Alvorlig talt!

7Sep

Nei takk til “gratis” fotball

Vil du også ha gratis fotball- og idrettssendinger på fjernsyn? Det er ikke et viktig poeng for meg, men jeg sier jo ikke nei takk til gratis fotball, selvsagt. Men når regjeringen og kulturminister Anniken Huitfeldt tar til orde for “frikjøp” av idrettsarrangementer av nasjonal betydning på betal-kanaler, så er virkeligheten den at det er langt fra “gratis”.

Vi betaler alle en ikke ubetydelig andel skatt av egen inntekt som finansierer norsk idrett og NRK, for å nevne noe. Vi kjøper i stor grad produkter fra Norsk Tipping som finansierer norsk idrett og kultur. Vi aksepterer reklameinnslag i de kommersielle kanalene (også NRK, faktisk) som er med på å finansiere fjernsynstilbudet. I tillegg betaler vi altså NRK-lisens, og til sist betaler vi selskaper som Canal+ for å få signalene levert via kabel/nett eller parabol.

Norsk idrett får milliarder offentlige kroner til drift og anlegg, direkte eller indirekte finansiert av oss alle, men føler fremdeles ikke en forpliktelse til å la oss ta del i arrangementene uten at vi spesifikt også betaler for denne tilgangen.

Spørsmålet mitt er: hvor mange ganger skal vi betale for en vare før vi med rette bør kunne hevde at varen er vår?

Dersom kulturminister Huitfeldt og det politiske Norge nå skal frikjøpe idrettsarrangementer som i utgangspunktet selges til høystbydende kringkastingsselskap, hvor mange ganger har vi da betalt for varen? Og hvordan kan det være rimelig at kommersielle kringkastingsselskaper gjennom åpne budrunder skal drive prisen skyhøyt i været, bare for at staten i siste omgang skal være den som er nødt til å betale prisen for denne finansielle akrobatikken? Staten? Det er oss det.

Nei, takk. Dersom dette er norske folkevalgtes definisjon av “gratis”, så betakker jeg meg. Da foretrekker jeg at pengene heller går til bedre kreftbehandling, for å nevne noe som står mitt hjerte nært. Jeg er jo fotballinteressert, bevare meg vel. Men jeg er utmerket i stand til å betale for min egen fotballinteresse, tusen takk som byr. Og er jeg det ikke, så lar jeg det være.

Den økonomiske runddansen rundt fotballindustrien er for lengst gått av skaftet, og graver nå sin egen grav og underminerer sin egen troverdighet som delfinansiert av det offentlige. Det redegjør ikke minst Tom Staavi i Dine Penger utmerket for på sin blogg.

Fotballens øvrige økonomiske hysteri lever jeg forøvrig utmerket med. Spørsmålet er om fotballen gjør det. Før eller siden tar publikum farvel med en idrett som i så liten grad bryr seg om sitt publikum, slik vi har sett utviklingen i forhold til film- og musikkindustrien.

Og det er statsøkonomisk galematias å gjøre staten (altså; oss alle) til økonomisk garantist for å gjenopprette tilliten som nødvendigvis må eksistere mellom idretten og folket. Teknologisk sett er det like tullete; å statsfinansiere overføring av idrettsarrangementer distribuert med en teknologi (fjernsynsoverføring) som vi er i ferd med å legge bak oss.

Jeg betaler som sagt gjerne for min fotballinteresse. Men jeg betaler da slett ikke to, tre eller fire ganger for samme varen. “Gratis” fotball, Huitfeldt? Nei takk.

 

27Aug

“Molborasisme” – i klar strid med grunnloven

Dagens ord er altså “molborasisme”, en liten språkblomst formidlet med slik glød og journalistisk presisjon av det samiske presseorganet Ságat. Saken er prosaisk nok at Posten 26. august besluttet å kansellere postruten mellom Lakselv og Honningsvåg, med konsekvensen at avisen Ságat ikke ble løssalgsdistribuert til sine lesere i Russenes, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Hammerfest.

Avisen anfører i sin nøkterne klage at Postens unnlatelse er å regne som “molborasisme”, og at saken derfor innklages for Post- og teletilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet på grunn av Postens “negative diskriminering” av avisen. Ettersom begrepet “diskriminering” normalt forstås som negativ forskjellsbehandling, mener avisen trolig at “negativ diskriminering” betyr “ekstra negativ” (eller dobbel) forskjellsbehandling. Og det kan vi selvsagt ikke ha noe av i dagens politiske klima. Alvorligheten i hendelsen understrekes dessuten av avisens anførsel om at unnlatelsesynden er et “åpenbart inngrep i samisk samfunnsliv i strid med grunnlovens sameparagraf”.

