2Jun

Det fargerike Norge – og uviljen mot det

Journalist Marte Michelet i Dagbladet og Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren har funnet felles mål i kampen for sine barns rett til fravær av fordommer, rasisme og den voksende aksepten for å rangere innbyggere i A- og B-lag på basis av etnisitet, religion eller hudfarge. Bakteppet er det såkalte Brochmann-utvalgets utredning, hvor de spår velferdstatens undergang såfremt man ikke endrer velferdsordningene dramatisk. Årsaken skal være at den voksende gruppen innvandrere i Norge ikke bidrar tilstrekkelig i forhold til de velferdsytelser gruppen henter ut.

Michelet og Pleym Christensen gjør (delvis) felles front mot den senere tids fremmedfrykt, slik den på ulikt vis har kommet til uttrykk fra industrileder Jens Ulltveit-Moe og Fremskrittspariets Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen særlig. De to siste i en åpenbar særstilling. Både Michelet og Pley Christensen skriver med patos og svulmende hjerter, og de gjør det fordi de drar paralleller fra Brochmann-utvalgets innvandrer-statistikk til sine egne multikulturelle barn. Som Michelet skriver:

Med en pappa født i Iran kommer hun, datteren vår, til å registres i alle de «feil» statistikkene fra det øyeblikket hun (bank i bordet) ser dagens lys. Selv om pappaen hennes har mindre gudstro enn de fleste, kommer hun til å regnes med i den muslimske befolkningen — hun blir del av den «demografiske bomben», du vet den late, korka, indoktrinerte massen som bare er her for å stjele skattepengene våre og drive jihad. Hun kommer til å regnes med i den fryktede «minoritetsandelen» i barnehagen, på skolen, i idrettslaget — du vet de som ødelegger alt for de stakkars «etnisk norske» barna.

Slik skriver man når landets politikk plutselig angår en selv og ens egne barn, og ikke bare er ord i offentlige utredninger. Marte Michelet tar derfor et rasende opppgjør med rasisme i alle dens former i sin artikkel “Heretter er det personlig“. Per Aage Pleyms Christensens “Michelets flammende rose” er en atskiklig mer nøktern og analytisk tilnærming, men like personlig:

Siden mine barn ikke har to foreldre som begge er fra utlandet, slipper de muligens å bli stemplet som “nettotap”. Det samme gjelder Michelets datter. Men min ektefelle og hennes svigerforeldre kan risikere å møtte leve med påstander om å representere et nettotap for det norske samfunnet. Og bli konstant mistenkeliggjort. Jobber de nok? Får de trygdeytelser som ikke er berettiget? Slik mistenkeliggjøring kan bryte ned selv den sterkeste.

Jeg deler Michelets og Pleym Christensen engasjement og sak. 100 prosent. Det er allikevel interessant å observere at skribentenes kamp mot hverdagens faktiske og systemenes strukturelle rasisme egentlig ikke føres med virkelig innlevelse og kraft før det er ens egne (barn) det er snakk om. Andre er viktige de også, for all del, men ikke riktig så viktige som egne barn.

Mine barn er samer. De ser ikke “spesielt samiske” ut, men de har samiske navn, snakker samisk og går fra tid til annen i samiske klær og snakker samisk og praktiserer sin kultur ved forgodtbefinnende. De oppfatter seg som samer og er stolte av det. Men hver eneste dag må de også finne seg i å stå som representanter for absurde og ville politiske spekulasjoner om samisk separatisme, figurere som representanter for tvilsom statistikk og daglig akseptere at fordommene mot samene lever i beste velgående og kommer offentlig til uttrykk. Netto-regnskapet for samer i Norge kjenner jeg ikke, men for en same det er daglig kost å høre forslag om dramatiske kutt i samiske bevilgninger og påstander om juks og samisk fanteri. For ikke å snakke om de til dels rasistiske nettdebattene i ordskiftet om samiske veiskilt i Tromsø og Bodø. Midt i dette forsøker mine barn å være samer på en positiv måte, men opplever altså stadig krav om at de må ta hensyn til majoritetsbefolkningens behov, dens fordommer, statistikk og i mange tilfeller irrasjonelle raseri over å måtte erkjenne at staten Norge faktisk ikke er hvit, monokulturell og bare “norsk”.

Mitt poeng er dette: Norge er et fargerikt og flerkulturelt land. Ikke bare det. Norge var et fargerikt og flerkulturelt samfunn lenge før innvandringen for alvor startet på 1970-tallet. Før den tid utgjorde innvandringsbefolkningen (altså, ikke-norske) i overkant av 1 prosent, mens de i dag ifølge SSB utgjør 12,2 prosent av befolkningen (SSB). Folketellingene gjennom 1800- og 1900-tallet viste en dramatisk synkende andel samer i alle samiske bosettingsområder. Men det ble jo ikke færre av dem, snarere tvert imot. Årsaken til den statistiske nedgangen var selvsagt at samene gradvis forstod at det å la seg telle med “samisk” som oppgitt etnisitet var upraktisk og lite formålstjenelig. Samene er ikke alene om disse erfaringene: det samme gjelder for finner, kvener, romfolk, jøder og flere andre etniske grupper.

Mine samiske erfaringer reduserer på ingen måte Michelets eller Pleym Christensens erfaringer. Tvert imot, de underbygger den. Idéen om “de andre” er ikke ny eller en følge av innvandringsbølgen siden 1970-tallet. Majoritetsbefolkningen (de norske, hvite) i dette landet har alltid hatt ett eller annet mindreverdig forhold til andre kulturer innenfor og utenfor statsgrensene.

Norge har vært et fargerikt fellesskap i flere hundre år. Nordmenn har bare valgt å se bort fra dette historiske faktum. Det er nemlig ikke fargene som er problemet, men den norske historiske uviljen mot alle andre enn seg selv.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

56 comments

  1. Vidar Andersen

    Interessant debatt selv om jeg kan styre meg for Michelet og hennes offermentalitet, jeg skjønner ikke at hun i det hele tatt setter barn til verden når hun mener at alt er så fælt her i landet og i vestlige land. Nok om det.

    Norge som nasjon har aldri vært særlig fargerikt etnisk sett, Norge har vært preget av en sterk egalitær kultur som har vært tilpasset en monokulturell og enspråklig sfære. Jeg tror at dette kan være med på å forklare endel av motstanden mot innvandring, landet er ikke ideologisk riktig dimensjonert for denne nye virkeligheten. Og det blir definitivt ikke bedre av at folk som Marte Michelet langer ut mot det hun mener er rasistiske nordmenn, men som i følge dem selv forfekter og utøver noe av det mest grunnleggende av norske verdier, nemlig egalitarianismen – likhetstankegangen.

    Dette slår også inn i det tilsynelatende multikulturelle Arbeiderpartiet, hvor integreringsutvalget foreslo språktvang og at morsmål må vike for norsk. Altså, norsk språk er så viktig at man ikke ser verdien i andre språk, en klassisk tanke i norsk nasjonstenkning.

    Jeg kan anbefale “Norsk og moderne”, av Gunnar Skirbekk, hvor han tar opp forskjellige typer moderniseringsprosesser i Norge.

