14Mar

Kulturkamp på Wikipedia

Atikler om samiske forhold på Wikipedia er få og ofte mangelfulle. Derfor skriver jeg slike artikler, selv om altså ingen betaler meg for selv og selv om man får liten eller ingen notabilitet som wikipedia-forfatter. Siste artikkel er om den samiske artisten Wimme, Wimme Saari – eller som han heter: Frans Wilhelm Saari.

Hvorfor jeg gjør det? Skriver på Wikipedia, altså? Jo, fordi ikke så mange andre gjør det. Fordi jeg vil at min bakgrunn, min kultur og det samiske samfunnet skal være synlig og faktisk korrekt. Kunnskap og synlighet er makt. Fordi jeg er lei av folkevalgte, byråkrater og forlagsredaktører (blant andre) som ikke klarer å lage ordninger gode nok slik at mine (og andres) barn kan få lærebøker i skolen.

Men mest fordi det handler om makt og kunnskap: som same vil jeg være med å produsere, definere og synliggjøre kunnskapen om samer og samisk kultur – og tilgjengeliggjøre den i et format som ungene i dag faktisk bruker: nett- og søkemotorbasert.

Sametinget bevilger penger til forlag, som skal produsere samiske lærebøker til den samiske skolen……, men innen disse kommer ut er det knapt noen som leser bøker på papir. Og kunnskapen i hver enkelt bok er låst til papiret for all framtid pga avtalene mellom Sametinget, forlagene og forfatterne.

Man blir ikke rik eller berømt av å skrive på Wikipedia. Men det blir man ikke som samisk lærebokforfatter heller?

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

24 comments

  1. Jeg skulle ønske at flere delte den innstillingen, Pål.

    Selv har jeg satt meg fore å snekre noen artikler om det nye lokalsamfunnet vårt, som glimrer med sitt fravær på Wikipedia. Bare en oppføring, en liten flik på verdenskartet, så å si, gjør noe med det lokale selvbildet. Så også for dem samiske kultursfæren, vil jeg tro.

    Hold oppe det gode arbeidet! Jeg beundrer både engasjementet – og kvaliteten på (den selvoppofrende) jobben du gjør.

  2. Hei Pål,

    selv skriver jeg også endel på Wikipedia, interessant å lese hva andres motiv er.

    Jeg prøver å oppdatere artikler som handler om temaer jeg prøver å lære mer om; bruker wikipedia ikke bare som research ved å lese, men bruker wikipedia som et sted jeg plasserer kunnskap; altså en wiki hvor jeg plasserer fakta for å kunne bla opp senere.

    Og når jeg så blar opp der senere så er bonusen at andre har oppdatert artiklene videre med enda bedre og bredere kunnskap.

    Wikipedia er en bra måte å samarbeide på når man jobber som journalist.

  3. @terje:
    jeg deler nok en del av motivasjonen din også, Wikipedia er en utmerket plattform å samle egen research og kompetanse på 🙂

    @jarle:
    jeg tror verden endres “flik for flik”, lokalsamfunn for lokalsamfunn. Earut máilbmi – forandre verden! Revolusjonen kommer med museskritt 🙂 – dine egne.

  4. Jeg skulle ønske at flere delte den innstillingen, Pål.

    Selv har jeg satt meg fore å snekre noen artikler om det nye lokalsamfunnet vårt, som glimrer med sitt fravær på Wikipedia. Bare en oppføring, en liten flik på verdenskartet, så å si, gjør noe med det lokale selvbildet. Så også for dem samiske kultursfæren, vil jeg tro.

    Hold oppe det gode arbeidet! Jeg beundrer både engasjementet – og kvaliteten på (den selvoppofrende) jobben du gjør.

  5. Hei Pål,

    selv skriver jeg også endel på Wikipedia, interessant å lese hva andres motiv er.

    Jeg prøver å oppdatere artikler som handler om temaer jeg prøver å lære mer om; bruker wikipedia ikke bare som research ved å lese, men bruker wikipedia som et sted jeg plasserer kunnskap; altså en wiki hvor jeg plasserer fakta for å kunne bla opp senere.

