Featured

14Oct

Stadig misnøye om samiske bevilgninger

Ingen overraskelse, naturligvis. Men også i år er det enkelte samer i framskutte posisjoner som ikke klarer å la være å sutre over de generelle rådende og økonomiske forhold i anledning statsbudsjettet.

I år er det sameradiosjef Nils Johan Hætta som benytter sitt eget medium til å la seg intervjue av sine egne journalister om den generelle begredelighet i den samiske verden. Statsbudsjettets bevilgninger til samiske formål har ikke tilstrekkelig stor økning. For mens det “norske” statsbudsjettet øker rammene med 7 prosent totalt, øker rammen for de direkte samiske bevilgningene bare med 5 prosent.

– Skulle man likestilt det samiske med det norske samfunnet, så ser vi at det er et stort skille. Mens det samiske samfunnet blir bevilget litt penger, blir det norske samfunnet bevilget mer penger. Det norske samfunnet tar fem skritt fram, mens det samiske tar to. Og det er en forskjell som blir større for hvert år.

Det er med slike utgangspunkt det er på sin plass å minne om at Hættas arbeidsplass (NRK) finansieres over statsbudsjettet med over 4,5 milliarder kroner hvert år, hvorav en ikke ubetydelig del finansierer samisk innhold på nett,  i radio og på fjernsyn. Dessuten får altså alle samer fritt kjøre på asfalterte veier og likeverdig adgang til alt helsestell og samtlige trygdeytelser, forsvar av liv og eiendom, skolegang, medisiner og alt annet fra velferdssamfunnet. I tillegg finansieres altså Hætta og en rekke andre andre av oss (samer) på offentlig lønn. Alt dette regnes som regel som kostnader i “den norske delen” av statsbudsjettet.

Når man så skal regne på hva skillet mellom norske og samiske bevilgninger består i, forutsetter det redelighet i regnemetoden.

29Jun

Dugnad for samisk – del IV (en samisk språktragedie)

Forlagsdirektør Synnøve Solbakken-Härkönen foreslår nå å gi ut en moderne og tidsriktig versjon av Konrad Nielsens enestående samiske ordbøker fra 1930-tallet. Hun mener ny bruk av tradisjonelle samiske begreper kan berike moderne det samiske språket. Det har hun sikkert rett i.

Men idéen er skrekkelig dårlig, til tross sin gode intensjon. Leder av Sametingets språkstyre, Rolf Olsen, mener å vite at Nilsens ordbøker allerede er språklig modernisert av Universitetet i Helsinki, men ennå ikke utgitt. Olsen mener saken illustrerer behovet for et nordisk kompetanse- og informasjonssenter for samisk språk.

To av de mest sentrale aktørene for samisk språk i Norge foreslår i praksis tre katastrofalt dårlige forslag:

  • å modernisere språket i Konrad Nilsens ordbøker (3 bind)
  • trykke nye og modernisert ordbøker på papir
  • etablere et nordisk kompetansesenter for samisk språk

Dersom språkrøkten av Kondrad Nilsens ordbøker allerede er foretatt , er det selvsagt ingen grunn til å gjøre jobben en gang til. Men det er da heller ingen grunn til å trykke de tre voluminøse bindene av ordboken. Et slikt bokverk vil måtte koste omkring 1.500-2.500 kroner. Ingen andre enn helt spesielt interesserte vil være interessert i betale slike summer for et språklig oppslagsverk.

Samisk på nett

Vi er allerede vant til å ha oppslagsverkene våre via nett. Jeg kjenner nemlig ingen som kjøper ordbøker for morsmålet på papir lengre, og skal man nå yngre brukere (som vel må være et mål) må den moderniserte ordskatten være søkbar og lett tilgjengelig på nett. Sametingets nettbaserte ordbase er et studium i alminnelig ubrukelighet.

Det må da være et mål at det skal være mulig å bruke samisk uten at det skal koste penger? En åpen, gratis og omfattende samisk orddatabase på nett er innen rekkevidde dersom aktørene vil. Men det kan virke som om aktørene innenfor samisk språk er mer opptatt av å bevare og utvikle sine organisasjoner og administrasjoner, mer enn det samiske språket. Det finnes enorme språkressurser, for den som vil samordne og tilgjengeliggjøre.

