samisk

30Mar

Regjeringen forsvarer samepolitikken

Rigmor Aasrud, ansvarlig statsråd for norsk samepolitikk, leverte i går et sjeldent prinsipielt forsvar av norsk samepolitikk:

Dette handler om en helt enkel dynamikk mellom majoritet og minoritet. Hvis flertallet alltid skal bestemme ut fra sine interesser alene, vil minoriteter alltid bli tapende. I et fungerende demokrati må mindretallets interesser sikres, gjennom rettigheter og dialog. Konsekvensen er at minoritetsrettigheter må være del av den generelle samfunnsutviklingen.

Aasrud reagerer på klimaet i ordskiftet rundt samiskspråklige skilt og Tromsø kommunes vurdering rundt deltakelse i det samiske språkforvaltningsområdet:

Det som uroer meg mest er utsagnene som bygger opp under myten om at samene ønsker rettigheter på bekostning av andre grupper. De mest ekstreme påstår til og med at samene konspirerer for å danne en samisk stat.

Mens organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) fører at kamp mot samiske rettigheter og i særdeleshet samenes status som urfolk i Norge, begrunner Aasrud urfolks-statusen med på følgende måte:

Samene er anerkjent som urfolk og som minoritet av Norge og av FN. Det betyr at vi er forpliktet til å sikre reel likebehandling og ikke-diskriminering. Å behandle alle helt likt er nemlig ikke det samme som likebehandling. Alle folk har for eksempel rett til å beholde sitt språk, og siden de samiske språkene er truet, må staten sette i gang ekstra tiltak. Bevilgninger til bevaring av samisk språk og annen kultur er derfor ikke diskriminering, slik noen merkelig nok påstår.

19Mar

Den samiske fare (kronikk-versjonen)

En samisk Holocaust-fornekter og folkevalgt fra Ap stod fram sist uke med sine antisemittiske vrangforestillinger og fikk nasjonal omtale i 255 avisartikler i løpet av 24 timer. Velfortjent sådan! For en drøy uke siden ble det fremmet påstander om en hemmelig samisk konspirasjon og planlagt samisk statsdannelse fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter og organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd. De har i skrivende stund generert 10 artikler i samiske medier, ikke ett ord i norske medier.

Samisk provoserer

De siste ukene har samisksprålige veiskilt ved innfarten til Bodø har utløst hærverk og opphetet samfunnsdebatt om hvorvidt samisk språk og kultur har en rettmessig plass i Bodø og Tromsø. På samme måte har planene om å innlemme Alta og Tromsø kommunen i det samiske språkforvaltningsområdet satt sinnene i kok.  Revitaliseringen av samiske miljøer og samisk kultur provoserer noen miljøer til det ekstreme.

Påstandene om den samiske konspirasjonen har levd side som side med den gradvise utviklingen av den moderne urfolks- og  samepolitikken siden etter andre verdenskrig. Den har med ujevne mellomrom vært holdt i liv gjennom isolerte politiske utspill fra politiske tullinger på samisk og  norsk side.

Arven fra fornorskningstiden

Norske myndigheters fornorsknings– og nasjonaliseringspolitikk var i sin tid begrunnet ut fra to hensyn: i en tidlig fase (inntil midten av 1800-tallet) anså man at samene var en av de “primitive rasene”. Etter hvert som man bygget den nye norske nasjonen (fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-årene) ble grenseboerne i nord (samer og finner) også sett på som en trussel mot den nye norske nasjonens integritet.

Utgivelsen (1951) av den første samiske leseboken ABC av Margarethe Wiig, utløste sikkerhetspolitiske komplikasjoner fordi en illustrasjon viste en same med kjørerein plassert på et kart midt i grenseområdet mellom Norge, Sverige og Finland. Norske myndigheter beordret illustrasjonen endret før utgivelse.

Væpnet revolusjon?