    Arbeiderpartiet om språk: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article513878….

  2. Når jeg sa at Norge har vært et fargerikt fellesskap i hundrevis av år, så mente jeg at landet rent faktisk har vært bebodd av mange ulike etniske og kulturelle grupper – men at dette knapt er gjenspeilet i nasjonal politikk, bortsett fra den vedtatte politikken som gjennom alle disse årene har betydd undertrykking og assimilering av disse kulturene og gruppene.

    • Disse ulike etniske og kulturelle gruppene har vært så små, og hatt så liten påvirkning på land og folk at de ikke har skapt problemer eller provosert den opprinnelige befolkning til å reagere negativt mot dem.
      Slik er det ikke i vår tid med enkelte grupper, og spesielt en, som nå til dags vil ha opphold i landet i hundretusentall. At de tidligere små gruppene naturlig har blitt assimilert er ikke det samme som undertrykklse.

      • Det du sier her er jo helt historieløst og rett og slett feil. Det har gjennom tidene, og spesielt i etterkrigstiden, vært omfattende diskriminering mot samer, kvener og andre norske minoriteter. Hvorfor majoritetsbefolkningen har blitt så provosert at den har tydd til tvangssterilisering, familiesplittelser og tvungen fornorsking er meg en gåte, men det er naivt og respektløst av deg, Pettern, å late som om det ikke har skjedd i vår nære fortid.

  3. Norge og Sverige har inntil for få tiår siden vært verdens 2 mest etnisk og kulturelt homogene land. Om du mener dette er feil, kan du jo vise til noen land i dag eller i verdenshistorien har vært mindre “fargerike” enn Norge og Sverige var.

    Inntil for få år siden har all vestlig akademia brukt skandinaviske land som eksempler på verdens mest etnisk, religiøst og kulturelt homogene statsdannelser.

    Denne forestillingen om at ingen land er homogene, eller har vært homogene, er en sosialantroplogisk teori av nyere dato.

    Men det er en interessant ide, fordi den åpner opp for at alle grupper som har en viss identifikasjon med hverandre, kan kalle seg egne minoriteter og folkegrupper om de organiserer seg.

    I realiteten er det kun statsbyråkratiet i Oslo som representerer den moderne, norske statsdannelsens majoritetsbefolkning i henhold til denne teorien, resten av Norge er sammensatt av ulike kulturelle og etniske minoriteter.

    Hordelendinger, hedemarkinger, trøndere, sunnmøringer er også ulike etniske og kulturelle grupper.

    Og alle disse må dermed stå fritt til å organisere seg i et multikulturelt Norge. Og definere seg selv som en nasjonal minoritet og urbefolkning i sine historiske områder, like mye som det samene er i Finnmark.

    • Men de står da fritt til å organisere seg, både hedmarkingene og trønderne og what not. Faktisk har de allerede gjort det, vi kaller det fylker. De har egne folkevalgte organer, utstrakt lokal myndighet og er politisk og konstitusjonelt anerkjent av nasjonen.

      Mitt poeng var at Norge ikke er eller har vært så homogent som du og andre innbiller dere. Men det kan tilsynelatende se slik ut, når man velger å ikke legge merke til de minoriteter som faktisk befinner seg i landet.

      Hva gjelder definisjonen av urfolk – gud hjelpe meg – hvorfor i alle dager skulle en majoritetsbefolkning definere seg som urfolk? De dominerer jo landet og dets politikk i alle henseende. Urfolksbegrepet er ment å sikre de minoritetsfolk som levde i landet (og dets områder) da statsgrensene ble dannet grunnleggende politiske rettigheter. Å hevde at nordmenn som sådan mangler grunnleggende rettigheter i Norge…. vel det er jo bare kårny.

  4. —–Det er allikevel interessant å observere at skribentenes kamp mot hverdagens faktiske og systemenes strukturelle rasisme egentlig ikke føres med virkelig innlevelse og kraft før det er ens egne (barn) det er snakk om. Andre er viktige de også, for all del, men ikke riktig så viktige som egne barn.

    Svært mange av oss som tilhører den norsk-etniske urbefolkningen og som også engasjerer oss, har gjort det fordi våre barn og familiemedlemmer er påført lidelse og problemer som følge av dagens globalisering og folkevandring. Så dette er ikke noe som er enestående for dere.
    Og i motsetning til dere som tilhører de allerede offentlig godkjente minoritetene, så mener vi at den strukturelle rasismen i dagens Norge i hovedsak er rettet mot den innfødte, norsk-etniske urbefolkningen.

    • Du er påført lidelse som nordmann som følge av globalisering og folkevandring. Det må du gjerne utdype! Når det er sagt, jeg har da aldri hevdet at samer (eller andre minoriteter) har monopol på krenkelser eller smerte – tvert imot. Men vi har monopol på å være minoritet. Den norske befolkningen er ingen minoritet i Norge, uansett hvor kreativt regnestykke du presenterer.

    • Robin Kristiansen

      Jeg er pære-norsk og bor i Oslo og kan virkelig ikke kjenne meg igjen i det du sier.
      Jeg har verken blitt diskriminert i utelivet, boligmarkedet eller arbeidsmarkedet. Aldri.
      Ikke ta på deg noen offerrolle for min skyld.
      En av grunnene til at innvandrere som gruppe er mindre produktive er pga diskriminering og rasisme.
      Det er samme grunn til at den fargede befolkningnen i USA har høyere arbeidsledighet, som gruppe er mer kriminelle, mindre utdannet og fattigere. Ting som selvfølgelig henger isammen og opererer som en vond sirkel.
      Ikke legg for mye vekt på kulturforskjeller. Legg heller mer vekt på hvordan flertallet eller den folkegruppen med mest makt i et samfunn behandler mindretallet eller de svakere gruppene og hvordan mindretallet eller de svakere gruppene reagerer på dette.
      Vi ser eksempler på dette i hele verden. Indianere og fargede i USA og Sør-Amerika, arboriginere i Australia, eskimoer i Alaska, hvite og fargede i Sør-Afrika osv osv.
      Disse menneskene har ofte samme språk, religion og kultur.
      Det er for dumt å dele opp folk i grupper. Denne gruppetilhørigheten har skapt kriger og konflikter gjennom hele historien over hele verden.
      Ikke bli fanget i den fellen.

  5. Vidar Andersen

    På den ene siden har ikke Norge vært homogent, det har alltid vært forskjellige folk historisk sett, Jeg er enig i det, men på den andre siden har vi en type politiske tradisjoner, eller politisk kultur, hvor ensretting i form av egalitarianisme – en likhetstankegang hvor det har vært lite plass for nasjonale minoriteter og urfolk dessverre. Jeg tror at det er mer fruktbart å forstå denne motstanden historisk og gjennom politiske tradisjoner, ikke gjennom multikulturalistenes moralprekener hvor et hvert forsøk på å problematisere innvandring og islam egentlig har med dette berømmelige grumset fra folkedypet å gjøre.