Det er imidlertid fremdeles noe uklart i hvilken grad molboene er rammet av Postens kanselleringer. Men dersom det virkelig er snakk om dobbelt forskjellsbehandling, er det jo ikke usannsynlig at både samer og molboer kan være rammet av dette åpenbare “inngrepet i samisk samfunnsliv”. I så fall er det på sin plass med en grunnlovskommisjon som kan komme til bunns i saken.

Makan.

25Oct

Holocaust og hvite busser

Interessen for krigen og Holocaust er voksende, samtidig som stadig flere ønsker å besøke konsentrasjonsleirene i Europe ved å fly nærmest mulig. Det skaper åpenbart utfordringer for stiftelsen Hvite Busser. Direktør Willy Mo frykter billigflyene vil vanne ut konseptet til stiftelsen:

Lave priser og økt tilgjengelighet til flyplasser like ved steder med konsentrasjonsleire er i ferd med å vanne ut konseptet til stiftelsen. (…) Det fine med disse bussturene, som særlig elevene er opptatt av, er at de blir godt kjent med hverandre og har det veldig hyggelig.

Vel er det historiske poenget med de hvite bussene relevant, men først og fremst fordi de var datidens best egnede metode for evakuering av fanger. I dag ville vi brukt fly; i dag bruker vi fly. Poenget med de hvite bussene i krigsårene var verken bussene eller fargen på dem, men hva de representerte: frihet og overlevelse.

Historien om Europas verste og industrielle folkemord i krigsårene må da effektivt kunne formidles til nye generasjoner av interesserte unge på nye måter,  uten å redusere det hele til et spørsmål om busstrafikk.

15Sep

De krenkede følelsers tyranni

Førstesiden til avisen iTromsø 11. septemberEt hundretalls Kiwi-ansatte ikledde seg sist helg samekofte-liknende bekledning og gjennomførte en samisk aften i Tromsø. Så brøt helvete løs.

Kiwi-eventet inneholdt besøk i en samisk teltleir utenfor byen med mat og informasjon om samisk kultur. Deretter gjorde de byen Tromsø, uten kofter!

Noen samer vil nå ha det til at Kiwi med sitt arrangement og sine dårlige kofte-etterlikninger i Kiwi-farger er et hån mot samer og samisk kultur. Den allestedsnærværende jusprofessor Ànde Somby i Tromsø gjør seg til talsmann for “Samisk opprør mot koftestunt”.

I Dagbladet sist lørdag (11.september 2010) skriver John Olav Egeland om det faktum at en amerikansk pastor med planer om å brenne Koranen kan sette store deler av verden i brann:

Verdensfreden trues nå av en pastor som fikler med fyrstikker. Er alle blitt gale?

Jeg skal ikke dra sammenlikningen for langt, men det er et faktum at de krenkede følelser stadig oftere setter dagsorden, fra Tromsø til Islamabad. Interessant nok er det stadig de selverklært rettroende og fundamentalistene som lar seg krenke, enten det er samepolitikere eller islamister vi snakker om. På finurlig vis formuleres krenkelsen så generelt og symbolsk mettet, at de moderate av oss ikke uten videre kan ta avstand fra den påståtte krenkelsen uten samtidig å ta avstand fra egen religion – eller i dette tilfellet: ens etniske opphav. En er liksom ikke helt samisk, hvis man ikke opplever krenkelse. Jo sterkere krenkelse, jo mer same.

Jeg er same, og irriterer meg altså over at jeg regelmessig tas som retorisk gissel av medier eller rettroende og politisk korrekte samepolitikere og aktivister som hevder at samene (altså jeg inkludert) er utsatt for hån, latterliggjøring og undertrykkelse. Som denne saken så elegant demonstrerer, kan man ikke uten videre ta avstand fra den påståtte krenkelsen, uten samtid å utsette seg for mistanke om utilstrekkelig samisk nasjonalfølelse og respekt for samiske nasjonalsymboler (kofta). Med mindre man som moteskaper Anne Berit Anti kan begrunne avstandstagen særskilt.

Så symbolmettet er kritikken, at selv NRK Sami radio lar seg forlede til å tro at saken faktisk er viktig og begår ikke mindre enn fem nettartikler i løpet av tre dager og avslutter det hele med et fjernsynsinnslag på mandag hvor Sametingets visepresident Laila Susanne Vars tar avstand fra Kiwis bruk av “falske” kofter – og uttaler dessuten:

Alkohol og kofte hører ikke sammen.

