13Nov

Bloggeren vs. journalisten. Eller omvendt kanskje?

Dagbladets Jan Omdahl kommenterer den nye medievirkeligheten og det åpenbart metajournalistiske i at bloggeren og forfatteren Ida Jackson publiserer vurderinger av journalister fra intervjuer hun har deltatt i. Spesielt interessant blir det jo unektelig når intervjuobjektets vurdering publiseres før journalistens intervju med sitt objekt.

Men det er Omdahls konklusjon som for meg best illustrerer at verken mediekommenterende journalister eller bloggere helt har tatt inn over seg at de grunnleggende forutsetningene for journalistikk er endret:

En slik mulighet til å drive «motprogrammering» i mediesfæren har selvsagt sine problematiske sider. Den vil utvilsomt bli misbrukt av enkelte som trives dårlig i medienes søkelys. Mediekritikk ført i pennen av dem som er gjenstand for journalistikken har selvsagt ikke samme objektive tyngde som kritikk fra en uavhengig instans.

Og den kan utvilsomt gjøre forfattere og andre medie- og skriveføre i stand til å skape mer buzz og oppmerksomhet rundt sine produktlanseringer enn tidligere. Omdahl mener utviklingen også kan gjøre det vanskeligere å nå fram med sannhet gjennom samfunnsgavnlig kritisk journalistikk:

Likevel er dette en utvikling vi som driver journalistikk, spesielt på nettet, skal være glade for. Den kritiske journalistikken har alt å vinne på et mer transparent mediesamfunn, der også medienes og journalistenes arbeidmetoder blir gjenstand for kritikk i større grad enn det som har vært vanlig til nå.

Min innsigelse til Omdahls argumentasjonsrekke er at det ikke lenger er åpenbart om det er journalisten eller intervjuobjektet som representerer det “journalistiske” og det “samfunnsgavnlig kritiske”.  Når han skriver “vi som driver journalistikk”, så er det ikke lenger så åpenbart hvem denne “vi” er. Jeg antar Omdahl refererer til de tradisjonelle journalistene: lauget, medlemmene av redaktørforeningene, journalistlagene, presseforbundet og de ansatte i mediehusene. Men en så snever og tradisjonell definisjon synes ikke lenger helt dekkende.

Faktisk  produseres stadig mer av det sanne journalistiske, samfunsgavnlige og kritiske av personer som er uavhengige av de tradisjonelle mediehusene og medieorganisasjonene. Og det å ta til motmæle mot søppeljournalistikk kan ikke lenger avfeies som “motprogrammering” eller “angrep på journalistikken”.

I Omdahls nettbaserte og “transparente mediesamfunn” vil den journalistiske integritet og kvaliteten ikke lenger kunne påberopes summarisk av personer med medlemsskap i en medieorganisasjon eller ansatte i et mediebedrift. Journalistisk troverdighet vil måtte avgjøres av kildevalg, kildebruk, sannhet, kvalitet, og etterprøvbarhet – over tid.

Bloggeren Ida Jacksons artikler er ikke revolusjonerende, ettersom mange bloggere daglig dekonstruerer tradisjonell journalistikk. Det nye ligger i hennes bidrag til at de tradisjonelle mediene nå åpent og oftere erkjenner at den digitale virkeligheten endrer rammebetingelsene og selve kjernen i faget journalistikk:

Og når sterke samfunnskrefter med sterke særinteresser begynner å imøtegå journalistikken allerede før den er publisert, har mediene fått en ny utfordring i det digitale domenet.

Slik sett er det ikke gitt om det er avisens opprinnelige artikkel, Ida Jacksons artikkel om artikkelen, Dagbladets artikkel om Ida Jaksons artikkel om artikkelen – eller Omdahls medieanalyse av det hele som representerer det journalistiske i denne saken.

Dagbladets innsats i å bygge sin journalistiske troverdighet har som kjent ikke vært så imponerende den siste tiden. Røkke/Gundersen- og Spetalen- sakene kan stå som eksempler på det. Virrvarrs/Ida Jacksons journalistikk om mangt og meget den siste tiden kan du sjekke selv her. Jeg vil spesielt anbefale hennes innsiktsfulle rapporter fra norsk psykiatri.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

5 comments

  1. “Mediekritikk ført i pennen av dem som er gjenstand for journalistikken har selvsagt ikke samme objektive tyngde som kritikk fra en uavhengig instans”
    …synes egentlig denne setningen sier det meste. Uavhengighet og objektivitet døde vel en gang rett etter 11. september 01……

  2. “Mediekritikk ført i pennen av dem som er gjenstand for journalistikken har selvsagt ikke samme objektive tyngde som kritikk fra en uavhengig instans”
    …synes egentlig denne setningen sier det meste. Uavhengighet og objektivitet døde vel en gang rett etter 11. september 01……

  3. Bra artikkel! Det blir spennende å se hvordan borgerjournalistikk kommer til å vokse frem i årene som kommer. Kanskje vil man se flere borgerjournalister på pressekonferanser ol.?

    Diskuterer også Profesjonelle aktører vs. vanlig bruker i dagens DN. Jeg bringer opp mangelen på retningslinjer for profesjonelle aktørers bruk av sosiale medier. Jeg regner med at du har noen sterke meninger om saken. Kommenter gjerne: http://coltpr.no/2008/11/17/skal-logn-lonne-seg-i-sosiale-medier/

  4. Bra artikkel! Det blir spennende å se hvordan borgerjournalistikk kommer til å vokse frem i årene som kommer. Kanskje vil man se flere borgerjournalister på pressekonferanser ol.?

    Diskuterer også Profesjonelle aktører vs. vanlig bruker i dagens DN. Jeg bringer opp mangelen på retningslinjer for profesjonelle aktørers bruk av sosiale medier. Jeg regner med at du har noen sterke meninger om saken. Kommenter gjerne: http://coltpr.no/2008/11/17/skal-logn-lonne-seg

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.