21Jun

#iranelection: en medierevolusjon uten sidestykke

I det samme øyeblikket som iranske myndigheter besluttet å låse de internasjonale journalistene inne på hotellene, gikk startskuddet for en moderne, arabisk medierevolusjon.  Det iranske prestestyrte regimet trodde de nå hadde skaffet seg rom og anledning til å brutalt slå ned protestene i Teherans gater. Uten å vite det hadde lagt grunnlaget for den mest omfattende mediedekningen i Irans historie.

The Iran election. Flickr photo by faramarz

Befolkningen i Iran er teknologisk og økonomisk godt stilt, med tilgang til moderne nett- og mobilteknologi.  Da journalistene uteble fra gatene, tok demonstrantene selv ansvar for å dokumentere med tekst, bilder og video hva som skjedde i gatene i hovedstaden. Paradoksalt har det nå aldri før vært formidlet mer medieinnhold fra Iran, enn det som i disse dager tilgjengeliggjøres via sosiale medier som Youtube, Flickr og Twitter. Tradisjonelle medier baserer seg nå stadig mer på medieinnhold fra amatør-journalistene i Teherans gater.

Hva skjer egentlig? Hvordan kan en (potensielt) gryende revolusjon holdes i hevd via et medium som kun tillater 140 tegn per melding (Twitter)?

Iran hadde før valget bygget opp en sensurpolitikk som bygget på følgende fire forutsetninger:

  1. Info/journalistikk ble produsert av en begrenset gruppe profesjonelle
  2. Produsert mengde og hastighet på informasjonen er overkommelig for filtrering og kontroll
  3. Den kritiske journalistikken kom fra utlandet
  4. Medier kommuniserer en vei – fra en til mange (massekommunikasjon)

Sosiale medier og internett snur det hele på hodet:

  1. Info/journalistikk kan produseres og tilgjengeliggjøres av alle
  2. Den produseres i mengder og hastighet og på så mange kanaler at filtrering og kontroll er umulig
  3. Den kommer fra innbyggerne selv (lokalt)
  4. Den kommer via kanaler som gjør det mulig å organisere aktivitet mellom konsumenter og medieprodusenter

Mediekonsumentene er også produsenter, og de er alle koblet sammen i disse sosiale plattformene. I dette tilfelle er journalistene aktivister, og rapporteringen er en del av arbeidet med aksjonene og organisering av motstanden. De sosiale mediene har gitt innbyggerne i Teheran mulighet til å formidle nyheter og informasjon enkelt og raskt, samtidig som de nå har verktøy for å organisere fortsatt motstand mot regimet.

Sjekk #iranelection på:


Foto av .faramarz via Flickr og lisensiert med Creativ Commons. Photo by .faramarz via Flickr and licensed by Creative Commons

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.