24Feb

Dugnad for samisk V – eller betalt per ord?

Språkarbeider Jane Juuso fra Isak Saba senter lanserte i dag idéen om etablering av et felles samisk språkverktøy på Sametingets språkseminar (pdf). Hun etterlyste mer handling og mindre byråkrati rundt samisk språk. Ett av spørsmålene hun stilte var: er det blitt slik at vi har bare har samiskspråklige miljøer der vi er villige til å betale folk for å snakke samisk? Har samisk blitt et betalt språk for samiske byråkrater?

Microbetaling (en. Wikipedia: micropayment) er i skuddet i mediebransjen, der man diskuterer hvordan man skal få journalistikken til å betale seg. Kanskje har vi kommet dithen at vi må begynne å snakke om hva som fungerer best som betalingsmodeller for bruk av samisk også? Kanskje vi skal betale samisktalende per samiske ord? Da kunne kanskje de fullt ut tospråkelig til og med leve av sin språkkompetanse.

Jeg lanserte idéen om et åpent og fellesnordisk språkforvaltningssystem høsten 2008, noe i retning av det Jane Juuso etterlyser i februar 2010. Fremskrittene innen samisk språkutvikling skjer med andre ord ikke med lysets hastighet. Men jeg tror fremdeles på et “dugnadsbasert” system, der alle samiske institusjoner fritt deler språkkompetansen med alle andre som deltar i prosjektet. Jeg tror tilstrekkelig mange ønsker å bruke samisk, både enkeltpersoner og institusjoner, men det er dessverre ikke enkelt nok.

Mange samer har en tendens til å gjøre bruk av samisk til et moralsk spørsmål: du bør snakke samisk av hensyn til din bakgrunn, dine barn og din kultur! Jeg tror imidlertid valg av språk er mye et praktisk spørsmål for de fleste av oss – vi velger det som er praktisk og enkelt for oss. Det handler tross alt om kommunikasjon. Vi må med andre ord gjøre det enklere å snakke og bruke samisk og enklere å lære.

Visepresident Laila Susanne Vars gjorde et betydelig poeng av Juusos mange poenger og mente norske myndigheter hadde noe å lære av hennes  tanker om språk. Men det har jaggu Vars og Sametinget også. Mens språkmedarbeidere etterlyser verktøy, sitter de samiske folkevalgte med hendene i fanget og overlater til den samiske grasrota og norske myndigheter å drive den samiske språkpolitikken i praksis.

Sametinget valgte selv å legge ned sitt eget Samisk språkråd, kanskje det viktigste ombudet for samisk språk de siste 25 årene. Siden da har i praksis det samiske språkutviklingsarbeidet stagnert. Jeg tror kanskje ikke flere “råd” nødvendigvis er veien å gå. Men jeg tror kanskje det er litt vel defensivt å be norske myndigheter om å ta samiskspråklige initiativ Sametinget selv ikke er villig til å ta.

Mer lesestoff i saken:

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

25 comments

  1. Wikimedia Norge har prøvd å stable på beina noe som kan sammenlignes med micropayment, men istedenfor en ren betaling så var tanken å sette opp små konkurranser. Fordi slikt lett medfører himla mye jobb for administratorer så ønsket vi oss noen ekstra verktøy som forenklet administrasjonen. Vi søkte om penger og fikk noe, men så oppdaget vi at det var et annet problem som var relativt påtrengende – det finnes noen nokså harde grenser for hvor mange som bidrar på prosjektene og dette er relatert til hvor mange brukere det finnes av det aktuelle språket.

    En forklaringsmodell sier at innenfor brukere av ett språk så er det en andel personer som mener at det å bidra i et dugnadsprosjekt som Wikipedia er EnGodTing ™. Noen av disse brukerne får vi kontakt med, eller i praksis så finner de oss. Samtidig som det finnes en masse faktorer som for disse virker positive i forhold til det å bidra, så er det også en god del negative forhold som gjør at de ønsker å trekke seg. Over tid oppstår det en likevekt av wikipedianere og denne beskrives som en forutsigelig andel av brukere på et språk. For samisk Wikipedia får vi under en svært aktiv skribent, noe som gjør det vanskelig å skape et nettsamfunn, da disse typisk vil bestå av flere enn en aktiv.

