19Nov

Alt du vil vite om samer (men ikke våger spørre om)

De siste ukers mange debatter om samiske rettigheter, språk og samer generelt har virvlet opp mye god, gammel rasisme, historiske myter, ville påstander og både mer og mindre reflekterte tanker og kritiske spørsmål om norsk same- og urfolkspolitikk – og samene liv og samfunn spesielt.

En generell trend er at alt fra samisk hold tolkes i absolutt aller verst tenkelige mening. Organisasjonen for Demokrati og Etnisk Likeverd har gjort en slik holdning til alt samisk og norsk samepolitikk til sin misjon. En viktig inspirator til denne artikkelserien er reaksjonene i på artikkelen Følelsen av å være hatet…”. Det inspirerte meg til artikkel-serien : alt du vil vite om samer (men ikke tør spørre om).

Så kom med dem da: alle spørsmål du har om samer, samiske forhold, samiske rettigheter, urfolkspolitikk, norsk samepolitikk, samisk kultur og samfunnsliv, samisk språk, Finnmarksloven, ILO-konvensjon nr. 169 (Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater). Spør meg om alt du lurer på, men ikke har våget å spørre om.

Legg igjen spørsmål, kommentarer eller forespørsler i kommentarfeltet, så skal jeg svare på dem etter beste evne. Der jeg ikke vet svaret selv, lover jeg å finne svar og gi deg en referanse/lenke på hvor jeg har hentet svaret/svarene.

Nå er det helt opp til deg. Jeg venter…

Generelle og sterke ytringer om misnøye med alt samisk – og rasistiske innlegg – blir slettet uten nærmere begrunnelse og seremoni. 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

38 comments

  1. Bør ikke andre minoritetsgrupper få delvis selvstyre når samen har det? Antagelig like mange pakistanere i Norge som samer.. Har ikke noe imot noen av dem, men skjønner ikke hvorfor rettighetene kan ivaretas innenfor det demokratiet vi allerede har?

    • Godt spørsmål Steinar, og et viktig et. Pakistanere som folkegruppe har en stat (Pakistan) som ivaretar pakistansk kultur. Uavhengig av hva Norge gjør overfor pakistanere, vil altså pakistansk kultur, språk og samfunnsliv overleve og utvikle seg i tråd med det folket selv ønsker seg.

      Samene har ikke en slik egen stat, men bor innenfor grensene til stater hvor de selv er i mindretall. Samene var allerede i disse statene da statsgrensene mellom dem ble opprettet. Overlevelse og utvikling av samisk kultur, språk og samfunnsliv må altså til enhver tid skje innenfor rammene av disse statene (Norge, Sverige, Finland og Russland).

      Fordi samene oppfatter seg som et eget folk, har en distinkt kultur og politiske institusjoner og tradisjoner som er delvis intakt og skiller seg fra majoritetsbefolkningen, og var i sine områder ved statenes opprettelser, oppfyller de folkerettens definisjon som urfolk.

      Begrepet urfolk angir folkerettslig en minimumsstandard hva gjelder urfolkets kulturelle og politiske og territorielle rettigheter innen for de statene de bor.

      I dette urfolksbegrepet ligger retten til selvbestemmelse, retten til selv å avgjøre sin egen skjebne og ikke bare være overlatt til flertallets avgjørelse til enhver tid. Folkeretten anerkjenner ikke at dette er en rettferdig eller hensiktsmessig måte å ivareta disse kulturenes framtid.

      Det “demokratiet vi allerede har” er i stadig utvikling, Steinar. Folk i Finnmark er svært mye bedre representert på Stortinget enn folketallet skulle tilsi. Det er skjevheter i demokratiet, på område etter område, nettopp for å sikre at interessene ikke bare ivaretas rent matematisk, men også framstår som rettferdig. Noen vil legge ned fylkeskommunen, mens andre mener den er viktig for regional utvikling og kultur.

      Et demokratis kvaliteter kjennetegnes ikke bare ved sine matematiske fordelinger av rettigheter, men også ved sin ivaretakelse av mindretallets grunnleggende rettigheter. Rettferdighet er et kjennetegn ved et godt demokrati.

      Historisk sett er samene utsatt for en fornorskningsprosess, med assimilering  og kulturell utslettelse som formål. I et rent matematisk demokrati ville samene alltid være i mindretall, og stå i fare for å bli utsatt for liknende politikk også i framtiden. Folkerettens urfolksrettigheter er derfor ment som et bolverk, et sikkerhetsnett for å beskytte verdens urfolk mot slik utslettelse og sikre en framtid de i størst mulig grad kan bestemme selv.