Samisk språkbyråkrati

Forslaget om et “nordisk kompetansesenter for samisk språk” er imidlertid det som gjør meg mest oppgitt. De tre sametingene har egne administrative enheter for samiske språksaker. I tillegg har vi altså det norske Sametingets språkstyre (som Olsen leder) og en nordisk språknemd for samisk språk underlagt de tre sametingenes samarbeidsorgan Samisk parlamentarisk råd.

Den nordiske språknemden har sågar opprettet et nordisk nettforum (kostnadsfritt) for nettopp debatt og utveksling av informasjon omkring samisk språk i Norden. Så hvorfor trenger vi “nordisk kompetansesenter for samisk språk”? Hva trenger vi trykte ordbøker til, når utfordringene våre er digitale? Hvem tar utfordringen med å koordinere språkmiljøene og de mange språklige ressursene som finnes?

Og hva skyldes denne særegne samiske trangen til mer byråkrati og administrasjon? Hva er det som gjør at et av verdens minste språk og kulturer oppretter flere offentlig finansierte organisasjoner som konkurrerer med hverandre i mål og hensikt?

Det er jo ikke mangel på ord som er problemet i samisk, det er mangel på tilgjengelighet på de arenaer og plattformer vi oppholder oss: nett og mobil.

Andre artikler i serien “dugnad for samisk”:

  1. Dugnad for samisk
  2. Dugnad for samisk – del II
  3. Dugnad for samisk – del III
10Jun

Mineralpolitisk selvtekt – og forvirringen øker

Stortinget vedtok mineralloven 4. juni , nøyaktig slik regjeringen hadde foreslått og stikk i strid med Sametingets krav om urfolksvederlag. Sametinget og norske myndigheter har i flere år ført konsultasjoner med sikte på å komme til enighet om mineralloven, noe de ikke klarte.

Sametingsrådet lanserte i dag utkast til Sametingets retningslinjer for mineralvirksomhet i samiske områder. Det oppsiktsvekkende ved forslaget er at Sametinget i dag ikke har lovhjemmel for å lage slike retningslinjer. Dermed går Sametingsrådet betydelig lengre i sin politiske selvtekt i dag, enn de posisjonene Sametinget hadde under konsultasjonene med regjeringen.

Saken er nå både konstitusjonelt, prinsippielt og urfolkspolitisk forvirrende slik den står. For kan Sametinget overprøve et vedtak i nasjonalforsamlingen? Bør den kunne det? Og hvor mye verdt er egentlig konsultasjonsinstituttet mellom Sametinget og norske myndigheter, dersom Sametinget skal nekte å forholde seg til resultatet av konsultasjonene?

Men saken er mer forvirrende enn som så. For mens Sametingsrådet fra Arbeiderpartiet nå uttaler at “Sametinget ønsker mineralvirksomhet i samiske områder” (vel og merke så lenge mineralselskapene betaler for seg), sier det største opposisjonspartiet Norske Samers Riksforbund og leder Aili Keskitalo kategorisk nei til mineralutvinning.

Denne situasjonen har oppstått fordi Finnmark Arbeiderparti og Arbeiderpartiets sametingsgruppe i praksis ikke klarte å bli enige om mineralloven skulle hjemle et “urfolksvederlag” forvaltet av Sametinget eller en utvidet “grunneieravgift” forvaltet av grunneier. I Finnmark er grunneier Finnmakseiendommen, styrt av Finnmark fylkeskommune og Sametinget i fellesskap.

Bakom det hele svever trusler om å klage Norge inn for FN og ILO for brudd på folkeretten.

Bakgrunn
Sametingsrådet lanserte forslag til retningslinjer for mineralselskaper (pdf) i samiske områder. Regjeringen kritiserer og anmoder Sametingsrådetom å trekke forslaget. Også leder av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen kritiserer Sametinget. Fefo derimot, eiendomsselskapet i Finnmark, synes direkteforhandlinger mellom Sametinget og mineralselskapene er ok. Mineralselskapene ønsker ikke direkte forhandlinger med Sametinget.

