Jompa

1May

Kulturelle proporsjoner

Enhver diskusjon om flerkultur, etnisiteter og religioner i dette fredelige landet Norge synes å ha litt feil proporsjoner, og det forundrer meg stadig. Enten det handler om muslimer, samer eller nynorsk-folk, så er det ofte den norske majoritetsbefolkningen som sørger for å framstå som klagende og sutrende og gjennomgående engstelig for all denne kulturen, religionen og disse tradisjonene som de selv ikke praktiserer.

Muslimene vil ettersigende avkristne og sprenge oss alle til himmels, samene skal jo som kjent løsrive Nord-Norge fra nasjonalstaten og etablere en egen samestat – og nynorsk-folkene (hjelpe oss alle) gjør tilværelsen for alle uutholdelig vanskelig gjennom å tviholde på kravet nynorsk-undervisning for alle norske skolebarn.

Vitruvian Jompa

Vitruvian Jompa

Jeg er altså en tilhenger av nynorsk i skolen, ikke fordi det framstod som så innmari festlig og åpenbart matnyttig den gang da i skoletimene, men fordi det i ettertid har gitt meg verdifull innsikt i landets flerspråklighet og mangfoldige kultur. I så måte er jeg altså tilhenger av ungene skal få muligheten for flere språk i skolen (samisk, finsk og ulike fremmedspråk), nettopp fordi dette landet ikke er (eller har vært) så hvitt og monokulturelt som man kan få inntrykk av.

Jeg tror nemlig at kunnskap om språk og kulturer i Norge skaper aksept og toleranse, framfor det engstelige raseriet vi ser overfor muslimer og den likegyldighet den kvenske kulturen opplever.

Leonardo da Vincis Vitruvian Man var inspirasjonen da jeg tegnet en liten øvelse på Jompa-figuren (overfor). Da Vinci hentet sin inspirasjon fra arkitekten Marcus Vitruvius Pollios bok De architectura, og hans teorier om at all arkitektur hentet sin skjønnhet i naturens lover om proporsjoner. I bakgrunnen av Jompa-tegningen finner du sitater fra Lappecodicillen av 1751, den første juridiske deokumentet mellom  Norge og Sverige, et slags samisk Magna Carta, som regulerte samiske rettigheter.

Fra naturens og historiens side er vi et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, nasjonalt såvel som globalt. Vårt forhold til hverandre som mennesker og folk bør derfor også være proporsjonelt rimelige. Mer enn det var det i grunnen ikke 🙂

30Apr

Å stjele samiske veiskilt

Det samiske veiskiltet utenfor Bodø  ble først tilgriset, og deretter  ble det nye skiltet stjålet. Samekonsulenten i Nordland fylkeskommune reagerer med sterkt patos og forteller til NRK at det er “forkastelig at folk kan ta seg til rette på denne måten“. Ja. Eller nei. Jeg er jo ingen talsmann for å stjele veiskilt, men det er nå engang et faktum at noen og enhver av og til tar seg til rette og fjerner veiskilt.  Fareskilt om elg, rein og ikke minst isbjørn har i tiår vært populære tyveriobjekter blant de skiltsstjelende masser.

Personlig synes jeg man godt kan registrere det samiske skilttyveriet litt mer lidenskapsløst, eller kanskje til og med med entusiasme. For alt vi vet kan det jo hende at det er en bodøværing med sterkt personlig forhold til samisk språk og byen Bodø som har sett sitt snitt til å stjele det samiske veiskiltet for plassering i sin egen peisestue.

Når man fra samisk hold reagerer så voldsomt mot skiltfjerningen, står man i fare for å fylle veiskiltet med tilsvarende symbolikk som de som åpenbart hater samisk språk og samiske veiskilt i den samme byen gjør. Med andre ord, det er ikke et viktig samisk nasjonalt symbol som er blitt borte, det er et veiskilt til kroner 1000,- per stykk vi snakker om.

Samisk veiskilt

Mens vi venter på Bådåddjo...

