22Sep

Høy pris for samisk språk

En halv milliard kroner er i 20 år brukt på samiske kommuner for å “kompensere for merkostnader ved tospråklighet”. En forskningsrapport avdekker få og usikre resultater av den enorme pengebruken. Spørsmålet jeg stiller meg er: hvorfor er kostnader og tiltak knyttet til samisk språk definert som “merkostnader” i samiske kommuner, mens alle andre tjenester og tiltak bare er kostnader? Rådmann Hilda Vuolab i Karasjok formulerer logikken som ligger bak:

Vi vet at det er kostnadskrevende å betjene en kommune hvor det er to offisielle språk. Kommunene påføres ekstrautgifter, og det er også dokumentert tidligere.

Voulab er på ingen måte alene i å mene dette. Dette synet har vært rådende i regjeringen, Sametinget og alle de andre samiske kommunene gjennom 20 år. “Kompensasjon for merkostnader” er logikken som ligger bak hele tilskuddsordningen for tospråklighetsmidler.

Jeg er grunnleggende uenig i et slikt perspektiv. Ja, det er kostnadskrevende å betjene en kommune og innbyggere med gode tjenester. Punktum. Tospråklighet i seg selv er verken mer eller mindre kostnadskrevende enn veibygging, brøyting, boliger med service til uføre og handikappede, skoledrift eller gode helsetjenester. Alt koster penger, hvis man først er villig til å bruke penger på det. Prosessen fram til de prioriterte områder man velger å bruke penger på, kalles politikk.

Hvor mange folkevalgte ville våge å kalle funksjonshemmede, sosialklienter, eldre og syke for en kommunal merkostnad? Hvor mange av de samme folkevalgte ville våge å true med å avvikle eldreomsorgen eller kommunehelsetjenesten med mindre kommunen fikk “kompensert for merkostnadene”? Samisktalende innbyggere derimot, er noe selv de samiske kommunene kan kreve kompensasjon for.

Fornorskningspolitikken er langt fra over. Den drives videre av folkevalgte og kommuner som definerer sine samisktalende innbyggere som andresortering. Satsing på samisk språk er ikke noe man gjør fordi det har en lokal verdi eller fordi språket har en verdi i seg selv. Samisk språk er plunder og heft, vanskelig og kostbart. Istedenfor holder samiske kommunene sine samiskspråklige innbyggerne som gisler i en kamp for størst mulig utbetaling av statlige tilskudd. Norske kommuner har mange ulike utfordringer, avhengig av geografi, økonomi og demografi. Det er flere kommuner i landet som har utfordringer knyttet til innbyggernes språk, ettersom antall nasjonaliteter og språk i landet er økende.

De samiske kommunene på sin side er gjenstand for en systematisk fraflytting og nedgangen i elever som tar samisk som andrespråk på skolen er redusert med nærmere 40 prosent siden 2006. Kommuner som ikke finner samisktalende fagfolk å ansette, som ikke makter å tilby en god, samiskspråklig skole eller som ikke klarer å være attraktiv overfor de som ønsker å leve og bo i et tospråklig samfunn, kan umulig ha veldig store “merkostnader” knyttet til tospråklighet?

Når ikke innbyggere som ønsker en tospråklig kommune bruker sin stemme på folkevalgte og partier som er villig til å gjøre de nødvendige prioriteringene, så kan man ikke sende regningen for sin egen politiske unnfallenhet til fellesskapet med krav om mer penger. Når de samiske innbyggerne ikke lenger ser seg tjent med å bo i de samiske kommunene, vil de gradvis opphøre å være samiske kommuner. Det er en ond sirkel, og jeg frykter at pengebruken virker mot sin hensikt.

Situasjonen for samisk språk er akutt og alvorligDe samiske kommunene havner blant de lavest rangerte kommunene i landet på kommunebarometeret for 2012. Karasjok kommune er ikke unik, men får tåle å stå som et eksempel på den feilslåtte språkpolitikken. Den samiske kommunen er økonomisk skakkjørt med 22 millioner i akkumulert underskudd, satt under administrasjon av fylkesmannen (ROBEK). I samme periode har kommunen investert rundt 40 millioner kroner i nytt svømmebasseng. Ettersom svømmetilbudet er likt for norsk- og samisktalende i kommunen, så er vel dette også å anse som en  “merkostnad knyttet til tospråklighet”?

Sametinget har, etter 20 år, omsider bestemt seg for å stille strengere språkkrav til kommunene. På høy tid, vil jeg hevde. Men kan hende er det allerede for sent.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

5 comments

  1. Jeg vil kun kommentere den tøvete sammenligningen din mellom hijab og skaut. Det er kunnskapsløst å sammenligne disse plaggene. Hijab er et religiøst plagg, som veldig mange muslimer mener at muslimske kvinner plikter å bære, av forskjellige grunner. Bl.a. er det veldig mange som hevder at kvinner må dekke seg til for ikke å friste menn. Dette er dermed soleklar kvinnediskriminering pr definisjon.
    Så kan man også stille spørsmålet ved hvorfor man skal synes at hijab er helt greit, mens niqab og burka ikke er det? For jeg antar du heller ikke er spesielt glad i de to sistnevnte plaggene/draktene. Men saken er at de er mer like hijab enn vi liker å tro. Begge deler handler om tolkninger av en religion, der man i begge tilfeller skal bruke plaggene for å dekke seg til for sin gud og for at menn ikke skal bli opphisset.

