9Feb

Det samiske skolesviket

Mens norske politikere igjen foretar sin rituelle diskusjon over krisen i norsk skole, møter samiske barn hver dag skoledagen uten noen lærebøker. Situasjonen i den samiske skolen har knapt vært verre i moderne tid. Samtidig bruker samiske folkevalgte en stadig større del av skolebevilgningene på egen lønn og godtgjørelser og til alle andre gode formål.

Siden midten av 1970-tallet er den aktive og århundrelange fornorskningspolitikken overfor samiske skolebarn gradvis avviklet og erstattet av en gradvis mer aktiv skolepolitikk, som inkluderer samisk kultur, historie og språk. I disse årene har norske myndigheter bevilget hundrevis av millioner kroner til utvikling av samiske læremidler og samisk innhold i skolen. I 2008 sitter allikevel de fleste barn i den samiske skolen i beste fall med norske lærebøker og får undervisningen på samisk. I verste fall sitter de helt uten lærebøker, i visshet om at det ikke blir bedre til neste år heller. Det utløste ramaskrik da årets lærebøker til de norske skolene ble to måneder forsinket høsten 2007.

Det er helt uholdbart at vi nå er i oktober uten at lærebøkene er på plass. Det er årsaken til møtet jeg innkalte til i dag. For å sikre oss at en slik situasjon ikke oppstår neste år, må vi bli enige om distribusjonsmåter som fungerer langt bedre enn hva som har vært tilfellet nå,

sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal til Utdanning.no

En villet politikk

Men ingen gråter over at samiske barn de siste 30 år har vært uten lærebøker. Siden 2001, da Samisk Utdanningsråd ble lagt ned, har Sametinget hatt delegert ansvar fra Kunnskapsdepartementet for utvikling av samiske læreplaner og læremidler. Forskningsintitusjonen FINNUT (pdf) har avdekket alvorlige mangler i prosjektgjennomføring og økonomistyring ved produksjon av samiske læremidler i regi av Sametinget. Til skolestart 2007 fantes ingen samiske lærebøker etter læreplanene for Kunnskapsløftet.

Staten og Kunnskapsdepartementet har de siste tiårene bevilget stadig flere millioner til utvikling av den samiske skolen og til produksjon av samiske læremidler via Sametingets budsjett. Bevilgningene videre fra Sametinget til den samiske skolen har de samme årene økt marginalt, samtidig som kompetansen og ressursene i Sametinget knyttet til opplæringssaker er systematisk bygget ned. I den samme perioden har de samiske folkevalgte bevilget seg skyhøye økninger i lønn og godtgjørelser, og er i dag blant landets best betalte folkevalgte. Også i budsjettet for 2008 (pdf) valgte Sametingets representanter å innvilge seg lønnsøkning.

I 2001 ble Samisk Utdanningsråd nedlagt som selvstendig institusjon og underlagt Sametingets administrasjon. I årene etter er kompetansen og ressursene for opplærings- og utdanningssaker systematisk bygget ned og fordelt på andre samfunnsområder i Sametingets administrasjon. Den faglige oppfølgingen utdanningsrådet tidligere kunne yte overfor de samiske forlagene har siden 2001 fordampet. Det har etterlatt et tomrom som de samiske forlagene selv ikke har vært i stand til å fylle, verken faglig eller ressursmessig. Det har heller ikke vært et krav at forlagene skulle bygge opp en slik kompetanse som erstatning for Sametingets egen nedbygging.

Samisk skolehistorie

Samiske barn har vært uten læremidler på eget språk siden obligatorisk, offentlig skole ble innført i Norge. I begynnelsen ble denne læremiddelsituasjonen ansett som uproblematisk og ønsket. Samiske barn skulle tuktes til å bli gode nordmenn, og språket og kulturen undertrykkes. Assimilering og kulturell utslettelse av urfolket ble først finansiert av Finnefondet (1851), og siden av en nådeløs fornorskningspolitikk i norsk statlig regi (allmueskoleloven 1960 og lov om offentlige skoler i 1869). Den nye nasjonalstaten skulle bygges, og alle spor av avvikende kulturtrekk skulle utraderes.