    Vi tror at vi kan få konkurranser til å bli en positiv faktor, men nettsamfunnet er samtidig for lite til at vi klarer å administrere konkurransene. Vi har med andre ord en høna-og-egget problemstilling.

    En mulighet som vi drodler på er å kjøre kurs i litt større omfang enn opprinnelig planlagt for å se om vi kan klare å få nettsamfunnet til å fungere før vi går videre. En annen mulighet er å bruke andre former for virkemiidler enn rent økonomiske. Virkemidler i form av “økonomisk kapital” er enkelt å få til, men dette er ikke eneste form for kapital. Andre former er sosial kapital og kulturell kapital. Når noen bidrar til Wikipedia så opparbeider de kulturell kapital, men det er lite synlig. Vi kan øke synligheten til bidragsyterne og derved øke den kulturelle kapitalen skribentene opparbeider seg. Dette kan skje ved å gi synlig kreditering til en artikkels hovedforfattere. Innad i nettsamfunnet vil en også få sosial kapital utfra hvordan en opptrer. Ved å øke det sosiale aspektet, for eksempel ved å lage en IM-løsning slik som på Facebook, så kan en øke brukernes sosiale kapital.

    Men så var det samisk som levende språk. Skal språket brukes så må det være mer enn en morsom feature å snakke, skrive og lese samisk. Språket må bli et levende bruksspråk. Da betaler en ikke folk for å bruke språket, men sikrer at folks bruk av språket er noe de oppfatter som attraktivt. Betaling av nøkkelpersoner for at disse skal gjøre språket tilgjengelig på viktige arenaer er et viktig virkemiddel, men dette er bare en av mange katalysatorer for å få ting til å skje. Det viktige er å sikre at folk kan bruke språket. Ikke bare som et festspråk for politiske taler, men som et språk hele veien fra sms med koz og klmz til reingjeteren som på fritida skriver om besteforeldrenes kamp mot øvrigheta. Antakelig er ikke offentlige papirer på samisk en interessant problemstilling overhodet, reingjeteren overlever om han får papiret på søringspråk, det som er viktig er hva som skjer på kjøkkenet, i friminuttet på skolen, og når folk sms’er før festen på fredagskvelden.

    Bruk av samisk språk må bli enklere, bedre og mer attraktivt enn konkurrerende språk. Samisk Wikipedia er en måte å endre folks oppfatning av samisk. Ikke endre folks oppfatning ved å betale de for å endre oppfatning, endre folks oppfatning av samisk ved å øke antall og omfang av “attraktorer”, det vil si ved å øke folks muligheter for å bruke språket i alle situasjoner.

    • Dette var utrolig flotte og fruktbare innspill, John Erling. Det er to helt sammenliknbare størrelse, Wikipedia og det norske samiske samfunnet.

      Jeg tenker likedan som deg, at output fra et slikt system som jeg grovt skisser overfor må være konkrete resultater som den enkelte kan bruke i det daglige: maskinbaserte oversettelser (a la Google translate), samiske versjoner av OpenOffice og andre forbrukerrettede åpenkildekode-løsninger, dokumenter, fraser mv som allerede er oversatt fra annet hold (de samiske institusjonene).

      Og de faglige (språkfolk, forskere, oversettere) får på sin side inn tekstmateriale, og kan utveksle oversettelser, begreper og terminologi som de ellers ville måtte gjort selv.

      Utfordringen er å skape en kritisk masse av brukere og være nøye på at det skal være brukergevinst – både i form av økonomisk, kulturell og sosial kapital.

      Blant annet har jeg foreslått at forlagene skal samarbeide med Sametinget om et slikt system, slik at ordbasen (grunnfjellet) er felles, men at samiske forlag kan lage bøker av disse om de vil = semi-kommersielle produkt.

      • Samisk maskinoversettelse kommer til å li überviktig, det er noe på gang ved Universitetet i Tromsø hvor Trond Trosterud (overarbeidet hyperaktiv professor) og Kevin Unhammer (overarbeidet hyperaktiv student) koker på noe. Unhammer var han som lagde en maskinoversetter fra bokmål til nynorsk som en sommerjobb (Google Summer of Code). Samisk utgave av OpenOffice er veldig VELDIG viktig. Det bør ikke være noe problem å hoppe frem og tilbake mellom alle de skandinaviske språkene og samisk. Det blir jo litt teit, jeg synes det, når språksjekken i MSO Word er bedre enn i OpenOffice. Noen som tar et lite HINT?

