Internet

16Sep

Kommunen. Er det deg?

Jeg er invitert til å skrive en artikkel til neste utgave av webmagasin. De siste årene har jeg både lest og skrevet om hvilke konsekvenser det nye og sosiale nettet får for journalistikken og for offentlig forvaltning. Den såkalte Web 2.0 gir oss ikke bare nye kanaler for informasjon, men har potensiale til å endre grunnpremissene for hvordan vi kommuniserer og hvordan vi driver et samfunn.

Teaser for artikkelen er denne:

Kommunen. Det er du.
Wikipedia viser oss hvor vi er på vei. Snart vil innbyggere og brukere produsere tjenester og informasjon sammen med forvaltningen og offentlig ansatte. I noen tilfeller overlater vi det helt og holdent til brukerne. Og det kommer til å gjøre både informasjonen og tjenestene bedre tilpasset brukerne enn nå.

Dersom du forslag til momenter og poenger så kommenter gjerne. Jeg setter stor pris på alle forslag. Hvordan tror du ny teknologi og et globalt fellesskap kan skape nye og bedre offentlige tjenester?

7Aug

Oslo Twestival: Power to the Tweeple

Twestival OsloVenner og kollegaer i Colt PR, blant andre @oppdageren og flere i Sermo Consulting og @beatesorum har tatt initiativ til Twestival Oslo; innsamlingsaksjon via twitter for et verdig formål. Mine forslag er:

1. LPP – Landsforeningen for pårørende innen psykiatri

Vi sliter med å gi våre psykisk syke den behandlingen og den omsorgen de behøver. I de fleste tilfeller mottar deres pårørende lite eller ingen støtte. Vi snakker om barn, søsken, foreldre eller andre i som er i nær familie med alvorlig psykisk syke og som på ulikt vis rammes av sykdommen. Ikke sjelden utgjør de pårørende “den siste forsvarslinje” når det psykiske helsevernet ikke fungerer.

Jeg foreslår derfor å gjøre LPP som formål for årets Twestival Oslo.

2. Radiumhospitalet – pcer og internett

Jeg var nylig innlagt på Radiumhospitalet og oppdaget at bruk av pc og internett var begrenset. Adgang til nett fra sykesengen forutsatte betaling og egen pc. Jeg foreslår derfor at årets Twestival Oslo samler inn penger til åpen og fri nettaksess ved sykehuset og til fritt tilgjengelige pcer, slik at alle barn og unge ved sykehuset får mulighet til å bruke pc og nett – fra sykesengen og i fellesområder.

3. Wayback

WayBack er en ideell stiftelse som har til formål å gjøre veien til et liv med lovlydighet og verdighet lettere for de som ønsker å bryte den onde sirkelen med rus og kriminalitet. En organisasjon som ikke får for mye oppmerksomhet.

Flere forslag til gode formål for årets Twestival Oslo finner du på twestivalens blogg. Eller du kan legge inn dine egne forslag til formål. Power to the Tweeple!!

2Aug

Familietur til Irland – sommeren 2009

Irlandstur 2009 (Foto: Pål Hivand)Årets utenlandsferie ble Irland, og det angrer verken barn eller voksne på. Jeg innrømmer at den grønne øya kanskje ikke er den mest åpenbare sommer-destinasjonen for en familie med fire barn mellom 10-16 år. Irland er kjent for et vått og kjølig klima. Det viste seg allikevel å være et lykkelig valg, mest takket være irene selv og den irske kulturen. Vi ble dessuten velsignet med mye godt, tørt og mildt vær.

Irland er velsignet med slott, kirker og andre kule byggverk og attraksjoner fra middelalder (og lenge før den tid) som passer fint inn i barnlige forestillinger om hvordan Harry Potters verden ser ut. Dessuten ba vi gutta ta del i å plukke ut hvilke attraksjoner vi skulle besøke.

Utrustet med Lonely Planets “Ireland” og, bærbar pc og allestedsnærværende Google og pågangsmot kommer man så langt man trenger for en vellykket ferie med ryggsekk og fire barn.

Dublin

Hovedstaden Dublin er en fantastisk by med masse attraksjoner som kan fylle flere dager med sightseeing. Når du legger til pub-besøk og shopping, så har du lett fyllt mange dager. Vi fyllte våre tre hele dager med å besøke:

Høydepunkt:
Spasering i Dublin by og pub-besøkene er generelt veldig trivelig, og vi endte opp med 4-6 timer spasering hver dag. Temple Bar-området er  veldig turist-infisert og egentlig det minst attraktive ved byen. Vil du oppleve noe hverdagslig og irsk, så hold deg unna. Må du dit, så velg i det minste en av de ålreite spisestedene som serverer irsk mat. Eller tante Zoe’s.