Tidligere Politiets Overvåkingstjeneste (POT) var til langt ut på 1980-tallet overbevist om at det fantes en plan om en samisk statsdannelse i nord. Forholdene ble selvsagt ikke bedre av at  det under kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet var enkelte samiske ekstremister som svermet for bruk av vold og sabotasje. Framveksten av det moderne samiske samfunnet, med  etableringen av Sametinget (1989), bruk av det samiske flaggetden samiske nasjonalsangen og ikke minst – feiringen av den samiske nasjonaldagen har medført stadig nye påstander om en forestående samisk statsdannelse.

Vedtaket om Finnmarksloven medførte sterke motreaksjoner, og ble startskuddet for organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL). EDL har senere markert seg mer og mer som en organisasjon mot ethvert positivt tiltak overfor samisk kultur. Fornorskningspolitikkens nådeløshet og mytene om “den samiske fare” sitter fremdeles fast som arketyper i hodene våre og preger fremdeles i stor grad hvordan ser på vår identitet – vår samiskhet og vår norskhet.

Når forvirrede elementer insisterer på å holde liv i skremmebildet av den samiske statsdannelsen, framstår selv samiske veiskilt og barnehager som symboler på konspirasjonen. Hvor lenge skal vi holde på slik? Kravet til politisk anstendighet må gjelde alle parter. Ingen slik anstedighet er å spore i EDL eller Fremskrittspartiet når det gjelder samepolitikken.

Teksten er en bearbeidet og forkortet versjon av den opprinnelige Den samiske fare, og er publisert som kronikk i A-pressen i Troms og Finnmark.

13Mar

Den samiske fare

Kart over Sápmi

Kart over Sápmi - det historiske, samiske bosettingsområdet

De siste ukene har Nord-Norge vært sterkt preget av forestillingen om “den samiske fare”. Samisksprålige veiskilt ved innfarten til Bodø har utløst hærverk og en opphetet samfunnsdebatt om hvorvidt samisk språk og kultur har en rettmessig plass i Bodø og Nordland. På samme måte har planene om å innlemme Alta og Tromsø kommunen i det samiske språkforvaltningsområdet satt sinnene i kok. Debatten har nå gått så varm at selv Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen anmoder nettdebattantene om å roe seg.  Revitaliseringen av samiske miljøer og samisk kultur provoserer åpenbart noen, mens noen også ønsker den velkommen.

Samisk konspirasjon og stat

Midt i disse opphetede debattene lanserer stortingsrepresentanter for Fremskrittspartiet og medlemmer av Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL) teorier om en hemmelig konspirasjon om etablering av en samisk stat og samisk overherredømme i Nord-Norge. EDL utpeker Nordisk Sameråd som en slags samisk versjon av den første sionistkongressen i Basel i 1897, selve kraftsenteret i de hemmelige samiske planene om maktovertakelse. Frp derimot har funnet bevis for konspirasjonen og planene om statsdannelse i et kart som sametingspresident Egil Olli brukte på en konferanse for å illustrere omfanget av det historiske, samiske bosettingsområdet (se over). Frp og EDL leser samerådets deklarasjon fra 2004 om selvbestemmelse som selve programerklæringen for den forestående samiske statsdannelsen. Fremskrittspartiets koryfeer har tidligere sågar sammenliknet sametingspresident Egil Olli med Adolf Hitler.

Påstandene om den samiske staten, og nå også den omfattende hemmelige konspirasjonen, har levd side som side med den gradvise utviklingen av den moderne urfolks- og  samepolitikken siden etter andre verdenskrig. Den har med ujevne mellomrom vært holdt i liv gjennom isolerte politiske utspill fra politiske tullinger på samisk side – og ikke minst av aktører med varierende politisk begavelse på norsk side.