I Finnmarken og Nordlys er kritikken fra Finnmark Arbeiderparti mot Sametingsrådet formulert enda sterkere. Folkerettsekspert Hans Petter Graver mener Sametingsrådet mangler lovhjemme for sine retningslinjer for mineralutvinning.

Forvirringen er komplett.

10Jun

Sametinget tar seg til rette

I dag lanserer Sametingsrådet prinsippet om egne retningslinjer for mineralleting og -utvinning i samiske områder.  Sametingspresident Egil Olli har allerede uttalt seg i en pressemelding om forhandlinger mellom Sametinget og eventuelle selskaper som vil lete etter eller utvinne minerale ressurser i de samiske områdene.

 -Vi ønsker dialog og direkte forhandlinger med gruveselskaper som ønsker å utnytte mineralressurser i samiske områder.

I praksis betyr det at Sametinget langt på vei tar seg til rette, rent myndighetsmessig – både overfor Stortinget og eventuelle selskaper som ønsker å drive gruvedrift. Bakgrunnen for denne spesielle handlingen fra Sametingsrådet er at Stortinget valgte å overse Sametingets innsigelser mot  regjeringens forslag til ny minerallov.

Sametinget har ikke lovgivende makt, og kan rent juridisk ikke innføre retningslinjer som ikke Stortinget har hjemlet i lovverk. Når Sametinget allikevel gjør det, er det for å demonstrere at man fra samisk hold ikke finner seg i å bli oversett av norske myndigheter i viktige lovprosesser – slik samiske folkevalgte opplever at de er i minerallov-saken.

Både urfolkspolitisk, lokalpolitisk og rent forfatningsmessig vil dagens pressekonferanse fra Sametingsrådet være av stor interesse. Jeg vil tro en rekke mineralselskaper vil finne saken interessant også.

Oppdatert
Sametingsrådet lanserte i dag forslag til retningslinjer for mineralselskaper (pdf) i samiske områder. Regjeringen kritiserer og anmoder Sametingsrådetom å trekke forslaget. Også leder av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen kritiserer Sametinget. Fefo derimot, eiendomsselskapet i Finnmark, synes direkteforhandlinger mellom Sametinget og mineralselskapene er ok. Mineralselskapene ønsker ikke direkte forhandlinger med Sametinget.

Mer informasjon om urfolk og prosessen med ny mineralov finner du på NRK Sámi radios nettsider. Mer informasjon om dagens pressekonferanse fra Sametingsrådet finner du på Sametingets nettsider.

7Jun

Det samiske paradoks

Nyhetsmagasinet Ny Tid publiserte sist fredag min kommentar “Det samiske paradoks”. Ettersom den ikke finnes på magasinets nettsider, legger jeg den ut i sin helhet her:

Frp vil legge ned Sametinget. Hvorfor får partiet da 12 prosents oppslutning fra samene selv?

Valg. 20 år etter opprettelsen av Sametinget, hardner den samepolitiske kampen til foran Stortings- og Sametingsvalget 14. september.

Sametinget ble åpnet i 1989 som et urfolkpolitisk kompromiss fra norske myndigheter, etter kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget. Stortingets vedtak om sameloven (1987) ga samene et «eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene». Og det regulerte samisk og norsk som likeverdige språk. Den tidlige samepolitiske organiseringen startet med landsmøtet i Trondheim i 1917, men det var norske myndigheters planer om å demme opp Alta-vassdraget i 1970 som startet den moderne kampen for samiske rettigheter.

40 år etter at denne kampen startet, har Fremskrittspartiet (Frp) for alvor bestemt seg for å delta i sametingsvalget. Til valget 2009 tar partiet sikte på å få inn representanter fra fem ulike valgkretser. Partiets mål er å annullere alle politiske og rettslige instrumenter innført de siste tiårene for å styrke samene som et folk og urfolk i Norge. Logikken er at samene får det bedre uten en samepolitikk.

Same (Foto: Scott D. Meyer) Some rights reserved

Foto: Scott D. Meyer on Flickr via Creative Commons-lisence.