    • Dette er jeg ikke enig i. Jeg har aldri hatt noe i mot folk med annen hudfarge og jeg vil hevde at nordmenn generelt er mer tolerante enn de fleste andre. Det er dessverre med inntoget av islam det har blitt en dreining blant folks oppfatning av innvandring. Det er når muslimer krever segregert gymnastikk og svømming på skolen, det er når de krever å få egne skoler, det er når de krever å få halal-mat etc.

      Jeg har blitt mer innvandringsfiendtlig nettopp på grunn av den intoleranse jeg og mine har møtt fra nettopp muslimer. Det være seg fra kolonial-eieren på hjørnet som ikke vil hilse på min kone, til den muslimske ungdommen som lappet til sønnen min når han gikk forbi. Det har med økt andel muslimer blitt en endring i muslimenes måte å være på. Flere har blitt mer segregerte, de krever mer og mer spesialtilpasninger og de skal iallefall ikke bli kritisert for noen ting.

      Det er disse holdningene som gjør at dette “grumset” du snakker om gjør seg gjeldene. For meg er det kun en naturlig respons på en folkegruppe som viser lite toleranse overfor de mennesker og det land de har flyktet til.

  6. Vidar Andersen

    Berg: Hva i alle dager er denne strukturelle rasismen mot det du kaller den etnisk norske urbefolkningen? Har du noen eksempler? Kan du fortelle mer om folkevandringen og lidelsene? Nytt for meg dette.

  7. Hyggelig at du nevner min kommentar på Liberaleren.

    Jeg er derimot ikke enig når du skriver at engasjementet kommer først når “skribentenes kamp mot hverdagens faktiske og systemenes strukturelle rasisme egentlig ikke føres med virkelig innlevelse og kraft før det er ens egne (barn) det er snakk om. Andre er viktige de også, for all del, men ikke riktig så viktige som egne barn.”

    Jeg har deltatt i politisk arbeide siden 1984. I 1990 fikk jeg som delegasjonsleder for Akershus FpU vedtatt en formulering i FpUs politiske plattform at organisasjonen var tilhenger av fri innvandring.

    Min kamp for åpnere grenser og mot rasisme har vært en av de sakene jeg kontinuerlig har jobbet med. Sjekker du Liberalerens arkiv vil du finne at dette er en konsekvent linje.

    I motsetning til Michelet er jeg ikke tilhenger av velferdsstaten. Våre løsninger på mange av de utfordringer Norge står overfor vil derfor naturlig nok være forskjellige.

    • Hei Pleym. Jeg forsøkte bare å antyde at når politikken får praktisk betydning for en selv og ens eget liv, så får gjerne engasjementet en ekstra omdreining – mot det personlige. Jeg mente ikke å antyde at noen av dere ikke hadde engasjement i utgangspunktet. Det var derfor jeg brukte formuleringen “egentlig ikke føres med virkelig innlevelse og kraft før det er ens egne (barn) det er snakk om”.

      Så har også jeg meninger om Michelets form og ideologiske utgangspunkt, og er nok langt på vei enig i din opprinnelige analyse, men det var ikke tema for denne kommentaren. Jeg forsøkte bare å si noe om de lange historiske linjene i frykten for “de andre”. Denne frykten oppstod nemlig ikke som en følge av moderne innvandring, men har vært et nasjonalt premiss i lange tider.

      Når så “de andre” (innvandrere eller samer eller andre) får noe økt makt og innflytelse i samfunnet, kommer holdninger som Jarle Berg overfor gjør seg til talsmann for. Takk for at du kommenterte, Pleym!

  8. Knut-Sverre Horn

    Vel, selv bleikingene som ligner på meg har utgjort et flerkulturelt Norge i uminnelige tider. Avstanden i livsverden fra det pietistiske sørlandet via byborgerskapet til den nordnorske fiskarbonden er relativt stor.

    • Sant nok, takk for kommentaren Knut-Sverre!

    • Det er ønskelig med en nærmere utredning angående den påståtte avstanden i livsverdenen mellom sørlandsk og nordnorsk kystbefolkning.

      • Reis en tur og opphold deg begge steder over tid, så ser du selv. Det kan endog være både moro og spennende og føre til munterhet og livsglede. Jeg ser i alle fall ikke bort fra det.

        • Jeg bor i nord og har slekt fra sørlandet, har også besøkt landsdelen. jeg kjøper derfor ikke nødvendigvis påstanden om at “den relative avstanden“ er så stor. Likhetene er heller påfallende. Man kan merke forskjeller på områder som humor og omgangsformer. Ellers har/er begge steder vært regnet som utkant, økonomien har i stor grad vært basert på fiskeriene langs kysten og landbruk i innlandet, pietismen i sør er ikke vesensforskjellig fra pietismen i nord (læstadianismen) osv.
          Jeg ønsket ovenfor å få svar på om Horn blandet geografisk avstand med kulturell avstand mellom sør og nord. Det er ganske vanlig.

  9. Forstår jeg deg rett i at du mener masseinnvandring/befolkningsøkning vil styrke samers posisjon, og være positivt med tanke på å bevare samisk kultur og etnisk identitet for kommende generasjoner?

    Med andre ord at samer vil få større gjennomslag for sine politiske særinteresser i et samfunn der “intolerante” etniske nordmenn erstattes av andre mer liberale og tolerante kulturer/folkeslag, for eksempel fra midt-østen og afrika?

  10. Hei Pål, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt som anbefaling på Lesernes VG helgespesial. Det kan være jeg poster det på Facebook-siden også: http://www.facebook.com/lesernesvg

  11. Ja det har alltid vært multikulturelt i Norge så derfor finnes det ingen norsk identitet utenom passet vårt derfor er det bare å pøse på med mer u-folk.

  12. Tåpelig innlegg. For det første: Michelet og Pleym Christensen sparker inn åpne dører. Det er ingen, verken fra Frp eller fra Brochman-utvalget, som har påstått at barn med flerkulturell bakgrunn, som vokser opp i hjem der den ene eller begge foreldrene (begge, i tilfeller som dreier seg om f.eks. adopsjon), er enten etnisk norske, eller født og oppvokst i Norge, og integrerte i det norske samfunnet. Men statistikk er statistikk, fakta er fakta: Brochman-utvalget viser, svart på hvitt (no pun intended), at fremmedkulturelle fra VISSE deler av verden, tar mer ut av trygdesystemet enn det de putter inn. Et godt eksempel er somaliere, der bare 30% er i arbeid. At dette faktisk KOSTER penger har det overhode ingen hensikt å, om enn i “beste mening”, stikke dette under en stol. Å dra inn ens egne barn, som tilfeldigvis har en far fra Iran eller en mor fra Filipinene, fører bare til en fullstendig unødvendig tåkelegging av debatten, ja faktisk er det rett og slett bruk av stråmannsargumenter, fordi det innebærer at man putter “rase”-ordet i f.eks. Brochman-utvalgets eller Frp`s munn, når det eneste de har gjort er å peke på visse statistiske fakta, for så å (fornuftig nok) forklare dem med bl.a. KULTUR-forskjeller, og IKKE “rase”. Å sammenligne samer med fremmedkulturelle er forresten helt bak mål. Samene har vært en del av Norge siden begynnelsen av (samene og ikke-samene ankom samtidig, for ca. 12 000 år siden). Å påpeke at Norge alltid har vært “flerkulturelt” innebærer også en tåkelegging av debatten. Den 1% som var innvandrere i Norge i år 1900, var svensker, noen få dansker og noen tyskere. M.a.o., ikke fremmedkulturelle i det hele tatt, da svensker, dansker og tyskere deler en felles europeisk kultur med oss nordmenn, og de kulturelle forskjellene er små. De kan overhode ikke sammenlignes med mennesker fra Somalia og de arabiske landene, som kommer fra en totalt annerledes kultur, og som åpenbart har store vanskeligheter med å tilpasse seg livet i det norske samfunnet.

