25Oct

Stortingets høring om samepolitikken

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité holder denne uken høring om norsk samepolitikk og om FrPs forslag om at  Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter i selvstendige stater. Frp har for sikkerhets skyld også foreslått å nedlegge Sametinget og å avvikle Finnmarksloven og Samelovens bestemmelser om forvaltningsområde for samisk språk.

Les Frp-forslaget her.

Høringen er åpen og overføres dessuten via Stortingets nett-tv torsdag 27. november 2011 kl. 13.35.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

5 comments

  1. Dette innspillet leverte EDL til Kommunalkomiteen

    Jarl Hellesvik
    ………………………………………………………………………..
    Til Kommunal- og forvaltningskomiteen

                                                                                                  Alta
    den 26.10.11

    Innspill vedrørende Dokument 8:154 S
    (2010–2011)

     

    Innspillet
    er knyttet til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjermund
    Hagesæter, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Jan-Henrik Fredriksen om at
    Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, nedlegger Sametinget, opphever
    finnmarksloven og avvikler forvaltningsområdet for samiske språk.

    Organisasjon for Etnisk og
    Demokratisk Likeverd (EDL), ble dannet i 2006 som en følge av innføringen av finnmarksloven.
    Formålet til EDL er å motarbeide statlige lover, ordninger og praksis på det
    samepolitiske området som vi anser for å være rasediskriminerende. I begrepet
    rasediskriminering legger vi det samme som det FN gjør i FNs konvensjon om
    avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

    Det
    saksområdet som nevnte representantforslag berører er knyttet til et viktig,
    verdipolitisk spørsmål: Er det riktig å
    tildele en befolkningsgruppe i Norge varige, politiske særrettigheter bare fordi
    personene i denne gruppen, i varierende grad, er av samisk avstamming?

    ILO.konvensjon nr 169

    ILO-konvensjon
    nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon nr. 169 av 1989.  Eller sagt på en annen måte: ILO konvensjon
    nr. 169 er en revidert utgave av ILO konvensjon nr. 107.  Selv om Norge ikke var part i konvensjon nr.
    107, utgjør denne derfor selvfølgelig et viktig bakgrunnsstoff for
    fortolkningen eller forståelsen av konvensjon nr. 169

    I
    Stortingsproposisjon nr. 36 (1958) ble spørsmålet om “ILO konvensjon nr. 107 om
    vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som  helt eller delvis lever under stammeforhold i
    uavhengige land”,  tatt opp.

    Teksten som
    omhandler spørsmålet er svært kort. Det heter blant annet at “Konvensjon nr.
    107 omhandler befolkningsgrupper som ikke finnes i vårt land, og det er derfor
    ingen grunn til for konvensjonens vedkommende å gå nærmere inn på
    ratifikasjonsspørsmålet….. . Da konvensjonen ble drøftet i ILO-komiteens møte
    17.oktober 1957 fant komiteen å burde fraråde norsk ratifikasjon, da
    konvensjonen gjelder for befolkningsgrupper som ikke finnes i vårt land».

    Stortinget
    gjorde følgelig ikke vedtak om ratifikasjon av konvensjon. Det rådde på den
    tiden den oppfatning at den samiske befolkningen og andre etniske minoriteter i
    Norge var så integrert i det øvrige norske samfunnet at de ikke tilfredsstilte
    de betingelsene/beskrivelsene konvensjonen satte om hvem den var myntet på.

    Man bør her
    notere seg at beskrivelsen av hvilke befolkningsgrupper konvensjonene nr. 107 og
    169 er ment å gjelde for, er ganske så like. Det gjøres ingen drøfting av om
    det finnes befolkningsgrupper som tilfredsstiller de betingelsene som er satt i
    ILO 169 om hvem konvensjonen er ment å gjelde for.

    Fra 1958 og
    fram til 1990 er det gått 32 år. På denne tiden er den samiske befolkningen
    blitt helt integrert, og assimileringen av den samiske befolkningen har vært
    omfattende, ja nesten fullstendig.

    Da forslaget
    til ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 ble sendt ut til høring ble
    høringsinstansene stilt følgende spørsmål:

    a)Er norsk
    lovendring og praksis i samsvar med de krav som er kommet til uttrykk i
    konvensjonen

    b)Dersom det
    svares nei på punkt a, bør det i så fall gjøres endringer i lovgivning eller
    praksis slik at Norge kan oppfylle kravene i konvensjonen?

    c)Dersom det
    svares ja på punkt a, bør Norge ratifisere konvensjonen?

