19Jan

Db.no: tabloid papirpedagogikk overført til nettet?

Dagbladet har utviklet sitt publiseringssystem “Labrador” som gir redaksjonen større og friere kontroll over titler, bilder og presentasjon enn tidligere. Jeg har fulgt førstesiden gjennom dagen i dag, og har sett den variere fra vannvittig store titler over det meste av siden, til mer moderate størrelser.

Hensikten med den nye presentasjonsstilen er å gjøre førstesiden mer levende og redaksjonens prioritering mer synlig for leserne. Flinkere folk på grafikk og web kan uttale seg om det tekniske, så det skal jeg la ligge. Det jeg stusser på er den journalistiske pedagogikken som ligger bak omleggingen.

Store titler, fargekontraster og bildebruk er veldig meningsfullt for en tabloid løssalgsavis av papir, der den står og konkurrerer med andre aviser i avisstativet utenfor kiosken. På gata. Men på skjerm? For det første er db.no gratis, og behøver derfor ikke selge seg billig til meg som leser – jeg leser om jeg finner den interessant. Og for det andre behøver ikke db.no rope og skrike til meg – jeg sitter bare 30 cm unna skjermen.

Jeg tror hovedvalget bak førstesiden db.no er feil. Jeg verken vil eller behøver vite hva redaksjonen, redaktøren eller journalisten synes er viktige eller prioriterte saker. Jeg behøver finne saker som apellerer til mine interesser, ikke redaksjonssjefens. Når jeg må scrolle tre ganger for å lese 3 saker, så har avisen gjort det unødvendig vanskelig for meg – og seg selv.

Jeg finner ganske enkelt ingen mening i å bruke tabloid papirpedagogikk på nett. Det er ikke fontens størrelse som avgjør om vi leser saken. Når en 19 tommers skjerm ikke lenger er stor nok til formidling av en eneste sak, så blir denne type presentasjon nokså meningsløs:

Dagbladets førsteside kl. 22.45 19. januar 2009.

Til sammenlikning klarer min favorittavis The Guardian å presentere meg for 25 saker før jeg må scrolle på en 19-tommers skjerm. Mellom The Guardian og db.no ligger et hav av muligheter.

The Guardian

The Guardian gir meg muligheter til å scanne og velge. Db.no gjør ikke. Jeg vil selv vurdere og klikke på det jeg vil lese. Db.no insisterer på at redaksjonen skal gjøre dette journalistiske valget for meg. Det er en skrekkelig dårlig idé og i strid med filosofien om brukermedvirkning på nettet.

Db.no har også tidligere ryddet menyer og artikler for innholdselementer som leserne allikevel ikke klikket på. Men at vi ikke klikker, betyr ikke at vi ikke ønsker valgmuligheter. Det betyr bare at vi ønsker andre valgmuligheter enn vi blir presentert for.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

26 comments

  1. Det er ikke så ofte at jeg er uenig med deg når det gjelder mediespørsmål, men denne gangen er jeg det.

    Utvelgelse og presentasjon av saker er en viktig og undervurdert del av journalistikken. Hvis jeg skal være ærlig, så var dette inntil for ca 2 år siden (da DB.no gjorde sin forrige omlegging) en av nettavisenes store svakheter i forhold til papiraviser. Med denne omleggingen har DB.no parkert papiravisenes eventuelle fortrinn en gang for alle.

    Redaksjonen kan presentere det de mener jeg bør interessere meg for, og så blir det opp til meg å velge å følge rådene eller ikke. Hvis jeg ikke ønsker å gjøre det, kan jeg like gjerne følge en kronologisk liste eller lese alt gjennom RSS.

    En kjempefordel med en så fleksibel forside som Dagbladet her lager er at det gjør det mulig for nettavisen å signalisere hvor stor en sak er. Jeg har ofte tatt meg i å ikke helt få det rette inntrykket av sakers omfang når jeg går rett inn på de fra RSS. Ved å se på den tabloide nettavisen så får jeg et inntrykk av det, både i form av billedbruken, størrelsen på bildet og på antall saker og deres plassering.