En gallup utført av Opinion for NRK Sámi Radio, nå i mai, viser at 12 prosent av de omkring 13.000 stemmeberettigede samene i Norge ville stemme Frp dersom valget var nå. Hvorfor? Hvordan kan så mange samer sympatisere med et parti som vil legge ned Sametinget, fjerne muligheten for en offentlig samisk skole og avvikle Norges forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner om urfolks rettigheter?

Frp-gåten

Frp anerkjenner ikke samene som folk eller urfolk. Og derfor mener altså Frp at samene ikke kan gjøre krav på særskilte politiske eller kulturelle rettigheter – som ikke en hvilken som helst annen statsborger eller gruppe har.

Problemet med Frps firkantete og tilsynelatende prinsipielle syn, er at partiet helt ser vekk fra folkeretten og Norges internasjonale anerkjennelse av samene som urfolk. Samtidig er det en politikk som er umulig å gjennomføre uten samtidig å måtte avvikle nærmest samtlige offentlige ordninger som gjelder andre nordmenn. Det finnes ikke en statsborger i dette landet – eller gruppe – som er omfattet av samtlige offentlige og rettighetsbaserte ordninger som finnes. Svært mange av våre ordninger og rettigheter som innbyggere er omfattet av ulike former for forutsetninger – knyttet til geografi, jobb, helse eller andre forhold.

Man kan regelmessig høre kritiske røster fra Finnmark som påpeker urettferdigheten i at et mindretall samer (13.000) via Sametinget kan påvirke forvaltningen av land og ressurser gjennom Finnmarkseiendommen – i like stor grad som fylkets stemmeberettigede befolkning (55.000) kan via Finnmark fylkesting. Urettferdig, hevder de. Men de samme kritikerne kritiserer sjelden det faktum at en stemme til stortingsvalg avgitt i Finnmark veier dobbelt så mye som en stemme på Østlandet. Rettferdig?

Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er begge resultat av norske folkerettslige forpliktelser og forpliktende konsultasjoner (forhandlinger) mellom Sametinget og norske myndigheter. Enkel matematisk logikk dekker ikke sakens kompleksitet. Rettferdighet avgjøres ikke ved simpelt flertall i siviliserte samfunn. Minoriteters grunnleggende demokratiske og kulturelle rettigheter bør ikke overlates til tilfeldige politiske flertall.

Etnisk hang-up

Men i Frp har man lenge hatt hang-up på etnisitet, og da spesielt den ikke-norske etnisiteten. Etnisitet er, ifølge Frp, både staten og storsamfunnet uvedkommende så lenge vi ikke snakker om den norske. Etnisitet er tilsynelatende både skummelt og truende, og den må derfor usynliggjøres og privatiseres innenfor rammene av den enkeltes privatliv.

Hvorfor sier da 12 prosent av dagens samer at de vurderer å stemme på Frp i sametingsvalget denne høsten? En av forklaringene er at SV i Finnmark og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo i årevis har dobbeltkommunisert sin støtte til norsk samepolitikk, samtidig som Ballo høylytt har kritisert konsekvensene av politikken: økte landrettigheter, samisk ressursforvaltning, reindrift og Sametingets myndighet. Tirsdag denne uka gikk landsbruksminister Lars Peder Brekk ut i VG og kritiserte Ballos antisamiske retorikk.

Frp taler i det minste med én stemme, er imot nesten alt, men tar seg bryet med å stille til valgkamp om de samiske stemmene. En av årsakene til at partiet fenger, kan ligge i at dagens moderne og unge samer ikke lengre oppfatter seg som ofre for omstendigheter eller myndigheter, slik deres foreldre gjerne gjorde. Behovet for særskilt behandling er redusert. De er ikke lenger hindret i sin livsutfoldelse eller kultur på grunn av økonomi, språk eller tidligere tiders systematiske undertrykkelse fra storsamfunnet.

Og de har ikke (lenger) en felles oppfatning av at alt som vedrører det samiske samfunnet må initieres eller finansieres av staten. Eller Sametinget, for den del. De lever sine liv i et samfunn hvor det nå er rom for å definere samiske liv på stadig nye måter.