    Og når jeg så blar opp der senere så er bonusen at andre har oppdatert artiklene videre med enda bedre og bredere kunnskap.

    Wikipedia er en bra måte å samarbeide på når man jobber som journalist.

  6. @terje:
    jeg deler nok en del av motivasjonen din også, Wikipedia er en utmerket plattform å samle egen research og kompetanse på 🙂

    @jarle:
    jeg tror verden endres “flik for flik”, lokalsamfunn for lokalsamfunn. Earut máilbmi – forandre verden! Revolusjonen kommer med museskritt 🙂 – dine egne.

  7. Inspirerende å høre, Pål. Hadde et nyttårsforsett om å skrive mer på Wikipedia. Skal nok få fulgt det opp.

  8. Inspirerende å høre, Pål. Hadde et nyttårsforsett om å skrive mer på Wikipedia. Skal nok få fulgt det opp.

  9. Jeg er også aktiv på Wikipedia og har stor glede av det. De fleste artiklene jeg har opprettet eller skrevet på har med Danmark, dansk kultur osv.å gjøre, fordi det er noe jeg er opptatt av. Dessuten bidrar jeg med bilder fra Oslo.
    Som jeg skrev til deg på Twitter la jeg merke til artiklene dine. Det er alt for lite om samiske forhold på Wikipedia.

  10. Jeg er også aktiv på Wikipedia og har stor glede av det. De fleste artiklene jeg har opprettet eller skrevet på har med Danmark, dansk kultur osv.å gjøre, fordi det er noe jeg er opptatt av. Dessuten bidrar jeg med bilder fra Oslo.
    Som jeg skrev til deg på Twitter la jeg merke til artiklene dine. Det er alt for lite om samiske forhold på Wikipedia.

  11. Vidar Andersen

    Nå er det ikke ukjent at Wikipedia har sine begrensinger særlig knyttet til hvem som skriver der. I mangel på noe annet er det bra at de samiske artiklene blir videreutviklet, men samtidig burde en eller annen form for profesjonelt samisk leksikon blitt lagd. I motsetning til journalister så kan ikke jeg som masterstudent i statsvitenskap referere til Wikipedia om jeg skulle behøve referanse til fakta om et eller annet. Wikipedia har derimot verdi som en informasjonskanal, for svært ofte viser den videre til aktuelle artikler om det skulle være noe. Vel så viktig er det dermed også at dere som skriver på Wikipedia også prøver å finne flest mulig gode linker til forskningsartikler.
    – Mens vi venter på Store Samiske Leksikon.

    • Den som venter på et samisk leksikon av format, venter garantert forgjeves. Når vi ikke engang klarer å levere læremidler til grunnskolens basisfag, så klarer vi ikke leksikon. Fact of life.

      Wikipedia er i utvikling, og vil trolig om kort tid få på plass en redaksjonell ordning med kvalitetssikring, samt notabilitering av (hoved)forfatterne.

      Og denne akademiske angsten for Wikipedia må man snart enten gi slipp på, eller gjøre det til akademisk plikt å delta med aktiv forskningsformidling – på Wikipedia eller andre foretrukne plattformer.

      Akademia kan ikke i all fremtid låse seg inn i lukkede og propriære systemer. Håper jeg 🙂

      • Vidar Andersen

        Akademia formidler forskning i tusenvis av tidsskrifter verden over, det er bare å plukke det man vil ha. Det er mye som står på Wikipedia som har noe for seg, men så lenge at vi ikke er sikret at dataene på Wikipedia er til å stole på så kan ikke Wikipedia anses som noen god referanse. Men Wikipedia blir nok brukt av mange akademikere som en måte å finne andre kilder på, spesielt de som linkes opp. Jeg mener absolutt at vi burde hatt et større leksikonverk om samiske forhold hvor forskere og fagfolk i Sábme står som forfattere. Satsning på Wikipedia er også bra, men jeg er i tvil om at kvaliteten noen gang kan bli god nok om det ikke gjøres drastiske tiltak for å sikre at den kunnskapen som står der er reliabel.

