Tegninger

7Jul

Lag din egen Moleskine

Jeg hadde min ungdom og deler av mitt voksenliv før internett, og måtte derfor etablere mine nerdevaner før den digitale tidsalder  gjorde nerding til en olympisk idrett. Min greie var penner og skrivepapir. Jeg tilbragte mye tid i papir- og bokhandlere.

Nå har Moleskin (den berømte og uoverttruffne notatbok-produsenten) lansert en tjeneste som lar deg utforme notatboken din slik du ønsker den – via internettet. Altså, en papirnerds drøm.

10Apr

Hijab, samer og den nøytrale nordmann

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å forby hijab og andre “religiøse hodeplagg” i Politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Bilde: Hijab forbudt - skaut tillatt?

Politisk wonderboy Jonas Gahr Støre har stått i bresjen for Aps nye integreringspolitiske dokument  «Mangfold og muligheter» – 99 tiltak for økt integrering. Et ledd i dette “mangfoldsarbeidet” er altså å forby bruk av hijab i Politiet. Spørsmålene omkring regulering av klesplagg i domstoler og Politi har vært omstridt og sterkt omdiskutert. Jonas Gahr Støre er rørende prinsippløs når han overfor Arbeiderpartiets landsmøte presiserte at vedtaket ville kunne gjøre det vanskelig for jusstudenter som ifølge sin religion må bære hodeplagg. Diskriminerings- og likestillingsombud Sunniva Ørstavik har tidligere vært kritisk til forslag om å forby hijab og andre religiøse hodeplagg, og mener at Arbeiderpartiets vedtak om forbud av hijab i særlig grad vil ramme kvinner og er således i strid med lovverket.

Det avgjørende argumentet synes å være at såkalte  “religiøse  hodeplagg” vil rokke ved Politets og domstolenes nøytralitet. Eller som Gahr Støre formulerte det før avstemmingen på landsmøtet:

Vi fant en form for kompromiss der vi sier at det er høy terskel i et samfunn som vårt for å regulere klesplagg, men at det bør være nøytral uniform i politiet, og heller ikke synlige religiøse symboler hos aktoratet og dommere.

Aller først: hvor kommer denne rørende forestillingen om at norske dommeres eller politimenns bekledning er “nøytral”? massivt politioppbud i Stilla under Alta-striden oppfattet neppe politi og domstoler som universelt “nøytrale”. Ofre for politivold har neppe opplevd overgriperne som “nøytrale”. Palestina-sympatisører opplever neppe det sedvanlige og massive politioppbudet foran israelske eller amerikanske ambassader som “nøytrale”. Innbyggere som stanses rutinemessig på gatene av politimenn som etterspør legitimasjon, bare fordi innbyggeren er mørk i huden, opplever neppe politiet som nøytralt Mitt poeng? Det har gjennom historien vært atskillige anledninger til å stille store spørsmål ved politiets, påtalemaktens og domstolenes nøytralitet. Ingen av disse har vært knyttet til utøvernes bekledning, men nettopp selve myndighetsutøvelsen i hvert enkelt tilfelle – og den andre parts opplevelse av rettferdighet.

Staten og statsmaktene i Norge er uløselig knyttet til kristendommen. Det norske flagget har det kristne kors som sitt fremste symbol. Forbud mot hijab i politiet har intet med nøytral myndighetsutøvelse å gjøre, det har med manglende forståelse for konsekvensene av et mangfoldig samfunn å gjøre. Det har å gjøre med et bilde av “de andre” som ute av stand til å opptre med den kompetanse, verdighet og nøytralitet som det vi ser i vårt eget speilbilde. Da gjør vi det lettere for oss ved å gjøre “de andre” litt mindre lik seg selv, og litt mer lik oss. Oss nøytrale.

Det finnes begreper for slikt. Nøytralitet er ikke en av dem.

3Mar

To hijab or not to hijab…

Debatten går fortsetter naturligvis, om hijab, islamisering og hvem som er gode nok nordmenn. For en same er ikke debattens logikk ukjent, selv om det nå er muslimsk praksis og tradisjoner som er under kritikk. Siste skudd på stammen – eller skal vi si: debattens foreløpige bunn-nivå står Fremskrittspartiets (!) Christian Tybring-Gjedde for:

Jeg syns det er helt forferdelig at foreldre i Norge tar hijab på små barn. Det er å iføre dem en religiøs tvangstrøye de ikke har bedt om. Ingen ville vel godtatt at barn ble kledd ut i Ku Klux Klan-kostymer? Eller sendt dem av gårde med nazistiske effekter?

Sammenlignbare størrelser? Jeg er ingen fan av hijab på barn, men jeg tror ikke på forbud. Og jeg er altså en av dem som synes at bruk av hijab eller andre religiøse hodeplagg er ok, det være seg i Politiet eller andre steder. Tybring-Gjeddes forvridde logikk og trangsynte perspektiv inspirerte meg til et par tegninger.

Ku Klux Klan er skeptisk til hijab-forbud

Samiske superhelter støtter fri bruk av hijab

8Dec

Juleheftetid: Uhca Nillá

Uhca Nillá julehefte 2008Svigersøster Siv Marit Ekaas sin tegneseriefigur “Uhca Nillá” har vært trykket som tegneseriestripe i den samiske avisen Ságat siden 2004. Hvert år har Siv og avisen gitt ut høydepunktene – i form av juleheftet.

Også i år kommer juleheftet ut – og kan bestilles på nett.

Uhca Nillá utgis på norsk, men henter sine tema fra den samiske tradisjonelle virkeligheten – eller oftest fra den samiske virkeligheten der det tradisjonelle møter det moderne – og hvor komikk ofte blir resultatet. God tegneseriejul 🙂

Oppdatert: For de av dere med veldig juleheftetrang, så hadde altså Dagbladet i dag en større julehefte-test. Der inngikk forøvrig ikke Uhca Nillá 2008.

4Dec

Earut máilbmi, dahje mana ruoktot !

Figuren “Samen” har i denne versjonen fått et litt slankere uttrykk, og ser litt mer foroverlent og på hugget ut. Denne versjonen er nok nærmere den endelige figuren, selv om den nok enda en tid framover er “in the making”.

“Earut máilbmi, dahja mana ruoktot” betyr “forandre verden, eller gå hjem”. Inspirert av Hugh MacLeods Blue Monster og “Change the world, or go home!”-idé

Earut máilbmi, dahje mana ruoktot

Samen er valgt nettopp med min erfaring fra urfolkspolitikk og minoritetsproblematikk. Har man politiske ønsker og visjoner på vegne av en minoritet/urfolk, så vil stort sett enhver forandring man forsøker å få til ha preg av “verdensendring”.

Det er krevende å være i konstant mindretall, samtidig som majoritetsbefolkningen bare har moderat kjennskap, kunnskap og interesse om urfolkets/minoritetens situasjon. Det er lett å bli bitter og desillusjonert. Da er det viktig å huske på hva oppgaven er: we’re in the business of changing the world. Sametinget er et eksempel på en slik institusjon.

Og å endre verden er ikke alltid gjort i et hattefokk på en torsdags ettermiddag. Å endre verden krever kondis og godt humør. Og tid.

Tegningen er gratis og kan brukes fritt så lenge du følger lisensens regler og begrensninger. Værsågod.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.