      Det betyr ikke at man nødvendigvis må være enig i alle beslutninger eller all samepolitikk i Norge, men dette er altså det prinsippielle utgangspunktet. Takk for spørsmålene Steinar, de var både gode og viktige.

      • Wow.. Dette spørmålet får jeg stadig i Oslo. Og nå har jeg et utrolig godt svar jeg kan gi. Takk 🙂

      • Takk for et fyldig og godt svar. Jeg bare lurte.. MVH Steinar

      • Hvis vi tar utgangspunkt i to forskjellige begreper: Staten som en måte å organisere samfunnet på, og nasjonen som en felles forståelse for hvem “vi” er, hvilket eller hvilke språk “vi” prater, og hvilken historie “vi” har. Staten har altså med avgrensing av området Norge, Sverige, Finland osv. å gjøre, nasjonen handler om hardingfela, bunaden, nynorsk og 17.mai.

        Staten slik vi kjenner den i dag er en forholdsvis ny konstruksjon, idéen om den suverene stat ble nedfelt i freden i Westfalen i 1648.

        Etterhvert ble det nasjonale (forståelsen av hva som er felles) en del av staten, og Europas stater ble det som vi senere kjenner som såkalte nasjonalstater. Sentralt i idéen om nasjonalstater er at en gruppe, gjerne den største gruppa, setter standard for hva som er gjeldende språk, kultur og forståelse av historie er. Disse definerer dette “vi-et” som “vi prater norsk her”, “vi går i 17.mai-tog”, “vi er glade i Snorres kongesagaer”, “vi danser folkedans” osv. I dette vi-et er det også et “de”, “de på fjellet”, “de som prater så rart”, “de underlegne”, “de med morsomme klær”- senere sauset sammen med sosialdarwinisme og nasjonalromantikk. 

        En åpenbar bakdel med utviklingen av nasjonalstaten var altså at noen grupper ble skadelidende- når noen ble definert som det nasjonale, så ble andre utdefinert. I denne sammenheng samer, men i andre sammenhenger ble reisende og jøder også utdefinert, jøder hadde f.eks. adgang til Norge i 1814.

        Det samiske folk var altså her da grensene ble trukket opp, og ble etterhvert også utdefinert i utviklingen av hva som skulle være “riktig” kultur innenfor staten Norge. Dette ble også forsterket i fornorskningspolitikken fra slutten av 1800-tallet. Etter mitt syn ble dette ytterligere forsterket under den sosialdemokratiske ensrettingen i etterkrigsåra.

        Dagens politikk er et forsøk på å bøte på et historisk misforhold, og skulle rett være rett så burde vi samer vært enda hardere på krava. Våre krav kjennetegnes med måtehold, samer har aldri ropt høyt når det gjelder rettigheter. 

        Vidar Andersen

      •  Hivand skriver at “I dette urfolksbegrepet ligger retten til selvbestemmelse.”

        Her sprer nok Hivand villedende opplysninger (i god tro?) for i ILO sin egen håndbok om ILO 169, kan man på side 9 lese:

        “ILOs mandat er sosiale og økonomiske rettigheter. Det ligger
        utenfor organisasjonens kompetanseområde å tolke det politiske
        konseptet selvbestemmelse.”

        Er også Hivand blitt villedet av Sametingets propagandaapparat?

        • Hellesvik: Gjennom debatt lærer man noe nytt om seg selv og sine meninger, gode meddebattanter får en selv til å stoppe opp og tenke. Jeg har debattert med deg med ujevne mellomrom de siste årene, jeg får ikke helt opplevelsen av bli beriket av dine meninger og utklipp av ILO-konvensjonen som du kommer drassende med hver eneste gang du diskuterer samiske spørsmål. Jeg opplever heller ikke at du lar deg bli utfordret av nye argumenter om samiske forhold, Sametinget og urfolks rettigheter. Debatt har åpenbart ingen lærende og utviklende virkning på deg.

        • Hvis du limer inn mer tekst, så banner jeg. Skriv og argumenter for deg, men bruk ikke kommentarfeltet til å lime inn sidevis med tekst fra EDLs makkverk av propaganda. Lenk til kilder om du har noen. Dette er aller siste advarsel, Hellesvik.