Ord blir fattige mot slikt tøys. Alkohol og samekofta hører svært ofte sammen. Kofta er nemlig for de fleste samer et festplagg, og ikke sjelden serveres nettopp alkohol i sammenhenger hvor man bærer kofte. Det er forøvrig ikke så lenge siden redaktøren i Nordlys kritiserte Sametingets folkevalgte for å drikke for mye under parlamentets samlinger.

Kritikken mot Kiwi har vekselsesvis hentet sin begrunnelse i at samene gjennom historien er blitt undertrykket og diskriminert, at det eksisterer myter og fordommer mot samers (mis)bruk av alkohol. Det hevdes at Kiwi gir legitimitet til finsk turistindustri som produserer og framstiller falske kofter, eller at Kiwis stunt er et utslag av et slags darwinistisk-rasistisk syn på samene. For som sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen sier:

Det er jo ingen tvil om at tanken bak dette, er en latterliggjøring av kofta og av det samiske folk.

Ingen tvil!? I den grad det samiske folk i det hele tatt ble latterliggjort i denne saken, er det for min del høyst usikkert hvem av aktørene som gjorde størst skade.

Jeg har aldri tillatt meg selv eller mine barn å bruke sin samiske identitet og arv som en krykke de kan halte seg gjennom livet på. Og jeg tillater ikke å bli tatt til inntekt for et slikt destruktivt kultursyn heller. De krenkede følelsers tyranni fungerer bare så lenge vi tillater det. Jeg ville bare nevne det.

7Sep

Er passasjerene et problem for NSB?

Ofte burde vi bare si beklager. Sorry. Unnskyld. Du har rett og jeg tar feil. Men like ofte gjør vi det ikke. Ikke NSB heller. Togpendler Thorolf Huus ble advart mot å sitte på sin sekk i midtgangen av det smekkfulle toget. Hvis han ikke sluttet, ville konduktøren kaste ham av toget. NSBs informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby viser til sikkerhetsregler:

Siden dette var foran Lieråstunnelen har konduktøren et spesielt ansvar for tiltak mot eventuell brann. Det må være mulighet til å evakuere toget i tunnel, og det blir vanskelig med bagasje eller passasjerer sittende i midtgangen.

Tøys. Vi som pendler med tog vet utmerket godt at NSB selv bryter sine sikkerhetsregler regelmessig ved å fylle togene til randen, slik at både midtgang og på-og avstigningsområder i samtlige vogner er smekk fulle. Ikke sjelden er togene så fulle, at toget må tømmes på hver stasjon, slik at de passasjerene som sitter inne i vognen har mulighet til å komme ut. Dette skjer blant annet regelmessig på strekningen Skøyen-Ski, hvor det for øvrig også er tunneler.

Hvorfor skjer det? Fordi NSB kjører med for dårlig kapasitet på strekningene. Når tog regelmessig innstilles eller tog settes opp med bare halvparten av nødvendige vogner, blir det dårlig plass.

Når skal NSB oppdage at det ikke er passasjerene som er problemet?

29Dec

Fyrverkeriforbud – bare tull!

I Norge har vi i 2009  forbudt bruk av løsraketter og annet “håndholdt”  fyrverkeri. Bare fyrverkeri som står fast på bakken, såkallte batteri, er tillatt. Enkelte tar allikevel til orde for totalforbud mot fyrverkeri. Fjorårets forbud er altså ikke tilstrekkelig. Visst nok. Greit.

Jeg er ikke vanligvis en varm forsvarer av bruk av sprengstoff i privat og (ofte) alkoholpåvirkede sammenhenger, men jeg lot meg provosere en smule ved bloggposten til redaktør Bård Borch Michalsen i Harstad Tidene om totalforbud. Ifølge Michalsen finnes det (bare) to argumenter for fortsatt bruk av fyrverkeri: det er estetisk fint å se på – og det inngår i et felles rituale om årskifte. Jeg ville bare sagt: gøy. Artig.

Sett i forhold til skadevirkningene mener redaktøren at moroa ikke oppveier for død og personskader, faren for brann på eiendom (og natur?!), og miljøproblemene fyrverkeri skaper:

Mange gidder ikke rydde opp etter seg på offentlige oppskytingsplasser, og rester av fyrverkeriet kan havne hvor som helst. Til dette kommer det ubehag fyrverkeri kan medføre for folk og dyr.

