11Dec

Språk og makt – diskriminering i Sápmi

Det kulturelle og etniske nåløyet i “Sápmi” er trangt. Det er ikke bare vanskelig for voksne ikke-samer å bli likeverdig integrert i det samiske samfunnet. Det er i praksis umulig. Språkprofessor Ole Henrik Magga mener imidlertid at det samiske nåløyet bør innskrenkes ytterligere, når han nå krever at alle framtidige sametingspresidenter må beherske minst ett av de tre samiske språkene:

Man må huske på at Sametinget er et organ for folket. Sametinget er ikke til for politikerne. Det er for alle i det samiske samfunnet. Derfor er det viktig at de som har samisk som førstespråk kan prate med dem på Sametinget på sitt språk.(…) Mener vi alvor med samisk, at det er viktig, så må politikerne vise det i praksis.

Reglene for Sametingets valgmanntall utelukker naturalisering av ikke-samer, uavhengig av om de identifiserer seg med den samiske kulturen, lærer seg samisk og på ethvert annet vis lar seg kulturelt integrere i den samiske nasjonen. Språkkravet i reglene tilsier at den den enkelte må ha (hatt) samisk som hjemmespråk, eller i det minste en av vedkommendes forfedre (foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre). Og med “hjemmespråk” menes det språk som ble snakket i hjemmet under oppvekst. Det hjelper altså ikke å lære seg samisk i voksen alder, slik jeg feilaktig konkluderte i en av mine mange ankepunkter mot NRK Brennpunkts dokumentar “Førsteretten”.

Magga er trolig ikke alene om å mene at samiske språkkunnskaper bør være utslagsgivende for hvem som i fremtiden skal kunne titulere seg som samenes øverste folkevalgte representant. Mange engasjerer seg sterkt i “språksaken”, og later som om også dette er en språkdebatt. Det er det ikke. Koblingen mellom samisk språk og politiske rettigheter er et spørsmål om makt. I prinsippet kan i dag hvilken som helst valgt sametingsrepresentant bli president, ettersom det er Sametingets plenum som formelt velger sin president og sitt råd blant plenums valgte representanter. Skal vi følge Maggas logikk, må altså samtlige representanter beherske ett av de samiske språkene, i tillegg til norsk.

Det betyr igjen at vi må innskrenke de politiske rettighetene for de rundt 80 prosent av registrerte velgere til Sametinget som i dag ikke behersker samisk. De skal altså kunne stemme, men ikke selv kunne stille til valg. Da nærmer vi oss en svært liten eksklusiv gruppe som av en eller annen grunn mener de er mer verdig og bedre kvalifisert til å styre det samiske samfunnet mange av oss er en del av – men som altså bare et fåtall skal skal kunne delta i den politiske i utformingen av.

Nåløyet for politisk deltakelse i det samiske samfunnet er i utgangspunktet ikke spesielt stort. I de områder hvor fornorskningen rammet hardest er det stadig færre samer som kan dokumentere en samisktalende innenfor de tre generasjonene som dagens valgregler åpner for. Det blir færre og færre hver hvert år. Og ettersom naturalisering ikke er mulig, er de av oss samer som i dag er politisk aktive i ferd med å trekke stigen opp etter oss.

Nye krav om samiskspråklig kompetanse hos folkevalgte gjør ikke saken bedre. Det gir dessuten sterke signaler om hvem i den samiske befolkningen (manntallsførte eller ikke) som anses som “riktige” samer – og følgelig hvem som ikke er det. I det samiske samfunnet har vi allerede (tildels sterke) motsetninger og negative oppfatninger mellom ulike grupper allerede: reindrift vs fastboende, slekt vs slekt, nord vs sør, by vs bygd og kyst vs innland. Nordsamisk vs lule- og sørsamisk. For å nevne noe.