    Så er det selvsagt opp til avisen å ikke blåse opp enhver idiotsak som om det var krig, men den kampen er kanskje uansett tapt.

    Jeg skulle gjerne hatt samme mulighet som DB.no, og jeg gratulerer de med å ta norske nettaviser et skritt videre med denne løsningen.

    • Jo, men jeg tror ikke vi er SÅ uenige. Jeg mener bare at når man ikke en gang klarer å presentere en eneste sak på 19-tommer, så har man kanskje skutt seg selv i foten.

      Jeg synes det ser ordentlig så (potensielt) bra ut ned over siden, men å eliminere alle valg for leseren blir… vel, merkelig. Jeg mener også at en redaksjon skal prioritere, men det er ikke det samme som å visuelt fjerne andre valgmuligheter?

      Du skriver jo selv: “Så er det selvsagt opp til avisen å ikke blåse opp enhver idiotsak som om det var krig, men den kampen er kanskje uansett tapt.”

      Vel, i en slik virkelighet er det altså jeg spør om det hele blir bedre av at idiotsakene utstyres med titler av en størrelse som ikke engang får plass på en romslig skjerm.

      Jeg er ikke imot redaksjonell prioritering men jeg er sterkt imot en redigering som indirekte forteller meg som leser at jeg er en idiot. Mens jeg stadig myndiggjøres i alle aspekter av nettet, bør man være varsom med å umyndiggjøre meg når jeg skal lese nyheter.

  2. Ja, har du sett, det her blir bare rot. 24″ widescreen er ikke lenger nok.

  3. Det er ikke så ofte at jeg er uenig med deg når det gjelder mediespørsmål, men denne gangen er jeg det.

    Utvelgelse og presentasjon av saker er en viktig og undervurdert del av journalistikken. Hvis jeg skal være ærlig, så var dette inntil for ca 2 år siden (da DB.no gjorde sin forrige omlegging) en av nettavisenes store svakheter i forhold til papiraviser. Med denne omleggingen har DB.no parkert papiravisenes eventuelle fortrinn en gang for alle.

    Redaksjonen kan presentere det de mener jeg bør interessere meg for, og så blir det opp til meg å velge å følge rådene eller ikke. Hvis jeg ikke ønsker å gjøre det, kan jeg like gjerne følge en kronologisk liste eller lese alt gjennom RSS.

    En kjempefordel med en så fleksibel forside som Dagbladet her lager er at det gjør det mulig for nettavisen å signalisere hvor stor en sak er. Jeg har ofte tatt meg i å ikke helt få det rette inntrykket av sakers omfang når jeg går rett inn på de fra RSS. Ved å se på den tabloide nettavisen så får jeg et inntrykk av det, både i form av billedbruken, størrelsen på bildet og på antall saker og deres plassering.

    Så er det selvsagt opp til avisen å ikke blåse opp enhver idiotsak som om det var krig, men den kampen er kanskje uansett tapt.

    Jeg skulle gjerne hatt samme mulighet som DB.no, og jeg gratulerer de med å ta norske nettaviser et skritt videre med denne løsningen.

  4. Jo, men jeg tror ikke vi er SÅ uenige. Jeg mener bare at når man ikke en gang klarer å presentere en eneste sak på 19-tommer, så har man kanskje skutt seg selv i foten.

    Jeg synes det ser ordentlig så (potensielt) bra ut ned over siden, men å eliminere alle valg for leseren blir… vel, merkelig. Jeg mener også at en redaksjon skal prioritere, men det er ikke det samme som å visuelt fjerne andre valgmuligheter?

    Du skriver jo selv: “Så er det selvsagt opp til avisen å ikke blåse opp enhver idiotsak som om det var krig, men den kampen er kanskje uansett tapt.”

    Vel, i en slik virkelighet er det altså jeg spør om det hele blir bedre av at idiotsakene utstyres med titler av en størrelse som ikke engang får plass på en romslig skjerm.

