Internet

10Jun

Eniro og personvern på nett

gulesider.no/telefonkatalogen.no publiseres nå din fødselsdato sammen med informasjon om telefonnummer og adresse.  Steinar J. Olsen er av de som reagerer på praksisen med å publisere fødselsdatoer uten forhåndstillatelse fra publikum.

Spørsmålet er i hvilken grad denne saken er et spørsmål om personvern. Våre fødselsdatoer er ikke i seg selv sensitive opplysninger, slik også redaktør Anders Brenna er inne på. Han har helt rett i at praksisen med å bruke fødselsnummer knyttet til datasikkerhet er en hodeløs praksis. Men nettopp fordi fødelsdago/-nummer brukes slik, kan altså fødelsdatoer i gitte situasjoner være svært sensitive.

Det nettet som vokser fram nå forutsetter at vi mye mer enn tidligere selv tar ansvar for å forvalte våre egne personopplysninger. Fram til nå har det ikke vært nødvendig, ettersom både gammel teknologi og våre myndigheter har sørget for vårt personvern. Men dagens nett og medier innebærer lagring av personopplysninger i enorm skala i offentlige og selvvalgte private registre. Det forutsetter at vi selv tar større ansvar enn tidligere for hvordan disse opplysningene skal brukes og tilgjengeliggjøres.

Det kritikkverdige i Eniro-saken er ikke selve publiseringen av datoene, men at Eniro gjør det uten brukerens eksplisitte forhåndstillatelse. Den type atferd fra selskaper eller myndigheter gjør oss til offer for vår egne personopplysninger snarere enn informerte forvaltere av dem. Og det er utvikling i helt feil retning.

Hylekoret som Brenna reduserer til føleri og identitetspanikk, kan derfor likegodt være et godt og folkelig uttrykk for et ønske om større kontroll over egne opplysninger – og et uttrykk for at vi er uvante i se på beskyttelse av informasjon om oss selv som vår oppgave.

Både Datatilsynet, Brenna og lovverket opererer med et syn på personvern og personopplysninger som om det finnes objektive størrelser for hva som er sensitivt. Det gjør det jo ikke. Opplysninger som er uproblematiske i en gitt sammenheng eller tid, kan være svært sensitiv i en annen.

Men med dagens nett- og database-sentrerte utvikling burde det være et grunnleggende prinsipp at vi selv får sette grensene for bruken av opplysningene om oss selv, og langt på vei selv definere hva vi anser som sensitivt.

Eniro har ikke brutt loven. Men vi er vitne til et selskap som ikke bryr seg om sine kunder. Det varer ikke lenge.

Oppdatert:
Eniro/gulesider har nå gått tilbake på praksisen med å publisere fødselsdatoen, og overlater til eventuell registrerte brukere av tjenesten å selv avgjøre om de ønsker å tilgjengeliggjøre sin fødelsdato på gulesider.no/telefonkatalogen.no.

enirotwitter.jpg

7Jun

BÆRUMbeta – live fra i dag

BÆRUMbeta blir Bærum kommunes blogg om den nye offentlige kommunikasjonen – samtalen, framfor monologen. Bloggen er informasjonavdelingens åpne arena for læring og utvikling i forbindelse med utviklingen av en ny kommunikasjonsstrategi. Samtidig håper vi den skal være en kime til utvikling, høyttenkning og eksperimentering med en ny forvaltning, som er mer lydhør, åpen og samarbeidende enn tidligere.

Nye medier som Facebook og Twitter, Wikipedia og tjenester a la FixMyStreet gjør det nødvendig også for den offentlige forvaltningen å utvikle seg i tråd med innbyggeres endrede forventninger til offentlig sektor: Et Facebook for norske sykehus er ett forslag.

Sjekk ut BÆRUMbeta og delta i samtalen om den nye, offentlig kommunikasjonen.

30May

Krenkelser på nett – og hvordan fjerne dem

Regjeringen vil med hjelp av Datatilsynet bistå personer som føler seg krenket av informasjon på internett. Disse skal få hjelp til å fjerne belastende informasjon fra nettet. Informasjonsdirektør Ove Skåra Datatilsynet forklarer hva slags krenkelser som vil kunne utløse bistanden:

Det kan være alt fra nakenbilder til resultatlisten over Birkebeinerløpet.

InternettResultatlisten fra Birken? Ja, for det er ifølge Skåra helt opp til den enkelte å definere om det har funnet sted en krenkelse. Man kan derfor ikke se bort fra at en resultatliste publisert på nett som viser en plassering som 13.997 blant 14.000 deltakere kan oppleves krenkende av en urealistisk ambisiøs skiløper.

Spørsmålet er ikke om krenkelser på nett finner sted, for de gjør det. I rikt monn. Spørsmålet er altså om det bør være en offentlig oppgave å bistå halvgamle menn med å rette opp sitt skakkjørte, fysiske selvbilde?