        • Du er meg en fin en, Hellesvik. Det hjelper ikke å resirkulere gamle innlegg som nye. Du glemte å redegjøre for resten av teksten i ILOs håndbok, der det faktisk står:
          “Det er utenfor vårt kompetanseområde å tolke det politiske konseptet om selvbestemmelse. Konvensjon nr. 169 pålegger likevel ingen begrensninger på retten til selvbestemmelse. Den er i tråd med hvilke som helst av internasjonale instrumenter som kan tenkes å etablere eller definere en slik rettighet. [2]

          I FNs erklæring om urfolks rettigheter, heter det:

          “De forente nasjoners pakt, den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter samt erklæringen og handlingsplanen fra Wien stadfester at det er av avgjørende betydning at alle folk har rett til selvbestemmelse; i kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling,
           
          (…)ikke noe i denne erklæring kan benyttes til å nekte et folk retten til selvbestemmelse når denne rett praktiseres i samsvar med folkeretten,FNs erklæring om urfolks rettigheter”

          Jeg fryker det er Hellesvik som i vrang vilje sprer EDLs kontaminerte og høyst resirkulerte tankegods.

          • Det skulle bare mangle at ILO skulle legge begrensninger på selvråderetten, når det ligger utenfor ILO sitt kompetanseområde å behandle spørsmålet som angår selvråderetten.

            Når det gjelder FNs deklarsjon om innfødet folk så klarte ikke FN en gang å bli enige om hva de skulle legge i formuleringen “Indigenous peoples”, så deklarsjonen gjelder slettes ikke for “urfolk” i ILO 169 sin betydning, men for noe så allment som innfødte folk, og hvem er nå ikke det? Dette er et faktum selv om den engelske teksten er forfalsket aldri så mye i den norske oversettelsen.

            For øvrig så er FN-deklarasjoner ikke rettslig bindende for medlemslandene, men for politiske oppfordringer å regne.

          • Samers selvbestemmelse ble etablert ved opprettelsen av Sametinget, allerede i 1987. Siden har innholdet i begrepet utviklet seg i tråd med norsk politikks utvikling og i tråd med folkeretten.

            Heller ikke denne ene gangen maktet du å unnlate å lansere en ny konspirasjonsteori: forfalskning av internasjonale konvensjoner.

            Det var nok en samisk oversetter, tror du ikke?

      • I norsk
        oversettelse av Håndbok om ILO-KONVENSJON NR 169 OM URFOLK OG STAMMEFOLK(1989),
        utgitt av ILO i 2003, kan man i en kommentar, til artikkel 1.1. som angir
        kriterier for hvem konvensjonen er ment å gjelde for, lese at «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen,
        selv om historisk kontinuitet også er viktig.»

        På side 7 i
        samme håndbok kan man også lese at «Kjennetegn
        ved urfolk inkluderer:- kultur og levemåte som er forskjellig fra de andre
        delene av den nasjonale befolkningen, f.eks. deres levebrød, språk, sedvaner o.l.».

        Og på side
        24 i samme håndbok kan man lese at: «Urfolk
        og stammefolks skikker og tradisjoner er svært sentrale elementer i deres liv.
        De utgjør en integrert del av urfolk og stammefolkskultur og identitet og
        skiller seg fra det nasjonale fellesskapets skikker og tradisjoner. Dette kan
        inkludere å tilbe sine forfedre, religiøse eller åndelige seremonier, muntlige
        tradisjoner og ritualer som har blitt overlevert gjennom mange generasjoner.
        Mange seremonier involverer offer til ære for naturånder for å opprettholde
        balanse i naturen.»

        http://www.e-pages.dk/grusweb/28/

        Den som forteller at de som er av samisk avstamming, som folkegruppe, tilfedsstiller siterte beskrivelse, fortelle eventyr.

        Ta Hivand selv. Selvsagt tilfredsstiller han ikke den beskrivelsen som ILO selv gir i Håndboken.

  2. Hvorfor skulle man ikke våge å spørre , hm ??? 

  3. Hvor mange samer finnes det? Hvordan er de fordelt i de forskjellige nordiske landene? Hvor mange samer kan tenke seg sitt eget, selvstendige land? Kunne dette fungert? Er det sant at reinsdyrdriften til samer i Finnmark holder på å ødelegge beitemarkene, og hva kan i så fall gjøres med det?