    Justis – og
    politidepartementet har en ganske omfattende høringsuttalelse. Vi siterer litt
    fra denne uttalelsen som ble førende for de andre høringsuttalelsene.

    “Det er med andre ord ikke noe krav etter
    konvensjon nr. 169 at samene gis en eiendomsrett eller sterkt vernet bruksrett
    til reinbeiteområdene”

    “…det bør bemerkes at konvensjonen ikke kan
    ansees for å stille krav om særrettigheter for urbefolkningene. Det er deres
    tradisjonelle bruk som skal vernes, og der hvor tilstrekkelig vern kan oppnås
    uten særtiltak, er det ikke noe påbud i konvensjonen om likevel å innføre
    særrettigheter.”

    “Etter Justisdepartementets syn…er det ikke
    grunn til å kreve bestemte endringer av norske interne regler før norsk
    ratifikasjon kan finne sted…….På bakgrunn av det som er anført foran, mener
    Justisdepartementet  at Norge  bør ratifisere ILOs konvensjon nr 169”

    De andre
    departementale uttalelsene la Justisdepartementets uttalelse til grunn i sine
    tilrådninger til ratifikasjon.

    Som et
    apropos til denne problemstillingen, så er det verdt å påminne om at i en
    kronikk i avisa “Finnmarken” den 10.juni 1999 skrev daværende
    stortingsrepresentant Karl Eirik Schøtt-Pedersen (Ap) blant annet at ”Da Norge ratifiserte ILO konvensjonen 169
    var det ingen høringsinstanser som påpekte konkrete forhold som måtte endres
    for å kunne tilfredsstille kravene. Den norske ILO-komiteen framhevet dette og
    sa videre at ”Komiteen slutter seg til Justisdepartementets syn om at
    ratifikasjon av konvensjonen nr. 169 ikke vil binde opp Samerettsutvalgets
    politiske drøftinger ut over de retningslinjer som følger av allerede
    eksisterende politiske vedtak og uttalelser fra norske myndigheter”.
    Regjeringen hadde ingen særskilte merknader.”

    Et spørsmål
    som i dag må reises, er om Stortinget ble feilinformert/gitt villedende
    opplysninger av Justisdepartementet.

    Stortinget
    sluttet seg enstemmig til anbefalingen om ratifikasjon.

    EDL ser det slik:

    -Dersom det
    er slik at den norske ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169, førte til at
    Norge må forholde seg til krav som konvensjonen stiller, om at lovvedtak og
    andre ordninger skal gi særrettigheter til den samiske befolkningen eller de
    som er av samisk ætt, så feilinformerte Justisdepartementet, eller ga
    villedende opplysninger til Stortinget. 

    -Dersom det
    er slik at ILO 169 ikke påbyr Norge om å innføre særrettigheter til samene,
    eller de som er av samisk avstamming og at de særrettigheter som er innført, er
    gjort av rene innenrikspolitiske grunner, så feilinformerte eller ga ikke
    Justisdepartementet villedende opplysninger til Stortinget.

    -Dersom det
    er slik at ILO konvensjon nr. 169 IKKE stiller krav om å gi særrettigheter til
    de angitte befolkningsgrupper (I Norge er det blitt bestem at dette gjelder for
    befolkningsgruppen som i varierende grad, er av samisk ætt.), så har de
    instanser som senere har begrunnet blant annet innføringen av finnmarksloven
    med at innholdet i ILO 169 påbyr eller krever særbehandling, gitt feilinformasjon
    eller villedende opplysninger til det stortingsflertallet som har trodd på
    dette eller funnet det riktig. (Det man i hvert fall kan si er at dette i så
    tilfelle, er noe ganske annet enn det som Stortinget ble forespeilet da det ble
    forelagt spørsmålet om ratifikasjon av nevnte konvensjon.) Da er Stortinget blitt
    gitt villedende (gale, feilaktige, mangelfulle etc.) opplysninger og faktisk
    blitt villedet til å vedta blant annet en finnmarkslov på uholdbare premisser.

     

    Er de som er av samisk avstamming
    «urfolk»?

    Hva sier ILO
    selv om dette?

    I den
    innledende teksten til konvensjonen, under overskriften: ” Konvensjon nr. 169
    om urbefolkninger og stamme-folk i selvstendige stater, 1989» heter det at ”Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse…
    merker seg at disse folk i mange deler av verden ikke er i stand til å nyte
    godt av fundamentale menneskerettigheter på linje med den øvrige befolkning i
    de stater de lever i”.

    I artikkel
    1.1 b i konvensjonen kan man lese at ILO 169 gjelder for….