Å fjerne informasjon fra nett vil i de fleste tilfeller være som å fjerne tiss fra et svømmebasseng: det er mulig, men kan vise seg å være omfattende prosjekter. Nettopp derfor kanskje bør eventuell bistand være tilgjengelig for de som trenger den aller mest.

Foto av Violinha via en Creative Commons-lisens.

29May

Har departementet forlatt samtalen? Og hvilken samtale?

Fornyings- og administrasjonsdepartementet lanserte i mars  et forslag til ny statlig kommunikasjonspolitikk. I anledningen lanserte departementet også fagbloggen “Ny statlig kommunikasjonspolitikk“:

Vi håper på en god debatt og mange nyttige innspill til ny kommunikasjonspolitikk for staten.

Det skrev en av departementets anonyme forfattere i mars. Siden har ingen i departmentet funnet grunn til å ta ordet. På sin egen blogg, altså. Om den nye kommunikasjonspolitikken. Spørsmålet er om departementet har forlatt samtalen, eller om det i det hele tatt er en samtale?

Kollegaene i Sermo Consulting har allerede kommentert svakheter i både utkastet til kommunikasjonspolitikk og til høringsprosessen. Mine ankepunkter til den foreslåtte politikken er :

  1. Likeverdig kommunikasjon.
    Kommunikasjon i offentlig regi skjer fremdeles ikke mellom likeverdige parter. Offentlig kommunikasjon skal fremdeles og først og fremst være et middel for å formidle forvaltningens informasjon til innbyggerne – ikke omvendt.
  2. Fokus på resultat- ikke på bruker.
    Slik politikken formuleres er offentlig kommunikasjon en metode for effektivisere gamle (lov- og regelstyrte) prosesser, men ikke endre selve prosessene til en mer dynamisk eller forpliktende samtale mellom folk og forvaltning. Samtalen er et middel, ikke et poeng i seg selv. Kommunikasjonsmessig involvering og engasjering av enkeltmennesker skal ikke påvirke forvaltningen, bare resultatet av enkeltsaker.
  3. Organisering – den sosiale forvaltningen?
    Pkt.1 og 2. utelukker dermed en utvikling i retning av en sosial og deltakende forvaltning, der forvaltningsmodeller a la Wikipedia kan dyrkes fram som demokratiske deltaker-eksperimenter.

I staten har man med andre ord registrert at nye medier og sosiale plattformer vokser fram, men ikke forstått potensialet i disse såkalt disruptive mediene. I bunn og grunn er alt bare kanaler for statens budskap. Og det er hovedproblemet med utkastet til ny kommunikasjonspolitikk. Alt skal fremdeles bare gå en vei, selv om dialogen må brukes som metode for å få det til.

Og denne autorative holdningen i politikken gjenspeiles i bloggens enslige artikkel fra mars. Dersom departementet ønsket en reell dialog, hadde man kanskje etablert bloggen i det øyeblikket man startet arbeidet med kommunikasjonspolitikken. Slik det nå framstår er det bare en ordinær høringsprosess ved hjelp av internett.

Altså, intet nytt under solen.

22May

Bør jeg rydde pulten min? Eller la det være?

Jeg har de siste årene klart å begrense papirbruken, og har for min egen del langt på vei innført det papirløse kontoret. Alt papir på pulten kastes som regel etter bruk, og bokhyllene (sjekk bilde nederst i artikkelen) er stort sett fri for oppsamlet cellulose.

Men skjebnen til min bloggvenninne Vampus etter å ha ryddet sin pult, har fått meg til å tvile på velsignelsen ved et ryddig skrivebord.

Påls skrivebord

Slik ser altså mitt skrivebord ut om dagen. Bør jeg nå bekymre meg for hvordan min nåværende og mine framtidige arbeidsgivere tolker det? Bør jeg eventuelt samle mer papir og stable det på bordet – og kanskje til og med i hyllene? Rydde?

Bokhylle

Bildet overfor avslører at mine hyller i dag fungerer som utlånt areal for kontorfellesskapets lille bibliotek. Jeg har altså i mangel på papir og annet rot, valgt å låne ut hyllene til kollegaer og deres rot. Hvordan vil det i tilfelle kunne ramme mitt ansettelsesforhold?

13May

Kart for korrespondenter

Aftenposten.no har innført korrespondent-kart på forsiden som gir oss en ny mulighet til å navigere geografisk i nyheter. Det erstatter ikke min navigasjon: å velge saker etter nyhetsverdi og innhold framfor det geografiske utgangspunktet. Men det er da et flott tillegg og jeg liker det godt når mediehusene eksperimenterer i nye presentasjonsformer.

