Sosiale medier

11Sep

Når bygdedyret bryr seg

Photo:  Olli Henze via Flickr / Creative Commons.

Photo: Olli Henze via Flickr / Creative Commons.

Unge og gamle mennesker gjør av og til ukloke, ubetenksomme og taktløse ting. Da får vi håpe at vi har mot til å korrigere hverandre på en raus og høflig måte. Men raushet er sjelden resultatet når unge menneskers feilgrep publiseres på Facebook.

Denne uken skjedde det at to unge jenter lo og fjollet og tok mobilbilder av en overstadig beruset mann som satt utenfor butikken i Karasjok. Atferden ble påtalt av en forbipasserende, som også tok jentenes atferd opp med en av deres foresatte som var tilstede. Den forbipasserende besluttet deretter å legge følgende ut på bygdas Facebook-side med nærmere 2000 medlemmer:

Æ blir kvalm av enkelte folk i bygda. Det sitter en beruset kar utenfor Rema 1000. Istedenfor å hjelpe ham, så tar noen ungdommer bilde av han og ler av han. Mens bestemora står og ser på og snakker med en dame. Æ ringte akkurat for at han sku få hjelp! Skjerp dere folkens vi e bedre enn som så…

En umiddelbar og forståelig reaksjon på to unge menneskers ubetenksomme atferd overfor en av samfunnets utslåtte. Men i det øyeblikket man overfører øyeblikkets intense følelser og moralske fordømmelse til tastatur, skjerm og Facebook, så skjer det noe ekkelt. Da blir et øyeblikks dumskap og tilgivelige feilgrep til utilgivelig mangel på medmenneskelighet og uttrykk for en utbredt mobbekultur.

For når man publiserer sitt indre følelsesliv og sinne, mister man også kontrollen over reaksjonene. De som leser kjenner på egen frustrasjon over noe liknende de har opplevd. Derfor kan man ned gjennom hele kommentarfeltet lese oppdemmet sinne og frustrasjon fra hele bygda over mange ting og andre menneskers feiltrinn. Det deles ut heiarop til de sterkeste fordømmelsene og det skrives negative karakteristikker, med store bokstaver og et betydelig antall utropstegn. Både de to jentene og ungdom generelt får gjennomgå. Fordømmelsene renner over i hverandre til en pøl av fryd og oppdemmet misnøye som til slutt antar skikkelse av et beist av et bygdedyr.

 

Og meldingen til oss alle er klar og tydelig: ditt feilgrep og et øyeblikks svakhet kan når som helst bli gjenstand for bygdas kollektive avstraffelse gjennom gapestokken på Facebook. Til skrekk og advarsel, mener de ivrigste.

Bare bygdedyret bestemmer hva som er akseptabel eller uakseptabel atferd, og bygdedyret bestemmer straffen. Bygdedyret bryr seg ikke med rimelige proporsjoner, tilgivelse eller nyanser. Bygdedyret ser i svart/hvitt. Du er enten med oss eller mot oss. For noen må si ifra, mener bygdedyret mens folkemengden utbryter: korsfest, korsfest!

Skjermbilde-2015-09-10-kl.-22.52.45

Et annet sted i bygda sitter to unge jenter som var ubetenksomme og ufølsomme i et lite øyeblikk av sine unge liv. De stirrer inn i bygdedyrets frådende kjeft på skjermen foran seg. De lurer kanskje på hva de skal gjøre nå. Hvordan skal de møte blikkene på skolen, i bygda og blant venner? Hvordan kunne det de gjorde ende i vekten av et helt lokalsamfunns sterke fordømmelse, for en unnlatelsessynd som strengt tatt alle de som passerte den fulle mannen foran butikken gjorde seg skyldige i: et øyeblikks mangel på empati.

Mitt råd til jentene er å ikke gjøre noe dumt eller overilet. Panikken, skammen eller redselen dere eventuelt føler nå vil gå over. Husk at et øyeblikks feilgrep ikke definerer hvem dere er eller hvem dere kan bli. Noen er glad i dere. Snakk med dem.

Vi vet lite om de mennesker vi har rundt oss, om hvilke ressurser de har til rådighet og i hvilken grad de har mennesker som støtter, hjelper og veileder dem trygt. Det gjelder fulle menn og i like stor grad unge tankeløse. Raushet, folkeskikk og medmenneskelighet er viktige verdier i et ethvert lokalsamfunn. Men bygdedyret har lite å lære oss om slikt.

 

Ja, folk bryr seg. Men hva er det vi inviterer til at de skal bry seg om?