    Takk for innsatsen! 🙂

    • Noen eksakte tall om hvor stor den samiske folkegruppen er, finnes ikke. Det skyldes to forhold: fornorskningspolitikken og folketellingene.

      Fornorskningspolitikken var et insitament for samer til å oppgi norsk etnisitet, ettersom det ga anledning til å eie jord. Jordsalgloven inneholdt fram til 1965 bestemmelser om at samer ikke kunne eie jord. Folketellingene fra 1930 og framover registrerte ikke alltid etnisitet på samer, og var ikke alltid landsdekkende.

      Samisk institutt anslo i 2008 antall samer til mellom 60.000-100.000 personer til sammen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Men alt dette vanskeliggjøres av at det ikke finnes en endelig og offisiell definisjon av “hvem som er same”.

      Jeg kjenner ingen samepolitiske partier eller organisasjoner som har egen samisk stat som mål. Med det lille antallet samer, og den spredte bosettingen ville dette neppe vært gjennomførbart eller ønskelig.

      I enkelte områder er tettheten av rein større enn det beitene tåler. Pga press på beitene er det store konflikter mellom utøverne om beiter. Det har medført til inngjerding av store områder, som gjør at reinen i noen områder tråkker ned beitene på store områder.

      Eneste løsning er å redusere antall utøvere i reindriften, slik at de som blir igjen har anledning til anstendig utkomme – samtidig som antall rein må tilpasses beitegrunnlaget.

  4. Jeg var ikke klar over hvor stort problem dere samer har, å syntes svaret ditt er bra å velbegrunnet. Men mesteparten av minioritetene i feks. Oslo, er jo flyktninger, og dermed “statsløse” eneste som de har felles er språket.  Så det felleskapet med egen stat som du refererer til, er jo noe de har flyktet fra, og  vil muligens  risikere livet om de reiser tilbake. Så de er vel mye i samme situasjon som dere.
    Uten kunne mye om deres sak, så lurer jeg på hva er målet deres, er det lage deres egen stat, der dere står helt utenfor Norge?
    Støtter du feks. forslag fra deres “talsmann” om skilting på samisk i Oslo, vil det fremme dere som gruppe?

    • Flyktninger først: de er individer på flukt. De har krav på beskyttelse, men ikke spesiell tilretteleggelse for sin kultur som gruppe. Men de vil ha individuelle rettigheter, som feks. rett til utøvelse av religion osv. Men som folkegruppe i Norge har de ingen særskilte rettigheter. Deres kultur ivaretas av den staten de flyktet fra. I Norge må de sørge for å sikre sin kulturutøvelse på egen hånd. Det betyr at vi må ha lover og regler som sikrer dem frihet til det.

      Det er ingen samepolitiske grupper jeg kjenner til som har som mål å opprette egen stat. Alle samepolitiske program jeg kjenner til bygger på at samepolitikken og de samiske politiske rettighetene skal utøves innenfor rammene av Norge og nasjonalstaten. Selvbestemmelse handler ikke først og fremst eller bare om egen stat – det handler om å utøve selvbestemmelse for eksempel innen skolepolitikk (læreplaner, læremidler), språk og språkopplæring osv. Men også terriroriell selvbestemmelse, som feks Finnmarksloven legger til rette for. Det er ikke mer komplisert enn at et bygdelag forvalter litt utmark der, en godseier et annet sted, og samene et og annet sted.

      Jeg synes skilting i Oslo hadde vært en fin nasjonal gest til det andre statskonstituerende folket i Norge (samene) og et flott signal til resten av verden om hvor alvorlig man tar tospråklighet og urfolkspolitikken i dette landet. Men noe krav fra min side er det ikke.

      • Det er vel litt enkelt å påstå at alle flyktingegruppers kultur ivaretas i hjemlandet når mange er flyktninger fordi deres folkeslag blir utsatt for etnisk renselse og systematisk undertrykkelse av både utøvelse og bortlæring av kultur.

        • Det var først og fremst et forsøk på å beskrive det prinsippielle knyttet til urfolk, ikke å underkommunisere at enkelte folkegrupper utsettes for store overgrep.

          I mange tilfeller er de gruppene som utsettes for slike overgrep nettopp urfolk. Beskyttelse av enkeltindivider og hele fokegrupper krever vesentlig forskjellige tiltak.

