19Jun

Aslaug Hagas politiske stabbur

Mediekjøret mot Åslaug Haga har samlet sett vært betydelig, og er selvsagt en viktig medvirkende faktor til at hun i dag valgte å avslutte sin folkevalgte gjerning. Men hun må i all hovedsak ta ansvaret for avgangen selv, ved å først å handle i strid med lover og regelverk og deretter være omtrentlig med sannheten når hun ble nødt til å redegjøre for handlingene. Begge deler var dumt, veldig dumt.

Jeg synes allikevel Hagas egne ord på pressekonferansen er de aller viktigste i denne saken:

Jeg aksepterer fullt ut pressens rett til å stille alle spørsmål og få svar. I den siste tiden har jeg fått mange spørsmål knyttet til private forhold og har gjentatt at jeg langt fra har gjort alt feilfritt i de daglige spørsmål. Men det må være lov å si at jeg i vår har opplevd at smått blir stort og alt er blitt like viktig.

Jeg vet at politikere skal måles etter en strengere mal enn andre. Jeg observerer ganske enkelt at mitt helt vanlige levde liv ikke når opp til forventningene.

Nå kan man spørre seg om Hagas forseelser og regelbrudd forsvarer omfanget av kritikken mot henne. Vel, hun har opptrådt omtrentlig i sine redegjørelser flere ganger denne våren. I tillegg har hun brutt regler som regjeringen selv på flere områder har innført eller understreket betydningen av. Mitt svar er: utfallet står i forhold til feilgrepene som er begått.

Noen har underveis forsøkt å gjøre saken til et eksempel for overdreven mediemakt og generell moralisme og smålighet. Selv har jeg i mitt liv som skribent og kommunikasjonsrådgiver lagt til grunn at de folkevalgtes private liv er å anse som politiske liv dersom de selv legger opp til det. Med andre ord: folkevalgte som insisterer å regulere folks liv, må regne med betydelig pepper når det blir kjent at de selv ikke følger de samme reglene.

Rundt omkring i landet sitter nemlig andre mennesker med stabbur, manglende dokumentasjoner, rapporter og tillatelser. Det fører til straffeskatt, riving av bygninger og annet som for den enkelte kan oppleves både urettferdig og dramatisk. De fleste mener de “glemte”. Har du hørt om noen som har innrømmet å ha snytt på skatt eller brutt byggeregler med viten og vilje?

Statsrådene må finne seg i å stå som de øverste representanter for landets offentlige myndigheter. Folk flest opplever liten eller ingen fleksibilitet i møte med offentlige myndigheter, regler eller reguleringer. Derfor er det også liten tilgivelse å hente når de samme “myndighetene” er i trøbbel. Sånn er det bare.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

7 comments

  1. Knut Johannessen

    For min del ville Åslaug Haga fått tilgivelse om hun på et tidlig tidspunkt hadde lagt ALLE kortene på bordet. Hun hadde flere muligheter. Hun valgte å bare gi innrømmelser hver gang pressen fant noe nytt. Da må en erfaren politiker som er bedre på mediehåndtering enn de fleste, vite at pressen starter gravemaskinene. Da er det for sent å kalle det heksejakt.

    Når hun så blir tatt i løgn, så er det "game over" for min del. Da lurer jeg på hvilke andre områder kan hun finne på å lyve om? Tillit kaller jeg det, og for meg har hun mistet den. Det var tydelig at det gjaldt for flere enn meg og derfor var det ingen annen utgang.

  2. Nettopp. Men det kan virke som om hun ikke følte at hennes private liv var noe hun burde måtte forklare seg om. Men så ble hun allikevel "dratt med" i avsløringene.

    Selv mener jeg hun klart hadde et forklaringsansvar og at hun håndterte dette, som du sier, svært dårlig.

    Men noen vil altså ha det til at saken i seg selv (før omtrentlighetene og bortforklaringene) ikke var en politisk sak. Det mener jeg den var. Kanskje ikke en sak man uten videre måtte gå av på, men i alle fall en politisk sak.

  3. Knut Johannessen

    Jeg er helt enig i at det var en politisk sak fra dag èn. Men bare for å svare for meg selv, så kunne det være en sak man var villig til å tilgi så lenge hun fortalte "The truth, the whole truth, and nothing but the truth" .

    Jeg vil ikke ha feilfrie roboter som politikere. Jeg vil ha mennesker av kjøtt og blod. Feilbarlige mennesker. Men på tross av sine feil, må jeg kunne stole på dem. Det er et vesentlig skille for meg.

  4. For min del ville Åslaug Haga fått tilgivelse om hun på et tidlig tidspunkt hadde lagt ALLE kortene på bordet. Hun hadde flere muligheter. Hun valgte å bare gi innrømmelser hver gang pressen fant noe nytt. Da må en erfaren politiker som er bedre på mediehåndtering enn de fleste, vite at pressen starter gravemaskinene. Da er det for sent å kalle det heksejakt.

    Når hun så blir tatt i løgn, så er det “game over” for min del. Da lurer jeg på hvilke andre områder kan hun finne på å lyve om? Tillit kaller jeg det, og for meg har hun mistet den. Det var tydelig at det gjaldt for flere enn meg og derfor var det ingen annen utgang.

  5. Nettopp. Men det kan virke som om hun ikke følte at hennes private liv var noe hun burde måtte forklare seg om. Men så ble hun allikevel “dratt med” i avsløringene.

    Selv mener jeg hun klart hadde et forklaringsansvar og at hun håndterte dette, som du sier, svært dårlig.

    Men noen vil altså ha det til at saken i seg selv (før omtrentlighetene og bortforklaringene) ikke var en politisk sak. Det mener jeg den var. Kanskje ikke en sak man uten videre måtte gå av på, men i alle fall en politisk sak.

  6. Jeg er helt enig i at det var en politisk sak fra dag èn. Men bare for å svare for meg selv, så kunne det være en sak man var villig til å tilgi så lenge hun fortalte “The truth, the whole truth, and nothing but the truth” .

    Jeg vil ikke ha feilfrie roboter som politikere. Jeg vil ha mennesker av kjøtt og blod. Feilbarlige mennesker. Men på tross av sine feil, må jeg kunne stole på dem. Det er et vesentlig skille for meg.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.