2Dec

Beretningen om en varslet konflikt: mineralloven

Mineralloven blir starten på nye konflikter om mineralutvinningen i Sápmi. Fordi dagens lovforslag langt på vei innebærer en annullering av 20 års kamp for samiske rettigheter.

Foto: David NilsenSametinget forkastet i forrige uke regjeringens forslag til ny minerallov. Dermed ble ikke Norge det første landet i verden som anerkjente urfolkets rettigheter til minerale ressurser og sikret forutsigbare rammer for gruveindustrien. Vi hadde en historisk anledning til å vedta en minerallov som ble akseptert av både urfolk, gruveindustrien og norske myndigheter, men benyttet den ikke.

Regjeringens nåværende lovforslag innebærer at urfolksrettigheter til ressurser knyttet til land og vann er begrenset til Finnmark. Samene vil dessuten ikke selv få forvalte sine økonomiske rettigheter, men må overlate dette til Finnmarkseiendommen (Fefo). Og samene skal heller ikke kunne ha rett til forhandlinger ved naturinngrep i samiske områder. I samiske øyne, altså langt på vei en annullering av alt man oppnådde i arbeidet med Finnmarksloven.

Noen medlemmer av Finnmark Arbeiderparti ville det slik. For inne i de mørkeste krokene av fylkespartiet lever nemlig restene av en gammel og udelikat partikultur. Et miljø der ord som ”samepolitikk” og ”urfolk” spyttes ut som var det halvkomposterte matrester endelig frigjort fra kolonihistoriens råtne tanngard. Fra disse krokene skrikes det i affekt og fistel:

Dokker må fan ikke gi nokka til saman. Gjør dokker det, da blir vi djevelsk sint og forbanna altså…

Noen gikk derfor samepolitisk bananas da statsråd Dag Terje Andersen beskrev planene om å innføre et urfolksvederlag. Slik skulle urfolket sikres sin rettmessige del fra inntektene av mineralutvinningen i de samiske områdene, noe som også ville medføre økt økonomisk selvbestemmelse for samer og Sametinget. Fylkesordfører Runar Sjåstad og deler av fagbevegelsen fikk omsider partiets nestleder Helga Pedersen til å erklære urfolksavgiften som død og begravd. Istedenfor innføres ”økt grunneieravgift”, forvaltet av Finnmarkseiendommen (Fefo) Hvorfor? Tja, det viktigste er antakelig ikke at Fefo skal forvalte pengene, men at Sametinget ikke skal det.

La meg minne om at det er samene som urfolk som har folkerettens særskilte beskyttelse av sine rettigheter til land, vann og ressurser. I praksis er den økte grunneieravgiften å regne som urfolkspolitisk tyvgods. Grunneieren Fefo og finnmarksbefolkningen er jo allerede sikret kompensasjon fra mineralvirksomheten, via ordinær grunneieravgift. I tillegg legger de altså beslag på det som hører urfolket til. Hvorfor? For å hindre noen fra å bli kjempesinte for at samene får noe.

Folkeretten sier ikke at ”urfolk har rettigheter til land og vann med mindre noen blir utrolig sinte og provoserte av det.” Men slik har vi valgt å tolke folkeretten i Finnmark. For så lenge man forhindrer Sametinget fra økonomisk selvbestemmelse, er det fremdeles flertallet av gode nordmenn som bestemmer det aller meste. Og flertallet, det har i de siste 100 år i Finnmark alltid vært Arbeiderpartiet.

Sametinget sa nei til loven fordi et ja ville betydd å akseptere at alle samiske rettigheter til land og vann etablert gjennom 20 års år kamp skulle annulleres. Og da kunne vi like godt lagt ned Sametinget.

Men da hadde det nok blitt fest selv i de mørkeste partikrokene, tenker jeg.

Foto førstesiden og i artikkel er tatt av David Nilsen og tilgjengeliggjort gjennom en Creative Commons-lisens.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.