Arven fra fornorskningstiden

Myndighetenes fornorsknings– og nasjonaliseringspolitikk var begrunnet i to hensyn: i en tidlig fase (inntil midten av 1800-tallet) anså man at samene var en av de “primitive rasene” og en kulturell utslettelse av den samiske kulturen var derfor til det beste for samene. Etter hvert som man bygget den nye norske nasjonen (fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-årene) ble grenseboerne i nord (samer og finner) også sett på som en trussel mot den nye norske nasjonens integritet. Primitive og upålitelige, altså.  Men Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) hevder på raust og likeverdig vis at samene lot seg fornorske frivillig.

ABC-bok for samiske barn

Kartet i ABC-boken ble for farlig for den norske regjeringen i 1951.

På tross av utviklingen av den moderne urfolks- og samepolitikken fra andre verdenskrig og fram til i dag, levde forestillingen om “den samiske faren” videre, om enn ikke ofte uttalt. Selv utgivelsen (1951) av den samiske leseboken ABC av Margarethe Wiig utløse sikkerhetspolitiske komplikasjoner på grunn av et bilde i boken som viste en same plassert på et kart midt i grenseområdet mellom Norge, Sverige og Finland. I Finland var det i mellomkrigstiden tanker og planer i høyreekstremistiske miljø, Lappobevegelsen og Akademisk Karelsk selskap, om et Stor-Finland. Målet for disse var å innlemme områder utenfor Finland der det bodde mange finlendere.

Kvener og samer ble derfor ansett som mennesker med tvilsom nasjonal holdning og som potensielle femtekolonister.  Tidligere Politiets Overvåkingstjeneste (POT) var til langt ut på 1980-tallet overbevist om at det fantes en plan om en samisk statsdannelse i nord. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga refererer i et intervju med Samtiden i 2006 til en feltrapport fra POTs overvåking, datert 30. januar 1976. Rapporten omhandlet om et møte om samisk rettskriving  i regi av Nordisk Sameråd. Rapporten konkluderer at det kunne:

«ikke være noen særlig tvil om at det virkelig eksisterer en slik militant organisasjon (…) som arbeider for en egen samisk stat på Nord-kalotten»

Etter Alta-saken

Forholdene ble selvsagt ikke bedre av at  det under kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet var enkelte samiske ekstremister som svermet for bruk av vold og sabotasje. NRK Brennpunkt har senere dokumentert at noen av disse vurderte et samarbeid med Sovjetunionen og separatistiske miljøer i Europa. Senere har framveksten av det moderne samiske samfunnet, med  etableringen av Sametinget (1989), bruk av det samiske flagget, den samiske nasjonalsangen og ikke minst – feiringen av den samiske nasjonaldagen medført stadig nye påstander om at samene egentlig arbeider for en egen stat.

Vedtaket om Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen hvor Sametinget og Finnmark fylkeskommune hver oppnevner tre representanter hver til styret, medførte sterke motreaksjoner og ble startskuddet for organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) – til bekjempelse loven. EDL har senere markert seg mer og mer som en organisasjon som bekjemper ethvert positivt tiltak overfor samisk kultur, enten det er Sametingets blotte eksistens, samiskundervisning i skolen eller den påståtte og forestående statsdannelsen.

Det kan tilsynelatende se ut som en litt rar og utpreget norsk språklig intoleranse. Jeg tror imidlertid det stikker dypere enn som så. I landsdelen sitter nemlig tusenvis av innbyggere og etterkommere etter samer som har bruk flere generasjoner på viske ut og glemme sitt samiske opphav. Fornorskningspolitikkens nådeløshet og mytene om “den samiske fare” sitter fremdeles fast som arketyper i hodene våre og preger fremdeles i stor grad hvordan ser på vår identitet – vår samiskhet og vår norskhet. For motstanderne av samiske rettigheter er det derfor et poeng å stille spørsmål om det i det hele tatt finnes en samisk kultur å ta vare på.

Alt er tillatt?

Med skremmebildet av en hemmelig plan for en samisk statsdannelse som bakteppe, framstår forslag om å styrke samiskundervisning i skolen og samiske veiskilt som skremmende forstadier til det som egentlig er formålet med alle samiske tiltak: et samisk-etnisk overherredømme over nordmenn og norsk kultur.