    • Dette handler da ikke bare om Brochmann-utvalget. Det er da ingen, kanskje med unntak av Michelet, som mener at ikke statistikk, også den knyttet til innvandringspolitikken, kan være verdifull. Den som sparker ned åpne dører er kanskje deg?

      At Brochmann-utvalget har verdifull kunnskap, forhindrer vel ikke oss fra å ha en debatt om innvandring og flerkultur generelt? Det er mye som koster penger i dette landet, langt flere enn somaliere. Spørsmålet er altså på hvilke premisser vi skal ta debattene.

      Mitt anliggende var å diskutere de flerkulturelle dilemma som lå bak Pleyms og Michelets personlige erfaringer, ikke å angripe Brochmann-utvalget – noe jeg heller ikke gjorde. Man bør jo lese innlegget dersom man har tenkt å karakterisere det som tåpelig. Såpass forutsetter jeg av mine lesere.

      • “Mitt anliggende var å diskutere de flerkulturelle dilemma som lå bak Pleyms og Michelets personlige erfaringer”

        Dilemma som ikke eksisterer annet enn i Michelet og Christensens hoder, da barn som er født og oppvokst i Norge i norske hjem (hvilket f.eks barna til Michelet og Christensen kommer til å gjøre) ikke har vært noe tema for dette såkalte “innvandrerregnskapet”, nettopp fordi “rase” ikke har vært noe tema for verken Brochman-utvalget eller Frp. Utvalget har fokusert på første-generasjons innvandrere. Barn født i Norge er ikke første-generasjons innvandrere. Rapporten konkluderte med at første-generasjons innvandrere fra enkelte, bestemte områder i verden, koster mer enn disse innvandrerne betaler inn i skatt så lenge de er yrkesaktive (hvilket er altfor kort, mange går direkte over på trygd).

        “Det er mye som koster penger i dette landet, langt flere enn somaliere”

        Nei, det er ikke så mye som koster samfunnet og skattebetalerne mer penger enn innvandring fra enkelte deler av verden (bl.a. Somalia), hvis man går tallene etter i sømmene. Da Sigbjørn Johnsen la fram statsbudsjettet for 2010 begikk han en slags “Freudian slip”, ettersom det han sa avslørte enkelte ting som Ap-politikerne vet godt, men som hittil har vært holdt skjult for folket. Han sa: at ved å redusere asylstrømmen i 2011 fra 18.000 til 10.000 kunne staten spare 2,5 milliarder kroner. Det innebærer i praksis at hver asylsøker koster staten 312.000 kr. pr. år.
        Så nei, det er ikke mye i samfunnet som koster mer enn dette. Når man i tillegg tar i betraktning at de, dersom de i det hele tatt kommer i arbeid, går over på trygd etter ikke lang tid, kan man slå fast at tallet må mangedobles.
        Jeg forstår at det er ubehagelig å snakke om disse tingene, men det koster rett og slett så mye at man til syvende og sist blir nødt til å gjøre det.

        • Jeg synes ikke det er det minste ubehagelig å snakke om disse tingene, Moskus. Jeg synes ikke Brochmann-utvalget er ubehagelig å snakke om, det er realpolitikk som jeg forholder meg uanstrengt til. Men jeg gjentar gjerne: BROCKMANN-UTVALGET VAR IKKE TEMA FOR DENNE ARTIKKELEN.

          Innvandring er selvsagt også et spørsmål om penger, men det er ufattelig mye mer enn et økonomisk spørsmål. Artikkelen var et forsøk på å snakke om de andre tingene. Er det EN TING jeg ikke bekymrer meg for, så er det om all verdens Moskuser ikke skal få diskutert innvandring og det økonomiske regnskapet ved det. Det skjer nemlig hver eneste gang en tulling som meg gjør en artikkel om noe som handler om hudfarge og kulturelle forhold i Norge annet enn den norske kulturen.

          • Du refererer selv til Brochman-utvalget i begynnelsen av artikkelen, og både Michelet og Christensens innspill (som du tar for deg, og støtter) er skrevet som en direkte respons til Brochman-utvalgets konklusjoner. Så jo, Brochman-utvalget var tema for artikkelen din…;o)

  13. Interessant lesing. Saklig og seriøst. Er blitt så vant til kommentar-feltene på diverse nettsider hvor det allerede etter få innlegg er masse skjjjiitkasting, null saklighet og seriøsitet. Begynte å lese bloggen her og ventet hele tiden på når begynner skjiitkastingen, men ble veldig overrasket over at det fortsatt finnes folk som kan diskutere “som voksne”.. Lykke til videre med bloggen og diskusjonen. Og ha en riktig fin helg. Mvh Viddas Store Sønn

    • Hyggelig og velkommen tilbakemelding – tusen takk for kommentaren. Håper du kommer tilbake og bidrar med dine innspill ved en senere anledning, Viddasss!

  14. Jeg er selv oppvokst i oslo, og er nå 22 år gammel. Jeg respekterer deg for dine meninger, men jeg er så inderlig lei av slike innlegg, hvor det eneste målet er å tåkelegge hele debatten ved å dra inn usaklige argumenter. Oslo har blitt delt i 2. Det finnes ikke noe felleskap, og vold, narko, tigging og rasisme mot nordmenn florerer. Det har gått altfor langt. Jeg har levd midt i dette for mange år, og det er på tide at folk fra utkanten snart forstår hvilken tragedie innvandringen er for Norge. Brochmann utvalget påpekte de økonomiske følgene som vil knekke velferdsstaten. Men de nevnte ikke de kulturelle. Store mengder av innvandrerne kommer fra totalitære land med mangel på demokrati og med kvinnesyn som tilhører steinalderen. Hver uke blir norske jenter slått ned og voldtatt på åpen gate av utlendinger som ikke håndterer å se jenter i skjørt, mens asylsøkere selger dop på åpen gate til tenåringer utenfor Oslo S. Det hele er ute av kontroll, og jeg ber deg innstendig om at du tar deg turen ned til Oslo og får en “feeling” av det selv. Vi er i ferd med å miste nasjonalitetsfølelsen. Vi trenger felles verdier, moraler og kultur for å kunne omgås hverandre. All fornuft tilsier at Norge vil bli revet i to den dagen muslimer inntar stortinget og begynner å innføre sine regler. Segregerte gymtimer, forbud mot grisekjøtt, mobbing av barn med blondt hår, jenter som må dekke seg til, ekstremisme osv osv.. Dere skjønner bare ikke hva som er i ferd med å skje i Norge.
    Patrick Åserud har så rett i det han sier, og jeg er helt enig..har sett det selv, følt det selv og det er skremmende: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article407

  15. Moskus, jeg er fullt klar over at mine barn ikke havner i kategorien som Brochmann-utvalget refererer til, og som Ulltveit-Moe mener undergraver velferdsstaten.