Som folk flest

Paradokset er at denne etniske optimismen nettopp skyldes en aktiv norsk samepolitikk og et aktivt samisk parlament de siste 20 år – som Frp nå altså vil avvikle. Det er et tegn på politisk selvtillit når samene vurderer Sametinget som modent for grunnleggende systemkritikk.

Mange samer har lenge etterlyst konkrete resultater fra sitt parlament. I 20 år har samiske folkevalgte fokusert på å etablere rettslige instrumenter til utvikling av det samiske samfunnet og økt selvbestemmelse. Og resultatet er imponerende: Sametinget, ILO-konvensjon nr. 169, FNs urfolkserklæring og et konsultasjonsinstitutt (en forhandlingsordning) mellom Sametinget og Regjeringen i alle politiske saker. Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen vil danne grunnlaget for areal- og ressursforvaltningen i det resterende samiske bosettingsområde fra Troms og sørover.

Men fremdeles er det akutt mangel på samiske lærere og samiske læremidler over hele landet. Stadig færre elever velger samisk undervisning. Frps massive inntog i årets sametingsvalgkamp tvinger samer flest og samiske folkevalgte til å redefinere innholdet i Sametinget og samepolitikken.

Det er en klar beskjed til både parlament og folkevalgte om å være mer relevant i samenes hverdag enn tilfellet har vært til nå. Tiden for de store ord er over.

De samiske folkevalgte har i 20 år vært opptatt av samepolitiske prinsipper, mens de unge nå i økende grad velger norsk språk og utdanning, flytter fra de samiske bygdene og stemmer Frp. Den nye samiske kampen likner til forveksling modernitet. Og er det kanskje også.

Samene likner til forveksling folk flest. ■

Fremskrittspartiets samepolitiske program kan lastes ned her (pdf), og er særdeles kort og overkommelig lektyre.

Frp samepolitisk program

16Apr

Samisk språk kan lønne seg

Den årlige debatten om penger til samisk språk er her. Den er like uinteressant som tidligere år, og resultatet må vi anta blir like språklig magert som årene før. Det er noe ekstra ynkelig over argumentasjonen til våre folkevalgte som ved enhver anledning omtaler samisk som en ekstrakostnad for den kommunale forvaltningen. Ordfører Kjell Sæther i Karasjok vil ikke dele de samiske språkmidlene slik Nesseby-ordfører Inger Katrine Juuso tar til orde for:

Man kan ikke ta midler fra Karasjok og Kautokeino. Det blir helt galt. Språkmidlene rekker ikke til å dekke de utgiftene vi har i forbindelse med tospråklighet.

Alle kommunale tjenester er utgifter, i den forstand at alt koster penger. Men når kommuner som kaller seg “samiske” insisterer på særskilt kompensasjon for å være det, så kan man kanskje bedre forstå hvorfor hverken den samiske skolen eller det samiske språket utvikler seg nevneverdig i positiv retning.

Samisk kunne vært en lønnsom tjeneste for samekommunene dersom de brukte sin kompetanse og sine ressurser til å tilby samiskspråklige tjenester og undervisning til andre kommuner som har behov for dem. Mange av landets kommuner sliter med å etablere gode undervisningstilbud i samisk. Dette kunne vært gjort i samarbeid med de samiske kommunene, ved hjelp av fjernundervisning, datastøttet undervisning og elevsamlinger. Dermed kunne små samekommuner blitt nasjonale ressurssentre for samiskundervisning og faktisk også tjent penger på sin egen og andres kompetanseheving.

Istedenfor velger man altså å se på samisk som en utgift og årlig debattere “kompensasjonsordning for merkostnader i forhold til tospråklighet”.

I mellomtiden erfarer vi at det samiske undervisningstilbudet der vi bor er så dårlig at mine samiskspråklige unger ber om å få slippe det. Og jeg forstår at 10-klasssinger ikke finner mening i lærebøker beregnet for 5. klasse. Samisk er ikke gøy. Det er en utgift. En merkostnad.