17Jun

Jeg flytter til Tromsø

Pål Hivand

Pål Hivand

Jeg har besluttet å bosette meg i Tromsø, og flytter fra Karasjok til Tromsø i månedskiftet juli/august i år. Fram til oktober har jeg et engasjement som kommunikasjonsrådgiver for Sametinget. Jeg startet i Sametinget januar 2013, etter fem spennende og svært inspirerende år i Bærum kommunes eiendomsavdeling og kommunikasjonsavdeling.

Jeg valgte et engasjement i Sametinget fordi jeg savnet Nord-Norge og fordi jeg visste at i Sametinget får man arbeide innen hele bredden av kommunikasjonsfaget: Men viktigst, fordi jeg opplever at Sametingets kommunikasjonsarbeid virkelig betyr noe, både for den samiske befolkningen, storsamfunnet og det internasjonale samfunnet. Jeg har også de siste årene hatt og tatt oppdrag for konsulentselskapet Finnmark Plankontor med kurs og foredrag om kommunikasjonsrelaterte emner.

Jeg har arbeidet i Sametinget tidligere, i perioden 1999 til 2007. I perioden 2007 til 2013 fikk jeg gleden og utfordringen av å arbeide i for en av landets mest krevende kommuner, Bærum kommune. Tiden i Bærum kommune var, i likhet med min tid i Sametinget, svært lærerike og utviklende år. 

Hva har jeg gjort i Sametinget?

I Sametinget har jeg arbeidet med utvikling og gjennomføring av kommunikasjonsstrategier, utvikling og drift av nettløsninger og sosiale medier. En viktig del av arbeidet har imidlertid vært å bistå politisk og administrativ ledelse i møte med medier, publikum og samfunn. Det innebærer budskapsformulering i smått og stor, og i særdeleshet i forbindelse med skriving av kronikker og artikler, taler og innlegg.

I tidligere år i Sametinget har jeg både vært leder og nestleder i avdelinger som har hatt ansvar for kommunikasjon, og jeg har stått bak utvikling av Sametingets to første generasjoner av nettsider, i 1999 og i 2003, og var også ansvarlig for utvikling av parlamentets intranettløsninger i samme perioder.

Hva har jeg gjort i Bærum kommune?

I første omgang ble jeg ansatt som ansvarlig for kommunikasjon i byggeprosjektet Bærum Idrettspark, et fenomenalt byggeprosjekt på et tidspunkt kostnadsberegnet til 1,3 milliarder kroner. Etterhvert ble prosjektet forsinket og redusert, og jeg gled over i stillingen som digital redaktør og ansvarlig for strategisk bruk av sosiale medier i kommunikasjonsavdelingen. Det innebar blant annet etableringen av BÆRUMbeta, en utviklingsblogg for kommunikasjon i Bærum kommune. Jeg bistod blant annet i utviklingen av DIFIs veileder for bruk av sosiale medier i staten. Jobben innebar blant annet også strategisk rådgiving overfor politisk og administrativ ledelse i kommunen.

I Bærum kommune fikk vi eksperimentere og prøve og feile med bruk av sosiale medier. Målet vårt var å sikre åpenhet overfor og medvirkning fra hele kommunen. Ett av de mest spennende prosjektene var Bærum kommunes Wkipedia-stafett.

Wikipedia-stafetten og filmen om Bærum

I 2007 var det svært få artikler i Wikipedia om eller relatert til Bærum. Gjennom Wikipedia-stafetten (pdf, se side 5 i Bæringen)  klarte vi å mobilisere bæringene til å skrive om ting og tang i Bærum, noe som resulterte i mange hundre artikler om steder, veier, idrettslag, togstasjoner, fjelltopper, bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Når du i dag googler forhold i Bærum, er mange av treffene på Wikipedia nettopp et resultat av Wikipedia-stafetten i perioden 2007-2011.

Wikipedia-stafetten satte Bærum på nettkartet, og viktigst; vi klarte å mobilisere hundrevis av bæringer til å bruke fritiden sin på å skrive om store og små ting i kommunen. Og noe slikt hadde vi aldri klart, om det ikke var for engasjerte borgere i kommunen som donerte sin tid og sin kompetanse på smått og stort – helt gratis.

Filmen om Bærum ble forsøkt produsert i samme ånd. I samarbeid med lokalavisa Budstikka og de flinke folka i Dinamo. Vi oppfordret bæringer til å sende inn bilder, filmklipp, meninger og bidrag. Selv om det viste seg vanskelig å produsere en film på dugnad, fikk vi inn masse tips, bilder og musikk som til sist ble brukt i filmen. Alt i alt, i god delingsånd.

Hva nå, Pål?