  5. Jeg har ærlig talt litt problemer med å forstå aggresjonen knyttet til språkpolitikken i Tromsø. De viktige spørsmålene (etter mitt skjønn) må jo være materielle rettigheter knyttet til samenes tradisjonelle livsform.

    Nå er vel de færreste samer knyttet til reindriftsnæringen (10%?), så jeg vil tro at språk, kultur og identitet er det vesentlige. Et språk er dialekter som er innbyrdes forståelige. En språkforsker sa noe sånt som at “et språk er en dialekt med en hær i ryggen”. Språk er altså uttrykk for makt. Samisk er i en spesiell situasjon fordi det er så forskjellig fra flertallsspråket, fordi det har blitt undertrykket og fordi det var det eneste språket som ikke ble offisielt da Norge ble stat (til tross for at samene har bodd her i uminnelige tider).

    Spania har nå en rekke offisielle språk avhengig av region man befinner seg i. Frankrike har derimot hatt en målrettet politikk med å gjøre alle til franskmenn, bretonsk, baskisk og provensalsk har derfor vært undertrykt.

    USA har ikke offisielt språk (overraskende nok), selv om engelsk i praksis er det. Noen delstater har engelsk som offisielt språk, og noen få har anerkjent andre språk.

    Uuups, det ble et innlegg med følgende konklusjon: Helt greit at samisk brukes utenfor kjerneområder som Kautokeino og Karasjok.

    Så til spørsmål: Men hva med Finnmarksloven? Er det en etnisk lov?  Eller er det en grei måte å lovfeste tidligere uregulerte eiendomsforhold?

    • Finnmarkslovens eksistens skyldes ene og alene samiske rettigheter knyttet til folkeretten. Det var foranledningen til å endre statens eierskap av grunnen i Finnmark. På den måten kan man vel si at foranledningen var “etnisk”. Uten samer som krevde sine rettigheter realisert i tråd med folkeretten, hadde nok ikke staten endret på sitt eierskap og fylket hadde fremdeles vært eid av Statsskog. Og verken samer eller ikke-samer vært i en posisjon til å få identifisert eventuelle bruks- og eiendomsrettigheter.

      Resultatet derimot, er etter mitt skjønn ikke etnisk. Allmenningen i Finnmark forvaltes nå av befolkningen, hvorav Sametinget oppnevner tre av seks medlemmer til styret og fylkeskommunen tre. Noen mener dette er “etnisk”, andre vil hevde at dette er en rimelig ordning tatt i betraktning av at samisk bruks- og eiendomsrett tidligere ikke har vært anerkjent av myndighetene,

      Nå skal Finnmarkskommisjonen identifisere enkeltpersoners eller gruppers bruks- og eiendomsrettigheter i fylket. I dette skiller kommisjonen ikke på etnisitet. Jeg vil derfor hevde at det er en grei måte å lovfeste tidligere uregulerte eiendomsforhold.

      Men noen kjemper hardt mot enhver form for privatisering av grunn i fylket, og forsøker å skape et inntrykk av at dette skyldes samiske krav. De samme folka er gjerne imot enhver form for privat eiendomsrett, og vil for alt i verden beholde Finnmark som en “offentlig eid allmenning”.

      Offentlige allmenninger, som i Finnmark, er ikke normalen i resten av landet. Sør for Finnmark er mesteparten av utmarken privat eid, uten at det synes å skape ramaskrik i befolkningen der.

      • Takk for godt svar. I resten av landet tilhører vel det aller høyeste høyfjellet staten (statsallmenning), det består i stor grad av uproduktivt høyfjell (steinur, snaut berg og isbreer). Resten av utmarken er privat, enten som ren privat grunn eller som bygdeallmenninger/sameier. Tidligere var eiendomsretten også til disse jaktmarkene, beitemarkene og vedskogen vagt definert og med uklare grenser. Eiendomsretten ble etterhvert formalisert på grunnlag av hevd og historisk bruk. I en del tilfeller ble grensene mellom privat eid setermark og statsallmenning justert dersom det ble ført beviser for at husdyr beitet høyere enn statens kommisjon antok. Mange steder har også bygdefolk særlige jaktretter i statsallmenning.

        Så på meg synes ikke Finnmarksloven å være så mye verre enn det som skjedde lenger sør. Forskjellen er vel bare at lenger sør ble eiendomsretten formalisert langt tidligere. Det var en god del krangling og rettssaker om grenser og spesielle rettigheter (rett til å hogge ved, rett til beite men ikke tomt, etc), men dette er nå tilbakelagt stadium sør i landet.