Slik gjør man samisk til en overbevisningssak for foreldrene alene. Og det er en dårlig strategi. For vi gidder til slutt heller ikke. Verken vi eller ungene.

16Mar

Farlig, etnisk debatt?

Norut-forsker Eva Josefsen uttalte seg til NRK om det hun oppfatter som en økende tendens i å hetse samer på internett. Josefsen satte som forutsetning for å uttale seg at artikkelen med hennes uttalelser på NRKs nettsider ikke ble åpnet for kommentarer fra leserne. Artikkelen ble derfor (opprinnelig) merket med følgende presisering:

[Josefsen ville, av åpenbare årsaker, bare uttale seg i denne saken dersom vi ikke åpnet for kommentering.]

Senere ble artikkelen endret av NRK, og lyder nå:

[Josefsen ville, for ikke å bidra til ytterligere samehets på nettet, bare uttale seg i denne saken dersom vi ikke åpnet for kommentering.]

Det som var åpenbart på publiseringstidspunktet, er altså ikke så åpenbart lenger? Ikke bare Josefsen hevder at det nå skjer en “økning i samehets”. Også journalist Arne Store mener å registrere en slik utvikling. Felles for dem er at påstandene er generelle og at de begge legger skyld på mediet (internett igjen) og eksisterende fordommer mot samer (nordmenn).

Ingen av dem legger synlig vekt på den prinsippielle og grunnleggende debatten som føres om urfolks rettigheter i landet om dagen. I den saken står eller oppleves urfolkets rettigheter å være helt eller delvis i konflikt med rettighetene til øvrig befolkning. Debatten berører samer og nordmenn og halve fastlandsnorges landareal og ressursene som finnes der.

Fra samisk hold brukes argumentasjon om samenes etniske opphav, særtrekk og annerledeshet. Men nettopp fordi man inviterer til en debatt om rettigheter med utgangspunkt i etnisitet, bør man kanskje ikke la seg overraske over at motstanderen også bruker etnisitet i sin argumentasjon?

Selvsagt finnes det grenser. Rasisme er en slik grense. Men framfor å stenge kommentarfeltene i NRK (eller andre medier), burde man sette som krav (i slike saker i alle fall) at forskerne og journalistene selv deltar i de debattene starter. Saken framstår jo nå som en journalistisk “hit and run”. Tilstedeværelse i egne kommentarfelt ville i større grad kunne fungere modererende og oppdragende av de (relativt) få debattantene som har problemer med folkeskikk og saklig argumentasjon.

Her har forskeren latt seg bruke til et billig tabloid oppslag basert på en digital medieangst og uvitenskapelige antakelser om stort volum av samehets. Og journalisten har latt seg bruke av forskeren til å stenge kommentarfelt og dermed gi forskeren moralsk “rett” i sine påstander. For som journalisten og NRK opprinnelig forklarte oss:

[Josefsen ville, av åpenbare årsaker, bare uttale seg i denne saken dersom vi ikke åpnet for kommentering.]

Åpenbare årsaker, altså. Og dermed fikk ikke jeg lagt inn denne kommentaren til artikkelen. Og alt dette, av hensyn til samene? Av hensyn til meg?

Neppe.


For uinnvidde lesere: skribenten er same.

5Mar

Hijab, regjeringskrise og navlelo

Alt tyder nå på at det går mot en eller annen form for krise i regjeringen, hvor en eller flere statsråder eller hele regjeringen til syvende og sist må gå. Norge nærmer seg stadig en konstitusjonell krise på grunn av at regjeringen ikke innførte mulighet for bruk av et hodeplagg som ingen vil ha. Altså en sak alle er (stort sett) enige om.

Medienes politiske kommentatorer har ikledt seg sine aller mest hoderystende og krisetyngede miner der de stiller i alle fjernsynskanalers debattprogrammer. Der stilles de spørsmål som: Er situasjonen alvorlig for regjeringen? Og de svarer i dypt alvor: Situasjonen er svært alvorlig for regjeringen. Det er mildt sagt absurd teater, og jeg mistenker enkelte aktører i mediene for å være rammet av politisk hjerneslag og retorisk psykose.