Det er noe grunnleggende usympatisk over en offentlighet som stadig ender opp med å diskutere nye måter å ekskludere og rangere egne og andre på, framfor å diskutere integrering og likeverd. Ikke minst når det skjer blant et folk som i så stor grad selv krever respekt for sin egen kultur og historie fra sitt majoritetssamfunn. Uavhengig av folkerett og etableringen av Sametinget, utgjør vi samer stadig en liten minoritet i storsamfunnet. Storsamfunnets og naboers velvilje og forståelse av urfolkspolitikkens nødvendighet, er fremdeles den viktigste garanti for samenes kulturelle overlevelse. Legitimiteten og integriteten i det samepolitiske systemet står og faller derfor på den politiske klokskapen vi viser i utøvelsen og utformingen av norsk samepolitikk.

Det er imidlertid ikke alltid jeg lar meg imponere av vår evne til å mobilisere denne klokskapen.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

21 comments

  1. Sametinget bør absolutt diskutere  hvordan naturaliserte samer kan melde seg inn i samemanntallet. Et språkkrav kan være vegen å gå. Waliserne har valgt en interessant måte å gjøre dette på:
    http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7862489

  2. Enhver samisk politiker med ambisjoner BØR kunne et av de samisk språkene.  Om ikke, så har vedkommende allerede vist for hele velgerskaren at det samiske språket er lite verdt.
    Så lite at vedkommende ikke har brydd seg om å lære det … !

    Når en blind engelskmann kan lære seg flytende samisk på et halvtår, så bør vi kunne forlange såpass av en president spire.

    • Jeg synes faktisk at folk med lærevansker eller andre faktiske funksjonsutfordringer også skal ha anledning til å engasjere seg politisk og ha muligheten til å drømme om å faktisk kunne endre verden. I så måte synes jeg ikke at lærevansker er ekskluderende, ei heller ikke for en sametingspresident.

      • En med så store lærevansker bør ikke representere meg.  Vedkommende vil ha store problemer med å skjønne noe som helst på Sametinget.

        Når det er sagt, så er det ingenting i veien for at vedkommende kan være en vanlig Sametingsrepresentant, men President – NEI.

  3. Presidentkabalen er arbeiderparitets kabal, og deres dilemma.  De har ikke tatt innover seg at det språket som  AP undertrykte i så mange år, må løftes opp.  Det har gått de hus forbi.
    De har hverken brydd seg om nyrekruttering av samisk talende, eller opplæring av deres representanter.  Om det er få samisk talende å finne, så er det deres egen politikk på Sametinget som har feilet.

    Etter mitt syn er ikke Willy Ørnebakk en verdig presidentkandidat da han ikke har brydd seg om å lære seg samisk, selv om han har vært på tinget i adskillige år.

    Jeg seg ikke noen annen løsning for AP, enn å børste støvet av en gammel politisk ringrev, Steinar Pedersen.  Har har pondusen, språket og tilliten fra hele det samiske folk.

    La det bli et krav at Sametingspresidenten kan minst et av de samiske språkene.  Ellers har Sametinget som institusjon mistet sin legalitet som samefolkets talerør.

    • Jeg er enig i at en samisktalende president er å foretrekke, når kandidatene ellers er kvalifiserte (har en politikk som en støtter). Men jeg er svært uenig i at språk er et avgjørende kriterium.

      For norsktalende samer vil (naturlig nok) kanskje ikke krav om en samisktalende president stå øverst på lista over prioriteringer. Mitt poeng er dette: dette er ikke et moralsk spørsmål (slik enkelte vil ha det til) men et politisk spørsmål. For andre (enn de som er mest opptatt av språk) vil andre faktorer være avgjørende.

      Når en slikt krav kombineres med politiske rettigheter, slik jeg opplever at Magga og du Arne argumenterer, så får det en rekke tilleggs-problemstillinger som går på det rent demokratiske og prinsipielle. Dersom Sametingets legitimitet og legalitet står og faller på språket alene, er vi allerede ute og kjører. 