    Jeg er ikke imot redaksjonell prioritering men jeg er sterkt imot en redigering som indirekte forteller meg som leser at jeg er en idiot. Mens jeg stadig myndiggjøres i alle aspekter av nettet, bør man være varsom med å umyndiggjøre meg når jeg skal lese nyheter.

  5. Ja, har du sett, det her blir bare rot. 24″ widescreen er ikke lenger nok.

  6. Min hovedinnvending: norges mest suksessfulle nettsted bryter nesten alle “webkonvensjoner”, og har allikevel mer trafikk på forsiden enn noen andre. Jeg snakker selvfølgelig om vg.no. Mulig du og jeg ikke “liker” vg.no (personlig synes jeg forsiden deres ser fæl ut). Men det funker! Og det funker bedre enn noen andre nettsteder i Norge!

    Så min konklusjon er stikk motsatt av din: db.no har ikke blitt tabloide nok. db.no er Dagbladets Snille Søster på nett.

    Guardian er flott, luftig og muligens “riktig”. Men den er jo fullstendig uinteressant. Dessuten kan jeg lese mesteparten av sakene (6 på den skjermdumpen du legger ved) uten å klikke meg videre inn. Det er dårlig butikk, og dårlig redaksjonell presentasjon

    • VG er et godt poeng – men bare dersom forutsetningen din om at at trafikken skyldes brudd på alle webkonvensjoner og presentasjonene. Og det er jo ikke sikkert?

      Det kan jo faktisk hende at det er journalistikken? Innholdet? Og Guardian presenterer faktisk 25 saker – de blå lenkene under ingressene er lenker til andre saker relatert til oppslaget.

      Og Henning; når du sier lese sakene… da mener du den ene setningen i førstesideingressen?

      • Jeg tror det er en kombinasjon. VG har brutt noen webkonvensjoner for å tilpasse sidene sine til en tabloid virkelighet. Edda-avisene har gjort noe av det samme – og det virker.

        Når jeg sier “lese sakene”, så mener jeg tittelen, den ene tekstlinja og de relaterte sakene. De gir meg av og til så mye informasjon at jeg ikke trenger å lese resten.

        Ikke sikkert vi er uenige om dette, men i min verden har en ingress aldri noen ting på en forside å gjøre. For meg er en ingress en tekst som er innledning til artikkelen. På forsiden bruker man en teasertekst, forsideplugg, kall det hva du vil, men aldri, aldri bruk den samme teksten som selve artikkelen starter med. Det gjelder også for tittel: bruk aldri den samme tittelen på forsiden som inne i artikkelen.

        Forsidetittel og teasertekst skal:
        – forklare hva saken dreier seg om, og
        – gjøre deg interessert nok til å klikke deg inn dersom saken er relevant for deg.

        Her mener jeg at Guardian feiler fullstendig.

        • Jeg ser poenget med ingress og The Guardian, helt klart. Min skepsis mot Dagbladets valg er to ting: å fjerne valgmuligheter fra meg som leser og troen på at størrelse gjør en (vesentlig) forskjell.

          Men det blir spennende å se, definitivt.

  7. Enig. Synes dette blir latterlig, i hvert fall så lenge jeg sitter på min knøttlille Eee… Men ellers må jeg si db.no har løftet seg kraftig den siste tiden med gode artikler og spennende debatter. Bare synd med alle rasistidiotene som alltid skal kommentere der inne. Er ikke tilhenger av sensur, men herregud… Men lange artikler om historie osv. vl jeg gjerne ha mere av. Synes særlig Astrid Meland gjør en god jobb. Men… you give some and you take some… + for gode web-eksklusive dybdeartikler. Et rungende minus for latterlige svære overskrifter til totalt uinteressante voldssaker og enda en minus for hundrevis av rasistidiotlesere…

    • Jeg er helt enig i at db.no gjør spennende grep på flere fronter, ikke minst Astrid utgjør en viktig del av det med nett-dedikerte artikler og debatter. Så nå; en leserblogg/leserombud ?

