7May

“Facebook” som intranett? Men selvsagt.

Moderne bedrifters suksess eller fiasko avhenger helt av i hvilken grad bedriften makter å nyttegjøre seg og videreforedle de ansattes formalkompetanse og erfaring. Jeg drømmer om at mitt neste intranett skal bygges på ideene bak Facebook, Twitter, CentralDesktop og Prologue.

Coach og mediemann Pål Leveraas formulerer det slik:

I kunnskapsindustrien er ikke medarbeiderne dine samlebåndsarbeidere, de er selve maskineriet, og relasjonene mellom dem er limet som holder hele butikken sammen.

Relasjoner, samarbeid og informasjonsflyt er det jeg anser som de tre mest verdifulle faktorene i virksomhetens indre (og ytre) liv. Min (og andres) erfaring er at mennesker foretrekker den informasjonen som pakkes inn i mennesker, i form av samtaler. For at folk skal kunne samarbeide godt, behøver de å kjenne hverandre. Vi må altså skape arenaer og verktøy som bidrar til positive relasjoner mellom menneskene.

Min store irritasjon de siste årene har vært at utviklingen av sosiale medier ikke ser ut til å ha påvirket utviklingen av intranettene nevneverdig. Intranett har for lenge vært en uinspirert pøl av strukturer og hierarkier av uinteressant og kjedelig informasjon man nesten aldri trenger. Den siste tiden mer tjeneste- og oppgaveorientert. Og nå kommer web-industrien halsende etter med den radikale ide om at “mennesker er sosiale”.

Opp er ned

Utmerket. Så la oss få begrave de hierarkiske, autoritære, ansiktsløse og fremmedgjørende intranettene først som sist. De vi alle kjenner fra “alle” virksomheter. Innfør et sosialt intranett, hvor relasjoner og aktivitet mellom arbeidstakerne/kollegaene står i sentrum. La de ansatte få involvere seg i hverandre sosialt og faglig, og vips. Nødvendig informasjon, erfaringsutveksling og samarbeid vil følge i relasjonenes kjølvann.

Erstatt statisk informasjon med feeds om hvilke ansatte som gjør hva, gjør intern og ekstern blogging til en enkel og dagligdags oppgave, gjør prosjekt- og arbeidsgruppers aktiviteter til en del av den daglige nyhetsstrømmen. Hva med lønnsopplysningene, permisjonsreglementet og de nye arbeidstidsbestemmelsene, sier du? Send dem langt ned i arkivet med en fantastisk søkemotor på toppen.

Konemor Hivand, eller Maya Turi som hun egentlig heter, har latt seg inspirere av min entusiasme over sosiale medier og leverte derfor en oppgave i kunnskapsledelse ved Høgskolen i Buskerud i vår. En inspirerende artikkel om hvorfor sosiale medier er skreddersydd for moderne erfaringsutveksling og kunnskapsledelse.

Vi snakker Facebook á la Twitter/Prologue møter prosjektverktøy á la CentralDesktop.

Social media revolution

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

7 comments

  1. Jeg prøvde i sin tid å dra igang en psykososial blogg for de ansatte i et statlig direktorat, som skulle være del av intranettet. Dessverre var dette før jeg visste hva en blogg var, så jeg kunne ikke vise sjefene konkrete løsninger, og forsøket strandet på reglene for godkjenning av hvert ord ad tjenestevei etc (det hjalp ikke at jeg hadde en paranoid nærmeste sjef).

    Men jeg tror fortsatt det ville være måten å dra i gang bevissgjøring og kunnskapsflyt (tema ville f eks vært stress og kommunikasjon), på en mer personlig måte som henvendte seg direkte til folk, og hvor de kunne fått hurtig svar på spørsmål. For det er som du sier ovenfor: «Mennesker foretrekker den informasjonen som pakkes inn i mennesker, i form av samtaler.“

  2. Interessant det der med "regler for godkjenning". En ting er nemlig de teknologiske og pedagogiske mulighetene ved de sosiale mediene.

    Noe ganske annet er enkelte (offentlige?) lederes idé om at de ansatte er idioter og løse kanoner, hvis frie og ukontrollerte kompetanse og kreativitet kun vil ende i helvete.

    Derfor er det nå moro å se de andre, <a href="http://my.opera.com/community/blogs/corp-policy/&…rel="nofollow">som Opera</a>, som oppfordrer de ansatte å blogge og dele sine erfaringer og sin kompetanse med andre. Også eksterne. Ikke bedriftshemmeligheter og slikt naturligvis, men det skjønner også de ansatte.

  3. Interessant det der med "regler for godkjenning". En ting er nemlig de teknologiske og pedagogiske mulighetene ved de sosiale mediene.

    Noe ganske annet er enkelte (offentlige?) lederes idé om at de ansatte er idioter og løse kanoner, hvis frie og ukontrollerte kompetanse og kreativitet kun vil ende i helvete.

    Derfor er det nå moro å se de andre, <a href="http://my.opera.com/community/blogs/corp-policy/&…rel="nofollow">som Opera</a>, som oppfordrer de ansatte å blogge og dele sine erfaringer og sin kompetanse med andre. Også eksterne. Ikke bedriftshemmeligheter og slikt naturligvis, men det skjønner også de ansatte.

  4. Jeg prøvde i sin tid å dra igang en psykososial blogg for de ansatte i et statlig direktorat, som skulle være del av intranettet. Dessverre var dette før jeg visste hva en blogg var, så jeg kunne ikke vise sjefene konkrete løsninger, og forsøket strandet på reglene for godkjenning av hvert ord ad tjenestevei etc (det hjalp ikke at jeg hadde en paranoid nærmeste sjef).

    Men jeg tror fortsatt det ville være måten å dra i gang bevissgjøring og kunnskapsflyt (tema ville f eks vært stress og kommunikasjon), på en mer personlig måte som henvendte seg direkte til folk, og hvor de kunne fått hurtig svar på spørsmål. For det er som du sier ovenfor: «Mennesker foretrekker den informasjonen som pakkes inn i mennesker, i form av samtaler.“

  5. Interessant det der med “regler for godkjenning”. En ting er nemlig de teknologiske og pedagogiske mulighetene ved de sosiale mediene.

    Noe ganske annet er enkelte (offentlige?) lederes idé om at de ansatte er idioter og løse kanoner, hvis frie og ukontrollerte kompetanse og kreativitet kun vil ende i helvete.

    Derfor er det nå moro å se de andre, som Opera, som oppfordrer de ansatte å blogge og dele sine erfaringer og sin kompetanse med andre. Også eksterne. Ikke bedriftshemmeligheter og slikt naturligvis, men det skjønner også de ansatte.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.