25Oct

Báze dearvan, Romssa (Farvel, Tromsø)

Mange vil hevde at det er en skjebnens ironi at Stortinget og Tromsø bystyre på nøyaktig samme dag behandler forslag som, dersom de vedtas, innebærer store tilbakeskritt for den samiske befolkningen. Skjebnens ironi kanskje. Men neppe tilfeldig.

Tromsø lå en god stund an til å bli den nye internasjonale multikulturelle hovedstaden i Barentsregionen og i Arktis. Folkevalgte drømte om Sápmi International Airport, samiske skilt i bybildet og innlemmelse av kommunen i det samiske språkområdet. Noen tenkte dette var slutten. Vi var mange som tenkte dette kunne være begynnelsen. På et nytt kapittel i nordnorsk historie.

Vi tok feil. Torsdag vedtar flertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) i Tromsø bystyre å trekke søknaden om innlemmelse i det samiske språkforvaltningsområdet. Det nye byrådet skriver i sakspapirene (pdf) at det frykter “statlig styring” og “redusert lokalstyre” dersom kommunen blir en såkalt samisk kommune.

Joda, alle tre partiene er jo forsåvidt kjent for å bekjempe byråkrati og unødvendig statlig styring. Det finnes mange offentlige lover, regler og forordninger som i større grad legger begrensninger på det lokale selvstyre og den kommunale økonomien enn de samiske språkreglene. Om målet er økt lokal selvbestemmelse og mindre statlig styring finnes altså gode alternativer. Men så vet vi alle at dette ikke er de virkelige årsakene til at bystyrets flertall vender ryggen til sin samiske historie og likeverdighet mellom norsk og samisk. Denne byen som framfor noen andre i Nord-Norge har ikledd seg mangfoldets og anti-rasismens retoriske drakt de senere år.

Kanskje nettopp derfor skriver byrådet at bystyret verken er imot samisk språk eller kulturelle tiltak overfor den samiske befolkningen:

Byrådet mener at Tromsø kommune har et ansvar overfor Tromsøs samiske befolkning og vil legge forholdene til rette for samisk språk og kultur. Byrådet vil ta vare på de eksisterende tilbudene til kommunens samiske befolkning. Dette er nedfelt i byrådets politiske plattform.

Og slik forsøker byrådet i Tromsø å dokumentere sin gode samepolitiske vilje. Men om bystyret skulle fatte vedtaket er det endelig dokumentert at frykten for “de andre” og “de fremmede” har festet sitt grep om landsdelen. Vi så det i Bodø, vi har sett det i Tromsø, Hammerfest og Kåfjord.

Vi som ser etter, ser at det samme skjer i alle byer, bygder og tettsteder der en same drister seg til å ikle seg kofte midt på formiddagen en onsdag eller (Gud forby!) skrive på samisk til likningsfunksjonæren. Man vil ikke vite av det. Holdningen ble best dokumentert i dagens iTromsø, der byråd Jonas Stein Eilertsen for næring, kultur og idrett uttaler seg. Eilertsen er bekymret for at debatten om det samiske har “bidratt til konflikt og sjikane”:

Det er bra å legge ballen død så fort som mulig. Dette er en betent sak. (…) Saken har ikke vært heldig for noen parter. Kommentarer som har vært på trykk har vært veldig ufine og helt uakseptable.

Mellom linjene i utsagnet siver det evige budskapet ut, det som det ikke finnes noen gyldige motargumenter for og som vi samene hører i alle debatter om samiske kulturelle rettigheter:

“Dere må ikke være så innmari samiske – snakke samisk og kreve rettigheter som urfolk og sånn. For da blir vi så innmari sinte og provoserte. Og det vil dere vel ikke?”

Og nei. Det vil vi ikke. Så av hensyn til alle norsktalende nordmenn i Tromsø er det viktig at nordmenn er de som definerer hva samer kan og ikke kan. For sikkerhets skyld.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

7 comments

  1. Last night I dreamt that as I woke up in the morning, someone had partly destroyed the entrance of my house. I searched for steps in the grass, or any sign of who it might have been. I only had to admit that anti-Sámi sentiments had escalated. Now it had become almost legal to harass us, since the new rightist ‘Anders Behring Brevikish’.

    Municipality board of Romsa/Tromsø is reversing the inclusion of our municipality into the Sámi-friendly zone. The dream scared me, but at least I am prepared. I have lived in this town for many years, and not a single one of those have I felt that the existence of Sáminess was completely acceptable. Many people are all right, but too many are sceptical at best.

    At worst, they might attack you, yes it has happened to me several times. I am not talking about people who like or dislike you as a person, which is somehow normal. I am talking about attitudes based on racism. A couple of years ago I was attacked verbally in a bus for promoting Sámi views in the newspapers.

    Which is one reason why I have not been so active as I ought in a democracy supposed to function well. In Romsa/Tromsø the lack of proper knowledge is evident among politicians from the start, and they do not seem to bother about it, probably they are boasting in-between themselves, I would not be surprised.

    The fact that the issue of Sámi-.Norwegian relationship was almost or totally absent in the evaluation in the aftermath of the July 22 murders, is a hint of how un-important this in my opinion core issue of Nordic Civilisation and Society is regarded today. It is plainly unbelievable that the chance to take up this issue was not taken. When will it ever be?

    And there is a difference between individuals among us who seem to demand this and that, possibly without reason, and those really suffering still from the age-old assimilation and official racism of the State. It is not good to abuse the system, but this is not unique
    for the Sámi, they probably learnt it from Scandinavians. But apart from individual damage, these are peanuts in the whole picture seen in a longer perspective.

    “It is a tragedy for a people to have suppressed another.” This is a truth that should have been a part of the evaluation, but was ignored, again. There is a lot of room, for improvement…Well, I will not let it be forgotten, so despite being ignored by the Oslo press, we should bombard them with proper information and challenge them on this point. Have a nice October Day! 

  2. Please understand me right, I am not afraid of voicing my views in the media, on the contrary, I enjoy provoking those who need to be provoked. But my concerns are real: I have experienced that people have been around my house at night, leaving empty beercans, carbage and even excrement. What people can do when sober is bad enough, not to speak of if they are drunk, and in addition full of hate. It would only take a matchstick to burn down a house… Because of this, and because in my house live a Chinese family with three wonderful but vulnerable children, I must take care. This, too, is how to be a Sámi in Romsa.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.