        Problemet er egentlig mye større enn samisk, men på samisk er det mye mer synlig enn på nynorsk – eller på bokmål. Det finnes noen store språk som er attraktive fordi de er store. Betyr det at vi skal hive oss på rygg og starte å skrive på engelsk? Det er attraktivt i seg selv å være flerspråkelig, la oss gjøre det enklere å bruke flere språk.

        • Fanget opp en melding Jimmy Wales for noen dagen som angår dette:

          1/2 the world’s languages disappearing by 2100, one language every 2 weeks http://ow.ly/19Wz1 #wikiwednesday

          http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=33819&Cr=unesco&Cr1=

        • Kjenner litt til Trosterud og UiTø, men ikke bakgrunnen for nynorsk i Google Translate. Men det understreker poenget og viktigheten med å gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge.

          Allerede for fem år siden takket Sametinget nei til et prosjekt med oversettelse av OpenOffice – foreslått som et dugnadsprosjekt mellom dedikerte språkmedarbeidere.

          Jeg tror man kan styrke samisk og andre små språk, under forutsetning av at man gjør det enkelt for samer (og andre) å bruke det. Hjelpemidler må være tilgjengelige på teknologien de bruker = nett – å utvikle papirbaserte ordbøker når ikke ungdom vant til mobile netttjenester, iPhone og enkle apps.

          • UiT har gjort svært mykje av grunnarbeidet med å få samiske språkverktøy i gang, det er faktisk ganske utruleg kor mange ressursar dei har skapt; og omtrent alt er tilgjengeleg som open kjeldekode: ordlister, program for ordanalyse (ordklasse og bøyingsform), grammatikkanalyse/parsing (finne subjekt og objekt, osb.), korpora (dvs. tekstsamlingar). Dette er «grunnressursar» som krev mykje tid og arbeid; men dei er heilt essensielle for å lage stavekontroll, grammatikkontroll, maskinomsetjing osb. (i tillegg til at dei sjølvsagt er svært nyttige for språkforsking).

            Det har kome nokre praktiske resultat ut av desse ressursane allereie, t.d. pedagogikkprogrammet Oahpa http://oahpa.uit.no/oahpa/vasta/ (sjå forresten http://giellatekno.uit.no/words/dicts/index.nno.html om du treng ei elektronisk ordbok mellom sørsamisk eller nordsamisk og bokmål).

            Så får me sjå no kor god maskinomsetjing me kan få til i Apertium…

          • Det er nettopp slikt jeg tenker på – ressurser og kompetanse finnes, men det virker ikke som om de som kunne fått til noe er tilstrekkelig engasjert.

            Det brukes penger og ressurser på konferanser, møter og oversettelse av sakspapirer, mens de hjelpemidlene som kunne gjort det enklere å være samiskspråklig og bruke samisk i hverdagen – på jobb og i skolen – ikke blir helt realisert.

            Men den formidable grunnjobben som er gjort ved UiT er det all grunn til å berømme! Men det skjer altså først og fremst som følge av ildsjeler og språkforskningen ved UiT, og det kan virke som om verken samiske folkevalgte eller det samiske språkmiljøet mer generelt klarer å sette UiTs arbeid inn i den nødvendige språkpolitiske sammenhengen.

            Tross alt, 50 millioner kroner deles ut av Sametinget i tospråklighetsmidler til fylke og kommuner. Mye av det går til oversetting av saksdokumenter, kompensasjon av merkostnader og kopiering. Vi vet lite om pengebruken faktisk gir språklig effekt.

          • Hadde bare verktøyene til UiT og Sametinget vært forberedt for mashups. Nå er det eneste en kan gjøre å lenke tildem, eventuelt med et forberedt oppslagsord, en kan ikke integrere disse tjenestene inn i andre tjenester. For eksempel er det interessant å kunne bruke Sámi giellatekno sin stedsnavndatabase under oppbygging av samisk Wikipedia, men sømløs integrasjon er vanskelig. Enda vanskeligere er det å lage lenker til Sametingets termbase da den insisterer på å åpne egne vinduer.