    Mitt poeng er at Norge går glipp av verdifulle ressurser i arbeidslivet når folk diskrimineres på grunn av navn, utseende og evt. religion. Det finnes massevis av godt utdannede folk som ikke får brukt utdannelsen sin.

    Mine barn ser ikke spesielt utenlandske ut. Men navnet avslører dem med en gang. Så kanskje vil de bli diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet. Men sannsynligvis ikke på utestedene. Men de vil kanskje oppleve at kamerater av dem ikke slipper inn. Er dette greit? Jeg synes det er trist.
    Brochmann-utvalget har mange viktige funn. Og jeg er villig til å diskutere dem. Men det er for sent å skru klokken tilbake til da det (i hovedsak) fantes bare hvite nordmenn i Norge. Når man ser at noen klarer å få mer ut av velferdssystemet enn andre, hva skal man gjøre da? Stenge grensene – eller endre velferdssystemet?
    Norge mangler hender i helsevesenet. Vi vil mangle realfagslærere. Vi vil mangle leger.

    • Jeg etterlyser en relevant faktabasert redegjørelse for hvordan du knytter dine påstander om manglende fremtidig arbeidskraft til behov for innvandring fra den tredje verden. Selv har jeg notert meg statistikk på at denne gruppen forbruker mer arbeidskraft enn den produserer, for ikke å snakke om skattepenger. Det har f.eks blitt nevnt at somaliere bare har 30% arbeidsdeltagelse, men selv her må en god del føres på utgiftsposten, som tallrike tolkejobber i rettsvesen og skoleverk o.l.
      Ingen i Norge blir diskriminert i arbeidsmarkedet for å komme fra Sverige eller Tyskland, tvert om. Den ballen kan ligge.

    • Når somaliere har en sysselsetting i Norge på 30 %, muslimer flest på 45 %, mens nordmenns sysselsetting er på over 70 %, så vil økt muslimsk innvandring til Norge føre til FÆRRE hender i helsevesenet og lærere i skolene som jobber med pleie eldre nordmenn og undervise nordmenns barn. Undersysselsatte muslimer krever nemlig også minst like mange årsverk til sine velferdstjenester.

      Dersom Pleym er opptatt av at Norge trenger innvandring av økonomiske grunner, bør han se litt nærmere på den gjestearbeiderpolitikken som nå føres i alle asiatiske industriland, feks Singapore, Kuwait, Taiwan, Dubai, Malaysia, Japan, Qatar. Asiatiske lands gjestearbeiderpolitikk ER fantastisk lønnsom, ikke vestlige lands integreringspolitikk. 1000 gjestearbeidere fra Peru ville gitt Norge 1000 netto årsverk tilbake, 1000 integrerte peruvianere kun 300 brutto årsverk. Og når kostnader som utdanning, trygd, helse og sosiale ytelser er trukket fra, gir det knapt netto årsverk for nordmenn.

    • Jeg er enig i at Norge går glipp av verdifulle ressurser i arbeidslivet når folk diskrimineres p.g.a. navn, utseende o.s.v. Og ja, denslags skjer, ofte i større grad enn vi liker å tro. Men dette alene forklarer ikke de enormt høye trygdetallene blant enkelte innvandrergrupper, for det er andre grupper, som er minst like mørke i huden, som IKKE er overrepresentert i trygdestatistikken.

      “Men det er for sent å skru klokken tilbake til da det (i hovedsak) fantes bare hvite nordmenn i Norge”

      Igjen: Dette har ingenting med farge å gjøre, men utelukkende med kultur. For min egen del kunne vi godt hentet 100 000 latin-amerikanere og afrikanere fra sør for Sahara i morra.
      Når det gjelder det med velferdssystemet: Det er umulig å gjøre noen forandringer med det. Det er ikke noe politisk flertall for å gjøre det såpass vanskelig å få trygd at vi får bukt med problemet, i hvert fall ikke på venstresida i norsk politikk, og også høyre-sida ville kviet seg for å gå så langt som ville vært nødvendig, nettopp fordi det også ville gått ut over mennesker som IKKE snylter på systemet, men som faktisk trenger den hjelpen de kan få. Å stenge grensene er jeg egentlig heller ikke noen tilhenger av.
      Når det gjelder: “Norge mangler hender i helsevesenet. Vi vil mangle realfagslærere. Vi vil mangle leger. ”
      Helt ok. Men du vil ikke finne mange verken leger eller realfagslærere blant alle de afghanerne, somalierne, irakerne og libyerne som kommer seg til Norge. Dersom det er den type arbeidskraft vi trenger, burde vi se annetsteds. Cuba, f.eks. har verdens høyeste tetthet av leger, og de er også regnet som blant de aller beste i verden. Vi kunne sendt noen UD-folk til Miami for å dele ut pamfletter til dem, der de ankommer kaia på gamle, rustholker, på flukt fra Castro, samle sammen så mange vi klarer, geleide dem til Miami International Airport, og sette dem på flyet til Norge…;o). Ferdig utdannede, superdyktige leger og realfagsakademikere, arbeidsvillige og lett integrerbare. Poenget mitt er: Ditt argument om at vi trenger hender her og der har ingenting med den type innvandring som Norge opplever i dag. Det du snakker om er noe helt annet.

  16. Pål, Liberaleren har gått ut mot den rosenrøde beskrivelsen av Norge under Gerhardsen. Vi har konkret kritisert behandlingen av samer, reisende, og kommunister. De som ikke “passet inn” ble sjaltet ut. Storsamfunnet tolererte ikke dem som ikke passet inn i bildet av Norge. Jeg hadde håpet at den tiden var forbi. Men det er tydeligvis noen som vil kreve assimilering også i dagens samfunn.

    • Pleym, jeg vet det. Mitt innlegg var ikke ment som kritikk av deg eller Michelet eller Liberaleren – snarere tvert imot. Men dere beskrev en virkelighet som jeg kjenner fra andre sider av dette landet enn det som handler om integrering og innvandring – og tenkte det ville være relevant.

  17. Lars og Moskus har rett i det de sier.Folk har hørt om velferds landet norge langt utover Europeiske grenser.
    Hva somaliere angår så vil flere av områdene srundt somalia ikke ha noe med dets flyktninger å gjøre.Rett og slett pga de bringer elendighet med seg og ikke tilpasser seg for fem flate øre

  18. Her kommer innlegget i kortversjon:
    Ikke sett folk i bås.
    Norge har vært flerkulturelt i mange hundre år.

    Vel, nå er det slik at ALLE bli satt i bås. Også etniske nordmenn, som jo er naive og innesluttede. Dessuten blir mine forsikringspremier beregnet etter hvilken gruppe jeg tilhører, selv om jeg aldri har hatt noen skader.

