det.

    Det var berre ei argumentasjonsrekke eg synst mangla: Det vil alltid vere ei utfordring å fine ut korleis offentlege styresmakter kan eige media utan å komme i konflikt med “objektivitet”, saklegheit og ei viss grad av rettferd i den forstand at alle slepp til. Eg trur ein viktig føresetnad for at dette skal skje på ein fornuftig måte er at det finst alternative mediar i den same offentlegheita. Då kan media kontrollere kvarandre, og delvis rette opp feilskjer. På samisk er det vel i hovudsak berre eit alternativ. Avvir. Eg trur ikkje det er nok til at vi kan seie at det reelt sett finst alternative kanalar. Utan at eg veit det har eg og ein mistanke om at Avvir ikkje når eller blir lest av noko i nærleiken av heile den samiske offentlegheita.

  3. Jeg tror vel ikke det er umulig at en samisk allmennkringkaster er tilknyttet Sametinget som NRK er tilknyttet norske myndigheter – såfremt man altså lager et system for det som forhindrer politisk innblanding – som for NRK. Men jeg ser ikke det store poenget.

    Det Sametingsrådet her er opptatt av er å bygge opp autonome samiske myndigheter, som er et legitimt og forståelig ønske. Men frie medier skal ikke utgjøre en del av en slik politisk prosess, synes jeg.

    Jeg synes tanken om et annen organisering av en samisk kringkaster (enn NRK Sami radio) hadde vært spennende, dersom Sametingsrådet hadde fortalt hvilke ambisjoner de har for en slik allmennkringkaster: altså, hvilket tilbud til samene vil en slik kringkaster ha i forhold til dagens? Og så velger vi organisering etter hvilken modell som gir best resultat.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.