Tag: Blogging

23May

Blogging og ordets makt | Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta 2011

Jeg har stablet ord på rad og rekke hele mitt liv. Som skrivebordsdikter, som journalist, blogger og skribent – og som kommunikasjonsrådgiver. I farten klarer jeg ikke å huske når det hele startet, men det må ha vært i tenårene som emosjonelt ustabil og gradvis kjønnsmoden ungdom på Spitzbergen. Så lenge jeg kan huske har ord på rad og rekke vært en sentral del av livet. I en periode av livet også i kombinasjon med musikk. Men det var ordene som tok meg.

Torsdag (26. mai) denne uka holder jeg foredrag på Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta, en konferanse som har fått tittelen “En skrivende hånd når langt / Čálli giehta olla guhkás” med ytringsfrihet som gjennomgående tema. Mitt foredrag har arbeidstittelen “Blogging og ordets makt”, og jeg er så heldig at jeg skal snakke samme dag som Amal Aden, en ung kvinne jeg har den største respekt for.

De siste årene har jeg reflektert mye rundt skjebnen til samen Magne Skåden, hjerneskadd og ute av stand til å kommunisere med sine omgivelser i 27 år av sitt liv. Fanget i sitt eget sinn, uten mulighet til å uttrykke seg, inntil han omsider ble satt fri. Ikke så rart han nå utgir bøker i et rasende tempo. Han har naturligvis mye på hjertet. Selv om mine egne erfaringer ikke på noen måte er sammenlignbare med Skådens, så slår det meg at allikevel at språket – ordene, vår evne og vår frihet til å kunne formulere oss og definere oss gjennom ytring, er helt avgjørende for oss som mennesker. Uten ord blir vi stemmeløse, usynlige og for alle praktiske formål uvesentlige. Dette blir selvsagt enda mer sant i en verden hvor kommunikasjonen er global, umiddelbar og på alle kanaler.

I en årrekke har jeg arbeidet med sosiale medier i ulike sammenhenger, og det som slår meg mer og mer at det å ha noe på hjertet blir en mer og mer sentral faktor for de som lykkes med å kommunisere. En av de som har imponert meg den siste tiden er blogger Maria Gjerpe. Et brennende engasjement for ME-syke og en evne til å formidle kunnskap og kritikk gjennom historiefortelling har resultert i et økt fokus på ME-lidelsen. Hun skriver om og kjemper for de langtidssyke, de uten store budsjetter og sterke pressgrupper. Hun er et eksempel på at budskap og kommunikasjonsevner i kombinasjon har potensiell kraft til å bryte lydmuren i samfunnet.

I desember 2005 startet jeg bloggen Ad:varsel, om varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet. Jeg gjorde det fordi jeg fant ingen informasjon og hjelp på nett i den situasjonen jeg da befant meg i – som varsler. Jeg bestemte meg for at jeg ønsket å bidra til at andre i samme situasjon skulle stå bedre rustet. Det var blant annet bakgrunnen for at Ad:varsel i perioden 2005 – 2007 konsentrerte seg om den forestående lovbeskyttelsen av varslere. I etterkant må vi konstatere at lovbeskyttelsen aldri ble et reellt vern for norske varslere.

Så kampen fortsetter, både for Magne, Maria og meg. Og de mange der ute med historier å fortelle som vi andre behøver å høre. Det er blant annet makten i en blogg, og i ord. På sitt beste gir ordet og bloggen en stemme til de som tidligere manglet den.

26Feb

Respektløst å twittre med velgerne?

Sametingsrepresentant Skjalg Jensen fra Arbeiderpartiet kritiserer tidligere sametingspresident Aili Keskitalo fra NSR for å ha kontakt med folkevalgte og velgere via Twitter og Facebook under Sametingets møter. Til avisa Ságat tordner han:

Det er rett og slett respektløst. Hun er på Facebook og Twitter hele tiden. Hun presser grensene for hva som er passende. Vi sitter i viktige forhandlinger, og da bør man følge med. Ved at hun gjør dette virker hun fullstendig uinteressert i det som kommer fra talerstolen. Tenk om alle 39 representantene gjorde det samme.

Tenke seg. At alle sametingsrepresentanter skulle åpnet for reell dialog og samtaler med ressurser utenfor sin egen navles omkrets og faktisk snakket direkte med fagfolk og velgere. Eller i Ailis og mitt tilfelle: potensielle velgere. Nei, slikt kan vi naturligvis ikke ha det. Da er det bedre at vi lukker politikken inne i partiene, komitéene og parlamentene og overlater det til folk som har greie på sakene. Som Skjalg Jensen.

