7Jun

Det samiske paradoks

Nyhetsmagasinet Ny Tid publiserte sist fredag min kommentar “Det samiske paradoks”. Ettersom den ikke finnes på magasinets nettsider, legger jeg den ut i sin helhet her:

Frp vil legge ned Sametinget. Hvorfor får partiet da 12 prosents oppslutning fra samene selv?

Valg. 20 år etter opprettelsen av Sametinget, hardner den samepolitiske kampen til foran Stortings- og Sametingsvalget 14. september.

Sametinget ble åpnet i 1989 som et urfolkpolitisk kompromiss fra norske myndigheter, etter kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget. Stortingets vedtak om sameloven (1987) ga samene et «eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene». Og det regulerte samisk og norsk som likeverdige språk. Den tidlige samepolitiske organiseringen startet med landsmøtet i Trondheim i 1917, men det var norske myndigheters planer om å demme opp Alta-vassdraget i 1970 som startet den moderne kampen for samiske rettigheter.

40 år etter at denne kampen startet, har Fremskrittspartiet (Frp) for alvor bestemt seg for å delta i sametingsvalget. Til valget 2009 tar partiet sikte på å få inn representanter fra fem ulike valgkretser. Partiets mål er å annullere alle politiske og rettslige instrumenter innført de siste tiårene for å styrke samene som et folk og urfolk i Norge. Logikken er at samene får det bedre uten en samepolitikk.

Same (Foto: Scott D. Meyer) Some rights reserved

Foto: Scott D. Meyer on Flickr via Creative Commons-lisence.

En gallup utført av Opinion for NRK Sámi Radio, nå i mai, viser at 12 prosent av de omkring 13.000 stemmeberettigede samene i Norge ville stemme Frp dersom valget var nå. Hvorfor? Hvordan kan så mange samer sympatisere med et parti som vil legge ned Sametinget, fjerne muligheten for en offentlig samisk skole og avvikle Norges forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner om urfolks rettigheter?

Frp-gåten

Frp anerkjenner ikke samene som folk eller urfolk. Og derfor mener altså Frp at samene ikke kan gjøre krav på særskilte politiske eller kulturelle rettigheter – som ikke en hvilken som helst annen statsborger eller gruppe har.

Problemet med Frps firkantete og tilsynelatende prinsipielle syn, er at partiet helt ser vekk fra folkeretten og Norges internasjonale anerkjennelse av samene som urfolk. Samtidig er det en politikk som er umulig å gjennomføre uten samtidig å måtte avvikle nærmest samtlige offentlige ordninger som gjelder andre nordmenn. Det finnes ikke en statsborger i dette landet – eller gruppe – som er omfattet av samtlige offentlige og rettighetsbaserte ordninger som finnes. Svært mange av våre ordninger og rettigheter som innbyggere er omfattet av ulike former for forutsetninger – knyttet til geografi, jobb, helse eller andre forhold.

Man kan regelmessig høre kritiske røster fra Finnmark som påpeker urettferdigheten i at et mindretall samer (13.000) via Sametinget kan påvirke forvaltningen av land og ressurser gjennom Finnmarkseiendommen – i like stor grad som fylkets stemmeberettigede befolkning (55.000) kan via Finnmark fylkesting. Urettferdig, hevder de. Men de samme kritikerne kritiserer sjelden det faktum at en stemme til stortingsvalg avgitt i Finnmark veier dobbelt så mye som en stemme på Østlandet. Rettferdig?

Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er begge resultat av norske folkerettslige forpliktelser og forpliktende konsultasjoner (forhandlinger) mellom Sametinget og norske myndigheter. Enkel matematisk logikk dekker ikke sakens kompleksitet. Rettferdighet avgjøres ikke ved simpelt flertall i siviliserte samfunn. Minoriteters grunnleggende demokratiske og kulturelle rettigheter bør ikke overlates til tilfeldige politiske flertall.

Etnisk hang-up

Men i Frp har man lenge hatt hang-up på etnisitet, og da spesielt den ikke-norske etnisiteten. Etnisitet er, ifølge Frp, både staten og storsamfunnet uvedkommende så lenge vi ikke snakker om den norske. Etnisitet er tilsynelatende både skummelt og truende, og den må derfor usynliggjøres og privatiseres innenfor rammene av den enkeltes privatliv.

Hvorfor sier da 12 prosent av dagens samer at de vurderer å stemme på Frp i sametingsvalget denne høsten? En av forklaringene er at SV i Finnmark og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo i årevis har dobbeltkommunisert sin støtte til norsk samepolitikk, samtidig som Ballo høylytt har kritisert konsekvensene av politikken: økte landrettigheter, samisk ressursforvaltning, reindrift og Sametingets myndighet. Tirsdag denne uka gikk landsbruksminister Lars Peder Brekk ut i VG og kritiserte Ballos antisamiske retorikk.

