17Nov

Den samiske skolen er død. Hvil i fred.

De samiske skolene er landets dårligste. Der mobbes det mest og læres minst. Hvor lenge skal vi ofre samiske barn og ungdommer for en innholdsløs idé om en samisk skole?

Resultatene fra nasjonale kunnskapsprøver dokumenterer igjen det vi alle fryktet: den samiske skolen scorer dårligst i alt, unntatt mobbing. Resultatene for Karasjok skole er i så måte heller ingen lystig lesing. Men Karasjok skole er bare en av flere samiske skoler, vil noen innvende. Det finnes da flere samiske skoler. Ja, det er korrekt.

Men Karasjok er også den bygda som burde ha de best tenkelige forutsetninger for å lykkes som et samisk lokalsamfunn og med en samisk skole. Sametinget er lokalisert i Karasjok, NRK Sámi radio og andre samiske kultur- og kompetanseinstitusjoner har sitt hovedsete der. Bygda har dessuten betydelige spesialressurser i form av spesialpsykologisk og psykiatrisk kompetanse, hvor nettopp den samiske språk- og kulturkunnskapen fremheves. En tilsvarende samling spesialkompetanse og ressurser på det samiske samfunnet finnes ikke maken til noe sted i landet. Man burde kunne forvente at all denne formidable samiske spesialkompetansen ga noen synlige og målbare resultater?

Så mange ressurssterke samiske foreldre burde utgjøre en kraftfull samarbeidspartner for en en i utgangspunktet positiv innstilt kommuneadministrasjon? Åpenbart ikke. Verken foreldrepåvirkningen eller kommunens positive holdning til samisk utdanning er spesielt synlig, overdøvet som det er av mobbestatistikk eller begredelige resultater fra nasjonale prøver.

Bygda mislykkes spektakulært på alle områder hva angår samisk utdanning. Tidligere år har selvmordsraten vært skyhøy blant unge. I dag er Karasjok stedet hvor det mobbes mest, og læres minst. Mobbingen har sin grobunn i en allmenn samisk skepsis til formell utdanning og kunnskap. Mobbing og negative holdninger til kunnskap setter en effektiv stopper for læring. Samtidig er det et faktum at den samiske skolen står helt uten læremidler. Man kan vanskelig bli overrasket over at en skole scorer dårlig når elevene ikke følges opp av foreldrene, mobbes av medelever og samtidig mangler lærebøker.

Tanken om en ”samisk skole” er en sentral og grunnleggende strategi for alle oss som er opptatt av en positiv utvikling av det samiske samfunnet. Det utarbeides og vedtas derfor læreplaner for samtlige fagområder i en skole som i praksis ikke eksisterer. De samme planene forutsetter utvikling og trykking av samiske lærebøker som aldri ser dagens lys og som ingen elever noen gang får lese.

Er alt svart? Ja. Dersom det var barna beste og barnas framtid vi var opptatt av, erklærte vi den samiske skolen før død og begravd. Heller ikke den norske skolen har blitt en arena hvor barn og unge kan heve seg over sin sosiale og etniske arv, og utvikle seg fritt og i tråd med sine evner. Hva slags sjanse har da den samiske skolen, uten så mye som en eneste lærebok i tråd med siste læreplan? Hvilke realistiske muligheter har de samiske elevene til å bli annet enn skoletapere?

Den samiske skolen er død, og bør få hvile i fred. Men den samiske eleven lever. Bryr vi oss tilstrekkelig om henne nå?

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.