24Jun

Offentlig forvaltning og det åpne nettet

Staten har begynt å ta inn over seg at nettet endrer seg og at forvaltningens tjenester på nett før eller siden må tilpasse seg disse endringene som ofte omtales som web 2.0. Det arbeides med en ny offentlig kommunikasjonspolitikk og nylig ble det arrangert åpent seminar om statlig kommunikasjon og sosiale medier.

Først og fremst er det to sentrale trender:

  1. Den sosiale weben gir nye muligheter og utfordringer knyttet til distribusjonen av offentlig innhold (informasjon)
  2. Open source- og delingskulturen gir muligheter og utfordringer knyttet til bruk og videreforedling av innhold.

Men framfor å gjøre alt dette til endeløse forskningsprosjekter, så bør vi som arbeider med nett og offentlig innhold allerede nå gjøre noen grep for å komme ajour. Hva kan/skal vi gjøre konkret for å tilpasse offentlig kommunikasjon den sosiale og åpne weben? Har du konkrete forslag?

  • Åpne databaser
    Offentlige databaser og registre bør slippes løs og innholdet tilgjengeliggjøres for andres kreative utfoldelse iog videreforedling: kartdatabaser, register, arkiv- og postsystemer mv.
  • Streaming av møter
    Møter i regi av forvaltning og folkevalgte bør kunngjøres i offentlige kalendre og overføres live og som podcast på nett.
  • Åpne dokument- og høringsprosesser
    Høringsprosesser bør gjennomføres utelukkende på nett, hvor enhver instans sine merknader alltid er tilgjengelig for alle

Offentlig forvaltning må i større grad se på innblanding fra utenforstående som nødvendig, berikende og kvalitetsfremmende. Embetsverket nesegruse tro på egen isolerte fortreffelighet må vekk, men den forsvinner nok ikke før forvaltningen åpnes opp for avbrytelser og fra verden omkring.

Hva er dine forslag?

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

13 comments

  1. Rune Fjellheim

    Med iPhone, Android og andre GPS telefoner har staten mulighet til å realisere en gammel ide som kunne spart mange timers arbeid i offentlig sektor: Helautomatisk reiseplanlegging og reiseregningshåndtering.

    1. Tast inn hvor du skal og når (Programmet beregner noen alternative reisemåter og benytter statsavtalene til å foreslå hotell og lignende, sjekker hvilke fly/tog/hotell som er ledige og foreslår for staten billigste reisemåte)
    2. Velg reise trykk OK
    3. Reis
    4. Kom hjem (telefonen vet når du reiste og når du kom tilbake, hvor du har vært, kan anslå hvilke transportmidler du faktisk har reist med, f.ex. taxi. Vet også hvilket hotell du har bodd på. Viser deg et utkast til reiseregning og du får spørsmål dersom den er usikker på visse strekninger mht egen bil etc.)
    5. Trykk OK (programmet sender reiseregningen med din elektroniske signatur fra telefonen)
    6. Pengene er på konto max 24 timer etter levert regning.

    Systemet kan selvfølgelig også ha et Web 2.0 grensesnitt. Poenget er at det er unødvendig mange felter og beregninger som i dag skal gjøres manuelt.

    Ville ikke det være mer elegant enn en Word-mal som brukes i dag? Og kan noen si meg hvor mye tid offentlige ansatte bruker på reiseplanlegging og reiseregningshåndtering?

    Når <a href="http://compass.ups.com/features/article.aspx?id=3…rel="nofollow">UPS faktisk planlegger sine leveringsruter med minst mulig venstresvinger</a> for å spare tid og kilometer, må vel staten kunne komme opp med noe slikt?

  2. Rune Fjellheim

    Med iPhone, Android og andre GPS telefoner har staten mulighet til å realisere en gammel ide som kunne spart mange timers arbeid i offentlig sektor: Helautomatisk reiseplanlegging og reiseregningshåndtering.