        • En generell påstand om at leksikonet ikke holder mål har du vel strengt tatt ikke akademisk hold for? Det finnes svakheter ved Wikipedia og wikier generelt, men disse svakhetene utgjør også styrken ved leksikonene:

          http://en.wikipedia.org/wiki/Reliability_of_Wikipedia

          Brukermedvirkning er kommet for å bli. Den akademiske tradisjonen du gjør deg til talsmann for her, er døende. Store Norske Leksikon legges ned, selv ikke nasjonen Norge klarer å holde liv i et nasjonalt leksikon.

          Mitt poeng er dette: så lenge du og andre i norsk akademia heller legger doktoravhandlingene i en universital skuff eller i et obskur database med betalingskrav, kan man ikke også klage over at åpne leksika ikke gjengir akademisk forskning på skikkelig vis.

          Særlig samer, en marginal folke- og språkgruppe, kan ikke forvente at storsamfunn tar seg råd til å produsere kunnskap og informasjon gjennom metoder og kanaler som tilhører fortiden. Da må samer (og særlig samiske akademikere) kjenne sin besøkelsestid og bidra til forskningsformidling gjennom de medier som befolkningen kan nyttegjøre seg av.

          Jeg vet også at det formidles forskning i “tusenvis av tidsskrift verden over”. Men å hevde at det bare er ¨å plukke det man trenger” anser jeg for å være et utslag av akademisk arroganse, fordi folk flest leser ikke forskningstidsskrifter.

          Mitt poeng er at det burde være en forskeroppgave å drive åpen formidling av egen (og andres) forskning. Wikipedia vil trolig endre seg mer i retning av artikkel-evaluering fra fagfolk og kreditering av hovedforfattere bak artikler.

          Å avskrive klodens største og mest omfattende oppslagsverk, slik du gjør, mener jeg blir litt spesielt.

          • Vidar Andersen

            Jeg avviser dagens verson av Wikipedia som kilde i bruk i seriøs forskning inntil krav om reliabilitet blir rettet opp på.

            Jeg sier ikke at ikke kvaliteten på innholdet på Wikipedia er dårlig og galt, men slik Wikipedia er nå så vil ikke Wikipedia bli brukt som kilde av meg ihvertfall. I akademisk skriving må man alltid stille spørsmålet om hvor man henter informasjon fra, og det holder definitivt ikke å vise til et leksikon med mer og mindre anonyme brukere, og hvor det er enkelt å fjerne og legge til informasjon som man ikke liker eller liker.
            Men for all del, som allmenn informasjonskanal så kan Wikipedia være grei nok, men jeg blir ikke å bruke det i min masteroppgave ihvertfall.

    • Vidar, jeg synes du skal lese professor Espen Andersens bloggpost om Store Norske og Wikipedia:

      http://www.espen.com/norskblogg/archives/2010/03/den_absurde_leksikondebatten.html

  12. Vidar Andersen

    Nå er det ikke ukjent at Wikipedia har sine begrensinger særlig knyttet til hvem som skriver der. I mangel på noe annet er det bra at de samiske artiklene blir videreutviklet, men samtidig burde en eller annen form for profesjonelt samisk leksikon blitt lagd. I motsetning til journalister så kan ikke jeg som masterstudent i statsvitenskap referere til Wikipedia om jeg skulle behøve referanse til fakta om et eller annet. Wikipedia har derimot verdi som en informasjonskanal, for svært ofte viser den videre til aktuelle artikler om det skulle være noe. Vel så viktig er det dermed også at dere som skriver på Wikipedia også prøver å finne flest mulig gode linker til forskningsartikler.
    – Mens vi venter på Store Samiske Leksikon.

  13. Den som venter på et samisk leksikon av format, venter garantert forgjeves. Når vi ikke engang klarer å levere læremidler til grunnskolens basisfag, så klarer vi ikke leksikon. Fact of life.

    Wikipedia er i utvikling, og vil trolig om kort tid få på plass en redaksjonell ordning med kvalitetssikring, samt notabilitering av (hoved)forfatterne.

    Og denne akademiske angsten for Wikipedia må man snart enten gi slipp på, eller gjøre det til akademisk plikt å delta med aktiv forskningsformidling – på Wikipedia eller andre foretrukne plattformer.