Ap-kart

23Apr

Sosiale medier og makt

18-år gamle Even twittret i går (20 timer siden) sin frustrasjon over musikkbransjens hjelpeløshet og piratkopieringens grunnleggende utfordring. Straks etter valgte en leder i Warner Music å lire av seg følgende:

@evensr Da syns jeg du skal stjele den, så kan du skryte av prosessen på drittungebloggen din etterpå. Vil jo ikke at du skal være sint.

Fryktelig dumt sagt, som denne videoen nedenfor fra Norsk Redaktørforenings vårmøte (blog) oppsummerer. Warner Music er i løpet det siste døgnet avkledd fullstendig – nasjonalt såvel som internasjonalt. På vårmøtets første dag ble denne ufattelig raske, omfattende og knallharde refsen av den ansatte i Warner Music omtalt som et eksempel på “mobbens logikk” i de nye mediene – det som skjer når ingen moderatorer eller redaktører er der for å kvalitetssikre (som det jo heter?).

Og det er det vi kan lære av saken: dersom plateselskapene eller mediehusene tror at de skal få diktere løsningene eller produktene uten å løpende rådføre seg med og involvere brukerne, så tar de feil. Den som ikke kommuniserer, dør. Som Even frustrert poengerte: piratkopiering kan ses på som et systematisk tyveri, slik enkelte deler av musikkbransjen insistrerer på å gjøre. Eller den kan sees på som en kamp for likeverd mellom aktørene – selger du en plate i USA , så får du selge den til oss i Europa også.

Du kan ikke dominere kundene med skitprat og kartellvirksomhet lengre. Verken musikalsk eller journalistisk. Det er et spørsmål om refordeling av makt. Verktøyet er sosiale medier og lynraske kanaler utfor kontroll.

Se hele historien om Even og Warner Music

1Apr

God påske alle sammen

Jeg har hatt en tilfeldig bloggepause noen uker nå, og det har vært stimulerende. De neste to ukene tilbringer jeg med familien i Karasjok, hvor jeg skal spise, drikke, gå på ski og hygge meg i samfulle 2 uker med slekt og venner. Om du er i området så hils gjerne på.

Ha forøvrig en god påske alle sammen.

9Mar

NRK – mest spennende?

Det er alltid moro å være på vinnerlaget. Men å være på det laget som vil vinne er kanskje det aller morsomste. Ifølge NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er framtidens vinnerlag NRK. Og hvis det er sant, er det kanskje flere enn meg som plutselig fikk lyst til å være med?

NRK skal bygge opp en egen nettsentrert organisasjon, lik VG Nett og Db.no. Multimediale mediehus fungerer utmerket på sikt, selvsagt. Problemet er imidlertid at mediehusene til nå har vært fulle av analoge medarbeidere med prosjekt å levere digitalt. For NRK har det fungert bare sånn passelig.

Kanskje er det på tide å gjøre NRKs nettsatsing til selve lokomotivet i allmennkringkasteren. I så fall, er kanskje NRK med sitt omfang og sin dekning det aller mest spennende stedet å være i tiden som kommer.

Oppdatert
Betydningen av å skille mellom gamle og nye medier i gamle mediehus blir tydlig i denne posten fra Espen Andersen.

25Feb

Kommunikasjamanisme.

Nils Bubandt kaller det “globalisering av det okkulte” når utbredelsen av demokratier i Asia fører til økt bruk av heksedoktorer blant folkevalgte. Bubandt ser nemlig klare likhetstrekk mellom Asisas heksedoktorer og Vestens spinndoktorer:

  1. Forholdet mellom politiker og heksedoktor er semi-hemmelig.
  2. Heksedoktoren anses å være uten amoralsk og kun opptatt av å beholde makten til den folkevalgte
  3. Heksedoktoren skal skissere valg og vise konsekvensene for politikeren.

Etter 17 års studier i Indonesia og andre steder i Asia mener forskeren at magi alltid har hatt en sentral plass mange steder i Asia. Magiens plass i samfunnet styrkes ved innføring av demokratiske styringsmodeller. Bubandt sier til forskning.no:

Spinndoktorer og heksedoktorer ser ut til å være en bivirkning og en konsekvens av spillet rundt åpenhet, offentlighet og hemmelighold som ligger i demokratiske beslutningsprosesser.

Det handler, ifølge forskeren, om å finne hjelp til å navigere i ukjent politisk terreng. De folkevalgte velger da kulturelt aksepterte veiledere. Eller heksedoktorer om du vil. I mitt tilfelle kanskje mer i retning av sjaman.

Det kan virke latterlig, men bruk av ikke-vitenskapelig medium er vi jo slett ikke fremmed med, verken på Stortinget eller i regjeringen. Så kanskje er det sant, i denne tiden når ironien er død: globalisering av det okkulte?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.