Stortingsrepresentant Johannes Steen, som senere ble statsminister, oppsummerte landets politikk overfor samene slik i 1863:

Det er en misforstaaet Humanitet at søge at kalle tillive og nære denne Nationalitet(…) Den som stræbte at opelske den lappiske Nationalitet, var deres værste Fjende, thi han indviede dem til Undergang….. Den eneste Redning for Lapperne var at absorberes af den norske Nation.

Fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet kom også klart rasistiske og sosialdarwinistiske teorier, som underbygget assimileringen av samene med skoleverket som middel. Fornorskningen skulle dessuten forebygge mot at samer og kvener ble sand i maskineriet i den norske nasjonsbyggingen i er Finnmark, som framkommer i skoleinstruksen fra 1880. Utover 1900-tallet vokste samisk motstand mot fornorskningspolitikken, og kravene om samisk innhold i skolen økte. Dette ble kontant avvist fra myndighetshold.

Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning, skrev Parlamentarisk skolekommisjon i 1924.

Avvikling av undertrykkelse

Skoledirektør Chr. Brygfjeld var statens hovedkontrollør av fornorskingstiltakene fra 1923 til 33, og konkluderte ubeskjedent:

Lappene har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk. (…) De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.

Først på 1950-1970-tallet ble den aktive fornorskningspolitikken avviklet. Men et plutselig fravær av århundre lang undertrykkelse medførte allikevel (og naturlig nok) ikke til stort oppsving i den samiske skolen. Ikke før på 1980-tallet, etter Alta-striden, kan man snakke om en vedtatt norsk politikk for å sikre samenes kulturelle, språklige og politiske rettigheter. Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1975 som et rådgivende organ for departementet i skolesaker som gjaldt den samiske befolkningen. Rådet hadde et særskilt ansvar for å utvikle læreplaner, lærebøker og læremidler. Den samiske skolen er altså i beste fall 25-30 år gammel, og skal bøte på skadene av 100-150 års aktiv undertrykkelsespolitikk.

Utdanningsrevolusjon

I dag må vi konstatere at det meste har vært feilslått. Samiske barn har fremdeles ikke lærebøker. Samiske lærere bruker fritid og arbeidstid på å stifte sammen løse ark produsert på utrangerte datamaskiner og malgfoldiggjort på skolens kopimaskin i all hast før neste skoletime. NRK Sami radio viste i desember 2007 dokumentaren “Stensilbarna” som avdekket at den samiske læremiddelsituasjonen er prekær, uten bedring i sikte.

Når Sametingsrådet omsider erklærer en vilje til økt innsats for samiske skolebarn, er det allikevel liten grunn til optimisme. Den manglende utviklingen av læremidler gjennom tiår, nedbygging av kompetansen i Sametinget og i forlagene de senere årene, og den nå veldokumenterte skandalen knyttet til titalls tapte millioner grunnet manglende styring og økonomi viser at det er selve systemet rundt samiske læremidler som er feilslått. De nedslående resultatene er et naturlig konsekvens av systemsvikten.

For Sametinget, Kunnskapsdepartementet og den samiske eleven er det revnende likegyldig hvem som leverer boka. Bare den kommer. Vi er mange som har ventet lenge på den. I mellomtiden må dagens samiske og norske folkevalgte finne seg i å være i dårlig politisk selskap fra den mørke tiden av norsk minoritetspolitikk. Fornorskning er fornorskning, uansett hva motivene er og hvordan man ser det.

Inkompetanse er ingen unnskyldning i spørsmål som gjelder skolegang. For mens norske lærere kan diskutere undervisningsmodeller og justeringer av undervisningsprinsipper, bruker samiske lærere all sin ledige tid til å produsere læremidler på løse ark til sine elever.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.