    Når det nå er slik at ikke-vestlige innvandrere bidrar til at vårt møysommelige opparbeidede velferdssystem knaker i sammenføyningene, så er det DETTE som burde bekymre, og ikke at noen sarte sjeler føler seg støtt av å knyttes til gruppen der snylterne befinner seg. De aller fleste er nemmelig oppegående nok til å vite at ikke ALLE i en gruppe oppfører seg likt.

    Hvis folk tok seg bryet med å se hvor drastisk pensjonsutbetalingene i fremtiden vil bli sammenliknet med det dagens pensjonister får, vil man kanskje innse hvor tvingende nødvendig det er å kalle en spade for en spade når det kommer til ytelser til folk som i utgangspunktet ikke “sogner” til landet.

    O, til slutt; Hvorfor er det slik at antirasister er mest opptatt av hudfarge?

  19. Så langt har dette PK-eksperimentet – med et fargerikt fellesskap kommet, at 7 av 10 fødende kvinner ved A-hus er flerkulturelle.

    Etniske Nordmenn blir en minoritet i eget land !
    http://www.ahus.no/modules/module_123/proxy.asp?I

  20. Jeg er selv halvt same, men ser ikke samisk ut. Jeg bor her sørpå og har god utdanning og er ikke provokativ. Jeg liker å kjenne på kulturer som interesserer meg. Men har opplevd at når jeg sier at jeg har samiske røtter, så hører ikke folk på det jeg sier som de gjorde før de fikk vite mine aner. Da er de mer opptatt av å ape etter samer, selv om jeg ikke snakker slik.
    Så rasisme og diskriminering er det. Og det komme rogså fram i media der det er debatter, da kommer det innlegg som stigmatiserer alle i nord. Skjønner at mange nordlendinger skifter dialekt.

    Så kommer diskrimineringen fra riktige samer som kun ser det samiske og mener at alle som har samiske aner skal like sin kultur før andres. Og så er det rasismen fra etnisk norske nordlendinger. De er de verste.

    Og ikke nok med det så opplever jeg rasisme fra muslimske innvandrere da jeg som en med lyst hår og blå øyne ikke er noe verdt. Har hørt mye nedsettende etter meg fra den siden.

    Sannheten er at som en som er lys og har samiske aner, så er det diskriminering på alle fronter. Og det er ikke lurt å tro at ikke-vestlige innvandrere ikke er rasistiske.

    Så for å unngå diskriminering på alle fronter så tier jeg stille om anene mine, for da får jeg støtte fra den ene iden i denne multikulturelle vepsebolen. Jeg mener at for et lite land som Norge så kan vi ikke blande mange forskjellige kulturer under samme tak.

    Jeg elsker Norge, det norske flagget, nasjonaldagen og nasjonalsangen for det er symbol på friheten, likestillingen og at våre forfedre har slitt og kjempet for et felles land.

    • Jeg synes du berører noe viktig, og det er den intoleransen vi ser samer i mellom. At den finnes er det ingen tvil om. Men det forteller kanskje at intoleranse og rasisme først og fremst handler om makt, og ikke så mye om etnisitet: man utøver denne makten der man finner den.

  21. Når det gjelder samer i mellom så er det snakk om de som kaller seg for de riktige samer. For setter en ikke samisk språk, tradisjoner og kultur først så får en høre det. Og er en i mot tospråklige skilt så blir en beskyldt for at en er feig og ikke tør å vise at en har samiske aner.
    Det er ikke noen som tenker at det kan være andre grunner. Mine grunner er at vi er en nasjon og med nye innvandrere så er det viktig å vise at vi er en nasjon der ikke særinteresser kommer i første rekke. Er også i mot da kommunene sliter med forfall innen helse, skole og vei. Skilting koster penger, men det er en annen debatt. Har vi råd til skilt når alt det andre er i god stand, så kan skiltingen komme, men da må en tenke lenger frem i tid og hvilke sterke grupper vi har i Norge i dag.

    Mange tror ikke at jeg har samiske aner da jeg er lys og har blå øyne. Sier at det er det lyse og øynene jeg har fra samiske gener.

    Der jeg jobbet før var det to andre som var samer. Begge så samiske ut. Den ene snakket nordnorsk og hun fikk hele tiden slengt nedsettende bemerkninger når hun åpnet munnen.
    Den andre hadde snakket nordnorsk i jobben før det, men sluttet med det. Hun fortalte at når noen samer fra Finnmark vant i lotto, fikk hun høre på jobben at ” ja nå vant slekten din, og tro hva de skal bruke penger til..” Hun har ikke slekt fra Finnmark. En gang da de satt rundt et bord å spiste, fortalte to andre at de hadde vært på et fjellområde her sør. Hun fortalte at i samtalen ble hun oversett, helt til den ene snudde seg mot henne og sa ” dette er i din interesse, vet du hva vi så…vi så dine rudolfer som ikke var rød på nesen”. Hun sa at alle lo, men hun syntes ikke det var noe morsomt. Slike hendelser var det ofte. De andre snakket med hverandre, men hun ble apet etter. Så hun sluttet i den jobben. La om dialekten som var lett for henne da hun har godt språkøre. I denne nye jobben der jeg møtte henne snakket hun flytende østnorsk. Selv om hun så samisk ut, så var det ikke noen som tenkte på å koble henne mot det samiske og hun kunne bli behandlet som andre. Hun er utadvendt så nå hørte folk på hva hun sa og ikke hvordan hun sa det. Og det var en ny opplevelse.

    En annen ting jeg synes er merkelig. Du kan være norsk og ingen nordmenn må si at de er norske. Er du same, halv same el. har litt samsike aner så forventes det at du kommer ut av skapet. Det i seg selv er diskriminerende i og med at innvandrere som er født i Norge er norske. Sier noen noe annet så blir det kalt for rasisme.

    Innvandrere som kommer til Norge får også et feil bilde av samer, for de hører hva folk sier, hva avisene skriver og hvordan de alltid blir harselert med. De har ikke noen andre referansepunkter.

    Innvandrere som er ikke-vestlig får i Norge vise sin rasisme mot nordmenn uten at noen griper inn. Hele tiden er det nordmenn som må ta bære byrdene, straffen og bli utsatt for rasisme beskyldningene. Jeg og mange andre har opplevd det. Det er på tide å skjønne at rasisme ikke er noe vestlig fenomen.

  22. Mange flotte ord, men få (eller egentlig ingen) kommentarer til det faktum at den ikke-vestlige trygdeinnvandringen med tiden vil knuse velferdsstaten, problemer med voldtekter og annen kriminalitet, narkotikasalg osv.
    Poenget er at selv om det finnes positive sider ved ikke-vestlig innvandring, så er de negative sidene i sum dessverre mye større. Det hjelper ikke at faren til Marte Michelets ufødde barn er en asysøker fra midtøsten som bidrar positivt, når summen av alle asylsøkere totalt derfra er så negativ som den er. Dessverre.

