13Feb

Nordmenn – best ever

Gerhard Heiberg, det er strengt tatt lenge siden folk flest tok ned sine gullinnrammede bilder av Heibergen på utedoer rundt omkring i Gudbrandsdalen. Han som ikke klarer å åpne kjeften uten umiddelbart deretter å stikke sin egen illeluktende fot rett inn i gapet. Men hva fan galt har nå TV2, Steven van Zandt og kona til den gamle IOC-facisten Juan Antonio Samaranch, Maria Teresa Salisachs Rowe, gjort? De er alle utpekt som offisielle skår i gleden og salt i såret under de norske Olympiske Leker i Sotsji. Gerhard har strengt tatt ikke gjort annet enn å være seg selv, taktfull og omsorgsfull som en leirkommandant fra SS under jødiske skjeive dager i brakke 4. TV2 derimot, den kommersielle og reklamefinansierte fjernsynskanalen, hadde oppsiktsvekkende nok tatt besutningen om å fortsette med å la seg finansiere via direktesendt reklame. På fjernsyn. Og det kan man jo ikke, sånn helt uten videre. Vi er da et demokrati for helvete.

Steven van Zandt, han som for oss i to sesonger har illustrert det vi nordmenn alltid har visst; inne i enhver selvsentrert amerikaner finnes en nøktern og selvoppofrende nordmann som vil ut. Men nå vaset han rundt som det amerikanske kjøttlakenet han var på skjermen, og sperret for utsikten til målområdet og de norske gullvinnerne. Og Petter´n. Maria Teresa stakkar, hadde ikke gjort annet enn å stemple ut, på feil tidspunkt – midt under sommerlekene i Sidney for 12 år siden. Tror du ikke gamla ble sørget over med flagging på halv stang?! Riktignok bare mellom øvelsene, men uansett da. Men med så mange øvelser på så kort tid, røyk nok det flagget opp og ned av flaggstanga som madrassfjærene på et rabattert horehus.

Selvsagt mener vi at våre norske følelser er verdt å markere. For eksempel hadde vi gledet oss til markeringen der Petter´n skulle gå på hender over målstreken mens han viftet med løken mot svensken som kom halsende langt bak. Vi hadde lest oss opp. Hele verden hadde øynene festet på oss, på det nordiske miraklet: Hvordan Norge har så mange olympiske medaljer, rapporterte Wall Street Journal. Svaret var: Meråker. Petter´n. Det er noe med oss. Ikke et ord selvsagt om at dette landet har mer vinter enn resten av verden til sammen. Nope. Oss.

Derfor var 1994 de beste lekene noensinne. Også da trampet Heibergen ufortrødent rundt i sin egen kjeft, men han var vår mann. Han og IOC ga da, som nå, sitt sedvanlige og fullstendige blanke i at Europa stod i brann. Lekene var best, fordi formålet var så klart: Norge. Best ever. Og stillheten som fulgte etter snikskytterens velplasserte hodeskudd på 3-åringen på gaten i Sarajevo, ble effektivt overdøvet av nasjonalsanger til ære for norske skøyte- og skikonger. Det gjaldt å holde fokus. Da som nå.  Best ever. Vi har rett og frihet til å bære sørgebind:

At det i vertslandet Russland og store deler av verden (markert med rødt på kartet) knapt finnes friheter å ta seg, er jo ikke vår skyld. Tross alt, vi deltar ikke i OL for å forandre verden, men for å ignorere den. IOC stoler på at vi følger reglene, slik at IOC kan tjene pengene sine. Noe verdi er det da tross alt i all korrupsjon, brudd på menneskerettigheter, vold og drap som følger i den olympiske bevegelsens fotspor. Det er faktisk ingen grenser hva vi kan oppnå, om vi bare er villig til å bruke global menneskelig lidelse som ressurs for vår egen underholdning. Slapp av, det er bare leker hvert andre år. Vi er der for å vinne, feste og heie. Sånn sett passer IOC og Norge så godt sammen. IOCs regelverk er et filter mot plagsom menneskelighet og virkelighet. Under lekene kan vi konsentrere oss om roping og pussing av norske medaljer . Det verste som egentlig kan skje på den olympiske arenaen, er en og annen brukket stav. Går det skikkelig til åt skogen, så kommer en enslig norsk favoritt litt for sent til sisteplassen. Som Petter´n.

Er det rart vi er sure? Men i Oslo, da blir det meldinger i alle farger på alle kroppsdeler. Godkjent av IOC.

Best games ever.

 

 

 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

2 comments

  1. Utsøkt ærekrenkelse! Selv ble jeg mildt sagt forbløffet over Heibergs utsagn om “arrogante Norge” – var det et kort glimt av selvinnsikt?

    • Jeg er ikke fremmed for tanken at Heiberg kan hatt litt rett i sitt utsagn om norsk arroganse, kanskje mer enn litt. Men det skyldes i så fall et hendig arbeidsuhell. Men ellers takk. Skal man først fornærme, så er min erfaring at de beste er de som fornærmer alle 🙂

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.