Det er noe som er grunnleggende galt i hvordan vi aksepterer antisamiske holdninger i dette landet, sammenliknet med andre etniske grupper. Da vararepresentant til Sametinget, Anders Mathisen, satte ord på sine jødefiendtlige holdninger og sin Holocaust-fornektelse denne helgen, ble det omtalt i 255 artikler i løpet av 24 timer. Nærmest samtlige  norske aviser formidlet saken eller kritikk av Mathisen. Da EDL og Fremskrittspartiet lanserte sine teorier om en samisk konspirasjon for en samisk statsdannelse ble det omtalt i 10 artikler over 10 dager – ene og alene i de samiske mediene NRK Sápmi og Ságat.

De siste ukenes hendelser forteller oss at i kampen mot samiske rettigheter, er så godt som alle virkemidler tillatt. Og myten om “den samiske fare” lever videre inntil storsamfunnet tar et endelig oppgjør med den.

 

17Jun

Helomvending – for hvem?

Finnmark Dagblad hadde i går et oppslag der om det norske arbeidet med den nordiske samekonvensjonen. Sametingspresident Egil Olli har tidligere karakterisert regjeringens arbeid i den senere tid som et svik og en krigserklæring mot Sametinget. Han har hevdet at regjeringen har foretatt en helomvending i sitt konvensjonsarbeid – noe som også var poenget i avisens framstilling.

Olli

Men så framkommer det i saken at det nå har vært nye samtaler mellom sametingspresidenten og statsråd Rigmor Åserud, og nå uttaler Olli:

Jeg trodde vi var enige, men slik var det ikke. Jeg har allerede sagt nok i denne saken. Nå er vi nødt til å se framover.

Den viktigste setningen i dette utsagnet var kanskje den i midten? I alle fall – det er ikke godt å se hvem som har helomvendt.

10Jun

Facebook på Sametinget – for alle?

Sametingsrepresentant Skjalg Jensen (Ap) har benyttet sin iPhone for å rapportere fra Sametingets og parlamentets plenumssal denne uka.

Facebook

Det er interessant å se at Jensen nå legger andre vurderinger til grunn når det gjelder sametingsrepresentantenes bruk av sosiale medier under møtene, enn tilfellet var i februar. Da brukte Jensen den samiske avisen Ságat til å hudflette opposisjonens leder Aili Keskitalo for samme aktivitet:

Han har sin sitteplass bak NSRs gruppeleder i Sametinget, Aili Keskitalo, og har fritt utsyn til hennes bruk av datamaskinen under plenumssamlingen. Og han er ikke imponert. – Det er rett og slett respektløst. Hun er på Facebook og Twitter hele tiden. Hun presser grensene for hva som er passende. Vi sitter i viktige forhandlinger, og da bør man følge med. Ved at hun gjør dette virker hun fullstendig uinteressert i det som kommer fra talerstolen. Tenk om alle 39 representantene gjorde det samme.

Ja, tenk det du. Jensen derimot, gjør det med mobiltelefonen.

9Jun

Urent pengespill i Sametinget

Arbeiderpartiets sametingsgruppe ønsker å halvere Sametingets støtte til opposisjonspartiet NSR, fra 2,6 millioner kroner til 1,3 millioner. Parlamentarisk leder i Ap, Willy Ørnebakk, mener NSR i årevis har mottatt støtte som er urimelig i forhold til andre partier.

NSR har mottatt denne støtten helt siden Sametinget ble etablert i 1989 og det er de selv som har utformet kriteriene for å oppnå tilskuddet.

Arbeiderpartiet er slett ikke, om noen skulle tro det, ukjent med tilskuddsordninger skreddersydd for sine egne, så som pressestøtten. Men nå er det altså opposisjonspartiet Norske Samers Riksforbund som skal tøyles. I rettferdighetens navn.