  23. Dette er regelrett løgn. Norge har aldri vært et flerkulturelt samfunn,tvert imot, et av verdens mest monokulturelle land.

    • Quod erat demonstrandum – eller hva var det jeg sa: “Det er nemlig ikke fargene som er problemet, men den norske historiske uviljen mot alle andre enn seg selv.”

      Den synes godt bevist i debattfeltet her.

  24. 100 o/oo enig. Hm. Det er rett og slett blitt sånn i Norge at det ikke finnes hverken noen reell opposisjon, eller kritisk journalistikk. Og det har vært sånn så lenge at folk ikke lenger legger merke til det. For “Norge er jo det beste landet i verden”.
    Sannheten er at vi lever i et polstret diktatur. Politikere velges ikke av folket. Skal man drive politikk i Norge får man værsågod å være i slekt eller kammerat med de som egentlig tar alle avgjørelser.
    Et nusselig eksempel er PR-anda til J. Stoltenberg. For å late som om du skulle ha noe du skulle ha sagt ang. navnet på anda, ble det utlyst en uformell forslagskasse der du kunne komme med ditt forslag. Det suverent mest populære navnet var “Propag-anda”. “Faen, hva gjør vi nå, tenker Jens. -Den der traff spikern rett på hodet litt for bra. Så da velger de ut ca 10 “uskyldige” og intetsigende, ukritiske navn, som man så skal få lov til å velge mellom.
    Som om ikke den bulke-historien er og blir en klinkende klar indikator på hans karakter og måte å gjøre ting på. Det ble i tillegg dysset ned så fort at det aldri ble noen diskusjon om det.
    Presse/media, noen milliardærer, forskning/statistikk med ferdig bestilte resultater fungerer som et velsmurt propagandaapparat for de som har solgt sin sjel til den rødgrønne juntaen, som kan gjøre som det behager dem, uten tanke på “folket”, for de er dressert til å godta hva det skal være uansett. Det blir en vane etterhvert. Men man legger klart merke til det etter å ha vært i utlandet en lengre periode. Det er virkelig sykt. Det er kriminelt. Det er Norge 2011.
    Det minner om Hannibal Lecter har folket i et dypt hull i kjelleren, der de ikke får nøytral informasjon, de får regler, skatter, gebyrer, propaganda, sensur, og problemer dersom man våger å mukke.
    F.eks. er det lov å kaste egg og søppel på Carl I. Hagen (nei jeg har aldri stemt på noe parti),
    mens Kristin Halvorsen får et kakestykke på hodet som en protest fra en BI-student, og da gjøres det som gjøres kan for å få ham fengslet. Og er du ikke enig i alt det juget og den bøffen fra RG-klikken, så er du en sytepave, -uansett. Kritikk tåles ikke. Og sier du “nok er faen meg nok” og flytter utenlands, så er du fremdeles offentlig eiendom i minst fire år etter flyttingen, så de kan suge mest mulig skattekroner ut av deg. Som de sender til Hamas (deres søsterparti) så de kan ta halvparten og bruke til raketter mot Israel, og resten bygger de seg flotte småpalasser for.
    Ved sin død hadde Yassir Arafat 3 milliarder på sin privatkonto, så kona hans kunne leve livet i Paris' dyreste strøk, og kjøpe smykker og sko og klær til seg selv.
    Er det i det hele tatt noen instans som skjekker hva pengene går til? Innvandrerregnskap er et skjellsord. Og folk blir rundlurt, voldtatt, knivstukket, drept, og spyttet etter hvis man er i “deres” bydel. Folket ville tydeligvis ikke ha dette faenskapet å i tillegg betale for det.
    Men sånne sytepaver kan bare holde kjeft, for det er politikerne som bestemmer (dvs. de utøverer ikke det mandat velgerne har gitt dem, -det er kun til pynt og festtaler).

  25. Problemet er først og fremst at flerkltur – i den form venstresiden ønsker seg og forsøker å snikgjennomføre på udemokratis vis i hele Europa – ikke virker. Det fører ikke til mer tolerante samfunn hvor alle mennesker av forskjellig etnisitet, kultur og religion smelter sammen til et nytt flerkulturellt fellesskap slik drømmen er. Tvertom. Det fører til segregering, ekstremisme, prarellkultur, motsetninger, oppsplitting, rasisme og hat. Dette ser man helt tydelig i alle Europeiske land som har gått lenger enn Norge i masseinnvandringen. Resultatene er helt entydige. Som en fasit: Det virker ikke! Og hvis man er uenig i det, får man jammen vise til et Euroeisk land hvor dett faktisk går kjempebra. Anyone?

    Dette sosialogiske eksperimentet er farlig for alle som bor i samfunnet, og truer både stabilieten, og velferden. Og det ER et eksperiment, for ingen kan vise til suksessempiri, og ingen kan legge frem planer for hvordan man skal unngå å havne i samme grøfta som Nederland, England og frankrike. Anyone? Noe som igen beviser at denne politikken er fullstendig uten rot i virkeligheten. Den fungerer bra på papiret, men ikke i virkelighetens verden. Det er og forblir en drøm fra Disneyland.

    Derfor jobber jeg mot masseinnvandringen i Norge. Fordi jeg har sett og lært av empiri fra andre land, og jeg VET at flertallet vil bli enige med meg til slutt bare situasjonen blir ille nok – det tragiske er at folk blir enige først når det er alfor seint, og ingenting lenger kan gjøres med det.

    Drømmepolitikk hører hjemme i disneyland. Jeg er politiker i den virkelige verden, og må lære av feil andre gjør. Masseinnvandringen kommer til å ødelegge Norge. Slik den holder på å ødelegge Nederland. Hvorfor andre ikke kan lære av slike observerbare fakta fremstår bare som gåtefullt.

  26. Problemet er at det ikke finnes et skikkelig apparat for mottak og integrering samt avtaler mellom ulike offentlige instanser. De som finnes er utdaterte og fanger ikke opp antall og det økende presset som har pågått i årevis.

    Forskjeller i offentlige ytelser og ryktespredning p.g.a. dette, har gitt flere motstandere enn noe annet alene. “Når du besøker NAV vet du at du har feil hudfarge” er det veldig mange som sier og jeg har selv noen opplevelser jeg ville vært foruten.

    Mange etnisk norske blir stemplet rasister og motstandere av innvandring kun på bakgrunn av hvordan det offentlige Norge oppleves for den enkelte. De er i utgangspunktet ikke rasister p.g.a. hudfarge, religion eller annet. Men det skapes et misforhold som ikke kan unnslås her.

    Vi har hatt perioder i vår egen historie som f,eks, vestlandet og Bergen i årene 1500-1750 der mange fra utlandet bosatte seg. På denne tiden kom også mine forfedre på farssiden til Norge, så vi kan ikke si at vi ikke har hatt påvirkninger fra utlandet fra gammelt av.

    Ved å løfte noen på på siden og over noen som har slitt hele livet bare for å se at andre får mer enn vedkommende har hatt i livet, er en direkte kilde til “rasisme”. Jeg mener ikke at de ikke skal ligge i rennesteinen, men de krav som stilles tilbake for ytelsen er latterlige.