  6. Hva bruker Sametinget pengene til og hvor mye av disse er brukt til administrasjon? Hvordan kan vi (samer) se nytten av “investeringene”?

  7. Jeg ser, til min store undring, at undertegnede er “en viktig inspirator” til artikkelserien “alt du vil vite om samer (og ikke tør spørre om)”.  Jeg er litt usikker på om jeg skal føle meg beæret eller fornærmet over den rollen jeg er tildelt. Men jeg får jo en følelse av, Pål Hivand, at du er i ferd med å opphøye deg selv som et orakel i slike spørsmål…? Det var spørsmål en fra meg i denne serien. Jeg vet ikke om det kommer noen flere? Jo, bare ett til, hva var det i min kommentar som førte frem til din konklusjon om opprettelse av denne spørreserien? 

    • Jeg bare konstaterte at det er behov for informasjon om disse sakene, siden du og flere fremmer disse spørsmålene. Debatten i Tromsø, Bodø, Alta, samt NRK Debatten og NRK Brennpunkt viser at mange sitter med lite informasjon om disse sakene. Verre var det igrunnen ikke.

      Nå er referansen fjernet, så slipper du å ligge våken om nettene.

    • jeg synes det skal være lov å ta denne jobben uten å oppfattes som en som opphøyer seg til orakel. Det trengs at noen tar denne jobben, et én tar den, betyr ikke at ikke flere kan ta den! Ti poeng til Pål Hivand for å ta tak i dette.

    • Hver dag møter mange samiske barn og unge (og voksne) ikke-samer uten noen som helst kunnskap om samer, samiske forhold, samepolitikk, samisk kultur. Vi er alle orakel i blandt. Jeg synes det er fint at noen tilbyr seg å ta “denne jobben” som figenschou skriver under her. Det betyr ikke at man opphøyer seg til noe. For et orakel, det er noe alle vi samer er fra tid til annen.

  8. Sveits har 4 sprog.3 av dem er i alle ofisielle medier.Rætoromansk (gamelt romersk sprog)har en ligned skjebene som Samisk,isolert fordi det er ca. 30000 som bruker sproget.Sveits har litt over 7 milioner inbyggere.Staten gjør etter min mening for lite,for å holde Rætoromansk levend.

  9. ForLatTilAaSjekkeSelv

    Valg av styremedlemmer til FeFo trekkes ofte frem som en udemoktratisk samisk særfordel. Nok om det. Istedenfor er mitt spørsmål: hvordan velges representantene til det som tilsvarer FeFo i Troms fylke?

    • Det som tilsvarer FEFO i Troms, er Statskog – som disponerer statens grunn i fylket. Troms, og fylkene sør for Troms, skiller seg vesentlig ut fra Finnmark på den måten at de domineres av privat eid utmark og grunn. I motsetning til Finnmark altså, hvor 96 prosent av grunnen i sin tid var “statens” – og som ble overført FEFO som et resultat av Finnmarksloven.

      Statsskog har, såvidt meg bekjent, intet regionalt, demokratisk organ for forvaltning av grunnen i Troms i dag, men gjøres av Statskog som grunneier. Men i forbindelse med Samerettsutvalget II, foreslås det nye ordninger for Troms og fylkene sørover.

      For Troms er det foreslått et Hålogalandallmenningen, et FEFO-liknende regionalt organ som eget rettssubjekt – eller et “nytt” Statskog som oppretter et regionalt styre med representasjon fra lokalt hold, oppnevnt av fylket, Sametinget og andre.

      Du finner en kort innføring i dette utredningsarbeidet her.

      Håper du ble klokere 😉

  10. Hvorfor har ikke samene egen stat?

    • Det har, verken i historisk eller moderne tid, vært et utbredt samisk krav å ha en egen stat. Man finner nok en og annen som mener det er riktig, men i all hovedsak er samene ikke tilhengere av å etablere en egen samisk stat.

      Sånn sett kan man se på samepolitikken både i Norge, Sverige, Finland og Russland som et forsøk på å videreutvikle den samiske “nasjon” (ett folk) som en slags internasjonal nyskapning; en folkelig nasjon på tvers av etablerte nasjonalstater som ikke forutsetter en tradisjonell stat.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.