            Infomedia i Bergen har et prosjekt som ser på åpne databaser. Kanskje bør de som er involvert i samisk se på hva som er grunnlaget for reell åpenhet. Jeg er klar over at slikt som stedsnavnbasen er vanskelig for den er ikke reelt åpen, og gjenbruk vil da alltid være vanskelig.

          • Eg hadde ikkje sett den stadnamnbasen før; men det som er ope av UiT-data kan du jo hente ut frå SVN og leggje på eigen tenar om du vil 😉

            På den eine sida synst eg det er kjempekult om prosjekt har opne API og slikt som gjer mashups enkelt å lage, men slikt tek tid; det er viktigare og meir langsiktig nyttig at all data er mogleg å hente ut og dele vidare (t.d. via SVN-lager), slik at det er tilgjengeleg sjølv om API-tenaren skulle gå ned el.

            Med den rette lisensen på data kan jo kven som helst setje opp ein tenar kor folk kan slå opp ord og lage mashups med, eller importere ting automatisk til wikipedia eller wiktionary. Så kan ordbokfolk jobbe med det dei kan best…

          • Hmm. Slike dokument er vel «public domain», så då kan me iallfall nytte dei i utvikling av maskinomsetjing 😉 vel, maskinomsetjing av saksdokument iallfall, det er vel eit heller einsformig språk der…

          • Jeg tror korpusen de opererer med er betydelig større enn bare saksdokumenter 🙂 så grunnlaget burde være godt

  2. Wikimedia Norge har prøvd å stable på beina noe som kan sammenlignes med micropayment, men istedenfor en ren betaling så var tanken å sette opp små konkurranser. Fordi slikt lett medfører himla mye jobb for administratorer så ønsket vi oss noen ekstra verktøy som forenklet administrasjonen. Vi søkte om penger og fikk noe, men så oppdaget vi at det var et annet problem som var relativt påtrengende – det finnes noen nokså harde grenser for hvor mange som bidrar på prosjektene og dette er relatert til hvor mange brukere det finnes av det aktuelle språket.

    En forklaringsmodell sier at innenfor brukere av ett språk så er det en andel personer som mener at det å bidra i et dugnadsprosjekt som Wikipedia er EnGodTing ™. Noen av disse brukerne får vi kontakt med, eller i praksis så finner de oss. Samtidig som det finnes en masse faktorer som for disse virker positive i forhold til det å bidra, så er det også en god del negative forhold som gjør at de ønsker å trekke seg. Over tid oppstår det en likevekt av wikipedianere og denne beskrives som en forutsigelig andel av brukere på et språk. For samisk Wikipedia får vi under en svært aktiv skribent, noe som gjør det vanskelig å skape et nettsamfunn, da disse typisk vil bestå av flere enn en aktiv.

    Vi tror at vi kan få konkurranser til å bli en positiv faktor, men nettsamfunnet er samtidig for lite til at vi klarer å administrere konkurransene. Vi har med andre ord en høna-og-egget problemstilling.

    En mulighet som vi drodler på er å kjøre kurs i litt større omfang enn opprinnelig planlagt for å se om vi kan klare å få nettsamfunnet til å fungere før vi går videre. En annen mulighet er å bruke andre former for virkemiidler enn rent økonomiske. Virkemidler i form av “økonomisk kapital” er enkelt å få til, men dette er ikke eneste form for kapital. Andre former er sosial kapital og kulturell kapital. Når noen bidrar til Wikipedia så opparbeider de kulturell kapital, men det er lite synlig. Vi kan øke synligheten til bidragsyterne og derved øke den kulturelle kapitalen skribentene opparbeider seg. Dette kan skje ved å gi synlig kreditering til en artikkels hovedforfattere. Innad i nettsamfunnet vil en også få sosial kapital utfra hvordan en opptrer. Ved å øke det sosiale aspektet, for eksempel ved å lage en IM-løsning slik som på Facebook, så kan en øke brukernes sosiale kapital.