Den ferske sametingsrepresentanten Skjalg Jensen (Ap) fra Kvalsund/Hammerfest har på den korte tiden siden sametingsvalget høsten 2009 klart å markere seg som en slags Arbeiderpartiets svar på nå avdøde FrPs Jon Alvheim. I tillegg til sitt brennende og sterke engasjement i helse- og sosialpolitikk, var Alvheim også kjent for sine regelmessige overreaksjoner, hvor han med sterkt patos “tok fullstendig avstand fra” saker han ikke var enig i.

Vi som har fulgt Jensens retoriske form siden september 2009 synes han nå står i fare for tangere Alvheim i pompøs og innholdsløs kritikk. Det kler folkevalgte spesielt dårlig.

Aili Keskitalos praksis via Twitter og hennes egen og lesverdige blogg viser en politiker med ønske om å kommunisere. Hun er en av få samiske folkevalgte som har fortsatt å blogge ETTER sametingsvalget, og viser en genuin vilje til å kommunisere med velgere og verden rundt seg. Det kan man karakterisere på mange vis, men å kalle det respektløst er tåpelig.

7Feb

Bloggen er klar for mobil

Jeg tar omsider min egen medisin og har klargjort bloggen for mobil. Det siste året har mitt nettbruk blitt stadig mer mobil. I dag estimerer jeg at halvparten av nettbruken min skjer via min HTC Touch HD2. Sånn sett antar jeg at du også i økende grad foretrekker at nettstedene du bruker er tilrettelagt for mobile enheter – enten denne er en ny iPhone eller en litt eldre Nokia.

Bloggen er nå klargjort med WordPress Mobile Pack på den måten at den nå automatisk gjenkjenner mobilen din og gir deg den best tilpassede mobilversjonen av nettstedet. Hvis du skulle støte på feil eller problemer, håper jeg du gir meg beskjed.

3Feb

Del leselisten din med meg…

Jeg vil gjerne vite hva du leser – hva du og anbefaler andre å lese. Så hvis du bruker en RSS-leser (Bloglines, Google Reader mv.) så del gjerne din rss med oss andre.

Selv bruker jeg Google Reader og Delicious. Jeg leser nesten alle artikler fra blogger, nettaviser og andre nettsteder via Google Reader – og nesten aldri på de aktuelle nettstedene. Det skjer via såkalt RSS. Artikler jeg faktisk ender opp med å lese merker jeg som anbefalte elementer, slik at de som er interessert i hva jeg leser kan se det. Samtidig bokmerker jeg det aller beste lesestoffet via Delicious. Disse finner så veien til bloggen i form av automatisk genererte poster for de som foretrekker det på den måten.

Hvorfor dele med hverandre hva vi leser?
Fordi det er så mye bra som lages og skrives der ute og ingen av oss har tid til å følge med på alt. Men hvis du hjelper meg og jeg hjelper deg med å anbefale godt og viktig lesestoff, så effektiviserer vi hverandres tidsbruk. Samtidig bidrar vi til felles distribusjon av godt innhold. Slik fungerer vi som “redaktører for hverandre”, framfor å overlate den jobben til de virkelige redaksjonene.

Prinsippet er at vi deler hverandres interesser og stoler på hverandres dømmekraft, og dermed kan vi være rimelig sikre på at vi deler det som er lesverdig med hverandre- og bruker mindre tid på å sile bort alt det som allikevel ikke vil bli lest. Av noen av oss.

Så del din leseliste, dine bokmerker og dine anbefalninger. Gjør det enkelt å følge dine lesevaner.

31Jan

5 skritt til et bloggfritt liv

Dagens Næringslivs magasin D2 publiserte fredag artikkelen “Intim bakrus” om hvordan unge jenter (“blondinebloggsfæren”, som D2 kaller det) ødelegger sine liv ved å blottlegge sine tanker, følelser og handlinger – på nettet. Når populariteten daler (den gjør jo det, før eller siden) står de blonde tenåringsjentene ribbet, mobbet og deprimerte tilbake. Som den ene kvinnen sier:

Blogger, det var det jeg var. Jeg skjønte at hvis jeg skulle komme meg videre med livet mitt måtte jeg slutte med bloggingen.

www.gapingvoid.com

Velkommen i folden, kjære venninne. Vi er mange (bloggere) som har måttet erkjenne dette: blogging leder like inn i språklig fortapelse, sosial isolasjon, slapp kroppsholdning og til generell mangel på vilje til å leve som før. Blogging er livsfarlig og avhengighetsdannende, og rammer ikke bare bloggeren selv, men i like stor grad familie, venner, arbeidsgivere og andre som utsettes for passiv blogging.

