politikk

24Jun

Hva om velgerne kuppet valgkampen?

Valgkamp har til nå vært partienes og de folkevalgtes arena. Velgerne derimot, har i stor grad hatt rollen som mer eller mindre passive tilskuere. Men hva om det var omvendt?

Om ikke lenge vil  partiene ha snekret sine politiske plattformer og nominert sine foretrukne kandidater. Og selv om partimedlemskap og deltakelse i nominasjons- og programarbeid er mulig for oss alle, så velger de fleste av oss å ikke delta.

Så: hva om det var annerledes? Hva om velgerne hadde en plattform der man kunne utøve programarbeid og kandidatnominasjoner utenfor partiene? I all beskjedenhet, som et lite eksperiment, forsøker jeg å lansere nettopp det. Gjennom plattformen Ideascale.com lanserer jeg nå de partiløses plattform for programarbeid og kandidatnominasjon for sametingsvalget 2013.

Sametingsvalget 2013 - velgernes plattform

Velgerforum for Sametingsvalget 2013

 

Det er to grunner for initiativet:

  • min interesse for samepolitikk
  • min interesse for ny teknologi og hvordan teknologi kan endre maktforhold

Sjekk ut velgerplattformen Sametingsvalget 2013, og fortell meg hva du synes om initiativet – enten i kommentarfeltet under her eller i form av kommentarer på selve velgerplattformen. Dersom initiativet skal lykkes, så forutsetter det velgermobilisering før partiene bestemmer seg for programmer og kandidater. Nå er det opp til deg.

19May

Egil Olli – politisk venneløs og isolert

Heteslagene kom tidlig til Sameland i år. Ifølge sametingspresident Egil Olli (Ap) er ikke Arbeiderpartiet lenger det rette partiet til å lede landet. Et avlyst møte om den nordiske samekonvensjonen tolker Olli som “mistillit fra regjeringen overfor Sametinget og det samiske folk. Han kaller det et  svik og brudd på avtaler mellom regjeringen og Sametinget.

Hvis de på sentralt hold ønsker krig, ja da skal de få det. Jeg er valgt til Sametinget og det er der min lojalitet nå er og nå vil jeg forlange et svar fra partileder Jens Stoltenberg om regjeringen har endret sin samepolitikk.

Helt siden Arbeiderpartiet overtok ledelsen i Sametinget, har sametingspresident Egil Olli praktisert en merkelig kommunikasjonsform, preget av beinhard konfrontasjon og ultimate krav overfor eget parti og egen regjering.  Olli har på vel ett år klart å gjøre sitt eget fylkes partileder, sitt eget partis fylkesordfører, ordførere, samt statsråder og fylkets partikamerater fra eget fylke og parti til politiske uvenner. Nå har han sågar klart å legge seg ut med deler av sin egen partigruppe på Sametinget.

Olli ser ikke ut til å klare og selge en eneste politisk hjertesak, uten å havne i politisk munnhuggeri og isolasjon. Det bærer historiene om særskilte urfolksavgifter, regler for mineralutvinning, kystfiskernes rettigheter, Finnmarkseiendommens myndighet og Sametingets myndighet alle preg av.

NRK Sámi radio rykker kommenterende ut i presidentens forsvar og spør på vegne av sin dypt indignerte sametingspresident: Hva skal vi med et sameting når det meste allikevel styres av andre? Det samme spørsmålet kan man saktens stille seg i ethvert annet tema og overfor de fleste politiske saker som gjelder kommuner og fylkeskommuner.

I en mannsalder har Olli vært lojal mot sitt eget parti. Like lenge har han trodd på at Arbeiderpartiet er det partiet som vil bringe Sametinget inn i en ny epoke.

Lojal i en mannsalder? Mon det. Olli har i sitt eget parti klart å etablere et rykte som en mann med egen agenda og en  trang til å gå egne, politiske veier. Striden rundt Olli startet lenge før han ble partiets nåværende presidentkandidat. Lojalitet i et parti med Aps historie går i høyeste grad begge veier. Lokale samarbeidsparter har lenge sett med voksende misnøye på Olli som i større og større grad har gått korteste vei til makta via regjeringskonsultasjoner, departementale møter og møter med partiledelsen i Oslo, framfor å (også) bygge opp en lokal konsensus og forståelse for samiske krav og behov.