    «folk i selvstendige stater som er ansett
    som «urfolk»/innfødte (”indigenous”) fordi de nedstammer fra de folk som
    bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring
    eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt og
    som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine
    egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. «

    (Her bør
    leseren merke seg at i den andre entydige og kategoriske betingelsen i punkt b,
    heter det at de som nedstammer fra de nevnte populasjoner, må ha beholdt alle
    eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske
    institusjoner. I denne betingelsen er det altså irrelevant hvordan forholdene
    var før i tiden. Det er situasjonen i dag som er det avgjørende.)

    I norsk
    oversettelse av Håndbok om ILO-KONVENSJON NR 169 OMURFOLK OG STAMMEFOLK(1989),
    utgitt av ILO i 2003, kan man i en kommentar, til artikkel 1.1. som angir
    kriterier for hvem konvensjonen er ment å gjelde for, lese at «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen,
    selv om historisk kontinuitet også er viktig.»

    På side 7 i
    samme håndbok kan man også lese at «Kjennetegn
    ved urfolk inkluderer:- kultur og levemåte som er forskjellig fra de andre
    delene av den nasjonale befolkningen, f.eks. deres levebrød, språk, sedvaner o.l.».

    Og på side
    24 i samme håndbok kan man lese at: «Urfolk
    og stammefolks skikker og tradisjoner er svært sentrale elementer i deres liv.
    De utgjør en integrert del av urfolk og stammefolkskultur og identitet og
    skiller seg fra det nasjonale fellesskapets skikker og tradisjoner. Dette kan
    inkludere å tilbe sine forfedre, religiøse eller åndelige seremonier, muntlige
    tradisjoner og ritualer som har blitt overlevert gjennom mange generasjoner.
    Mange seremonier involverer offer til ære for naturånder for å opprettholde
    balanse i naturen.»

    http://www.e-pages.dk/grusweb/28/

    Det som vel
    mer enn noe annet forteller at ILO-169 ikke er relevant for forholdene i Norge
    er artiklene 9 og 10 i konvensjonen.

    Teksten i
    disse to artiklene lyder slik:

    ”Artikkel 9

     1. Dersom medlemmer av vedkommende folk begår
    lovbrudd, skal tradisjonelle reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk
    respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med
    internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

    2. De sedvaner disse folk har når det
    gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen
    behandler slike saker.

    Artikkel 10

    1. Når det fastsettes straff med
    hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn
    til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

     2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal
    foretrekkes.”

    Artiklene
    viser veldig tydelig at konvensjonen er tenkt å gjelde for befolkningsgrupper
    som skiller seg klart ut fra den øvrige befolkningen i området. De viser at
    konvensjonen er ment å gjelde for befolkningsgruppen er verken integrert eller
    assimilert inn i den øvrige befolkningen.

    EDL vil
    påpeke at statlige myndigheter aldri har vært villige til å gjennomføre en
    skikkelig utredning av om den befolkningsgruppen som er av samisk avstamming,
    tilfredsstiller de betingelser og beskrivelser som ILO selv har gitt av hvem
    konvensjonen er ment å gjelde for. 

    EDL vil
    hevde at så lenge de statlige myndighetene ikke er villige til å få gjort en
    slik utredning, så forsømmer de seg.

    Vår
    vurdering er at den befolkningsgruppen i Norge som er av samisk avstamming,
    ikke tilfredsstiller de beskrivelsene som ILO har gitt i konvensjonen og i sin
    håndbok, om hvem konvensjonen er ment å gjelde for. Dette fordi denne
    befolkningsgruppen er helt integrert i den øvrige befolkningen, og helt eller
    neste helt, assimilert inn i den øvrige befolkningen i Norge. De skiller seg i
    all, all hovedsak rett og slett ikke ut fra den øvrige befolkningen når det
    gjelder levesett og språk.  Vi mener at
    av denne grunn er innholdet i ILO-konvensjon nr. 169 ikke relevant for
    forholdene i Norge.

     

    Sametinget

    Det som er
    ment å gi Sametinget politisk legitimitet er innføringen av Sametingets
    valgmanntall. Kort sagt så er kravet for å kunne melde seg inn i dette
    manntallet at man er minst 1/8 same og erklærer at man føler seg som same.
    Etter vår vurdering baserer Sametingets valgmanntall seg ikke på felles språk,
    ikke på felles kultur og ikke på felles geografisk område, men på avstamming.

    Av dette
    følger at når statlige myndigheter delegerer bestemmende og besluttende
    myndighet til Sametinget, så innføres det avstammingsrelaterte, politiske
    særrettigheter til de som i varierende grad er av samisk avstamming.