Det er så hinsides hva norske folkevalgte og norsk presse burde involvere seg i, i en tid hvor man skulle tro det var andre og viktigere problemstillinger å ta fatt i. Apropos viktig; forskning.no kunne i dag rapportere om at østeriske George Steinhauser mener å ha funnet forklaringen på “navleloens gåte”:

Loen oppstår der fordi en bestemt type hår på kroppen tiltrekker seg partikler og fører dem til navlen.

Et av livets mysterier er altså oppklart. Og man kan kanskje ikke utelukke at bruk av hijab kan påvirke ansamlingen av navlelo hos muslimske kvinner, ettersom hijaben brukes til tildekking av nettopp hår. Nuvel.

3Mar

Den samiske barnehagen i åndenød

Før har jeg hevdet at den samiske skolen i praksis allerede er avgått ved døden. Den samiske skolen er en ide som aldri ble realisert. Nå kan det se ut som den samiske barnehagen også lider av åndenød. I alle fall dersom vi skal tro forsker Marianne Helene Storfjord:

Den samiske barnehagen har enkelte samiske trekk og markører. Samisk språk og tradisjonskunnskap kommer til uttrykk, men det er ikke det samiske perspektivet som er det dominerende.

samiske-dukker.jpgOgså forskeren bruker begrepet “det samiske” om dette udefinerbare egenartede kulturelle og åndelige som preger oss samer. Vi (samene) elsker å bruke begrepet (det samiske). Vi forutsetter at det er intuitivt og selvforklarende; De som ikke skjønner det, skjønner det ikke. Vi regulerer hvem som er “inne” og hvem som er “ute” ved bruk av slike begreper.

Men når begreper som “det samiske” og “samisk perspektiv” i all hovedsak er uutalte og udefinerte, ender vi alltid opp med tradisjonelle forståelser og bilder av samisk kultur. Lego og Barbie-dukker blir dermed definert ut, og må erstattes av dukker i samekofter og treklosser i samiske farger.

Forskeren Storfjord anser verken foreldrenes eller barnehageansattes innsats som god nok: den samiske barnehagen er ikke samisk nok, og hun finner klare forskjeller på indre Finnmark og kysten. Javel, men er det ikke to forskjellige måter å være same på da – kyst og innland? Burde det ikke være forskjell? Og hvorfor blir indre Finnmark samisk, mens barnehager på kysten ikke blir det?

Kanskje er forskeres og akademikeres forestillinger om hva “det samiske” er minst like problematisk som den kulturelle praksisen i samiske barnehager?

1Mar

Porten til Sameland

Siste episode av “E6 – en reise i nordmenns hverdag” viste hvordan samer presenteres for veifarende på Isnestoften i Alta kommune. Den lokale samen stod i sin utslitte og skitne kofte og svarte muntert og hemmelighetsfullt på spørsmål om antall rein og antall solgte skinn – til likningsmyndigheters og andre myndigheters store irritasjon, må vi anta.

“Same” avbildet på finsk prospektkortI fjor høst demonstrerte hundrevis av samiske folkevalgte og ungdomsaktivister mot det mange mener er finsk turistindustris kyniske utbytting av samer og samisk kultur. Bruk av falske kofter og framstilling av samer som primitive, fulle og skitne har vært noen få av ingrediensene, mens harmløs bruk av samiske symboler på gardiner og sengetøy har vært andre.

Isnestoften ble i det aktuelle programmet framstilt som “porten til Sameland” langs Europavei 6; en port bestående av en kjempeekte og autentisk same i en utslitt og skitten kofte, i det som fortoner seg som en klynge av slumhytter av plastduk på Isnestofen i Alta – som forteller halvkveda viser om egne skatte- og avgiftsunndragelser. Det er kulturformidling det.

Vi trenger åpenbart ikke mye hjelp fra Finland for å underbygge de mest seiglivede fordommene om samene. Vi klarer det innimellom godt selv.


Reportasjen fra Isnestoften er 19,55 minutter ut i sendingen. Se forøvrig diskusjon på NRKbeta om manglende mulighet for lenking til spesifikt innhold i webvideoer.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.