Ubehag? Jeg skal la være å raljere, ettersom en del mennesker åpenbart både skades og på andre måter rammes av fyrverkeri. Men hvorfor denne sterke aversjonen mot fyrverkeri, mens vi fortsatt tillater salg og konsum av tobakk og alkohol. For eksempel. Selv sukkerkonsumet i landet er et større helsemessig samfunnsproblem enn bruken av raketter med styrepinner.

Vi lever i et land som tillater fri bruk av alkohol, også av de som lagrer skytevåpen og ammunisjon i egne hjem. 150 dødsfall årlig skyldes skytevåpen, de fleste selvmord.

Tobakk forårsaker globalt fem millioner dødsfall årlig, mer enn hiv, aids, tuberkulose og malaria til sammen. Alvorlige sykdommer påfører familier, pårørende, samfunn og helsevesen enorme belastninger. Alkohol forårsaker hvert tiende dødsfall i Europa og i Norge dør omkring 400 personer årlig som en direkte følge av alkohol. 70 – 80 prosent av all registrert vold skjer når voldutøver og/eller offer er alkoholpåvirket.

25 prosent av alle norske boligbranner skyldes åpen ild: stearinlys, peis, sigaretter, sveising. Røyking alene forårsaket 7 dødsbranner i 2008, og tilsammen døde 82 mennesker i brann i 2008. 26 prosent av dødbannene skyldtes åpen ild. Branner som skyldes eksplosjon (fyrverkeri?) eller som er påsatt utgjør en liten del av antall boligbranner.

Selv er jeg ikke så opptatt av fyrverkeri, og tåler godt et forbud. Men det moralske engasjementet for et forbud mot fyrverkeri står ikke i forhold til tallenes tale. Opprop for totalforbud av tobakk, forbud mot lagring av skytevåpen i bolighus, eller forbud mot alkohol hadde jeg i det minste forstått. Kanskje hadde jeg ikke vært enig, men jeg hadde forstått det.

Forbud mot fyrverkeri framstår først og fremst som humørløst. Forby det gjerne, for min del, jeg har andre kampsaker enn fri omsetning av sprengstoff. Men ikke fortell meg om de store samfunnsmessige gevinstene forbudet bidrar til. For det er bare tull.


Enig? Uenig? Bruk kommentarfeltet!

21Jan

Kildekritikk om antisemittisme?

SkjermdumpEn ansatt i utenrikstjenesten har sendt ut mail hvor Israels opptreden på Gaza og Vestbredden sammenliknes med nazistenes herjinger. E-posten inneholder en sammenstilling av bilder fra Gaza og Vestbredden satt opp mot bilder fra Hitlers-Tysklands konsentrasjonsleire. Slikt bør selvsagt ikke ansatte i det norske diplomatiet drive med.

Men i Dagbladets artikkel er det blant annet innhentet kommentarer fra den ikke så oppsiktsvekkende diplomatiske Erez Uriely ved det høyst private “Senter mot antisemittisme” i Oslo:

Vi er vant til mye, også fra offisielle norske myndigheter, men dette er det mest groteske og det mest antisemittiske vi noen gang har vært utsatt for. Dette brevet og bildene er i ren arabisk propagandastil.

I ren arabisk propagandastil, altså. Det er jammen ikke lett å skille rasistene fra hverandre om dagen. Uriely ble utvist fra Det mossaiske Trossamfunn i 2004 på grunn av sine ekstreme holdninger og samarbeidsparter. Og denne personen velger en seriøs norsk avis å bruke som sannhetsvitne for rasisme? Kildekritikk?

16Jan

Skattefradrag for de intellektuelt uformuende

Enkelte mennesker burde åpenbart innvilges permanent status som politiske nullskatteytere i ren barmhjertighet, når man ser hvilken intellektuell fattigdom de lever under. SVs Heikki Holmås foreslår å kutte skattefradrag til kristne organisasjoner som kan mistenkes å bruke pengene på jødiske bosettere på Vestbredden og i Gaza.