    Vi har nå fått importert en totalitær lære som strider mot alle seksjoner i vår statsforfatning vi har som kongerike tuftet på Bibelen. Totalitære lærer var forbudt en gang tiden i Norge p.g.a. våre prinsipielle aversjoner mot diktaturer og andre som krenket menneskerettighetene. Dette er nå skrumpet inn til noen få despoter og regimer som i grunn og bunn har hatt påvirkning av denne læren.

    Når norske polikere ser bort i fra de historiske fohold denne læren har hatt i samrøre med nazismen, slår det meg at historien gjentar seg og at ingen vil lære over tid. Selv om vi har tonnevis av dokumentasjon på denne lærens historie og tilknytninger.

    Når vi ser press på vår pressefrihet, når barn blir mobbet på skolen for å ha med mat som ikke faller i god jord hos disses barns meningsfeller, ja da vokser en annen form for motstand opp. Og når ord og fraser fra de samme barna blir brukt for å skape splid og grobunn for utfrysning, da er grensene nådd.

    Det er våre barn som opplever fremtiden i vårt samfunn, og det er den som ikke ser lys ut. Vi som ser og opplever dette er heller ikke rasister, men vi er fanget inn i et system vi aldri ville ha valgt selv “dagen der etter”.

    Så i bunn og grunn er det de samme politikerne som i den ene enden sender ut signaler, for å så forsøke å kvele resultatet av signalføringen. Det blir opprør av slikt til slutt.

  27. Jeg er helt enig med bloggskribenten her.

    Vi som også setter pris på minoriteter og som synes store deler av den seneste utviklingen er positiv er i ferd med å svikte i det offentlige ordskiftet, slik man ofte før har gjort når nasjonalismen tar overhånd. Nasjonalisme er en irrasjonell tro, som sammen med kommunisme har ført til mer ondskap de siste 200 årene enn noen annen ideologi.

    Jeg tror mye av problemet er at vi ikke går nok i dybden. Først av alt er det viktig å fri oss fra den mytiske verdensoppfatningen at verden er oppdelt i separate eksistenser, der alt er statisk. Spesielt nasjoner er historisk konstruerte og har ikke eksistert som vi kjenner dem i dag, i nevneverdig grad før 1800-tallet. Vi må kort sagt ta et oppgjør med nasjonalismen. Jeg anbefaler å lese mitt blogginnlegg “Statsgrenseparadokset” hvor jeg utdyper dette mer. Jeg har også skrevet om temaet tidligere. http://nikolaissuperpop.blogspot.com/2011/06/stat

    Svar til Kent Andersen:
    Hva gjelder innvandring vil jeg ikke gå i detalj på situasjonen i vest-europeiske land, fordi jeg innrømmer ikke å kjenne godt nok til det. Imidlertid kan man også se til USA og se at enkelte nye minoritetsgrupper der, som etiopiere f.eks., gjør det meget godt. Historisk sett har man gode eksempler på forskjellige kulturer som levde sammen i Europa. Spesielt da i Øst-Europa. I Vilnius var det rundt århundreskifter 1800/1900, mellom 43-47 % jøder. I tillegg var der mange polakker og litauere, og antagelig også noen russere. Selv om noen murret også der, møtte ikke jødene i Litauen det hatet de møtte i Vest-Europa, men tvertimot levde folkene godt sammen. Faktisk rømte jødene fra Vest-Europa til Øst-Europa allerede under middelalderen, for å unnslippe intoleransen der. Samtidig forsøkte litauiske hertuger å få muslimer til landet da Litauen var en stormakt på 1300-tallet. Dette for å skape mer dynamikk. Fra disse folkegruppene har litauerne tatt opp en del f.eks. mattradisjoner. Dette vet de også om, og er noe av det første du får servert om du skal spise typisk litauisk mat. Altså mat som innvandrergrupper introduserte til å begynne med. Dette er også noe mange vet om, og ble også brukt som argumentasjon for en del lovverk etter Litauens selvstendighet. Blant annet var det en traktat mellom Polen og Litauen som slo fast at ETNISITET er et valg. I dag er det riktignok noe trøbbel med den russiske og polske minoriteten i landet, men dette er mye fordi disse minoritetene blir backet av sine større og mektigere stater, og mange litauere føler seg engstelig. Litauen, som er en av de mest homogene statene fra det tidligere Sovjetunionen er likevel mindre homogent enn Norge. Riktignok har ikke landet opplevd den moderne muslimske innvandringen enda, og det er ikke sikkert folk ville reagert bedre i Litauen enn i Norge, men Litauen viser ihvertfall at det går an – historisk sett!

    Ellers vil jeg vise til India, som er en smeltedigel av kulturer, religioner og språk. Det går som det suser, til tross for et visst fremmedfiendtlig parti, BJP, som forsøker å nøre opp under hindunasjonalisme. Likevel er det ganske fredelig folkegruppene mellom.

    Canada regnes som en stor suksess og et godt forbilde hva gjelder innvandringspolitikk i dag.

    Personlig mener jeg også at noen av de største hindrene for integrering er nettopp velferdsstaten. Den er ikke bra for noen når den har vokst seg så stor og mektig. Den passiviserer befolkningen. Samtidig kan mye tyde på at den nører opp under nasjonalisme ved at den bekrefter og understreker folks statlighet, og skaper enda mer lojalitet til staten og nasjonen, og folk får ideen av at dette er noe egentlig.

  28. Synes det er morsomt hvordan bestemte etniske grupper alltid trekkes frem for å sette det flerkulturelle eksperimentet i et godt lys. For eksempel velintegrerte iranere (som flyktet fordi de ikke fikk være “vestlige” i eget land) eller andre generasjons pakistanere. Å stadig trekke frem enkeltgrupper som representater for hvor vellykket den ikke-vestlige innvandringen er, er vel egentlig bare å innrømme at problemene er store.

    Debatten er avkledd for lengst. Det er ikke kommet NOE oppgjør etter Ali Farah saken, hvor de venstrevridde debattantene triumferte høylydt over den levende rasismen. Selv nå når fakta ligger åpenyst på bordet er det ingen innrømmelser eller beklagelser for det grunnløse hylekoret.

  29. Samtidig er også hovedproblemet den ekstreme forenklingen som du også støtter deg på. Det er ingen “oss og dem”, de fleste som har et problem med “oss og dem” har problemer med innvandrerne vi tar til oss fra kulturer som er fullstendig motstridende. Hvor kjerneverdiene er det stikk motsatte av våre. Det er sikkert spennende og eksotisk når du ikke har kjent det på kroppen.

    Ifølge ekstreme venstreradikale som Marte Michelet er jeg sikkert nazist (smått ironisk, se hvem som hater jødene) fordi 97% av mine mange erfaringer med muslimske menn igjennom serviceyrket mitt er negative. Det har iiiingenting med at vi tar null hensyn til mildt sagt ekstreme kulturforskjeller i den masseinnvandringen vi har gitt oss i kast med.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.