29Jun

Samisk – maktens språk

Man oppdager fort når det er makta som snakker, for de som snakker språket er forunderlig like hverandre. Maktspråk er universelt, enten det er samisk, svensk eller syrisk dialekt man pakker sitt budskap inn i. I disse dager kan man la seg mektig imponere av den samiske maktelitens debatt om sametingspresidentens språkkunnskaper.

For sametingspresident på oppsigelse, Egil Olli, la selv lista for debatten med følgende utsagn til sine potensielle etterfølgere:

Dere får pinadø se til å lære dere samisk

NRK Nordnytt startet ballet allerede i fjor med nyheten om samene kunne ende opp med en president på Sametinget som ikke behersket samisk. Siden da har debatten gått sporadisk på sosiale medier. Denne uka kom NRK Sápmi med resultatet av en undersøkelse som viste at 7 av 10 spurte samer (i samemanntallet) mener den framtidige sametingspresidenten bør kunne samisk. NRK Sápmi hadde stilt spørsmålet: Bør den framtidige sametingspresidenten kunne samisk?

Først det siste: bør sametingspresidenten kunne samisk? Ja, selvsagt bør hun det. En sametingspresident “bør” kunne en hel rekke ting. Av alle ting en sametingspresident “bør” kunne, hvor viktig er det å kunne samisk? Se, dét spørsmålet besvares ikke av NRKs undersøkelse. Og inntil vi vet det, er egentlig NRKs spørsmål irrelevant. Først når vi vet hvor viktig det samiske språket er, av alle de krav velgerne nødvendigvis stiller til en presidentkandidat, kan vi virkelig ta stilling i debatten den framtidige sametingspresidentens språkkompetanse. Først når vi har alternativer, kan vi velge. Et ikke uvesentlig forhold i spørsmålet om hvem samene skal velge til sin president?

Denne saken gir inntrykk av å være en debatt om for eller imot samisk språk. Nærmest et filantropisk spørsmål, i det godes og menneskehetens tjeneste. Det handler om å bevare det samiske språket. Hvordan skal det da ta seg ut om ikke den øverste samiske folkevalgte og tillitsvalgte snakker samisk? Leve språket, leve kulturen.

Debatten lever på to paralelle nivå: et “bør kunne samisk” og et “bare samiskspråklige kan velges som president” – som er to helt forskjellige debatter. Min påstand er at alle  egentlig er enige om at en sametingspresident “bør” kunne samisk. Noen mener imidlertid at bare samisktalende skal kunne bli president, men de kamuflerer det som en debatt om samisk språk.

Et formalkrav om samisk språkkompetanse har ingenting med språkpolitikk å gjøre, kun med makt. Men makt skal jo, i et demokratisk system, deles og velges fritt.

Frie valg? Er så de som nå kobler demokratiske rettigheter og samisk språkkompetanse beredt til å ta konsekvensen av sitt standpunkt, og følge opp med en valgreform som gir alle som behersker samisk full stemmerett og valgbarhet ved sametingsvalg? Foreslår man i praksis en ordning for naturalisering av ikke-samer i det samiske samfunnet, der enhver som tar seg bryet med å lære seg samisk også kan få retten til å stemme og la seg velge i det samiske valgsystemet? Nei, selvsagt gjør de ikke det. Det tjener ikke makten eller formålet i denne debatten.

Dagens språkdebatt er et enkelt spørsmål om hvem som skal ha makt, og hvem som skal være forhindret fra den. For hvis man ser seg rundt i de sosiale mediene der debatten så langt har vært ført, så ser man man at den først og fremst føres av ledende politikere, mediefolk, erfarne samiske byråkrater og høyt utdannede fagfolk ved samiske institusjoner. Den føres av folk med makt i dagens samiske samfunn, av de samme som i stor grad har fått sine posisjoner som en følge av den samiske rettighetskampen de siste 20-30 årene.

Eller deres etterkommere, som nå har fått høy kompetanse innenfor sine fagområder og samisk språk. Det har de fått som et resultat av et levende samisk språk og en aktiv utdanningspolitikk som er ført først og fremst i de samiske samfunnene i indre Finnmark. Den samepolitiske og samfunnsmessige utviklingen de siste 20-30 år har vært sentrert rundt de samiske samfunnene i indre Finnmark. Det er der man tidlig klarte å etablere et samiskspråklig barnehagetilbud, et samiskspråklig skole- og utdanningstilbud. Det er der de samiske utdanningsinstitusjonene, de samiske skolene, samfunnsinstitusjonene, organisasjonene, mediebedriftene og parlamentet Sametinget er plassert – bygget systematisk opp år for år.

