19Feb

Boikott. Prinsipper, sa du?

Den viktigste samepolitiske saken nå er å boikotte Rica hotell for bruken av begrepet «Sápmi», ifølge sametingsrepresentant og ordfører Klemet Erland Hætta. Nei, jasså? Virkelig?

Intet er så rørende å se som når andre heiser fanen og tar konsekvensene av egne politiske prinsipper. For Klemet Erland Hætta mener Rica-kjeden har stjålet navnet Sápmi, og stjele skal man jo som kjent ikke.

Derfor nekter Hætta å bo og spise på Ricas hotell i Karasjok når Sametinget har møter. Til mediene har han blant annet forklart sin ”boikott” med uheldige i at Ricas Sapmi park dominerer treffene dersom man søker på ”Sápmi” på nett. Hvis han med ”nett” mener Google, så kan jeg nå opplyse at blant de ti første treff på ordet ”Sapmi” på søkemotoren er hele seks faktabaserte nettsteder som forteller om nettopp samene og det samiske området. Bare ett av de 10 er kommersielt (Ricas Sápmi). Og interessant nok, tre av de ti første treffene er Hættas egne medieutspill om boikott av Rica.

I 1880 startet irske bønder isolasjonen av en britiske godseier. Ingen bønder ville arbeide på gården hans eller ha noe med ham å gjøre. Han fikk ikke høstet avlingen, ikke mottok han post og han fikk ikke handlet varer i lokalsamfunnet.Han ble boikottet. Hans navn var Charles Cunningham Boycott. Samme år forlot Boycott og hans familie Irland, men navnet hans ble for alltid et symbol på hvor mektig politisk instrument isolering kan være.

I det samiske samfunnet finnes en rekke saker og problemstillinger som burde resultert i aksjoner og boikott, både fra folk og folkevalgte. For de som arbeider med samepolitikk er det til tider svært frustrerende å se at den positive utviklingen går saktere enn man ofte ønsker. Da er det desto mer viktig å ikke miste hodet. Som nå. På den lange listen over viktige samepolitiske utfordringer, kommer Ricas bruk av begrepet «Sápmi» absolutt aller nederst, hvis den i det hele står på listen. Og boikott, et dramatisk og sterkt politisk instrument, burde være forbeholdt de viktige sakene.

Derfor er det med en viss undring å registrere at såvel parlamentarisk leder Randi Skum og NSR-leder Gunn-Britt Retter har uttrykt at de er seg enige med Hætta og hans boikott. Når de allikevel ikke deltar i boikotten, er det fordi det ville være upraktisk for partiet. Da ville de ikke ha noe sted å sove. Boikott er altså i denne saken først og fremst et spørsmål om hva som er praktisk.

Rica i Karasjok er en av de få reiselivsaktørene som har vist genuin vilje til å bruke autentisk samisk kultur i sitt reiselivsprodukt, og som har involvert kompetente samiske kulturarbeidere i utvikling og presentasjon av den. Selskapet har brukt betydelig pengesummer på å utvikle og markedsføre produktet, og sørget for at lokale reiselivsaktører tjener penger på samarbeidet med Rica.

Nettopp derfor er det betimelig å spørre om Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta hadde hatt et like sterkt politisk engasjement i saken dersom den samiske kulturparken Sápmi var plassert i hans hjemkommune og eid av en annen, ikke ukjent, hotell-kjede. Verdt å merke seg er det at Hættas politiske kollegaer i svenske «Samernas Riksförbund» benytter www.sapmi.se som nettadresse. Vil vi nå se Hætta oppfordre til boikott av sin politiske søsterorganisasjon i Sverige? Virkelig?

Det ville i så fall være svært upraktisk for det politiske samarbeidet på tvers av grensene. Men det er jo, tross alt, et spørsmål om prinsipper.

Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat tirsdag, 19.02.2008.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.