Javel, like regler for alle? I så fall ville det være høyst rimelig om Ap og andre norske partiene som stiller til valg i Sametinget tilgjeneliggjorde sine partiregnskap, slik at vi alle kan få regne ut hvor store bidrag de samepolitiske gruppene samlet får, direkte og indirekte, fra sine moderparti:

For dere vil vel ikke ha oss til å tro at bidraget fra Arbeiderpartiet sentralt til sametingsgruppa og samepolitisk arbeid generelt beløper seg null og niks:

  • i valgkampmateriell og innsats
  • i kurs og opplæring
  • i organisasjonsstøtte/lokallagsstøtte
  • i møtevirksomhet i regi av moderparti
  • i reklame og informasjonsarbeid

For å nevne noe. I rettferdighetens navn? Arbeiderpartiet gikk til valg på mer åpenhet, så vi venter i spenning.

Mer info
Mer om finansiering av den norske politiske partiene finner du på www.partifinansiering.no og mer på Statistisk Sentralbyrå.

26May

Muldvarpjakt og politisk bløffmakeri i Sametinget

Arbeiderpartiets sametingsgruppe har startet jakten på det flere i partigruppa og i Sametingsrådet omtaler som “muldvarp” i den politiske gruppa. NRK Sámi radio har fått tilgang på partiets e-postkorrespondanse som beskriver aktørene og jakten på “muldvarpen” i partigruppa.

Ideen om en “muldvarp” oppstod etter 12. mai da det ble avslørt i avisa Ságat at sametingspresident Egil Olli hadde hemmeligholdt kritikk av Likestillingsombudet, både for allmennheten og egen partigruppe. I artikkelen framkom det henvisninger til hemmelige kilder i Arbeiderpartiet.

Det hele har altså nå endt i offentlig skittentøysvask i partigruppa og en svært umusikalsk jakt på kilden(e) til Ságats opprinnelige avsløring av Ollis hemmelighold. Kilden(e) omtales altså som “muldvarp(er)” av sentrale tillitsvalgte i partigruppa. Sametingsråd Vibeke Larsen oppsummerer situasjonen overfor til sine egne partikamerater slik:

Den eneste aktiviteten jeg kan spore fra partigruppa, eller rettere sagt enkeltindivid i gruppa, er å stille seg til disposisjon som anonym kilde til Sagat-oppslag.

Jeg kan forstå at en (hvilken som helst) partigruppe ønsker en best mulig intern justis. Men muldvarpjakt og utdeling av slike negative personkarakteristikker hører ingen steder hjemme i et parlamentarisk system. Enhver folkevalgt i Sametinget er først og fremst ombudsmann for velgerne i sin valgkrets, bare dernest for det partiprogram man er valgt inn på. Det er ikke gitt andre folkevalgte eller partigrupper myndighet til kildejakt, muldvarpjakt eller karakterdrap på politiske kollegaer. Som et apropos: det svenske “meddelarskyddet” ville gjort muldvarpjakten ulovlig og straffbar for de involverte, dersom den hadde skjedd i det svenske Sametinget.

Konflikten har dessuten sitt opphav i en legitim politisk sak om likestilling, der sametingspresident Egil Olli beviselig har underslått kritikk fra Likestillingsombudet for velgere og egne partikamerater. Det er med andre ord høyst uklart hvem av partene som faktisk bløffer og undergraver hvem.

Den som anklager andre for sviktende moral, bør for syns skyld ha moral og samvittighet ren som nyfallen flass. Men så har altså både sametingspresident Egil Olli og sametingsråd Marianne Balto erfaring fra politisk bløffmakeri og undergraving, fra tiden da Stoltenberg II-regjeringen ble etablert i 2005.

Dagens sametingsråd er langt på vei politisk isolert, som omtalt tidligere her på bloggen, blant annet som følge av den politiske fadesen i 2005 og en lang rekke konfrontasjoner internt i partiet siden da. Med et slikt bakteppe framstår den pågående “muldvarp-jakten” like desperat som upassende.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.