De aller fleste av disse institusjonene har samisk språkkompetanse som et ansettelseskrav. Alt dette er en effektiv “infrastruktur for makt”. Makt defineres, akkumuleres og makt bygges. Helt greit, helt legitimt  og en nokså naturlig utvikling.

Utfordringen er at det som kunne vært alternative samiske og samepolitiske miljøer ikke er i nærheten av en slik infrastruktur for makt. Og denne situasjonen bygger gradvis en forståelse hos de som besitter makten til definisjon og beslutninger, at de innehar denne makten i kraft av deres moralske og politiske kraft. Det er noe ved dem som gjør dem bedre skikket til makt og ledelse enn andre. Bedre enn samer som ikke behersker samisk.

For det er ikke tilfeldig at Egil Olli så tett opp til valgkampen velger å bruke sin politiske slegge på saken som truer med å politisk parkere Ollis politiske etterfølgere, Vibeke Larsen og Willy Ørnebakk. De to har fulgt Olli lojalt de siste år. Samtidig har det vært klart at de begge har vært interne kritikere av Olli, og representert politiske alternativer til det Olli har vært talsmann for de siste årene. Det er svært vanskelig å tolke Ollis utspill om språkkompetanse som noe annet enn et forsøk på å sette de to kraftig politisk på plass. Ingen av dem snakker samisk.

For også sametingspresident Egil Olli ser at de miljøer og institusjoner i den tradisjonelt maktsterke eliten i Sápmi nå utfordres av idéen av at det samiske språket ikke lenger skal være det som skiller mellom hvem som skal kunne nå maktens tinder i det samiske samfunnet – og hvem som ikke skal. Det er i den kontekst jeg leser sametingspresident Egil Ollis ord “Dere får pinadø se til å lære dere samisk”. Ingen skal være i tvil om hvem som bestemmer vilkårene.

Makten distribuerer seg ikke selv, og aldri frivillig. Den som har den vil til enhver tid mene seg utvalgt og bedre skikket og kompetent til å forvalte den, enn den som ikke har den. Den aktuelle samiske språkdebatten er derfor høyst interessant og svært viktig.

Men ikke først og fremst som en debatt om samisk språk.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

2 comments

  1. Denne saken berører to forhold. 
    1) Om Presidentens utidige bruk av det norske språk. 
    2) Om manglende tilbud om samisk i barnee og ungdomsskolen.

    1) Sametingspresidenten anvender ordene; «…PINADØ lære det. Nå har de et år på å lære det.»Slik avleverer han en nedverdig uttalelse mot de fleste sjø-, sør-, lule-, pite- og skoltesamer. Også en direkte irettesettelse av en hel gruppe samer. Noe de/vi ikke fortjener.Det er derfor på sin plass å kreve at sametingspresidenten beklager utsagnet. Slikt språkbruk er ikke verdig en sametingspresident for alle samer. Med eller uten det samiske språk.Hva blir samme klossete utsagn, gitt på samisk, adressert til de som ikke kan norsk; «…pinadø lære dere norsk. Nå har de et år på å lære det» Hvordan ville du like å få denne mot deg selv? 2) Samisk som språk har et betydelig potensiale for utbredelse. En bred forståelse av språkutfordringene bør sees opp mot fravær av tilbud i områder der samiske ikke er kjernespråket for de i skolepliktig alder (barne- og ungdomsskolen) samt barn i førskolealderen. For denne gruppen (som den største uten samisk tilbud) er det i det meste snakk om nødvendige midler for tilbud samt læremidler. Som eksempel viser jeg til sjøsamekommunene. Hvorfor da herr President sender du en verbal trøkk både til de som ikke har tilbudet og de som ikke gir den?For den mantallsføre samiske befolkning uten det samiske språk blir utfordringen både en personlig sak om motivasjon, samt fokus på mangle på tilrettelagte tilbud. Et mindre antall vil benytte seg av disiplinert selvstudie. Hvorfor da herr President provoserer og ydmyker du denne samiske befolkningen?For mantallsførte ikke samiskspråklige og ikke minst for de som sitter på gjerdet (et betydelig antall, også de ikke samiskspråklige) kan President Ollis særdeles ukloke og lite politisk korrekte valg av ord neppe tjene til økt oppslutning eller økt legitimitet til Sametinget. Det blir det triste utfall om Presidentens har manglende kulturell språkkompetanse i norsk. Ser herr President at han har saget i en ikke så liten spiker? Eller om du vil; Støtt på kvist !Jo hvassere øks, jo større kvist. Jo større spiker, jo mer uhvass sag.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.