8Jun

Kvinner, minoriteter og naturens orden

Foto: Ramesh Lalwani via CC-license.

Protest desember 2012 etter voldtekt på buss.

Kvinnehatet vi stadig ser dokumentert via nyhetsinnslag om voldtekter, mishandling, trusler og drap, er ikke etnisk betinget. Det er ikke religiøse eller nasjonale fenomen. Det er åpenbart globalt, og det er ikke tilfeldig. Det er knyttet til en stadig mer synlig ideologi om naturens orden, innpakket i begreper med -ismer eller -fobier.

På Facebook og andre sosiale nettverk sirkulerer nå bildet av de to indiske søskenbarna på 14 og 16 år som ble brutalt voldtatt av flere indiske menn i Uttar Pardesh i India. De ble funnet døde ett døgn etter de ble meldt savnet, hengt i samme tre utenfor landbyen Katra Shahadatganj. Det er ikke første gang India er gjenstand for oppmerksomhet knyttet til seksualisert vold, voldtekter og drap på kvinner. I 2012 ble en 23-årig kvinne gjengvoldtatt ombord i en offentlig buss i New Dehli. I fjor ble fire unge jenter gjengvoldtatt av åtte menn etter å ha blitt bortført fra sin skole. Samme år ble en fem år gammel jente bortført og systematisk voldtatt og mishandlet av en 22 år gammel nabo.

Det er åpenbart at India har et problem med sine menn, og deres holdninger til kvinner. Samtidig er det ikke lenge siden 22 år gamle Elliot Rodger publiserte sitt manifest om hatet mot kvinner, etniske minoriteter og deretter likviderte 6 kvinner og menn i Isla Vista i California. Det samme hatet så vi dokumentert i manifest og vitnemål fra massedrapsmann Anders Behring Breivik. Hat mot etniske minoriteter, likestilling og det fargerike fellesskapet ser ut til å være uløselig knyttet sammen over hele verden.

Det er en idé om at raser og kjønn er ment å eksistere i en naturlig orden, der noen er underordnet og andre er overordnet. En idé som også, men ikke tilfeldigvis, kommer til uttrykk i det hinduistiske kastesystemet. Over hele verden ser vi liknende, der liknende ideologier og trosforestillinger ender i en dystopisk forestilling om den moderne tid, der etnisk og kjønnsmessig likestilling, likeverd og mangfold tolkes som “endetidstegn”.

Det skjer her også. Menn voldtar og dreper kvinner i Norge. Kvinner som er synlige i norsk offentlighet har forlengst dokumentert at  hets og trusler på liv og helse fra norske menn er prisen de betaler. Når etniske minoriteter og kvinner daglig møter hets og trusler i nettets kommentarfelt, skrives det stadig nye kommentarer om fenomenets eksistens, mens løsningsforslagene lar vente på seg. Det ropes på mer redigering og nye tekniske løsninger mot den anonyme mobben i kommentarfeltene. Vi må snart erkjenne at problemet også her, er mer grunnleggende enn som så.

Så snart temaer som anti-feminisme og etnisk hets bringes på bane i Norge, svarer gjerne hvite menn med kommentarartikler om behov for mobilisering av motytringer og -argumenter. De maner fryktløst til kamp mot hatske ytringer og holdninger som aldri rammer dem selv, og til en kamp de selv  verken er eller har til hensikt å være en del av.

Utfordringen ved kun et prinsipielt syn på ytringsfrihet er at det oftest ender som forsvar for kun de mest ekstreme og hatske meninger. Det er og blir et paradoks at de som forsvarer den absolutte ytringsfriheten og viser til den innebygde moderasjonen som kun en helt åpen og offentlig arena kan tilby, kun er synlige når de forsvarer de usleste og mest hatske ytringene.

Det etterlater et inntrykk av at de som utsettes for hets og hat kun har seg selv å takke, ettersom de ikke tar tilstrekkelig til motmæle eller er i stand til å produsere og formidle gode nok argumenter som vinner gehør i debatten. For den prinsipielle ytringsfrihetens riddere gjelder naturens lov også for ordskiftet: survival of the fittest. De skiller skarpt mellom ideologi og handling, mellom hat og vold.

Og slik rasjonaliserer vi hatet som en del av ytringskulturen, og slik distanserer vi oss fra det ubehagelige, volden som følger naturlig av hatet.

 

 

 

 

 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.