11Jul

En pasient som meg

I Norge diskuterer vi personvern og datalagringsdirektiver, hva vi skal dele av innhold på Facebook og om det er smart eller riktig at sjefen er din FB-venn. Noen går betydelig lengre.

www.patientslikeme.com

www.patientslikeme.com

På Patientslikme.com deler stadig flere mennesker detaljer omkring egne medisinske plager og lidelser, og skaper et stadig mer interessant eksperiment om hvordan pasienter kan gjøre hverdag og sykdomshåndtering enklere for andre medmennesker, gjennom å dele erfaringer, diagnoser og annen relevant informasjon.

Naturligvis er det betenkelig, men det er samtidig spennende å se et nettsted som gjør et poeng av at pasientopplysninger skal deles, fordi det i seg selv skaper samarbeid og løsninger mellom mennesker som ellers har vært avhengig av et profesjonelt hjelpeapparat for å få hjelp og informasjon. Det er ikke et eksperiment uten risiko for å gå til helvete skeis, men det er uten tvil spennende:

kan helsevesen og pasienter skape noe fruktbart gjennom deling av slik info?

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

4 comments

  1. Interessant om slike tjenester gir pasientene detaljkunnskap om eget problem, slik at de møter opp bedre kunnskaper enn fastlegen sin om sin diagnose, eller om slike tjenester fungerer som hypokonderfabrikker der det oppstår gruppedynamikk av selvforsterkende bekymring.

    • Det er jo det store spørsmålet da. Det er jo avhengig av at man faktisk deler noe mer enn bare sin misnøye eller sine plager og at den info man deler faktisk er nyttig og i format som gjør den brukbar for andre i andre sammenhenger.

      Neste spørsmål er jo om helsevesenet ser på mulighetene for å lære noe eller om det er tjenester som i dag utføres av profesjonelle aktører, som med fordel kan gjøres av pasientene selv – bare systemet legger til rette for det.

  2. Interessant om slike tjenester gir pasientene detaljkunnskap om eget problem, slik at de møter opp bedre kunnskaper enn fastlegen sin om sin diagnose, eller om slike tjenester fungerer som hypokonderfabrikker der det oppstår gruppedynamikk av selvforsterkende bekymring.

  3. Det er jo det store spørsmålet da. Det er jo avhengig av at man faktisk deler noe mer enn bare sin misnøye eller sine plager og at den info man deler faktisk er nyttig og i format som gjør den brukbar for andre i andre sammenhenger.

    Neste spørsmål er jo om helsevesenet ser på mulighetene for å lære noe eller om det er tjenester som i dag utføres av profesjonelle aktører, som med fordel kan gjøres av pasientene selv – bare systemet legger til rette for det.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.