Jeg arbeider i Sametinget fram til oktober 2014, men er lokalisert i Tromsø fra og med august. Hva jeg gjør med hensyn til jobb etter engasjementet i Sametinget utløper, er foreløpig uklart. Men hvis du har tips eller forslag, så er jeg lutter øre.

Jeg ser etter en arbeids- eller oppdragsgiver som forstår å gi vide rammer og rom til kompetente medarbeidere. I utgangspunktet ser jeg etter en arbeidsgiver/oppdragsgiver som har høye ambisjoner innen kommunikasjon og samfunnskontakt, og hvor det er anledning til å arbeide i hele bredden av kommunikasjonsfaget. Sametinget har vært velvillig nok til å gi meg tid og anledning til å starte et masterstudium innen ledelse og administrasjon ved Universitetet i Tromsø. Jeg forventer samme anledning hos en eventuelt ny arbeidsgiver. 

Jeg har vært så heldig at jeg har fått jobbe med masse flinke folk, både der jeg har hatt ansettelse og i kontakt med oppdragsgivere, kunder, brukere og publikum. Nå gleder jeg meg veldig til nye bekjentskaper og nye utfordringer.

Kontaktinfo

Du finner mer om meg på LinkedIn. Ønsker du en prat eller mer informasjon, så ta gjerne kontakt

Mobil: 932 46 605

Epost: pal.hivand@gmail.com

Facebook: https://www.facebook.com/palhivand

Twitter: PalHivand

God sommer

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer. Min sommer tilbringes i bil og på sykkel i Lofoten og på hytte ved Saltstraumen. Og hvis du er bilist og ser en sliten syklist langs veien, så skal du vite at jeg setter stor pris på at du deler landeveien med oss på to hjul i pedalfart.

Ha en flott sommer.

28Jan

Twitter. Facebook. It´s a jungle out there?

Sosiale medier er en slagmark. Og da tenker jeg ikke all faenskapen folk får seg til å gjøre mot hverandre, også på sosiale medier:  utestenging, mobbing og trakassering. Nei, jeg tenker på the “social media gurus” der ute. Alle ekspertene der ute som villig selger seg og sine rådgivingstjenester i mer eller mindre dårlig skjulte oppspill og meldinger på de sosiale mediene. De som insisterer på behovet av en samfunns- og kommunikasjonsanalyse fordi kronprinsesser eller andre har dristet seg digitalt utpå, uten en nøye og forutgående byråstrategi og planlagt “digital identitet”.

“Ekspertene” som fyller sine statusmeldinger om sine nye foredrag, sine nye rådgivningsoppdrag, ny statistikk og lenker til stadig nye medieoppslag om sosiale medier. De som i samme digitale åndedrag insisterer på at det verste du kan gjøre er å fylle statusfelt, Facebook-vegger og tweets med varepitching, salgsbudskap og skamløse kommersielle invitasjoner.

“Ekspertene” som advarer mot å framstå som elitistisk ved bare å følge likesinnede, folk fra samme bransje, fra samme klasse og sosiale lag. Selv følger de, og er først og fremst venner med, andre eksperter innen sosiale medier, kommunikasjonsfolk og toneangivende medieaktører. De deler innhold og lenker til og fra hverandre, og er nesegrust vennlige og skryter hemningsløst av hverandre i håp om at det er nettopp de som neste gang inviteres til den aller viktigste konferansen som foredragsholder – om sosiale medier. Eller neste #tweetup.

Det som kjennetegner de mest høylytte og selvutnevnte ekspertene innen sosiale medier er at de sjelden eller aldri ser ut til å ta den medisinen de så gjerne skriver ut til andre. Tran derimot, tar de i litervis.

I likhet med Vidar Kvalshaug lot jeg meg underholde over det sosiale kommentariatets intense meningsutveksling rundt kronprinsesse Mette-Marits Twitter-konto. Når man leser alle kommentarene, sleivsparkene og velkomsthilsningene skulle man tro at kronprinsessen hadde ramlet inn på en fest hun ikke var invitert til. Og det var delte meninger om hvor velkommen hun var. Så delte meninger at ekspertene kastet seg ut i de tradisjonelle mediene – aviser og nasjonens fremste radiodebatt-program Dagsnytt 18 – for å kommentere, analysere, mene og konkludere.

I motsetning til Kvalshaug tror jeg ikke den sosiale teknologien i seg selv er spesielt demokratiserende. Den har et demokratisk potensiale, javisst, men den er fremdeles avhengig av at aktører med makt er villig til å flytte på den – makten – eller dele den. For når kronprinsessen velger å dele sin “Davos poetry“, er det først og fremst et sterkt signal om makt,  status og sosial tilhørighet blant klodens mest priviligerte, og ikke så mye om kronprinsessens interesse for lyrikk. Eller for å bruke Kronprinsesse Mette-Marits egne ord:

Jeg tror Twitter er en fantastisk mulighet til å spre informasjon om spennende prosjekter som foregår rundt i verden.