    • Interessant å se hvordan du klarer å kalle meg tøvete og kunnskapsløs i løpet av de to første setningene. Og på toppen av det hele klarer du altså ikke å kommentere den aktuelle saken, men velger istedenfor å kommentere noe ganske annet du fant å hisse deg opp over.

      Du har min sann forstått like lite av religionen du kritiserer, som de klesplagg du har fått i halsen. 

      • Fint om du klarer å lese før du kommenterer. Jeg har ikke skrevet at du er tøvete, jeg skrev at sammenligningen mellom skaut og hijab er tåpelig. Til opplysning så er det noe annet enn å kalle deg tøvete. Jeg har ikke heller ikke skrevet at du generelt er kunnskapsløs, jeg har skrevet at sammenligningen mellom skaut og hijab er kunnskapsløs. 

        Jeg leste den aktuelle saken, og fant det ikke nødvendig å kommentere den, men så la jeg merke til tegningen din og kommenterte altså den – det er altså ikke på toppen av noe. 

        Du har overhodet ingen anelse om hva jeg vet om islam. Prøv å påvis at jeg har feil. Jeg kan også legge til at hijab, med den form og det navn det har, er et politisk, religiøst plagg som opprinnelig ble utformet av Muslimbrødrene i Egypt. Dette handler ikke om at jeg har fått et klesplagg i halsen, det handler om at hijab er et symbol på kvinneundertrykking – dette fordi det kun er kvinner som skal dekke seg til slik, og fordi det altså bl.a. skal brukes for å dekke seg til for ikke å friste menn. Påvis at jeg tar feil!

        • Du tar feil.

          Skjørt brukes av kvinner i Smiths venner, fordi det finnes religiøse dogmer i trosretningen som pålegger kvinner å gå kledd slik. Skjørt bæres i øvrige deler av verden og i andre trosretninger og andre sammenhenger med selvfølge av kvinner og menn, uten at det dermed er diskriminerende. 

          Det er selvsagt ikke klesplagget i seg selv eller bruken av det som er diskriminerende, men dogmet som gir menn makt over kvinner. Og det eksisterer i flere kulturer og religioner enn den ene du sliter med å akseptere. Jeg mistenker at du i andre sammenhenger kanskje ikke er så opptatt av kvinnefrigjøring som du forsøker å gi et inntrykk av her.

          • Jeg tar slettes ikke feil.

            Det virker som du spekulerer i at jeg er på høyresiden, og dermed kun er interessert i tildekning innen islam, mens du antar at jeg ellers ikke bryr meg om likestilling i det hele tatt. Det er en primitiv kortslutning fra din side. Ville du kommet med samme påstand overfor Sara Azmeh Rasmussen?

            Til opplysning så er jeg ikke langt til høyre politisk, og jeg er lidenskapelig opptatt av likestilling, både for kvinner og menn. All kjønnsdiskriminering opprører meg, også den som skjer i store kretser av de muslimske miljøene – til motsetning fra mange på venstresiden, som da har en tendens til å komme med tusen bortforklaringer på kvinnediskrimineringen. Jeg vet ikke hvor du hører til politisk, men du er et utmerket eksempel, der du går så langt som å sammenligne skaut med hijab.

            Det forundrer meg ikke at du viser til Smiths venner, det er et vanlig trekk. Jeg er også klar over at det finnes andre religiøse dogmer og trosretninger som pålegger kvinner diverse påkledninger, jeg er også klar over at dette finnes for menn – både innen islam og jødedommen. Jeg sliter overhodet ikke med å akseptere islam, det er enda en kortslutning fra din side. Det jeg derimot har problemer med å akseptere, er grunnlaget for å bruke hijab, niqab og burka. Hadde det utelukkende vært fordi man var gudfryktig, og gjorde det for å ære sin Gud, så hadde det enda vært noe. Da kunne jeg i det minste lettere akseptert hijab, dog ikke niqab og burka, siden vi ikke skal tillate maskering i et åpent samfunn. Problemet, som du ikke tar stilling til, er at hijab også skal brukes for å dekke seg til for ikke å friste menn – og da ER det kvinnediskriminerende.

            Jeg nekter overhodet ikke for at det finnes dogmer i flere kulturer og religioner som gir menn makt over kvinner. Men nå er nå engang hijab temaet akkurat her, og du kommer ikke unna at det bl.a. skal brukes for ikke å friste menn, og du kommer ikke unna at det pr. definisjon dermed ER kvinnediskriminerende. Og DERFOR er din sammenligning mellom hijab og skaut tåpelig.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.