10Nov

Grunn til medieangst? Definitivt.

Asle Skredderberget i 20/20 Communications advarte før helgen informasjonsbransjen mot mediehusenes seneste innsparingskampanjer og påpekte hvordan det innebærer store utfordringer for bedrifter og omdømmet:

Journalistene kommer til å ha dårligere tid på hver sak de lager, noe som vil føre til flere faktafeil, kutting av svinger og et lavere presisjonsnivå.

Jeg tror Skredderberget har rett: jeg tror også resultatet blir dårligere, kjappere og mindre etterretterlig journalistikk, og jeg tror virksomhetene og samfunnet bør forberede seg på å møte journalister med mindre tid og interesse for kvalitet enn tidligere.

Den siste tids innsparingstiltak er nemlig bare begynnelsen. Medieeierne vil utover nå kutte ytterligere i den journalistiske produksjonen med stadig større iver. Dagens Næringsliv (papirutgaven, lørdag 8. november) skriver at 93 prosent av Schibsteds overskudd i tredje kvartal i år kom fra ikke-redaksjonell nettaktivitet. Nettavisene representerer bare en drøyt prosent av konsernets driftsoverskudd. Papiravisenes del er 7 prosent, men papiravisenes overskudd er dramatisk synkende.

Mediekonsernet Schibsted tjener med andre ord alle sine penger på alt annet enn enn journalistikk eller annen redaksjonell virksomhet (forlag mv.). Selvsagt vil en slik økonomisk utvikling ramme journalistikken. Spesielt den journalistikken som er organisert og drevet i kostnadskrevende organisasjoner, og som i dag delvis finansieres av statsstøtte (pressestøtte).

Var jeg bedriftsleder ville jeg satset på å ansatte kommunikasjonsrådgivere, bloggere og community managers. Makten flytter seg nå i sterkere grad til de som kan betale for omtalen og til de som kan generere omtale (og journalistikk) uten for store kostnader. De gamle medienehusene med sine avispresser, enorme bygningsmasser og kostnadskrevende organisasjoner vil ikke være blant vinnerne.
 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

8 comments

  1. Jeg er helt enig. Det vil samtidig bli en overgang for mange ledere. Hvordan måler man suksessen av omtalen? I dag måles den ofte i distribusjon og antall oppslag. Gjerne sammenlikner man verdien på oppslaget med annonseprisen. Dette er jo helt feil, men det rasjonaliserer kommunikasjonen noe. Man har større mulighet for måling, effekt og ROI på nett, men hvordan utvikle en effektiv helhetlig modell for det?

    • Veldig sant. Men denne utviklingen gir oss både anledning og insitament til faktisk å måle budskapstyrke, gjennomslagskraft og tilitt hos de det gjelder: brukerne/kundene.

      Mange nok har hittil nøyd seg med å telle positive oppslag i papiravisene. Den tiden bør snart være forbi.

  2. I dag misliker jeg å være enig med deg.

  3. Jeg er helt enig. Det vil samtidig bli en overgang for mange ledere. Hvordan måler man suksessen av omtalen? I dag måles den ofte i distribusjon og antall oppslag. Gjerne sammenlikner man verdien på oppslaget med annonseprisen. Dette er jo helt feil, men det rasjonaliserer kommunikasjonen noe. Man har større mulighet for måling, effekt og ROI på nett, men hvordan utvikle en effektiv helhetlig modell for det?

  4. I dag misliker jeg å være enig med deg.

  5. Veldig sant. Men denne utviklingen gir oss både anledning og insitament til faktisk å måle budskapstyrke, gjennomslagskraft og tilitt hos de det gjelder: brukerne/kundene.

    Mange nok har hittil nøyd seg med å telle positive oppslag i papiravisene. Den tiden bør snart være forbi.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.