  8. Jeg er stort sett enig med deg, Pål, selv om jeg ser gode trekk i det Anders B skriver også.

    Men må få nevne at absolutt alle eyetracking-undersøkelser jeg kjenner til som har håndtert nyhets- og informasjonssider, tyder på at det er ord og formuleringer som trekker oppmerksomheten vår først. Ikke bilder, og ikke størrelsen på teksten/tittelen. Og da undrer jeg meg også over at tilbudet til meg som leser blir så begrenset.

    Å scrolle er et aktivt valg jeg må gjøre, og mange lesere dropper å gjøre det. Så når jeg da ikke får sjansen til å se flere saker enn dette i første skjermbilde, er det jo en fare for at de mister meg som leser på sakene lenger ned også.

    Men jeg har foreløpig ikke fått noen norske eyetracking-undersøkelser (de gjøres, men folka som gjør dem er såpass dyre og hemmelighetsfulle at vi på IJ ikke får tilgang til resultatene) – så det skal være morsomt å følge utviklinga på db.no utover etterhvert som de gjør erfaringer med systemet sitt. Og hurra for fleksibilitet og for å utvikle sine egne løsninger, dét skal de ha!

    • Dine erfaringer er samme som mine, derfor er jeg skeptisk. Samtidig er jeg jo åpen for at det er andre mekanismer i spill i Norge, som kan skyldes historie, pressestøtte, medietetthet mv.

      Men det som undrer meg mest er denne enten-eller logikken. Mens nye medier går svært langt i å tilrettelegge for brukerne, synes db.no å være på en annen vei. Og spørsmålet er hvorfor ikke leserne skal kunne (til en viss grad) velge den layouten som passer dem best.

      Og Facebook og Twitter viser vei – vi velger det som interesserer oss uavhengig av innholdes størrelse på skjermen: vi vil ha oversikt og valg. Men som sagt, kanskje det er helt andre mekanismer i spill her. Spennende blir det i alle fall.

    • Jeg tror det er noen forskjeller på norske og “internasjonale” informasjons og nyhetssider. I Edda kjørte vi eyetracking i forbindelse med redesign av avisene. Bilder, særlig bilder av mennesker, fanger MYE mer oppmerksomhet enn titler

  9. Min hovedinnvending: norges mest suksessfulle nettsted bryter nesten alle “webkonvensjoner”, og har allikevel mer trafikk på forsiden enn noen andre. Jeg snakker selvfølgelig om vg.no. Mulig du og jeg ikke “liker” vg.no (personlig synes jeg forsiden deres ser fæl ut). Men det funker! Og det funker bedre enn noen andre nettsteder i Norge!

    Så min konklusjon er stikk motsatt av din: db.no har ikke blitt tabloide nok. db.no er Dagbladets Snille Søster på nett.

    Guardian er flott, luftig og muligens “riktig”. Men den er jo fullstendig uinteressant. Dessuten kan jeg lese mesteparten av sakene (6 på den skjermdumpen du legger ved) uten å klikke meg videre inn. Det er dårlig butikk, og dårlig redaksjonell presentasjon

  10. Enig. Synes dette blir latterlig, i hvert fall så lenge jeg sitter på min knøttlille Eee… Men ellers må jeg si db.no har løftet seg kraftig den siste tiden med gode artikler og spennende debatter. Bare synd med alle rasistidiotene som alltid skal kommentere der inne. Er ikke tilhenger av sensur, men herregud… Men lange artikler om historie osv. vl jeg gjerne ha mere av. Synes særlig Astrid Meland gjør en god jobb. Men… you give some and you take some… + for gode web-eksklusive dybdeartikler. Et rungende minus for latterlige svære overskrifter til totalt uinteressante voldssaker og enda en minus for hundrevis av rasistidiotlesere…

  11. VG er et godt poeng – men bare dersom forutsetningen din om at at trafikken skyldes brudd på alle webkonvensjoner og presentasjonene. Og det er jo ikke sikkert?

    Det kan jo faktisk hende at det er journalistikken? Innholdet? Og Guardian presenterer faktisk 25 saker – de blå lenkene under ingressene er lenker til andre saker relatert til oppslaget.