Men besøket i Kilmainham Gaol ble både engasjerende og rørende i det vi fikk et fantastisk innblikk i hele Irlands historie (potet-pesten, fattigdom, sult og emigrasjon og den irske frigjøringskampen).

Galway

Høydepunkt:
Galway er en livlig og trivelig by. Den har bevart sitt småby-preg, til tross for at den er en av Europas raskest voksende byer med eskalerende boligpriser.  Byen preges av en ung og studerende befolkning – vel 25 prosent av innbyggerne i byen er studenter. Det setter sitt preg på byen, på en positiv måte.

Klippene ved Moher og hele Connemara-området er en fantastisk opplevelse, og for den som har selvtillit til smale veier med venstrekjøring bør velge leiebil. Vi tok bussen.

Mat

Man reiser ikke til de britiske øyer Irland med forventinger om store kulinariske opplevelser. Men vi kan allikevel rapportere om et par ting verdt å merke seg: Guinness øl , soda bread og grønnssaksuppe (helst i kombinasjon). Det irske lammekjøttet er dessuten superb.

Å spise lokale retter gir mest næring og mest for pengene. Og som sagt overfor, det kan også gi deg noen flotte opplevelser: intet er så deilig som varm og tykk suppe med sodabrød og Guinness-øl når du er søkkvåt etter et skikkelig irsk regnvær.

Av restauranter ble vi særdeles imponert over kvaliteten på maten ved Mustard på The Bridge Mills, Galway.

Overnatting

Vi valgte å booke oss inn på leiligheter med kokemuligheter og egne soverom for barna både i Dublin og Galway. Det gir alle litt tid for seg selv, gjør matstell litt rimeligere og alle ting litt mer praktisk for en familie på tur. Og det ble faktisk billigere enn hotell også.

I Dublin bodde vi i Christ Church Hall via StayDublin. En nesten fullt utstyr leilighet midt i sentrum, til rundt 1.000 kroner per natt (vi var fem personer). I Galway bodde vi i en fireroms studentleilighet ved Corrib Village Campus. Samme pris. Denne lå et stykke utenfor sentrum, men med gratis shuttlebuss som gikk hver time til og fra byen. Alt bestilt på noen dager før avreise.

Transport til og fra

Vi betalte ca 4.000 kroner (2 voksne og 4 barn og ekstra baggasje) med irske Ryanair fra Torp til Dublin. Vi reiste Oppegård-Oslo med NSB (336 kr t/r) og Oslo-Torp med Torp-ekspressen (600 kr t/r). Siste har bussavgang fra Oslo sentrum til hver flyavgang fra Torp.

Fra Dublin til Gaway reise vi (ca 2 timer) med Iarnród Éireann -Irish Rails  fra Heuston Station til Galway Station.

Vår charterbuss-tur til klippene ved Moher gikk fra nye Galway Coach Station.

Konklusjon
Irland er et land som er lett å bli glad i og som du gjerne vil tilbake til. Irer er generelt gjestfrie og trivelige mennesker, som mer enn gjerne deler sin kultur og sin historie med deg – dersom du er interessert. Og det bør du være, ettersom været på den grønne øya tar livet av enhver drøm om badeferie og sol. Vi var kjempeheldige og hadde sol, opphold og varme i 7 av 9 feriedager. Men det vil helst regne.

Nå er hele familien blitt glad i Irland.

29Jul

Dyrenyheter og døde menns ereksjoner

Som vanlig tegner årets multesesong til å bli en katastrofe, ifølge lokale kjennere. Det er ikke godt å vite om det virkelig er et dårlig multeår, eller om det er de lokale kjennere som forsøker å begrense konkurransen om viddas gull. Nettopp det siste er årsaken til at multebærene i Nord-Norge tilsynelatende har vært i konstant og akutt nød siden veiforbindelse ble etablert mellom tettstedene i landsdelen.

Bjørn! Bjørn!
Strategien er viden kjent som det viktigste tiltaket mot bærplukker-konkurrenter. År om annet kan det være behov for sterkere lut: bjørn. Hvis ikke spådommer om dårlig multehøst rokker ved bærtrangen, så vil som regel et par bjørneobservasjoner i det aktuelle området bidra til at antallet bærplukkere reduseres dramatisk.