    EDL mener at
    når Sametinget gis bestemmende og besluttende myndighet, betyr dette at det
    innføres rasediskriminerende lover og ordninger i Norge. Vi mener at
    myndighetene skal holde seg til det som sameloven sier: At Sametinget skal være
    et rådgivende organ i samiske saker og ikke noe ut over dette.

     

    Finnmarksloven

    Finnmarksloven
    gir politiske særrettigheter til de som er av samisk avstamming. Finnmarksloven
    kan betraktes som en rasediskriminerende kastelov.

    I det
    kastesystemet som loven har opprettet, tilhører de som driver med reindriftssamisk
    reindrift (§32 i reindriftsloven sier at bare de som er av reindriftssamisk
    avstamming har rett til reinmerke.) høykasten.  De er tildelt et fast medlem av seks
    styremedlemmer i Fefo-styret, eller nesten 20% av stemmene. I tillegg kan
    reindriftssamer i Finnmark, ved sin stemmegivning til både sametingsvalget og
    fylkestingsvalget, være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og dermed
    nesten all utmark i Finnmark, skal forvaltes.

    Mellomkasten
    er de som er av samisk avstamming. De er tildelt tre faste plasser i
    Fefo-styret, utpekt av Sametinget. De av disse som bor i Finnmark, kan ved sin
    stemmegivning til både sametingsvalget og fylkestingsvalget være med på å
    bestemme hvordan finnmarksloven og Finnmarkseiendommen skal forvaltes

    Lavkasten er
    de som ikke er av samisk avstamming. De kan påvirke forvaltningen kun gjennom
    sin stemmegivning ved fylkestingsvalget. Fylkestinget i Finnmark utpeker tre
    styremedlemmer til Fefo-styret.

    Ved denne
    lovbestemte styresammensetningen er reindriftssamer og de som er av samisk
    avstamming gitt særskilte politiske privilegier, eller det er innført en
    politisk forskjellsbehandling med utgangspunkt i avstamming.  Man kan si at det er en lovfestet, permanent,
    avstamningsrelatert utnevning.

    Dessuten
    står det i § 1 i finnmarksloven at lovens formål er å forvalte Finnmark fylke
    ”..særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk,
    næringsutøvelse og samfunnsliv.”

    I § 3 står
    det at loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO konvensjon nr. 169.
    Konvensjonen er dermed satt foran eller over finnmarksloven.

    I § 4 er det
    bestemt at Sametinget skal lage retningslinjer for hvordan endret bruk av
    utmark i Finnmark skal bedømmes i forhold til samisk kultur, reindrift,
    utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det heter også at ”Sametingets
    retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser
    etter første punktum.”

    Vi tror ikke
    at disse lovbestemmelsene er laget for å drive gjøn med folk, ved at de ikke
    betyr noe.

    EDL vil at
    alle bestemmelser som gir de som er av samisk avstamming politiske
    særrettigheter, fjernes fra loven. EDL forslår at det opprettes et Råd for
    Finnmarkseiendommen, hvor kommunene i Finnmark velger representanter til dette
    rådet, hvor det vektes hvor mange representanter hver kommune får, med
    utgangspunkt i innbyggertall og kommunens arealstørrelse. Dette rådet velger et
    styre for Finnmarkseiendommen og gir retningslinjer for hvordan
    Finnmarkseiendommen skal forvaltes.

     

    Rasediskriminerende og udemokratiske lover
    og ordninger

    Statlige
    myndigheter har en særskilt plikt til å vurdere om samepolitiske ordninger (statlige
    lover, tiltak og praksis.) strider mot innholdet i FNs konvensjon om
    avskaffelse av alle former for rasediskriminering, som ble vedtatt av FN i 1965
    og ratifisert av Norge i 1970.

    I Lov om
    forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
    (diskrimineringsloven) av 2005 ble konvensjonen i sin helhet gjort til norsk
    lov. For i § 2 i loven heter det blant annet at:  ”De
    forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om FNs konvensjon
    om avskaffelse av alle former for rasediskriminering avskaffelse av alle former
    for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov.”  Nevnte konvensjon er dermed gitt en
    internrettslig forrang i Norge.

    I de
    innledende bemerkningene til konvensjonen heter blant annet at FN  ”på ny
    bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller
    etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser
    mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det
    gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,”

    Artikkel 1
    heter det:

    Pkt1. ”I denne konvensjon betyr uttrykket
    “rasediskriminering” enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning
    eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller
    etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense
    anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene
    og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle
    eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.”