      Men det er atskillig flere problemstillinger i kommentaren som jeg synes hører sammen med sametingspresidentens språk, som du ikke berører Arne.

      • Med ditt argument, så vil vi en vakker dag stå uten at en eneste Sametingsrepresentant kan samisk, eller bryr seg om å lære det.

        Om du leser hva jeg har skrevet, og foreslått, så har jeg ikke et krav om at alle Sametingsrepresentanter skal kunne samisk, men Sametingspresidenten bør og må kunne samisk.  Det igjen vil gi et incitament for at Sametinget virkelig jobber for å bedre vilkårene for det samiske språk.  Ellers har politikken som føres forfeilet.

        Om ikke våre politikere snakker språket, hvor lang tid vil det da ta før ingen snakker språket?

        Jeg krever rett og slett at våre politikere skal bry seg om det samisk språk, og det kan de best vise ved å lære seg det, om de ikke kan det fra før av. 

        • Jeg synes også de skal bry seg om det samiske språket, og ser selvsagt at en samiskspråklig president er en viktig symbolsak. Men det er også det det er, symbolsak. Hvis det samiske språkets framtid først og fremst står og faller på presidentens morsmål, er jeg redd vi alle allerede deltar i det samiske språkets gravferd.

          Personlig er jeg mer opptatt av at samisk på skolen skal fungere, at det faktisk finnes lærebøker og reell likeverd mellom samisktalende og norsktalende barn i skoleverket gjennomføres. At de samiske kommunene (som feks Karasjok) faktisk prioriterer kvalitet i den samiske skolen – og ikke bare slår seg til ro med at “er den samisk så er den god nok”.

          Jeg er opptatt av at dersom vi brukte alle midlene som i dag går til oversettelse av sakspapirer i det offentlige (Sametinget og kommunene), språkseminarer og annet dill – og faktisk satte inn støtet på å lære ungene samisk og sikre kvalitet i den samiske skolen, så tror jeg faktisk dette betyr mye mer enn om sametingspresidenten snakker samisk.

          Men det er ikke nødvendigvis mellom sametingspresidentens språk og det jeg mener bør prioriteres. Jeg er bare mindre opptatt av symbolpolitikk. Og jeg registrerer at mange av de som nå engasjerer seg i debatten om sametingspresidentens språk, ikke er riktig så aktive og engasjerte når det kommer til å prioritere språktiltak som dokumentert virker.

          • Du forsøker å avspore debatten.  Det med midler og skoler er en annen debatt, som jeg syns vi skal la ligge nå.

            Jeg har aldri argumentert med at Sametingspresidenten skal ha samisk som sitt morsmål.  Der er jeg enig med deg, i at om det skulle bli kravet, så er det gravferdsriuale som er det neste.
            Det jeg argumenterer for, er at enhver Sametingspolitiker med den minste ambisjon om å bli Sametingspresident også skal være såpass lærevillig og lærenemd at vedkommende lærer seg samisk.  Ellers viser jo vedkommende at det ikke er så viktig med samisk, og kan hverken gjøre seg forstått med de øvrige lands representanter, foruten på engelsk.

            Allerede for tjue år siden argumenterte jeg for bedre voksenopplæring på samisk, uten at det har skjedd.  Med et incitament om at Sametingspresidenten MÅ kunne samisk, så legger det press på hele Sametinget å bedre opplæringsituasjon for både unge som gamle.  Er det ikke dithen vi vil?

          • Nope, du avsporet debatten ved å hevde at mitt syn på saken vil lede til et Sametinget uten samisktalende og det samiske språkets død. Det er selvsagt en form for dommedagsretorikk som ikke har relevans for den virkeligheten vi står overfor. Det er selvsagt mulig for det samiske samfunnet å sikre et bedre livsgrunnlag for samisk språk, selv om altså presidenten ikke snakker språket.