Men i år er det særlig begredelig forhold i den nordnorske faunaen, ettersom verken fugl eller fisk ser ut til å ha tatt ansvar for å møte opp i tilstrekkelig antall. Reinsdyrene derimot, som alltid finnes i rikelig antall, går bokstavelig talt nye veier og har begynt å beite i landsdelens tunneler. Kanskje som erstatning for gamle beiteområder som ofres i gulljakten på vidda – eller bare fordi ulven, jerven og gaupa fremdeles holder seg unna tunnelene?

Det er ikke helt uten grunn jeg ofte omtaler NRK Sámi radio for “dyrenes nyheter” (tidl. innslag i radioprogrammet Revolvermagasinet). Noe må man jo ha å melde, selv om sommernyhetene kan fortone seg som øvelser i kjedsomhet og manglende interesse.

Mens vi venter på Godot
Ikke så ulike de evig ventende Estragon og Vladimir i irske Samuel Becketts stykke “Mens vi venter på Godot” (Waiting for Godot):

Estraon: What about hanging ourselves?
Vladimir: Hmm. It’d give us an erection.
Estragon: (highly excited). An erection!
Vladimir: With all that follows. Where it falls mandrakes grow. That’s why they shriek when you pull them up. Did you not know that?
Estragon: Let’s hang ourselves immediately!

Dyrenyheter altså, og døde menns ereksjoner(!) på denne bloggen i dag. Hvordan i alle dager skrev jeg meg hit? Må være kjedsomhet. I så fall virker ferien godt. Kanskje spesielt de 9 dagene vi hadde i Irland i sommer.

8Jul

Umusikalsk om Michael Jackson

TV2s krigsreporter Fredrik Græsvik lot seg irritere av det plutselig regnet i Bergen som forringet reporterens mulighet for hagearbeid denne kvelden. Vi vet jo alle hvor frustrerende utsatt hagearbeid kan være for voksne menn som lar seg avbilde i palestinaskjerf og skuddsikker vest. Med uforløst petuniatrang og vel plassert foran TVen oppdager Græsvik at det ukegamle liket til Michael Jackson dominerer alle fjernsynskanaler. Og det er vel omtrent der det går skeis for Græsvik: han blogger sin popkulturelle analyse.

Michael Jackson er død. De voldsomme globale reaksjonene på pop-stjernens død til tross, den tidligere pedofilisiktede stjernen gjorde ikke verden til et bedre sted – han bare sang om å gjøre den bedre. Jobben overlot han, som de fleste andre som har det valget, til andre. Men han hylles som om han har bidratt med så mye mer.

Saken er vel at Michael Jackson aldri helt fikk den krediten han skulle hatt, verken musikalsk, politisk eller humanitært. Før sin død. Et ikke ubetydelig ansvar må selvsagt Jackson selv bære, for sin åpenbare og stadig eskalerende mangel på evne til realitetsorientering. Fra slutten av 1990-tallet og fram til sin død klarte Jackson og mediene sammen å gjennomføre en fullstendig dehumanisering av Michael Jackson. Bare den kommersielle entertaineren, medieobjektet og den freakshow-liknende atttraksjonen var tilbake.

Græsvik erkjenner allikevel at TV2 ved å overføre Michael Jacksons minnesermoni kan ha gitt den norske fjernsynskanalen nye seere:

Men når dette sirkuset er over, er det fint om våre nytilførte nyhetskonsumenter fortsetter å bry seg om det som skjer der ute i verden. Om de tingene som gjør dem langt klokere enn sangene og rytmene til Michael Jackson.

For musikkelskere utgjør ikke de skarpeste knivene i skuffen? Mennesker som fyller livet med annet enn hagearbeid og dødstall fra Midtøsten kan naturligvis ikke samtidig være normalt fungerende og engasjerte mennesker? Græsvik ser verden slik den fortoner seg for en grinete og hvit mann med palestinaskjerf og skuddsikker vest; trist og jævlig og urettferdig og fæl.

Og da skal man selvsagt ikke synge og danse og tro man er noe. Andre ser Michael Jackson og hele hans liv på en litt annen måte. Et eksempel er borgerrettsforkjemper Al Sharpton, som Græsvik også innahar en viss kompetanse i endring av verden. Han omtalte Jackson slik i dag:

Les mer:

4Jul

Ode til gamle menn, sommeren og Twitter

Politisk redaktør Arne Strand og Dagsavisen får innimellom så hatten passer her på bloggen. Velfortjent naturligvis, logrende og beundrende som avisa stiller seg til alt regjeringen foretar seg. Men Strand har underveis havnet på Twitter, og der er han så… søt(?) at jeg sliter alvorlig med å være kritisk. Noensinne.

