5Feb

Når løsningen er svaret på en helt annet utfordring…

Seth Godin setter fingeren rett i såret i sin artikkel om dengang telefonen ødela markedet for telegrafisk kommunikasjon. Telefonen var aldri en “forbedret telegraf”. Telefonen gjorde noe helt og fullstendig annet enn telegrafen, men den tilfredsstilte samtidig det grunnleggende behovet for kommunikasjon – og overflødiggjorde dermed telegrafen.

I mediehusenes jakt på nye forretningsmodeller og den nye journalistikken ligger trolig svaret utenfor de rammer som redaktører og bransjefolk vanligvis tenker, noe Per Edvard Kokkvolds bønn om mer pressestøtte best illustrerer. Spørsmålet han og mediehusene bør stille seg, er om ikke dagens pressestøtte og dagens mediehus forhindrer den åpenbart nødvendige fornyelsen av journalistikken.

Det har ikke manglet på latterliggjørende kommentarer om verdens plate- og filmbransje fra journalister og redaktører de siste årene. Sjelden (eller aldri)  ser vi det samme kritiske blikk rettes mot mediene eller mediehusene selv. For det er vel et paradoks at mediehusene leter med lys og lykte etter måter å finansiere den journalistikken og den mediestrukturen som leserne så ettertrykkelig sier de ikke ønsker?

Dagbladet omstiller og fornyer seg, alt for å møte den nye tid – eller avisdøden som den også kalles. Interessant nok velger Dagbladet (igjen) å gjøre sine endringer innomhus. NRK har som kjent NRKbeta der (en del av) statskanalens fornyelse skjer i full offentlighet og i tildels nært samarbeid med leserne og brukerne av tjenestene. Dagbladet gjør åpenbart noen riktige grep og implementerer interessant nok elementer fra sosiale nettverk.

Men i likhet med Helge Øgrim tror jeg Dagbladet undervurderer sine egne støttespillere – og nettjournalistikkens støttespillere. Journalistikken dør ikke med papiret. Men den endrer dramatisk karakter. Paul Bradshaw er medieblogger og foreleser i nettjournalistikk ved Birmingham City University og deltar i dag på IJs seminar “Newsroom innovation”. Til Journalisten sier han:

Det handler om å skape en personlig identitet på nett. En identitet som gjør at man blir en person andre føler de kan relatere seg til, som de kan stole på, som de kan ha et forhold til. For å få til det er journalister nødt til å begynne å dele mer av tanker, innsikt og tips – å gi mer av seg selv rett og slett.

For å avslutte der jeg begynte: løsningen her er altså svaret på det spørsmål bransjen ennå ikke tør å stille. Og ett av dem er åpenbart: hva skal vi med papiret?

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

8 comments

  1. I helgens Kurer (http://nrk.no/kurer/) diskuteres dette i forhold til kulturjournalistikk. Anbefales.

  2. Det beste kommer mot slutten av programmet.

    Jeg tror avisbransjen bør begynne å tenke på nett og papir på to distinkt forskjellige medier, med forskjellige sjangere, kanskje etter hvert publikum, men først og fremst en annen brukssituasjon.

    Med fare for å være veldig nærsynt:
    De gangene jeg er på farten, og lar være å kjøpe en papiravis, er ikke det nødvendigvis fordi jeg ikke får noe annet enn det jeg likevel finner på nettet, men fordi det jeg eventuelt skal betale for er for dårlig.

    For meg konkurrerer papiraviser mot andre dødtidsmedier som podkaster og musikk, mens nettaviser først og fremst konkurrerer mot arbeidsoppgavene på jobben.

  3. Jeg kjøper papiraviser i helgene, og kun lørdag. Da hender det at jeg kjøper inntil fire stk. Poenget er at hele husholdet da er på jakt etter leseopplevelsen… tekstene, pennene og kanskje litt visdom.

    Nyhetene får vi på nett, det er den omfattende bakgrunnshistorien og kommentarene og de gode tekstene og bildene som hadde gjort seg på papiret.

    For meg fylles dagene med lenker og nyheter fra kollegaer (twitter, fb mv) og RSS at jeg ikke bar bruk for portaler eller aviser til hverdags. Nesten. Jeg er kanskje ikke representativ. Ennå. Men det kommer.

  4. I helgens Kurer (http://nrk.no/kurer/) diskuteres dette i forhold til kulturjournalistikk. Anbefales.

  5. Tusen takk Iacob, det skal jeg høre på 🙂

  6. Det beste kommer mot slutten av programmet.

    Jeg tror avisbransjen bør begynne å tenke på nett og papir på to distinkt forskjellige medier, med forskjellige sjangere, kanskje etter hvert publikum, men først og fremst en annen brukssituasjon.

    Med fare for å være veldig nærsynt:
    De gangene jeg er på farten, og lar være å kjøpe en papiravis, er ikke det nødvendigvis fordi jeg ikke får noe annet enn det jeg likevel finner på nettet, men fordi det jeg eventuelt skal betale for er for dårlig.

    For meg konkurrerer papiraviser mot andre dødtidsmedier som podkaster og musikk, mens nettaviser først og fremst konkurrerer mot arbeidsoppgavene på jobben.

  7. Jeg kjøper papiraviser i helgene, og kun lørdag. Da hender det at jeg kjøper inntil fire stk. Poenget er at hele husholdet da er på jakt etter leseopplevelsen… tekstene, pennene og kanskje litt visdom.

    Nyhetene får vi på nett, det er den omfattende bakgrunnshistorien og kommentarene og de gode tekstene og bildene som hadde gjort seg på papiret.

    For meg fylles dagene med lenker og nyheter fra kollegaer (twitter, fb mv) og RSS at jeg ikke bar bruk for portaler eller aviser til hverdags. Nesten. Jeg er kanskje ikke representativ. Ennå. Men det kommer.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.