Når det er sagt, så har altså både Tromsø og Bodø sin naturlige plass i den nære samiske historie, og begge steder har altså tradisjonalt sett hatt samiske navn som underveis er usynliggjort og fjernet fra den norske og nasjonale bevisstheten gjennom en århundreår lang og hard fornorskningspolitikk. Det er selvsagt fascinerende å se hvordan enkelte klarer å male fram et samisk trusselbilde på bakgrunn av et enkelt samisk veiskilt. Ordførerkandidat Tom Cato Karlsen (Frp) partifelle Odd Paulsen satte det hele i perspektiv tidligere i år:

Både Karlsen og Paulsen understreker at de ikke har noe imot samer eller samisk kultur, men at det er pengebruket og det upraktiske med to navn, de reagerer på. – Hva blir det neste. Nå må kommunen utstyre brevhodene med Bådåddjo.

Samevennene Karlsen og Paulsen er sin ombudsrolle bevisst, og setter det hele i perspektiv. Hvor skal det da ende? Vi vet alle at med samiske brevhoder kan vi vinke farvel til Norge slik vi kjenner det. Det kommer til å ta tid å skape forståelse for at samisk språk og samiske stedsnavn hører naturlig hjemme i store deler av landet.

Tålmodighet og politisk kondis fra samisk hold har dessverre vist seg å være den viktigste egenskapen i dette arbeidet. Et bortkommet samisk veiskilt er ikke et tegn på at hele det samiske språket er stjålet. Språktyveriet skjedde for flere generasjoner siden. At det i det hele tatt finnes samiske skilt å stjele i Bodø, er tegn på at språket og respekten for den samiske lokalhistorien er på vei tilbake. Hurra!

 

3Apr

Hvem var først – samer eller nordmenn?

I den pågående debatten (hovedsaklig på nett) om samiske rettigheter dukker spørsmålet opp regelmessig: hvem som var først – samene eller nordmenn? Svaret på spørsmålet skal ettersigende ha betydning for hvilke rettigheter samene kan påberope seg – som urfolk. For hvem er egentlig “urfolk”, og hva slags rolle spiller det egentlig hvem som var først eller sist?

 

Bilde: Jompa sier "Fus"

Hvem er "urfolket"?

Folkerettslig og juridisk spiller det ingen rolle. Det er ikke et krav at et folk skal ha vært “først” for å få status som urfolk. Samene var etablert på Nordkalotten da grensene mellom de nåværende statene ble etablert, og det danner grunnlaget for statusen samene har som urfolk i Norge. Urfolk betyr ikke “først” – eller best, eller bedre enn andre folk. Urfolks-begrepet innebærer allikevel en anerkjennelse av at samene har noen umistelige rettigheter som folk. Urfolksbegrepet er således ment å beskytte en folkegruppes rettigheter som ikke tidligere har blitt anerkjent – innenfor rammene av nasjonalstaten. Men debatten om “hvem som var først”, er ødeleggende for samene og for det flerkulturelle Norge. Det gjør oss alle mer samiske og norske enn godt er. Og det tvinger oss alle til å se bakover i historien, istedenfor inn i fremtiden.

Det tvinger oss alle inn i en verden der det forutsettes at noe må være opprinnelig og gammelt, for å kunne være genuint og ekte. Noen hevder derfor at samer lever sine liv så likt sine norske naboer, at man knapt kan snakke om eksistensen av en samisk kultur i dag. I sin tid ble samisk kultur ansett som så primitiv, at det var til samenes beste å bli assimilert i den norske kulturen. Og nå er den altså ikke samisk nok? At den er samisk nok for samene burde vel være det avgjørende argumentet.

På samisk hold bør man imidlertid legge seg på minnet, at når man gjør debatten til et spørsmål om etnisitet, bør man ikke overraskes over at motparten gjør det samme.

Takk til Anne Berit og hennes lilla lavvu som inspirerte dagens Jompa.

30Mar

Sápmi – en identitet

Jompa og kart over Sápmi - SamelandJeg har vært i overkant opptatt av myten om den samisk staten i det siste. Det har forsåvidt et par andre aktører også. Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen uttalte for kort tid siden at han under et møte med sametingspresident Egil Olli hadde sett et klart og tydelig bevis for at samene planlegger en egen stat:

Han (Olli, red.anm) presenterte et kart over Norden hvor det allerede er tegnet et samisk kart, en egen samisk stat.