    Akademia kan ikke i all fremtid låse seg inn i lukkede og propriære systemer. Håper jeg 🙂

  14. Vidar Andersen

    Akademia formidler forskning i tusenvis av tidsskrifter verden over, det er bare å plukke det man vil ha. Det er mye som står på Wikipedia som har noe for seg, men så lenge at vi ikke er sikret at dataene på Wikipedia er til å stole på så kan ikke Wikipedia anses som noen god referanse. Men Wikipedia blir nok brukt av mange akademikere som en måte å finne andre kilder på, spesielt de som linkes opp. Jeg mener absolutt at vi burde hatt et større leksikonverk om samiske forhold hvor forskere og fagfolk i Sábme står som forfattere. Satsning på Wikipedia er også bra, men jeg er i tvil om at kvaliteten noen gang kan bli god nok om det ikke gjøres drastiske tiltak for å sikre at den kunnskapen som står der er reliabel.

  15. En generell påstand om at leksikonet ikke holder mål har du vel strengt tatt ikke akademisk hold for? Det finnes svakheter ved Wikipedia og wikier generelt, men disse svakhetene utgjør også styrken ved leksikonene:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Reliability_of_Wik

    Brukermedvirkning er kommet for å bli. Den akademiske tradisjonen du gjør deg til talsmann for her, er døende. Store Norske Leksikon legges ned, selv ikke nasjonen Norge klarer å holde liv i et nasjonalt leksikon.

    Mitt poeng er dette: så lenge du og andre i norsk akademia heller legger doktoravhandlingene i en universital skuff eller i et obskur database med betalingskrav, kan man ikke også klage over at åpne leksika ikke gjengir akademisk forskning på skikkelig vis.

    Særlig samer, en marginal folke- og språkgruppe, kan ikke forvente at storsamfunn tar seg råd til å produsere kunnskap og informasjon gjennom metoder og kanaler som tilhører fortiden. Da må samer (og særlig samiske akademikere) kjenne sin besøkelsestid og bidra til forskningsformidling gjennom de medier som befolkningen kan nyttegjøre seg av.

    Jeg vet også at det formidles forskning i “tusenvis av tidsskrift verden over”. Men å hevde at det bare er ¨å plukke det man trenger” anser jeg for å være et utslag av akademisk arroganse, fordi folk flest leser ikke forskningstidsskrifter.

    Mitt poeng er at det burde være en forskeroppgave å drive åpen formidling av egen (og andres) forskning. Wikipedia vil trolig endre seg mer i retning av artikkel-evaluering fra fagfolk og kreditering av hovedforfattere bak artikler.

    Å avskrive klodens største og mest omfattende oppslagsverk, slik du gjør, mener jeg blir litt spesielt.

  16. Vidar Andersen

    Jeg avviser dagens verson av Wikipedia som kilde i bruk i seriøs forskning inntil krav om reliabilitet blir rettet opp på.

    Jeg sier ikke at ikke kvaliteten på innholdet på Wikipedia er dårlig og galt, men slik Wikipedia er nå så vil ikke Wikipedia bli brukt som kilde av meg ihvertfall. I akademisk skriving må man alltid stille spørsmålet om hvor man henter informasjon fra, og det holder definitivt ikke å vise til et leksikon med mer og mindre anonyme brukere, og hvor det er enkelt å fjerne og legge til informasjon som man ikke liker eller liker.
    Men for all del, som allmenn informasjonskanal så kan Wikipedia være grei nok, men jeg blir ikke å bruke det i min masteroppgave ihvertfall.

  17. Vidar, jeg synes du skal lese professor Espen Andersens bloggpost om Store Norske og Wikipedia:

    http://www.espen.com/norskblogg/archives/2010/0

  18. Hei igjen. Dette dreier seg ikke om Wikipedia, men om noe nært beslektet – Open Knowledge Definition. Pål, spre gjerne oppfordringen videre blant samiskkyndige!

  19. Hei igjen. Dette dreier seg ikke om Wikipedia, men om noe nært beslektet – Open Knowledge Definition. Pål, spre gjerne oppfordringen videre blant samiskkyndige!

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.