    Men så var det samisk som levende språk. Skal språket brukes så må det være mer enn en morsom feature å snakke, skrive og lese samisk. Språket må bli et levende bruksspråk. Da betaler en ikke folk for å bruke språket, men sikrer at folks bruk av språket er noe de oppfatter som attraktivt. Betaling av nøkkelpersoner for at disse skal gjøre språket tilgjengelig på viktige arenaer er et viktig virkemiddel, men dette er bare en av mange katalysatorer for å få ting til å skje. Det viktige er å sikre at folk kan bruke språket. Ikke bare som et festspråk for politiske taler, men som et språk hele veien fra sms med koz og klmz til reingjeteren som på fritida skriver om besteforeldrenes kamp mot øvrigheta. Antakelig er ikke offentlige papirer på samisk en interessant problemstilling overhodet, reingjeteren overlever om han får papiret på søringspråk, det som er viktig er hva som skjer på kjøkkenet, i friminuttet på skolen, og når folk sms'er før festen på fredagskvelden.

    Bruk av samisk språk må bli enklere, bedre og mer attraktivt enn konkurrerende språk. Samisk Wikipedia er en måte å endre folks oppfatning av samisk. Ikke endre folks oppfatning ved å betale de for å endre oppfatning, endre folks oppfatning av samisk ved å øke antall og omfang av “attraktorer”, det vil si ved å øke folks muligheter for å bruke språket i alle situasjoner.

  3. Dette var utrolig flotte og fruktbare innspill, John Erling. Det er to helt sammenliknbare størrelse, Wikipedia og det norske samiske samfunnet.

    Jeg tenker likedan som deg, at output fra et slikt system som jeg grovt skisser overfor må være konkrete resultater som den enkelte kan bruke i det daglige: maskinbaserte oversettelser (a la Google translate), samiske versjoner av OpenOffice og andre forbrukerrettede åpenkildekode-løsninger, dokumenter, fraser mv som allerede er oversatt fra annet hold (de samiske institusjonene).

    Og de faglige (språkfolk, forskere, oversettere) får på sin side inn tekstmateriale, og kan utveksle oversettelser, begreper og terminologi som de ellers ville måtte gjort selv.

    Utfordringen er å skape en kritisk masse av brukere og være nøye på at det skal være brukergevinst – både i form av økonomisk, kulturell og sosial kapital.

    Blant annet har jeg foreslått at forlagene skal samarbeide med Sametinget om et slikt system, slik at ordbasen (grunnfjellet) er felles, men at samiske forlag kan lage bøker av disse om de vil = semi-kommersielle produkt.

  4. Samisk maskinoversettelse kommer til å li überviktig, det er noe på gang ved Universitetet i Tromsø hvor Trond Trosterud (overarbeidet hyperaktiv professor) og Kevin Unhammer (overarbeidet hyperaktiv student) koker på noe. Unhammer var han som lagde en maskinoversetter fra bokmål til nynorsk som en sommerjobb (Google Summer of Code). Samisk utgave av OpenOffice er veldig VELDIG viktig. Det bør ikke være noe problem å hoppe frem og tilbake mellom alle de skandinaviske språkene og samisk. Det blir jo litt teit, jeg synes det, når språksjekken i MSO Word er bedre enn i OpenOffice. Noen som tar et lite HINT?

    Problemet er egentlig mye større enn samisk, men på samisk er det mye mer synlig enn på nynorsk – eller på bokmål. Det finnes noen store språk som er attraktive fordi de er store. Betyr det at vi skal hive oss på rygg og starte å skrive på engelsk? Det er attraktivt i seg selv å være flerspråkelig, la oss gjøre det enklere å bruke flere språk.

  5. Fanget opp en melding Jimmy Wales for noen dagen som angår dette:

    1/2 the world’s languages disappearing by 2100, one language every 2 weeks http://ow.ly/19Wz1 #wikiwednesday

    http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=33

  6. Kjenner litt til Trosterud og UiTø, men ikke bakgrunnen for nynorsk i Google Translate. Men det understreker poenget og viktigheten med å gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge.

    Allerede for fem år siden takket Sametinget nei til et prosjekt med oversettelse av OpenOffice – foreslått som et dugnadsprosjekt mellom dedikerte språkmedarbeidere.

    Jeg tror man kan styrke samisk og andre små språk, under forutsetning av at man gjør det enkelt for samer (og andre) å bruke det. Hjelpemidler må være tilgjengelige på teknologien de bruker = nett – å utvikle papirbaserte ordbøker når ikke ungdom vant til mobile netttjenester, iPhone og enkle apps.