    Og Henning; når du sier lese sakene… da mener du den ene setningen i førstesideingressen?

  12. Jeg tror det er en kombinasjon. VG har brutt noen webkonvensjoner for å tilpasse sidene sine til en tabloid virkelighet. Edda-avisene har gjort noe av det samme – og det virker.

    Når jeg sier “lese sakene”, så mener jeg tittelen, den ene tekstlinja og de relaterte sakene. De gir meg av og til så mye informasjon at jeg ikke trenger å lese resten.

    Ikke sikkert vi er uenige om dette, men i min verden har en ingress aldri noen ting på en forside å gjøre. For meg er en ingress en tekst som er innledning til artikkelen. På forsiden bruker man en teasertekst, forsideplugg, kall det hva du vil, men aldri, aldri bruk den samme teksten som selve artikkelen starter med. Det gjelder også for tittel: bruk aldri den samme tittelen på forsiden som inne i artikkelen.

    Forsidetittel og teasertekst skal:
    – forklare hva saken dreier seg om, og
    – gjøre deg interessert nok til å klikke deg inn dersom saken er relevant for deg.

    Her mener jeg at Guardian feiler fullstendig.

  13. Jeg er stort sett enig med deg, Pål, selv om jeg ser gode trekk i det Anders B skriver også.

    Men må få nevne at absolutt alle eyetracking-undersøkelser jeg kjenner til som har håndtert nyhets- og informasjonssider, tyder på at det er ord og formuleringer som trekker oppmerksomheten vår først. Ikke bilder, og ikke størrelsen på teksten/tittelen. Og da undrer jeg meg også over at tilbudet til meg som leser blir så begrenset.

    Å scrolle er et aktivt valg jeg må gjøre, og mange lesere dropper å gjøre det. Så når jeg da ikke får sjansen til å se flere saker enn dette i første skjermbilde, er det jo en fare for at de mister meg som leser på sakene lenger ned også.

    Men jeg har foreløpig ikke fått noen norske eyetracking-undersøkelser (de gjøres, men folka som gjør dem er såpass dyre og hemmelighetsfulle at vi på IJ ikke får tilgang til resultatene) – så det skal være morsomt å følge utviklinga på db.no utover etterhvert som de gjør erfaringer med systemet sitt. Og hurra for fleksibilitet og for å utvikle sine egne løsninger, dét skal de ha!

  14. Jeg ser poenget med ingress og The Guardian, helt klart. Min skepsis mot Dagbladets valg er to ting: å fjerne valgmuligheter fra meg som leser og troen på at størrelse gjør en (vesentlig) forskjell.

    Men det blir spennende å se, definitivt.

  15. Dine erfaringer er samme som mine, derfor er jeg skeptisk. Samtidig er jeg jo åpen for at det er andre mekanismer i spill i Norge, som kan skyldes historie, pressestøtte, medietetthet mv.

    Men det som undrer meg mest er denne enten-eller logikken. Mens nye medier går svært langt i å tilrettelegge for brukerne, synes db.no å være på en annen vei. Og spørsmålet er hvorfor ikke leserne skal kunne (til en viss grad) velge den layouten som passer dem best.

    Og Facebook og Twitter viser vei – vi velger det som interesserer oss uavhengig av innholdes størrelse på skjermen: vi vil ha oversikt og valg. Men som sagt, kanskje det er helt andre mekanismer i spill her. Spennende blir det i alle fall.

  16. Jeg er helt enig i at db.no gjør spennende grep på flere fronter, ikke minst Astrid utgjør en viktig del av det med nett-dedikerte artikler og debatter. Så nå; en leserblogg/leserombud ?

  17. Jeg tror det er noen forskjeller på norske og “internasjonale” informasjons og nyhetssider. I Edda kjørte vi eyetracking i forbindelse med redesign av avisene. Bilder, særlig bilder av mennesker, fanger MYE mer oppmerksomhet enn titler

  18. Henning: Hvis dusitter på eyetrack-resultater fra Edda, vil jeg veeeeldig gjerne vite mer om dem… Noen sjans for det?

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.