18Jun

Spørsmålene vi aldri stilte foreldrene

Han har spørsmål han aldri stilte. Alle har vi uformulerte spørsmål og anklager om barndom og oppvekst. Og noen er viktigere enn andre. Noen traumer er  større enn andre. Men selv om de fleste av oss kom til kort hva traumer angår, har mange av oss allikevel relevante spørsmål vi aldri uttalte. Spørsmål som aldri ble besvart.

Hva med hun som fikk et liv med søvnforstyrrelser, som fremdeles lurer på hvorfor foreldrene bare kranglet om natten? Han som gikk kjærlighetsløs gjennom livet og lurer på hvorfor mor og far aldri ga hverandre kjærtegn eller viste sin kjærlighet offentlig? Og hva var det egentlig som var galt med onkel, han som ingen i familien ville snakke med?

(Artikkelen fortsetter nedenfor.)

I siste utgave av radioprogrammet “This american life” stilles spørsmålene som ofte aldri formuleres. Sønnen Aric Knuth stiller spørsmålet om hvorfor far aldri besvarte de mange titalls lydkassettene han sendte til sin far. Faren var i store deler av guttens barndom stasjonert utenlands i det amerikanske forsvaret. Aric lot alltid B-siden på kassetten være uinnspilt, i håp om at faren, som tidlig skilte seg fra Arics mor, skulle spille inn en hilsen og sende den tilbake til sønnen. Årene gikk, men faren svarte aldri.

Aric Knuth: I have two completely different understandings of my dad in my head. One is that dad I knew and missed and was really mad at as a kid. And one is the dad I know now. And I don’t know, I feel like maybe asking him those questions, I wanted to conjure up that younger version and see what a total jerk he was so that I could really be mad at him. It didn’t happen. And I just saw the dad that I’ve known for the past few years. And I’m not really mad at him.

Ira Glass: Right, you’re still mad at that young dad.

Aric Knuth: But he’s gone. And there’s this sweet, kind of sad, loving older guy there now.

En trist, eldre fyr, altså. På ett eller annet tidspunkt blir det for sent å anklage. På ett eller annet tidspunkt blir svarene på spørsmålene irrelevante, selv om de i seg selv er viktige nok å stille. Hvilke spørsmål vil jeg få? Og hva skal jeg svare?

Aric Knuth: Confronting your parents never works because by the time you get around to doing it, your parents are totally different people. They’re gone. And there are these different beings sitting in front of you when you confront them.

En ung mann jeg kjenner sa følgende tidlig i tenårene, i en vanskelig tid for ham og hans familie:

Man behøver ikke ha det aller verst i verden for å ha det jævlig. Like lite som man må ha det best i verden for å ha det bra.

Jeg håper faren er mann nok til å svare når spørsmålet som ligger bak den unge klokskapen blir formulert. Og jeg håper for farens del at han får forståelse for at den mannen han en gang var, er han ikke lengre. Den mannen hører fortiden til.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

One comment

  1. Jarle Petterson

    Fint skrevet, Pål. Og tankevekkende.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.