    1. Tast inn hvor du skal og når (Programmet beregner noen alternative reisemåter og benytter statsavtalene til å foreslå hotell og lignende, sjekker hvilke fly/tog/hotell som er ledige og foreslår for staten billigste reisemåte)
    2. Velg reise trykk OK
    3. Reis
    4. Kom hjem (telefonen vet når du reiste og når du kom tilbake, hvor du har vært, kan anslå hvilke transportmidler du faktisk har reist med, f.ex. taxi. Vet også hvilket hotell du har bodd på. Viser deg et utkast til reiseregning og du får spørsmål dersom den er usikker på visse strekninger mht egen bil etc.)
    5. Trykk OK (programmet sender reiseregningen med din elektroniske signatur fra telefonen)
    6. Pengene er på konto max 24 timer etter levert regning.

    Systemet kan selvfølgelig også ha et Web 2.0 grensesnitt. Poenget er at det er unødvendig mange felter og beregninger som i dag skal gjøres manuelt.

    Ville ikke det være mer elegant enn en Word-mal som brukes i dag? Og kan noen si meg hvor mye tid offentlige ansatte bruker på reiseplanlegging og reiseregningshåndtering?

    Når <a href="http://compass.ups.com/features/article.aspx?id=3…rel="nofollow">UPS faktisk planlegger sine leveringsruter med minst mulig venstresvinger</a> for å spare tid og kilometer, må vel staten kunne komme opp med noe slikt?

  3. Nettopp. Og staten delte sine kartverk med verden, framfor å selge dem og tjene minimalt.

    Da kunne kanskje kreative privatpersoner utviklet gratis gps-baserte reiseregningsprogrammer for iPhone eller andre plattformer basert på en statlig standardisert plattform (API).

    For eksempel.

  4. Med iPhone, Android og andre GPS telefoner har staten mulighet til å realisere en gammel ide som kunne spart mange timers arbeid i offentlig sektor: Helautomatisk reiseplanlegging og reiseregningshåndtering.

    1. Tast inn hvor du skal og når (Programmet beregner noen alternative reisemåter og benytter statsavtalene til å foreslå hotell og lignende, sjekker hvilke fly/tog/hotell som er ledige og foreslår for staten billigste reisemåte)
    2. Velg reise trykk OK
    3. Reis
    4. Kom hjem (telefonen vet når du reiste og når du kom tilbake, hvor du har vært, kan anslå hvilke transportmidler du faktisk har reist med, f.ex. taxi. Vet også hvilket hotell du har bodd på. Viser deg et utkast til reiseregning og du får spørsmål dersom den er usikker på visse strekninger mht egen bil etc.)
    5. Trykk OK (programmet sender reiseregningen med din elektroniske signatur fra telefonen)
    6. Pengene er på konto max 24 timer etter levert regning.

    Systemet kan selvfølgelig også ha et Web 2.0 grensesnitt. Poenget er at det er unødvendig mange felter og beregninger som i dag skal gjøres manuelt.

    Ville ikke det være mer elegant enn en Word-mal som brukes i dag? Og kan noen si meg hvor mye tid offentlige ansatte bruker på reiseplanlegging og reiseregningshåndtering?

    Når UPS faktisk planlegger sine leveringsruter med minst mulig venstresvinger for å spare tid og kilometer, må vel staten kunne komme opp med noe slikt?

  5. Nettopp. Og staten delte sine kartverk med verden, framfor å selge dem og tjene minimalt.

    Da kunne kanskje kreative privatpersoner utviklet gratis gps-baserte reiseregningsprogrammer for iPhone eller andre plattformer basert på en statlig standardisert plattform (API).

    For eksempel.

  6. carl christian

    Jeg velger å si NEI!
    Endringer og utfordringer fra utenforstående er både skummelt og truende. Da vil vi jo stå i fare for at hele det bestående systemet faller sammen….
    😉
    Neida, -gode portaler for informasjonsdeling, som du nevner tror jeg er uunngåelig, og nyttig. Jeg tror også vi må utvikle debattarenaene. Det er her den store utfordringen ligger. Diverse instansers og organisasjoners kommentarer til høringer etc må være tilgjengelig for almenheten. Men hvorfor stoppe der. Bør vi ikke alle få uttale oss (på vegne av oss selv) om det aller meste, også direkte i forhold til høringer, møter, vedtakt, etc…? …ulempen er selvsagt at det vil kunne føre til en uoverkommelig mengde informasjon, selv for store departementer med mange byråkrater. Skrekkscenariet er vel debattsidene i nettavisene. Derfor må vi finne noen reguleringsverktøy. Hvordan vi kan utvikle det synes jeg er spennende.

