16Sep

Den samepolitiske debatten som forsvant

I uker har samiske medier og folkevalgt belyst og debattert regjeringens statssekretær med særskilt ansvar for samiske saker. Da tidligere statssekretær Raimo Valle fikk beskjed av statsråden om å rydde kontoret sitt, oppstod nemlig en nesten rørende interesse for den nye statssekretærens identitet, saksportefølje og arbeidsbetingelser. Norske Samers Riksforbunds leder, Aili Keskitalo, foreslo å oppgradere statssekretæren til en statsråd med samepolitikk som eneste ansvarsområde.

Denne interessen for hvordan regjeringen organiserer sin bemanning er det kanskje flere enn jeg som finner paradoksalt. Det er tverrpolitisk enighet (unntatt Frp) om at prinsippet om selvbestemmelse skal prioriteres høyt av Sametinget, som jo er selve instrumentet for nettopp en økt samisk selvbestemmelse i ulike saker.  Interessant nok er det bare avsatte Raimo Vallo som i denne tiden har forsøkt å si noe meningsfullt om de politiske realitetene som ligger bak skiftet av statssekretær. Han bekrefter det flere av oss har merket oss de senere årene – en økt avstand og konfliktnivå mellom Sametinget og norske myndigheter:

Etter den siste maktutredning­en så merket jeg raskt en mer restriktiv holdning til å gi samer og andre minoriteter særskilt­e rettigheter. Det merket jeg både i eget parti, i regeringen og på Stortinget.

Etter at min kjenning og tidligere nabo Ragnhild Vassvik Kalstad ble utnevnt til ny statssekretær for samiske saker, har man diskutert hennes språkkompetanse, hennes arbeidsvilkår og organisering av arbeidet med samiske saker i regjeringen. Symptomatisk nok har heller ikke Kalstad flagget noe som kan likne på politiske utspill eller meninger som kommer de store utfordringene i det samiske samfunnet i møte.

Så stor har interessen for dette temaet vært, at selv statsråd Aasrud fikk behov for å plassere skapet og gjorde det klart overfor NRK Sápmi, at der i huset (altså i departementet) var det hun som bestemte arbeidsforholdene, ansvarsområder og politikken.

Det ingen av de samepolitiske aktørene har diskutert, er norsk samepolitikk. Ingen har stilt seg eller regjeringen spørsmålet i hvilken grad regjeringen har en samepolitikk, og hva den nå egentlig består i. Man skulle tro at det ville åpne seg et rom og en anledning for de samiske folkevalgte til å sette fokus på samepolitikkens innhold, når regjeringen så ugjerne gjør det selv. Sametingsrådet med Arbeiderpartiet i ledelsen har naturligvis ingen interesse av å snakke samepolitikk i denne situasjonen, ettersom klimaet mellom Sametingsrådet og regjeringen allerede er kjølig. Når heller ikke opposisjonen eller mediene makter å sette sakene på dagsorden, så blir det nokså stille. Som det har vært en stund.

NSRs Gunn-Britt Retter er imidlertid på sporet når hun overfor NRK Sápmi ramser opp flere store og prinsipielle saker som ligger på vent eller til oppfølging i regjeringen – og som har gjort det lenge. Men Retter er først og fremst bekymret for at én statssekretær alene, med en rekke andre saker knyttet til departementets politiske portefølje, ikke skal ha tid og anledning til å “fremme samiske rettigheter på en god måte i regjeringen”. Men så er det da heller ikke statssekretærens jobb å ivareta eller fremme de samiske rettighetene, så og si på vegne av samene. Hennes jobb er å bidra til og forvalte det som er og skal være regjeringens politikk.

Med min kjennskap til Vassvik Kalstad er hun både i stand til å arbeide med og til å prioritere de sakene hun mener bør prioriteres. Men noen ny giv i samepolitikken er skiftet av statssekretær ikke et signal om. Snarere tvert imot. Aasrud var rett og slett litt lei av å ha en medarbeider som hadde egne meninger som i for stor grad gikk på tvers av det regjeringen vil: å tone ned de store, prinsippielle sakene i norsk urfolkspolitikk. Vassvik Kalstad kjenner jeg som en arbeiderpartipolitiker som er flink og godt orientert, også om samiske saker. Men i denne saken er hun først og fremst arbeiderpartipolitiker, ikke samepolitiker. Hun er først og fremst regjeringens talskvinne og rådgiver, og alldeles ikke “samenes ombud” i den norske regjeringen. Således har hun de samme ambisjoner på samepolitikkens vegne som sin sjef, Rigmor Aasrud gir uttrykk for overfor NRK Sápmi:

Tidligere statssekretær i FAD, Raimo Valle, har tidligere hevdet at han ble pålagt mer og mer arbeidsoppgaver, som ikke hadde noe relevans til det samiske. På den måten fikk han ikke nok tid til de store utfordringene som finnes i det samiske samfunnet. Til det svarer Aasrud at tidligere statssekretær Raimo Valle får mene og kommentere det han selv vil i ettertid.

Altså, ingen grunn til å vente på den samepolitiske diskusjonen fra regjeringshold.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.