    Pkt 4. ”Særlige tiltak som settes i verk
    utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper,
    etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være
    nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal
    kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal
    ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det
    opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke
    fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”

    Er det noen
    gang fra statlig hold blitt vurdert om noen samepolitisk ordning bryter med
    ovenfor nevnte konvensjon? Ikke det vi kjenner til.

    I denne
    sammenhengen vil vi vise til NOU 1984:18 ”Om samenes rettslige stilling”. I
    sammendraget til denne utredningen kan man under punkt 1.69  ”FNs konvensjon til bekjempelse av alle
    former for rasediskriminering”  side
    21  lese blant annet:

    ”Når det gjelder positiv diskriminering kan
    konvensjonen påpekes som støtte for å bruke slik forskjellsbehandling til å
    bringe samenes totale situasjon – noe som er særlig aktuelt på det kulturelle
    området – opp på samme nivå som for andre norske statsborgere. I hvor stor grad
    man kan fortsette etter at dette nivået er nådd er uklart.”

    På side 291
    kan man lese at ”Konvensjonens tekst
    peker selv på at det går en grense for hvor langt en stat kan gå i positiv
    særbehandling. Art 2 para 2 som er sitert ovenfor avsluttes nemlig på følgende
    måte: ” Disse forholdsregler må ikke i noe tilfelle føre til at ulike elle
    særlige rettigheter opprettholdes for forskjellige rasegrupper etter at de mål
    tiltakene tok sikte på, er oppnådd.””

    EDL er nødt
    til å påpeke at her har de statlige myndigheter forsømt seg på det groveste,
    selv om problemstillingen omkring faren for at samepolitiske lover og ordninger
    kan være rasediskriminerende, ble reist allerede i 1984 i en NOU.

    EDL vil også
    minne om at en av bærebjelkene i den demokratiske ide er at det ikke skal
    gjøres politisk forskjell på mennesker med utgangspunkt i avstamming. Dette
    fordi vi alle er uforskyldt når det gjelder hvem vi nedstammer fra.

    Organisasjon
    for Etnisk og Demokratisk Likeverd forventer at norske myndigheter snarest gjør
    en sjølstendig og grundig gjennomgang av om de enkelte statlige, samepolitiske ordninger (statlige
    lover, tiltak og praksis) ligger i den statlige rasismens grenseland eller er
    direkte rasediskriminerende.

    Om statlige,
    samepolitiske ordninger er udemokratisk og rasediskriminerende eller ei, er et
    så viktig verdipolitisk spørsmål at
    Storting og styringsverk, etter vår
    oppfatning, ikke lenger kan unnlate
    å gjøre en grundig vurdering av dette.

     

     

    Organisasjonen
    for etnisk og demokratisk likeverd

    Turid
    Bjørnstrøm

    • Tja, en høring i Stortingets komité må vel sies å falle inn under EDLs begjæring om “grundig vurdering”.  Det er vel derfor nokså talende at komitéen ikke på noen punkter fant grunn til å invitere EDL på høringen?

      Og Frps forslag kommer ikke til å få flertall. Sånn til orientering for nye lesere.

      • EDL var ikke klar over høringen. Ingen inviteres, man må melde seg på selv.  Da EDL fikk vite om høringen var fristen for påmeldingen gått ut.

        Høringne foregikk slik at hver påmeldte fikke 15 minutter til rådighet, spørsmål fra stortingsrepresentanter inkudert.
        Alle untatt en av de som stilte opp med innlegg var knyttet til den samepolitiske avstammingebevegelsen.

        Det var altså ingen behandling, Bare en høring.
        EDL sitt innspill følger den videre prosessen i Kommunalkomitten og videre til behandlig i plemum i Stortinget.

    • Jeg har fjernet innlegget ditt og lenket til originaldokumentet, Hellesvik. For ettertiden vennligst avstå fra å kopiere fra word eller pdf-filer i debatt-feltet. Dokumentet er for langt og er i praksis uleselig når du heller ikke tar deg bryet med å fjerne skjemmende formattering fra originalformatet.

      Dette er forøvrig et debattfelt, hvor vi forsøksvis fører en debatt. Publisering av EDLs tekster og brev må nødvendigvis foregå på EDLs sider eller andre nettsteder hvor slikt er velkomment. Du må gjerne lenke til dem, og du må gjerne diskutere saken her ettersom EDL (altså Organisasjonen for Etnisk Likeverd og DEMOKRATI) ikke har egne, åpne debattfelt omkring sin egen politikk og retorikk.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.