    Ellers vil jeg bare si at du har en fantastisk flott blogg – da jeg oppdaget den for noen uker siden ble jeg skikkelig inspirert til å gjøre noe med min egen….

  7. Jeg er enig i at hindringene knyttet til en åpen og demokratisk samtale er ofte overdrevne – det meste lar seg løse med dagens teknologi. Dersom man kan levere selvangivelse og utføre banktjenester på nett -så bør man kunne legge inn en kommentar på et departementalt nettsted.

    Som sagt, det finnes systemer for verifisering av identitet på nett. Det er et spørsmål om vilje.

    Men så synes jeg at offentlig virksomhet som følge av det, kan kreve at vi alle opererer med åpen og egen identitet. Altså, anonyme innlegg og kommentarer på offentlige nettsteder mener jeg ikke er en menneskerett.

    Forøvrig, takk for at du tok deg tid til å kommentere. Og for all del, tusen takk for hyggelig omtale.

  8. carl christian

    enig!
    er redd at det likevel, selv når kommentarer/deltagelse begrenses til de som oppgir sin identitet at det kan bli for mye i enkelte situasjoner…. …men wikipedia har jo klart det..
    men vi mål vel fortsatt jobbe mot frykten for å inkludere flere en god stund til fremover….
    …og treghetens fordel er vel at det offentlige da kan nyttegjøre seg av erfaringene fra alle andre som allerede er på banen med utvikling gjennom deling og brukerdeltagelse

  9. Jeg velger å si NEI!
    Endringer og utfordringer fra utenforstående er både skummelt og truende. Da vil vi jo stå i fare for at hele det bestående systemet faller sammen….
    😉
    Neida, -gode portaler for informasjonsdeling, som du nevner tror jeg er uunngåelig, og nyttig. Jeg tror også vi må utvikle debattarenaene. Det er her den store utfordringen ligger. Diverse instansers og organisasjoners kommentarer til høringer etc må være tilgjengelig for almenheten. Men hvorfor stoppe der. Bør vi ikke alle få uttale oss (på vegne av oss selv) om det aller meste, også direkte i forhold til høringer, møter, vedtakt, etc…? …ulempen er selvsagt at det vil kunne føre til en uoverkommelig mengde informasjon, selv for store departementer med mange byråkrater. Skrekkscenariet er vel debattsidene i nettavisene. Derfor må vi finne noen reguleringsverktøy. Hvordan vi kan utvikle det synes jeg er spennende.

    Ellers vil jeg bare si at du har en fantastisk flott blogg – da jeg oppdaget den for noen uker siden ble jeg skikkelig inspirert til å gjøre noe med min egen….

  10. Jeg er enig i at hindringene knyttet til en åpen og demokratisk samtale er ofte overdrevne – det meste lar seg løse med dagens teknologi. Dersom man kan levere selvangivelse og utføre banktjenester på nett -så bør man kunne legge inn en kommentar på et departementalt nettsted.

    Som sagt, det finnes systemer for verifisering av identitet på nett. Det er et spørsmål om vilje.

    Men så synes jeg at offentlig virksomhet som følge av det, kan kreve at vi alle opererer med åpen og egen identitet. Altså, anonyme innlegg og kommentarer på offentlige nettsteder mener jeg ikke er en menneskerett.

    Forøvrig, takk for at du tok deg tid til å kommentere. Og for all del, tusen takk for hyggelig omtale.

  11. enig!
    er redd at det likevel, selv når kommentarer/deltagelse begrenses til de som oppgir sin identitet at det kan bli for mye i enkelte situasjoner…. …men wikipedia har jo klart det..
    men vi mål vel fortsatt jobbe mot frykten for å inkludere flere en god stund til fremover….
    …og treghetens fordel er vel at det offentlige da kan nyttegjøre seg av erfaringene fra alle andre som allerede er på banen med utvikling gjennom deling og brukerdeltagelse

  12. Has read with the pleasure, very interesting post, write still, good luck to you!

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.