            Jo, jeg er selvsagt ikke uenig i at sametingspresidenten godt kan lære seg samisk og at det ville være et flott signal om han faktisk gjorde det. Men nå tok jeg altså utgangspunkt i dette kravet da, som Magga formulerte. Jeg mener det finnes mange andre krav til en sametingspresident, som for andre vil være viktigere enn språket. Språket er etter mitt skjønn ingen automatisk legitim og “hellig” sak, når vi står overfor et velgergrunnlag der brorparten faktisk ikke snakker det språket som det er så nødvendig at presidenten behersker.

            Ellers deler jeg jo selvsagt ditt mål om samisk språk, på alle områder. Jeg vil fram til at dette er en symbolsak, og det bør forbli en symbolsak. Så kan man altså stemme på de man mener innehar den rette politikk på området. Men å koble dette til politiske rettigheter blir umusikalsk.

      • Om Sametingspresidenten ikke kan samisk, er han da min mors representant, siden han/hun ikke forstår hva hun sier?

        På hvilket språk skal kommunikansjonen foregå mellom den finske og norske Sametingspresidenten.  På engelsk?

        • Dette er problemstillinger flertallet av norske samer forholder seg til hver eneste dag, Arne – ved at de ikke uten videre kan følge samisktalende representanters innlegg på Sametinget eller den løpende samepolitiske debatten på NRK Sápmi. Det du sier er at det er en pris norsktalende samer uten videre må leve med. Først når samisktalende er i samme situasjon blir problemstillingen uløselig problematisk?

          Hva slags kommunikasjonsform den finske og norske presidenten må etablere, anser jeg i høyeste grad som et praktisk problem de selv får finne en løsning på.

          Men dersom vi nå skal følge Maggas logikk til sitt ytterste, vil det jo være en mulighet å formelt legge restriksjoner på norsktalende samers anledning til å delta i valg og det samiske demokratiet. Da slipper man disse problemstillingene.

          • Om en blind engelskmann lærer seg flytende samisk på et halvtår, så bør da norsktalende representanter kunne lære seg samisk i løpet av en 4 års periode.

            Hvorfor er det så umulig for norsktalende å lære seg samisk?
            Hvorfor læres andre språk i løpet av en ferie?

            Det er rett og slett en uvilje, og den uviljen vil jeg ikke høre fra en som skal representere meg.  Om det ikke er uvilje, så bør vedkommende heller ikke representere meg, for da er det noe annet.

    • Arne Helander! Jeg synes du har en utrolig flåsete tilnærming til problemet, og du generaliserer så det bare griner! Hva i huleste vet du om Willy Ørnebakk har “brydd seg” om å lære? Hva har en blind engelskmann med saken å gjøre?
      Du setter alle i en bås med utsagnet: Enhver norsktalende same kan lære seg samisk, hvis viljen er tilstede! Slik jeg leser utsagnet så er vi alle i samme kategori som Willy Ørnebakk, vi bryr oss ikke om å lære samisk!
      Man trenger ikke være så veldig intelligent for å skjønne, at det er mange forutstninger som skal på plass for å lære samisk. En av forutsetningene sliter jeg daglig med i forhold til mine barn: det norske skoleverket! Der møter man også holdninger som ligner dine!

      • Det eneste jeg har gjort, er at jeg har konstatert at Willy Ørnebakk aldri har gjort noen forsøk på å gjøre seg forstått på samisk i media, eller etter det jeg vet.  Om det er flåsete konstatering, er ikke opp til meg å vurdere, men for meg vil aldri en Sametingspresident som IKKE kan samisk representere meg .. !
        Flåesete sagt, så blir det omtrent som om den norske Statsministeren skulle holde nyttårstalen på Swahili.

        Hva gjelder skoleverket, så kan du nesten spørre Willy Ørnebakk om hva som har feilet.  Han har i utallige år vært representant på Sametinget, og burde kanskje klare å svare for det, om han aspirerer som kandidat til vervet som Sametingspresident.
        Hvorfor har ikke Sametinget lagt opp til kursing av representanter som ikke behersker samisk?