  7. UiT har gjort svært mykje av grunnarbeidet med å få samiske språkverktøy i gang, det er faktisk ganske utruleg kor mange ressursar dei har skapt; og omtrent alt er tilgjengeleg som open kjeldekode: ordlister, program for ordanalyse (ordklasse og bøyingsform), grammatikkanalyse/parsing (finne subjekt og objekt, osb.), korpora (dvs. tekstsamlingar). Dette er «grunnressursar» som krev mykje tid og arbeid; men dei er heilt essensielle for å lage stavekontroll, grammatikkontroll, maskinomsetjing osb. (i tillegg til at dei sjølvsagt er svært nyttige for språkforsking).

    Det har kome nokre praktiske resultat ut av desse ressursane allereie, t.d. pedagogikkprogrammet Oahpa http://oahpa.uit.no/oahpa/vasta/ (sjå forresten http://giellatekno.uit.no/words/dicts/index.nno… om du treng ei elektronisk ordbok mellom sørsamisk eller nordsamisk og bokmål).

    Så får me sjå no kor god maskinomsetjing me kan få til i Apertium…

  8. Det er nettopp slikt jeg tenker på – ressurser og kompetanse finnes, men det virker ikke som om de som kunne fått til noe er tilstrekkelig engasjert.

    Det brukes penger og ressurser på konferanser, møter og oversettelse av sakspapirer, mens de hjelpemidlene som kunne gjort det enklere å være samiskspråklig og bruke samisk i hverdagen – på jobb og i skolen – ikke blir helt realisert.

    Men den formidable grunnjobben som er gjort ved UiT er det all grunn til å berømme! Men det skjer altså først og fremst som følge av ildsjeler og språkforskningen ved UiT, og det kan virke som om verken samiske folkevalgte eller det samiske språkmiljøet mer generelt klarer å sette UiTs arbeid inn i den nødvendige språkpolitiske sammenhengen.

    Tross alt, 50 millioner kroner deles ut av Sametinget i tospråklighetsmidler til fylke og kommuner. Mye av det går til oversetting av saksdokumenter, kompensasjon av merkostnader og kopiering. Vi vet lite om pengebruken faktisk gir språklig effekt.

  9. Hadde bare verktøyene til UiT og Sametinget vært forberedt for mashups. Nå er det eneste en kan gjøre å lenke tildem, eventuelt med et forberedt oppslagsord, en kan ikke integrere disse tjenestene inn i andre tjenester. For eksempel er det interessant å kunne bruke Sámi giellatekno sin stedsnavndatabase under oppbygging av samisk Wikipedia, men sømløs integrasjon er vanskelig. Enda vanskeligere er det å lage lenker til Sametingets termbase da den insisterer på å åpne egne vinduer.

    Infomedia i Bergen har et prosjekt som ser på åpne databaser. Kanskje bør de som er involvert i samisk se på hva som er grunnlaget for reell åpenhet. Jeg er klar over at slikt som stedsnavnbasen er vanskelig for den er ikke reelt åpen, og gjenbruk vil da alltid være vanskelig.

  10. Eg hadde ikkje sett den stadnamnbasen før; men det som er ope av UiT-data kan du jo hente ut frå SVN og leggje på eigen tenar om du vil 😉

    På den eine sida synst eg det er kjempekult om prosjekt har opne API og slikt som gjer mashups enkelt å lage, men slikt tek tid; det er viktigare og meir langsiktig nyttig at all data er mogleg å hente ut og dele vidare (t.d. via SVN-lager), slik at det er tilgjengeleg sjølv om API-tenaren skulle gå ned el.

    Med den rette lisensen på data kan jo kven som helst setje opp ein tenar kor folk kan slå opp ord og lage mashups med, eller importere ting automatisk til wikipedia eller wiktionary. Så kan ordbokfolk jobbe med det dei kan best…

  11. Hmm. Slike dokument er vel «public domain», så då kan me iallfall nytte dei i utvikling av maskinomsetjing 😉 vel, maskinomsetjing av saksdokument iallfall, det er vel eit heller einsformig språk der…

  12. Jeg tror korpusen de opererer med er betydelig større enn bare saksdokumenter 🙂 så grunnlaget burde være godt

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.