Et alldeles utmerket forslag! Da regner jeg med at vi kan fjerne all statsstøtte (skattefradrag) til politiske organisasjoner eller private bedrifter som heller ikke vi andre mener er statens oppgave å finansiere. Vi nevner i fleng:

  1. Afghanistankomitéen i Norge
  2. Anjuman-E-Islahul Muslimeen
  3. Central Jam-e-Mosque World Islamic Mission Norway
  4. Cubaforeningen i Norge
  5. Det Islamske Kultursenter Samfunn I Norge-Diksi
  6. Folkereisning mot krig
  7. IOS Islamske opplæringssenter
  8. Islamsk Råd Norge
  9. Latin-Amerikagruppene i Norge
  10. Miljøstiftelsen Bellona
  11. Norske leger mot Atomvåpen
  12. Noregs Mållag
  13. Norges Samemisjon
  14. Norsk forening mot Støy
  15. Palestinakomiteen i Norge
  16. og mange, mange flere

De spesielt interesserte kan lese den komplette listen over gode tiltak og formål som finansieres av staten gjennom skattefradrag. For ikke å snakke om alle forskningsformål som er godkjent som “fradragsberettigede”.

15Jan

Gaza: undertrykkelsens selvoppfyllende profeti

Kåre Willoch er anklaget for rasisme og antisemittisme. Vel, det var det et par formuleringer han gjerne kunne spart seg i debatten. Men det er allikevel litt sært av et lands myndigheter og dets venner å forlange at Israels kritikere skal liste seg nøkternt rundt i debatten på retoriske gummisåler, mens Israel selv systematisk slakter tusentalls sivile i Gaza. Proposjoner? For hovedpoenget er som Kåre Willoch formulerer det i dagens kronikk:

Ord om frihet, demokrati og fred er blitt kombinert med en makeløs toleranse for okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. Man har gjort kritikk mot overgrep virkningsløs ved konsekvent å rette den mot undertrykkere og undertrykte samtidig. Når overgrepene skaper ekstremisme blant de undertrykte, brukes det som bevis for at undertrykkelsen er berettiget.

Logikken og mekanismene er de samme i alle forhold mellom undertrykker og undertrykte. Selv kjenner jeg igjen det hele fra forholdet mellom samer og majoritetssamfunn. Selv om virkeligheten er vesentlig forskjellig, var logikken den samme da samene startet sin politiske kamp for selvbestemmelse: fordi samer ikke har erfaring med å styre seg selv og sitt samfunnsliv, kan vi heller ikke tillate at de gjør det i framtiden. Og så ble enhver samisk motstand mot fornorskningen og ethvert feilgrep begått av en hvilken som helst same et selvsagt argument for fortsatt undertrykkelse. Argumentasjonen for undertrykkelse er alltid selvoppfyllende og selvforsterkende.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt utsagnet: før i tiden var det fred og harmoni mellom nordmenn og samer i Finnmark. Altså; den samiske rettighetskampen har medført ufred = samene har skylda. Man ser bort fra at samer før ikke var spesielt samiske, ettersom de la bort koftene, snakket dårlig norsk, lærte ingenting om sitt språk, sin historie eller sin religion på skolen. Da var det fred, da – den gang samene hadde vett til å opptre som gode nordmenn og ikke insisterte på å være så forbannet samiske.

Selv har jeg stor forståelse for jødenes og Israels frykt for sin sikkerhet, ettersom landet tross alt er kringsatt av fiender som har sverget å utslette dem alle. Men min beskjedne erfaring fra den politiske arenaen mellom undertrykker og undertrykt er at intet framskritt skjer, så lenge undertrykkeren ikke tvinges til å stanse produksjonen av argumenter for å fortsette sine overgrep.

I en slik prosess må også de som forsvarer fortsatt den palestinske motstandskampen også være kompromissløse i forhold til Israels behov for trygghet – i en større sammenheng enn Gaza og Vestbredden. Trygghet er et behov som begge parter har rett til å føle. Men Israel er en politisk og militær supermakt. Gaza er ingen av delene.

En slik erkjennelse har ingenting med antisemittisme å gjøre, men er resultat av et humanistisk menneskesyn og burde være grunnleggende verdier i en sivilisert verden.

10Oct

Pål blogger om finanskrisen

Ja, hvem skulle egentlig tro at jeg noengang skulle blogge om finanskrisen? Ikke jeg. Men dette utsagnet var så bra at jeg følte for å dele det:

Noen av oss husker også Gjedrems kommentar etter 11. september 2001, da de fleste banker i verden satte ned rentene og tilførte likviditet. Norges Bank gjorde ingenting. For som han sa: Han hadde ikke sett noe i tallene. Og det er klart at hvis du skal vente på brannstatistikken før du begynner å slukke en brann, da er du for sent ute.

Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB NOR var tydelig misfornøyd med sentralbanksjefens apatiske holdning til finanskrisens virkninger i Norge.  Godt sagt.

Kilde: E24

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.