Og da er vi ved sakens kjerne, ikke? Dine intensjoner og hva du har på hjertet er fremdeles viktigst. Resten er igrunnen bare kanalvalg.

22Sep

Diaspora* – den åpne sosiale plattformen

Miljøet bak utviklingen av det sosiale nettverket Diaspora* har lansert en alpha-versjon (første testversjon) av den facebook-lignende tjenesten. Prosjektet ble startet som følge av misnøyen over hvordan Facebooks (og andres) krav om uinnskrenket bruks- og eiendomsrett til innhold som brukerne deler.

We’re thrilled to say we’ve built the first stage of a new social web, one better than what’s out there today: a place where each of us owns our own information, where each person controls his or her own privacy, where no-one is a product, and where we all control our own destinies.

Slik formulerer de det selv på bloggen.  Diaspora* har blant annet funksjoner som innebærer enkel inndeling av kontakter og venner i grupper og sfærer. Dette er funksjoner som Google+ hadde ved lansering i sommer, og som Facebook nå har lansert en løsning for.

Diaspora* er allikevel svært interessant fordi den bygger på åpne lisenser, og fordi det er en tjeneste du kan installere som en lokal tjeneste, for eksempel som intranett – eller en del av det.  Diaspora* har spennende sosiale funksjoner, samtidig som prinsippene for navigering og oppbygging er kjent fra Facebook og Google+. Så kan man saktens diskutere hvem som har kopiert fra hvem, men faktum er at både siste oppdateringer av Facebook og Google+ er veldig like funksjoner og design man finner på Diaspora*.

Diaspora*

Diaspora* alpha-versjon

15Apr

Kommunerevisjon på Facebook?

Jeg har fått en henvendelse fra Oslo og Akershus kommunerevisorforening om å holde et foredrag om revisjon og sosiale medier. Og denne gangen trenger jeg litt hjelp fra dere: hvordan kan kommunerevisjon hente gevinst av å delta på sosiale medier?

Kommunerevisjon handler om å føre kontroll med kommunenes økonomi og forvaltning. Hovedformålet er å forebygge og avdekke misligheter og feil, og sikre lovlighet og skikkelighet i kommunal forvaltning. Altså, et tema de færreste av oss har fremst i frontallappen. Men ikke mindre viktig av den grunn. Spørsmålet er: hva kan publikum – og hva kan revisjonen – ha å tjene på tilstedeværelse på sosiale medier.

Åpenbart kan sosiale medier bidra til økt og enklere samarbeid mellom revisorer og revisjonsenheter, gjennom feks wikis og andre samarbeidsløsninger.  Dersom du har forslag eller kommentarer, så legg dem gjerne i kommentarfeltet – takknemlig for all hjelp.

 

24Jun

Veileder for sosiale medier – workshop

I morgen deltar jeg på Difis workshop om sosiale medier. Difi arbeider i disse dager med å utarbeide en veileder for hvordan offentlig virksomhet skal bruke sosiale medier – og bruker nettopp en blogg i dette arbeidet. Betydningen av en slik veileder kan være stor for de virksomheter som mangler kompetanse eller erfaring i bruk av sosiale medier.

Viktigst for offentlige virksomheter er i alle tilfeller å komme ned fra gjerdet og analysere hvordan sosiale medier kan bidra til å øke samhandlingen og kommunikasjonen med borgere og brukere – og hvordan de kan endre hvordan vi arbeider og forholder oss til våre omgivelser: reell toveis kommunikasjon, maktoverføring fra forvaltning til borger, crowdsourcing (kunnskapshøsting) og generell demokratiering.

Jeg har lenge ment at sosiale medier er spennende og nyttige verktøy for offentlige virksomheter som ønsker å komme borgere og innbyggere i møte på den måten de ofte foretrekke å bli møtt: som myndige borgere i likeverdig samhandling med virksomheter og myndigheter. Sosiale medier er kommet for å bli. Framtidens kunder og borgere vil delta aktivt, i informasjon- og tjenesteproduksjon. De ønsker reell innflytelse, og sosiale medier gjør dette mulig.

Derom strides ikke de lærde. Har du innspill til morgendagens workshop hos Difi, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet: hva må med i en veileder for offentlige virksomheters bruk av sosiale medier?

Social Media Revolution 2 (Refresh) from zero2one Marketing Solutions on Vimeo.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.