15Jun

Nisjer og dverger i norsk presse

Ansvarlig redaktør og blogger Geir Arne Bore spør hvorfor de norske papirnisjeavisene (såkalt meningsbærende) ikke gjør stor suksess på nett. Klassekampen, Nationen, Dagsavisen og Vårt Land mottar årlig i overkant av 110 millioner kroner i pressestøtte, og det gjør åpenbart noe med produktene:

Pressestøtten reduserer behovet for å treffe planken helt hos både markedet og leserne, men nettet krever treff på planken.

Det er optimistisk å forvente at aviser som har som forretningsidé å ikke treffe planken skal treffe planken som følge av at de nå også distribuerer på nett. Nei, for disse og mange andre pressestøttefinansierte medier er det ikke nødvendig å treffe planken. De trenger ikke være i nærheten av arenaen hvor planken ligger.

Ta den meningsbærende avisa Dagsavisen som eksempel. I perioden 2001-2007 falt papiropplaget fra 35.000 til 31.000. I samme periode er omsetningen stabil på rundt 145 millioner kroner årlig og avisens samlede utbetalte pressestøtte i perioden er over 250 millioner kroner. Over en kvart milliard.

Pressestøtten har gjort at ellers åpenbare kandidater for nisjejournalistikk på nett (kristne, sosialister, bønder og sosialdemokrater) de siste 10 år har satset på å utvikle sitt papirprodukt, men ikke sine digitale produkt. Bore viser imidlertid til Dagsavisens seneste produktutvikling:

Men Dagsavisen ser ikke ut til å hatt vekst på nettet det siste året, verken i unike brukere eller sidevisninger – som ser ut til å være langt lavere enn for de fleste riks- og lokalaviser. Veksten kommer ikke tiltross for en kraftig designomlegging for litt over ett år siden. Den ga nettavisen en designpris, men har ikke gitt noen målbar effekt hos brukerne.

Ideen om at designet på nett skulle generere besøk er en ide som knapt hører hjemme i papiravisredaksjonen. Innhold er konge. Bare innhold. Og interaktivitet og brukermedvirkning. Og et raskt blikk på Dagsavisens nyhets- og kommentarartikler viser to ting:

  1. Det er ikke tilrettelagt for å dele innhold og dermed går avisen glipp av lesernes kanaler og jungeltelegrafen.
  2. Journalistene kommenterer ikke (leser ikke?) leserkommentarene på sine egne artikler og vi må derfor anta at de også driter i hva leserne skriver.

Bare for å nevne noe. Pressestøtten har gjort disse avisene uavhengig av konkurranse og marked. Det gjør at avishusene fortsetter sin elitistiske idé om at innhold og produkt er gode nok. I 2006 hadde Dagsavisen ett årsverk dedikert til nettproduktet sitt.

Misforstå meg rett: jeg liker Dagsavisen. Nettavisen. Den har blitt bedre enn tidligere, men er fremdeles et eksempel på at redaktører og journalister med papir i hodet ikke klarer å tenke nett som et fundamentalt annet medium. Men hva kunne vi ikke fått til på depesjer.no dersom vi hadde 40 millioner hver år? For vår del hadde det holdt med en tiendedel som et engangsbeløp. Besøksmessig var vi store nok til å komme på TNS Gallups toppliste.

Mitt poeng er: pressestøtten sementerer norsk mediemarked og gjør at mediehusene fastholder ideen om og prioriterer papirproduksjon- og distribusjon lengere enn de burde. Dermed blir de også utkonkurrert på nett før de egentlig kommer i gang.

Men i kraft av sin statsfinansierte innholdsproduksjon som de også “legger ut på nett” forhindrer de effektivt en fri og kreativ nyhets- og mediekonkurranse på nettet. Pressestøtten virker derfor mot sin hensikt, både på papir og nett.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

7 comments

  1. Sigve Indregard

    Hmm. Jeg syns ikke du klarer å underbygge den siste påstanden din, om at pressestøtten virker mot sin hensikt på papir. Pressestøtten har vel dessuten ikke som uttalt hensikt å bidra til noe som helst på nett?

    Når Klassekampen og Morgenbladet vokser i opplagstall og Dagsavisen ligger stabilt, er det store prestasjoner i en tid når mainstream er i ferd med å miste store prosentandeler av leserne sine. Det kunne naturligvis aldri skjedd uten pressestøtte: Uten pressestøtte og Fritt Ord hadde ikke disse avisene eksistert.