        Ja, jeg undres over at det er så utrolig vanskelig for norsktalende å lære seg samisk, men andre språk læres uten større problemer.  Det står i sterk kontrast til denne engelskmannen som lærte seg flytende samisk på ett halvt år.
        Jeg kan ikke skjønne hvilket forutsetninger som må til for at norsktalende skal kunne lære seg samisk, annet enn læreevne og lærevilje.

        Hva gjelder barn og samisk undervisning skal jeg ikke si noe om, og skjønner det kan være vanskelig å lære dem det, om man sjøl ikke praktiserer det, eller at språket snakkes i særlig grad i miljøet som barnet er i.  Det igjen blir et problem for de voksne og skoleverket.

        Nå må du og alle andre slutte å sutre over at dere ikke kan samisk.  Gjør heller et forsøk på lære det, enn å sutre … !

  4. Pål, var ikke plass til flere innlegg, så jeg må begynne på nytt her 🙂

    Hva Magga har argumentert for, eller ei, kan ikke jeg i min argumentasjon ikke ta stilling til, annet enn at jeg er enig i at det kan ikke være et krav om samisk som morsmål for å bli Sametingspresident. 

    Mitt krav derimot, er at enhver Sametingsrepsentant med ambisjoner om å bli Sametingspresident må eventuelt lære seg samisk om vedkommende ikke kan det fra før av.

    Det bør ikke være verre enn at Sametinget begynner å kurse nye (og gamle) delegater i både samisk språk og kultur.  Den kursingen kan videreføres også til den øvrige befolkningen.
    Ikke verre enn det, men jeg ser det er en uvilje mot å lære seg samisk.

    Samiske politikere bør og MÅ gå foran som gode eksempler.

    • Men da er vi jo enige da, jeg forstår ikke hvorfor du ikke sa det med en gang 🙂

      • Om du er enig med meg, så er det bra 🙂
        For jeg har hele tiden forfektet det samme syn i denne debatten.  Hva Magga står for, må bli hans sak, mens jeg og du må hver for oss stå for det vi mener, eller enes om 🙂

        • Hva Magga står for er nettopp ikke hans sak, det er hele Sápmis sak så lenge han intervjues som ekspertkommentator på området.  Hva Magga sier bærer et stykke lenger enn til hans kjøkkenkrok, og det har da også hensikten med dagens artikkel – å gå i møte med de meninger han ga uttrykk for.

          Men merkelig nok så omfavnes han av svært mange, som velger å anta at ettersom jeg kritiserer Maggas syn så er jeg også en talsmann for mindre fokus på samisk språk. Og det er en snedig form for hersketeknikk.

          • Enhver norsktalende same kan lære seg samisk, hvis viljen er tilstede.  Det er kun den viljen jeg vil etterlyse fra alle som aspirerer mot Sametingspresident vervet.
            Nå har jeg ikke hørt hva Magga har å si, bare fått referert, så det vil jeg ikke ta stilling til.

            Med den viljen så vil vedkommende også bli hørt blant de samisk talende og er rede til å ta fatt på de språklige utfordringer ute i det samiske samfunn.

            Ofte fremstilles denne typen debatter av enten eller.  Jeg vil heller fremheve viljen til å lære, om man ikke behersker det samiske språk.  Hittil har det skortet på det, blant det store flertall representanter som ikke behersker samisk og som har vært representanter i alle disse år.  Der kan Sametinget som institusjon gå i bresjen, og ha kurs for sine ansatte og politikere.

            Som nevnt flere ganger, så er det ikke umulig å lære seg samisk, selv om man er norsktalende.  En blind engelskmann lærte seg samisk på 6 mndr., og ikke nok med det, han lærte seg også ulike slekters reinmerke.  Det er litt mer enn jeg kan 🙂

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.