Sápmi er ikke en idé om en stat, men et faktisk, historisk samisk bosettingsområde. Det samiske begrepet “Sápmi” omfatter både det geografiske området og det samiske kulturelle fellesskapet, identiteten som ett folk. Noen skremmes åpenbart av at et ord på et språk de ikke behersker, kan ha flere betydninger. Andre skremmes av at noen av oss faktisk lever fullverdige liv med flere kulturelle og etniske identiteter. Men det gjør vi altså.

30Mar

Samestaten – give it to me one more time

Integreringen lykkes

Redaktør Majoran Vivekananthan i en bloggpost på Aftenposten har funnet anledningen inne til å lansere tanken om en samisk stat på Nordkalotten. I gårdagens Tabloid på TV2 bagatelliserte han artikkelens mange villfarelser, faktafeil og generelle kunnskapsløshet med at han “ønsket å provosere” til en debatt om samene, om distriktspolitikk og what not.

Men min erfaring er at debattene blir ofte bedre når man har et minimum av kunnskap og korrekte fakta om saken man debatterer. Ingen av delene finnes det spor av i Vivekananthans artikkel.

Av de mange feil og absurditeter i bloggposten, er Vivekananthans  idéer om samestaten. Av en eller annen grunn er idéen om den samiske staten veldig i vinden, og diskuteres av organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd, Fremskrittspartiet – og nå: redaktør Majoran Vivekananthan:

Tradisjonelt er Nord-Norge samenes territorium. Norge er jo bygget på territoriet til to folk. Samene ønsker å bo der, de ønsker den delen til seg selv. (…) Men ønsker samer å løsrive seg fra resten av landet? De er splittet i synet på saken. Uansett hva de ønsker, må samer finne seg i at etniske norske politikere ikke vil dele landet i to. For det handler ikke om penger, men om å holde landet samlet.

Til det vil jeg si: Samene ønsker ikke landsdelen for seg selv, men har som urfolk noen særskilte rettigheter regulert i folkeretten. Samene ønsker ikke å løsrive seg fra resten av landet. De er ikke splittet i synet på saken. Ikke det minste. Samestaten er og har ikke vært et politisk tema blant samer.

I over 20 år er det altså avholdt frie og åpne partinominasjoner, frie og åpne sametingsvalg – og Sametingets gjøren og laden overvåkes kontinuerlig av offentligheten. Hvis det eksisterte politiske planer om en samisk stat, burde vi ikke vite om det nå? Burde det ikke foreligge et politisk program eller vedtak om statsdannelsen?

I de 22 årene etter etableringen av Sametinget  (1989) har ingen samiske partier eller folkevalgte gått til (sametings) valg med et program som tar til orde for en samisk stat. De eneste som insisterer på å snakke om en samisk stat er en nokså spesiell gruppe nordmenn – og nå altså singalesiske bergensere.

Kjenner du en samisk separatist, kanskje?

 

28Mar

Jompa – en samisk antihelt

Jeg passerte 44 år før jeg begynte å tegne. Etter et halvt liv som en person som ikke tegnet, har jeg funnet ny mening i strek og farger.  “Jompa” er foreløpig første figur ut i det jeg håper skal bli noen serier av figurer som kommenterer aktuelle hendelser på en ny og annerledes måte enn det jeg som skribent har forholdt meg til. Der jeg før skrev hundrevis og tusenvis av tegn for å forklare poengene, tvinger Jompa meg til å holde meg til noen velvalgte streker og ikke mer tekst enn det som får plass i en tweet.

Min trening har vært penn og gule Post It-lapper, og jeg synes dagens Jompa er et foreløpig høydepunkt, både hva tegning og kortfattede poeng angår. Jompa er en velmenende, enkel og normalt engasjert same som først og fremst ser verden gjennom egne øyne. Han er ingen samepolitisk novise, men han er heller ikke det enkelte omtaler som supersame. Det er i det hele tatt lite supert ved Jompa, han er en antihelt i alle betydninger av ordet. Han faller ikke for svulstig samepolitisk tåkeprat, men relaterer det meste til sin egen hverdag i Sápmi. Håper du også liker ham.

Jompa og samepolitikken

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.