Saken er jo at ingen samepolitiker i moderne samepolitisk historie har hatt flere kanaler eller bedre politiske forutsetninger for å utvikle norsk samepolitikk: Arbeiderpartiet leder Sametinget og landets regjering.  Ingen har hatt bedre politisk, kommunikativ og partiorganisatorisk forutsetning for å lykkes. Når Olli konsekvent mislykkes i sitt prosjekt, bør man – i alle fall teoretisk –  åpne for muligheten om at det er Olli selv som er problemet? Han ser ut til å være ute av stand til å arbeide fram politiske kompromisser, både i og utenfor eget parti.

Etterhvert som Olli har blitt mer og mer isolert og venneløs, har retorikken endret karakter. Den er steil, uforsonelig og uten snev av interesse for minnelige løsninger eller de menneskene som kan være med å skape slike løsninger. Fra å være det muliges kunst – å finne gode samepolitiske saker som har mulighet til å realiseres – har Ollis presidentskap blitt et embete for avmakt og politiske smerteskrik.

Det kan godt hende at jeg har formulert meg på en uheldig måte.

Sier Olli i etterkant. Det er i så fall ikke første gang, og neppe siste gang. Men det er ikke det som er Ollis problem. Det er hans manglende evne for å legge til rette for gode politiske løsninger som er hans problem

Han er politisk leveringudyktig og venneløs.  Det er også Ollis eget ansvar.

3Mar

To hijab or not to hijab…

Debatten går fortsetter naturligvis, om hijab, islamisering og hvem som er gode nok nordmenn. For en same er ikke debattens logikk ukjent, selv om det nå er muslimsk praksis og tradisjoner som er under kritikk. Siste skudd på stammen – eller skal vi si: debattens foreløpige bunn-nivå står Fremskrittspartiets (!) Christian Tybring-Gjedde for:

Jeg syns det er helt forferdelig at foreldre i Norge tar hijab på små barn. Det er å iføre dem en religiøs tvangstrøye de ikke har bedt om. Ingen ville vel godtatt at barn ble kledd ut i Ku Klux Klan-kostymer? Eller sendt dem av gårde med nazistiske effekter?

Sammenlignbare størrelser? Jeg er ingen fan av hijab på barn, men jeg tror ikke på forbud. Og jeg er altså en av dem som synes at bruk av hijab eller andre religiøse hodeplagg er ok, det være seg i Politiet eller andre steder. Tybring-Gjeddes forvridde logikk og trangsynte perspektiv inspirerte meg til et par tegninger.

Ku Klux Klan er skeptisk til hijab-forbud

Samiske superhelter støtter fri bruk av hijab

5Jun

Solstads ego

Skribent Nina Witoszek tar et nådeløst oppgjør med forfatter Dag Solstad i Aftenposten. Hun mener å se spor av Hamsun i hans argumentasjon. Som Hamsun fant politisk interesse i nazismen, finner Solstad fremdeles mening i kommunismen:

Han betrakter seg fremdeles som en stolt kommunist, punktum. Det finnes ingen forbrytelse og intet ansvar. Bare den store forfatterens ego.

3Mar

Begavet vrøvl om abort

Niels Chr. Geelmuyden leverer en tankevekkende artikkel om likestlling og menneskeverd i dagens Aftenposten. Velskrevet og velargumentert, konkluderer han med at det er abortloven vi kan takke for alle voldtekter, ran, drap, angst, depresjoner og naturligvis; selvmord.

Abortloven innebærer i praksis at unge, ressurssvake kvinner ser seg ute av stand til å fullbyrde sine svangerskap, skriver Geelmuyden.

Nei, det gjør den ikke. Å hevde at abortloven har skylden for alle aborter, er som å bruke ytringsfriheten som årsak for skribenter som skriver vrøvl. Abortloven gjør det mulig for kvinner å bestemme over sitt eget legeme. Retten til fri ytring gjør det mulig for begavede skribenter å fritt omtale det som beveger seg i eget hode. Også forvirring.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.