Frp taler i det minste med én stemme, er imot nesten alt, men tar seg bryet med å stille til valgkamp om de samiske stemmene. En av årsakene til at partiet fenger, kan ligge i at dagens moderne og unge samer ikke lengre oppfatter seg som ofre for omstendigheter eller myndigheter, slik deres foreldre gjerne gjorde. Behovet for særskilt behandling er redusert. De er ikke lenger hindret i sin livsutfoldelse eller kultur på grunn av økonomi, språk eller tidligere tiders systematiske undertrykkelse fra storsamfunnet.

Og de har ikke (lenger) en felles oppfatning av at alt som vedrører det samiske samfunnet må initieres eller finansieres av staten. Eller Sametinget, for den del. De lever sine liv i et samfunn hvor det nå er rom for å definere samiske liv på stadig nye måter.

Som folk flest

Paradokset er at denne etniske optimismen nettopp skyldes en aktiv norsk samepolitikk og et aktivt samisk parlament de siste 20 år – som Frp nå altså vil avvikle. Det er et tegn på politisk selvtillit når samene vurderer Sametinget som modent for grunnleggende systemkritikk.

Mange samer har lenge etterlyst konkrete resultater fra sitt parlament. I 20 år har samiske folkevalgte fokusert på å etablere rettslige instrumenter til utvikling av det samiske samfunnet og økt selvbestemmelse. Og resultatet er imponerende: Sametinget, ILO-konvensjon nr. 169, FNs urfolkserklæring og et konsultasjonsinstitutt (en forhandlingsordning) mellom Sametinget og Regjeringen i alle politiske saker. Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen vil danne grunnlaget for areal- og ressursforvaltningen i det resterende samiske bosettingsområde fra Troms og sørover.

Men fremdeles er det akutt mangel på samiske lærere og samiske læremidler over hele landet. Stadig færre elever velger samisk undervisning. Frps massive inntog i årets sametingsvalgkamp tvinger samer flest og samiske folkevalgte til å redefinere innholdet i Sametinget og samepolitikken.

Det er en klar beskjed til både parlament og folkevalgte om å være mer relevant i samenes hverdag enn tilfellet har vært til nå. Tiden for de store ord er over.

De samiske folkevalgte har i 20 år vært opptatt av samepolitiske prinsipper, mens de unge nå i økende grad velger norsk språk og utdanning, flytter fra de samiske bygdene og stemmer Frp. Den nye samiske kampen likner til forveksling modernitet. Og er det kanskje også.

Samene likner til forveksling folk flest. ■

Fremskrittspartiets samepolitiske program kan lastes ned her (pdf), og er særdeles kort og overkommelig lektyre.

Frp samepolitisk program

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

7 comments

  1. God kommentar. Tror du har rett i at FrP utfordrer oss andre i samepolitikken til å være tydelige på hvorfor vi trenger Sametinget. Hvis vi ikke greier å overbevise velgerne om at vi gjør en viktig jobb for dem, at det gjør en forskjell for samene – da har vi enten et stort kommunikasjonsproblem – eller så er vi ute av takt når det gjelder de politiske prioriteringene…

  2. God kommentar. Tror du har rett i at FrP utfordrer oss andre i samepolitikken til å være tydelige på hvorfor vi trenger Sametinget. Hvis vi ikke greier å overbevise velgerne om at vi gjør en viktig jobb for dem, at det gjør en forskjell for samene – da har vi enten et stort kommunikasjonsproblem – eller så er vi ute av takt når det gjelder de politiske prioriteringene…

  3. Aili:
    det tror jeg er helt korrekt observert. Kort og godt. Men å gjøre det er ikke like enkelt, naturligvis.

  4. Stille, og rolig. Sakte, men sikkert. Fra Riksrevisjonens grep til partner i nordområdene. Så til de grader skjemmes samene over Sametinget. Så dårlig omdømme har tinget. Men, vi bør være stolt over s a m e n e s p a r l a m e n t, og Norske Samers Riksforbund (NSR) bør gå i bresjen for å løfte Sametingets anseelse.

  5. Stille, og rolig. Sakte, men sikkert. Fra Riksrevisjonens grep til partner i nordområdene. Så til de grader skjemmes samene over Sametinget. Så dårlig omdømme har tinget. Men, vi bør være stolt over s a m e n e s p a r l a m e n t, og Norske Samers Riksforbund (NSR) bør gå i bresjen for å løfte Sametingets anseelse.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.