19. juni twittret Strand om stortingsferien som satte inn. De påfølgende dagene kom twittringen til å handle om sommerstillheten som senket seg over arbeidsdagen. Men det var inntil statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde pressekonferansen. Strand var på hugget den tiden han klarte å holde på konsentrasjonen:

@arnestrand

Tre dager senere skulle regjeringen legge fram sitt samlede politiske regnskap på nok en pressekonferanse. Det endte heller ikke i den aller mest kritiske journalistikken:

@arnestrand

Og de av dere som nå synes jeg ufortjent og usaklig harsellerer med en gammel mann; feil. Denne lille historien om Arne Strand, solbrenthet og Twitter sier mye om de nye sosiale mediene og en god del om hvor den nye journalistikken er på vei.

Og kanskje ikke så rent lite om gamle menn som (ennå?) ikke tar de nye mediene helt på alvor.

21Jun

#iranelection: en medierevolusjon uten sidestykke

I det samme øyeblikket som iranske myndigheter besluttet å låse de internasjonale journalistene inne på hotellene, gikk startskuddet for en moderne, arabisk medierevolusjon.  Det iranske prestestyrte regimet trodde de nå hadde skaffet seg rom og anledning til å brutalt slå ned protestene i Teherans gater. Uten å vite det hadde lagt grunnlaget for den mest omfattende mediedekningen i Irans historie.

The Iran election. Flickr photo by faramarz

Befolkningen i Iran er teknologisk og økonomisk godt stilt, med tilgang til moderne nett- og mobilteknologi.  Da journalistene uteble fra gatene, tok demonstrantene selv ansvar for å dokumentere med tekst, bilder og video hva som skjedde i gatene i hovedstaden. Paradoksalt har det nå aldri før vært formidlet mer medieinnhold fra Iran, enn det som i disse dager tilgjengeliggjøres via sosiale medier som Youtube, Flickr og Twitter. Tradisjonelle medier baserer seg nå stadig mer på medieinnhold fra amatør-journalistene i Teherans gater.

Hva skjer egentlig? Hvordan kan en (potensielt) gryende revolusjon holdes i hevd via et medium som kun tillater 140 tegn per melding (Twitter)?

Iran hadde før valget bygget opp en sensurpolitikk som bygget på følgende fire forutsetninger:

  1. Info/journalistikk ble produsert av en begrenset gruppe profesjonelle
  2. Produsert mengde og hastighet på informasjonen er overkommelig for filtrering og kontroll
  3. Den kritiske journalistikken kom fra utlandet
  4. Medier kommuniserer en vei – fra en til mange (massekommunikasjon)

Sosiale medier og internett snur det hele på hodet:

  1. Info/journalistikk kan produseres og tilgjengeliggjøres av alle
  2. Den produseres i mengder og hastighet og på så mange kanaler at filtrering og kontroll er umulig
  3. Den kommer fra innbyggerne selv (lokalt)
  4. Den kommer via kanaler som gjør det mulig å organisere aktivitet mellom konsumenter og medieprodusenter

Mediekonsumentene er også produsenter, og de er alle koblet sammen i disse sosiale plattformene. I dette tilfelle er journalistene aktivister, og rapporteringen er en del av arbeidet med aksjonene og organisering av motstanden. De sosiale mediene har gitt innbyggerne i Teheran mulighet til å formidle nyheter og informasjon enkelt og raskt, samtidig som de nå har verktøy for å organisere fortsatt motstand mot regimet.

Sjekk #iranelection på:


Foto av .faramarz via Flickr og lisensiert med Creativ Commons. Photo by .faramarz via Flickr and licensed by Creative Commons

20Jun

Twitter er Gud

Er Twitter genialt? Er alle interessante mennesker på Twitter? Ja, selvsagt. Kan det hende at Twitter blir hypet opp over alle meningsfulle proposjoner? Naturligvis ikke. Er det ikke på tide å være en smule kritisk til twitteriet? Nei, hvorfor i all verden?

Twitter er meningen med livet… jaaa? Twitter er Gud.

14Jun

FOST, e-post og ulovlig overvåking…

Jeg stusset da jeg leste Dbs oppfordring til tidligere ansatte i Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FOST) om å ta kontakt med avisen for å “nyansere bildet av tjenesten”. Som vel noen fått med seg er tjenesten tiltalt siktet for ulovlig overvåking av datatrafikk og under etterforskning av Kripos.

Dermed er mye som kan tyde på at verken e-post eller nettbaserte kontaktskjema er blant de foretrukne kommunikasjonskanalene når tidligere etterretningsfolk skal kontakte journalister…

fost_db.jpg

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.