21Oct

Den digitale, sosiale revolusjonen

Here comes everybodyForfatter og professor Clay Shirky ved Universitetet i New York skriver i boken ”Here comes everybody” om den sosiale revolusjonen som skjer når mennesker tar i bruk nettbaserte teknologier som gjør det lettere å organisere seg.Mennesker organiserer seg fordi vi er sosiale og fordi vi løser oppgaver bedre og lettere når vi gjør det sammen med andre. Vi har alltid gjort det.

Men organisering er slitsomt og det kreves en masse ressurser og ledelse for å få organisasjonene til å fungere.Clay Shirky beskriver hvordan netteknologi revolusjonerer måten vi organiserer oss og kommuniserer på. Han bruker blant annet nettleksikonet Wikipedia som et eksempel på noe som er bygget uten normal organisering av ”arbeidsstokken” og som aldri ville latt seg realisere dersom det hele skulle vært gjennomført i en vanlig, hierarkisk organisasjon.

Et slikt prosjekt ville blitt for kostbart og for krevende. Wikipedia ble istedenfor bygget og skrevet av hundretusener av frivillige fra hele verden, og er i dag et revolusjonerende eksempel i global kunnskapsdeling.Internett og nye nettbaserte verktøy har nemlig gitt oss nye plattformer for organisering, ytring og sosialisering som tidligere var sterkt begrenset.

Nettet gjør det mulig for ukrainske demonstranter å organisere seg via sosiale nettverk og sånn bidra til politiske endringer utenfor myndighetenes kontroll. Redaktørene kan ikke lenger avgjøre hvem som kommer til orde; nettet er fritt, det er billig og hvem som helst kan meddele seg. Internett gjør det mulig for å organisere seg uten å ta hensyn til de fysiske begrensningene i den virkelige verden. Vi er globale individer, dersom vi ønsker å være det. Og vi leder oss selv, kommuniserer med dem vi har behov for og fatter beslutningene vi trenger.Internett og de sosiale mediene (f.eks. Facebook) har gjort det enklere å dele informasjon med hverandre.

Samtalene våre skjer i det offentlige rom. Vi snakker i mobilen på toget og vi chatter i full offentlig på Facebook. Å kommunisere og publisere er nå samme ting.Våre barn vokser opp i en verden hvor disse verktøyene er normale og hverdagslige, mens de for den voksne generasjon fremdeles anses som revolusjonerende.

Jeg er av dem som husker verden uten mobiltelefoner, bærbare pcer, Facebook og Google. Mine barn gjør ikke det. Mine barn lager wikier på skolen, kommuniserer over sosiale, nettbaserte nettverk daglig og organiserer seg på nytt med nye medelever for hvert skoleprosjekt. Med lekende letthet og helt uten refleksjon over at det er det de gjør.

”Here comes everybody” er først og fremst en bok om sosiale endringer som følge av kommunikasjon og teknologi, og har en rekke internasjonale eksempler. Og nå forstår jeg bedre hvorfor nettet og de sosiale mediene er så naturlig for mine barn. De mangler rett og slett (den nå verdiløse) kunnskapen om hvordan vi kommuniserte og organiserte oss før internettet. Avlæring er altså en form for læring det også.


Omtalen er skrevet for “På Innsiden”, internmagasinet for ansatte i Bærum kommune.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.