    Når du da sier at "pressestøtten sementerer norsk mediemarked", skjønner jeg at du mener at pressestøtten knytter det norske mediemarkedet til papir. Men papiret i Klassekampen er ikke det samme papiret som i VG, hvis du skjønner hva jeg mener. For meg virker påstanden om at det vil være fordelaktig for medietilgangen generelt sett å erstatte Klassekampen med Depesjer noe tendensiøs.

  2. Jeg snakker vel ikke om å erstatte Klassekampen med noe som helst Sigve. Jeg sier bare at når staten bruker 17 millioner kroner årlig på klassekampen så forhindrer det rent faktisk andre fra å starte opp med alternative medier – feks på nett. Fordi det subsidierte papirinnholdet også holder liv i Klassekampen på nett. Og andre subsidierte redaksjoner.

    Det var egentlig mitt poeng: å si noe om at når så mye pressestøtte går ut, så holder den kunstig liv i papiraviser som burde vært død eller som i det minste burde kunne konkurrert likeverdig på nett uten subsidier. Det hadde gitt betydelig lavere kostnader for Klassekampen å være en nettavis. Og Dagsavisen.

    Pressestøtten var ikke ment å være en støtte for papir, men for et differensiert medietilbud. Nå når nettet omsider finnes, er pressestøtten blitt en statsstøtte for formidling på papir. Dersom vi fortsatt skal ha pressestøtte, synes jeg i det minste at det totale medietilbudet (papir, nett, eter) bør regnes med. Det blir ikke nødvendigvis "meningsbærende", differensiert eller spesielt bevaringsverdig bare fordi det trykkes på papir.

    Tilfellet depesjer var bare for å illustrere at skal man ha håp om å etablere alternative medier, må man satse på å få pressestøtte. Uten den er konkurransen så skjev at ideen er dødsdømt. Eller avvikle pressestøtten, som altså jeg er tilhenger av.

  3. Hmm. Jeg syns ikke du klarer å underbygge den siste påstanden din, om at pressestøtten virker mot sin hensikt på papir. Pressestøtten har vel dessuten ikke som uttalt hensikt å bidra til noe som helst på nett?

    Når Klassekampen og Morgenbladet vokser i opplagstall og Dagsavisen ligger stabilt, er det store prestasjoner i en tid når mainstream er i ferd med å miste store prosentandeler av leserne sine. Det kunne naturligvis aldri skjedd uten pressestøtte: Uten pressestøtte og Fritt Ord hadde ikke disse avisene eksistert.

    Når du da sier at “pressestøtten sementerer norsk mediemarked”, skjønner jeg at du mener at pressestøtten knytter det norske mediemarkedet til papir. Men papiret i Klassekampen er ikke det samme papiret som i VG, hvis du skjønner hva jeg mener. For meg virker påstanden om at det vil være fordelaktig for medietilgangen generelt sett å erstatte Klassekampen med Depesjer noe tendensiøs.

  4. Jeg snakker vel ikke om å erstatte Klassekampen med noe som helst Sigve. Jeg sier bare at når staten bruker 17 millioner kroner årlig på klassekampen så forhindrer det rent faktisk andre fra å starte opp med alternative medier – feks på nett. Fordi det subsidierte papirinnholdet også holder liv i Klassekampen på nett. Og andre subsidierte redaksjoner.

    Det var egentlig mitt poeng: å si noe om at når så mye pressestøtte går ut, så holder den kunstig liv i papiraviser som burde vært død eller som i det minste burde kunne konkurrert likeverdig på nett uten subsidier. Det hadde gitt betydelig lavere kostnader for Klassekampen å være en nettavis. Og Dagsavisen.

    Pressestøtten var ikke ment å være en støtte for papir, men for et differensiert medietilbud. Nå når nettet omsider finnes, er pressestøtten blitt en statsstøtte for formidling på papir. Dersom vi fortsatt skal ha pressestøtte, synes jeg i det minste at det totale medietilbudet (papir, nett, eter) bør regnes med. Det blir ikke nødvendigvis “meningsbærende”, differensiert eller spesielt bevaringsverdig bare fordi det trykkes på papir.

    Tilfellet depesjer var bare for å illustrere at skal man ha håp om å etablere alternative medier, må man satse på å få pressestøtte. Uten den er konkurransen så skjev at ideen er dødsdømt. Eller avvikle pressestøtten, som altså jeg er tilhenger av.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.