Men nå kan Anonyme Bloggere (Bloggers Anonymous) tilby et program for å hjelpe deg til å slutte å blogge. Det norske programmet er bygget på de personlige erfaringene til organisasjonens far som kom seg ut av bloggingens tragiske jerngrep ved hjelp av ubehjelpelig søkemotoroptimalisering, halvferdige tekster og tvilsomt lisensierte illustrasjoner.

10 tegn på at du behøver vår hjelp:

  1. Det første du spør om når møter fremmede mennesker ansikt til face er: blogger du?
  2. Du møter sjelden fremmede mennesker face to ansikt
  3. Du tenker kjærlig på Google Analytics, nettstedstrafikk og bloggroll når begrepet “sosialt liv” dukker opp i samtalen
  4. Du er ofte misunnelig på andre bloggeres tekster og kommentarer
  5. Alle filmer, opplevelser, møter, bøker mv vurderes i forhold til om du kan blogge om det
  6. Du blogger “mentalt” når du gjør andre ting
  7. Du skriver flere poster samtidig
  8. Du planlegger bloggpostene på forhånd
  9. Du mener anonym kommentering er et avgjørende bidrag til ytringsfriheten
  10. Du er avhengig av nummererte kulepunkter for å få fram hva du mener

5 strategier for et bloggfritt liv

  1. Du må innrømme din egen maktesløshet overfor blogging og ditt eget kommentarfelt.
  2. Du må tro at en Makt større enn deg selv (moderator)  kan hjelpe deg til fornuftig publisering igjen
  3. Kutt ut blogging og start microblogging for en stund
  4. Be alle du har kritisert og vært uenig med om tilgivelse
  5. Den åndelige oppvåkningen som følge av disse trinnene, må du bringe videre til alkoholikere bloggere og praktisere disse prinsippene i all din gjerning.

blogglight.jpg

Del gjerne dine terapeutiske erfaringer og tips med oss alle i kommentarfeltet. Eller ikke.

Tegneseriene tilhører Hugh Mcleod/Gapingvoid og lisensiert via Creative Commons.

13Jan

Mood-blog fra Midtøsten? Ja, takk.

Generalmajor Robert Mood er utnevnt til ny general for FN-styrken UNTSO. Mood er i dag generalinspektør for Hæren i Norge. I tillegg er han en aktiv “blogger”. Jeg vil oppfordre Mood til å ta skrittet helt ut og etablere en blogg som både oppdateres hyppigere, som er litt mer personlig og som ikke minst gir oss et ærlig innblikk i en norsk generals perspektiv på utfordringene i Midtøsten.

“GIHs weblogg” er kanskje ikke en blogg i ordets rette forstand, hvor språket kjennetegnes av offisiøst oppgulp fra informasjonsrådgiveren og hvor det fullstendig mangler funksjoner for dialog med leserne. Men det kan enkelt endres. Jeg oppfordrer derfor Mood til å fortsette bloggingen – nå fra Midtøsten.

17Dec

Nr. 37 på Twingly. Takk til deg :)

Bloggsøktjenesten Twingly har startet rangering av blogger, og i den forbindelse fikk jeg denne (glad?)meldingen i innboksen her om dagen:

Idag har vi lanserat topplistor över de största bloggarna, Twingly Top 100, och du är med, grattis! Du hittar din placering här(i denna stund nr 37).

På topp av listen finner du imidlertid fire av de jeg leser daglig: NRKbeta, Vampus’ verden, Revolusjonært roteloft og Hjorthen. For øvrige leser jeg en rekke flere av de øvrige bloggene på listen.

Men 37. plass?
37. plass er jo vanligvis ikke en plassering som avstedkommer pomp og fanfare. Men tatt i betraktning at det er snakk om en blogg om journalistikk, nye (og gamle) medier og samepolitikk (!) så synes jeg 37. plass på Twinglys rangering av norske blogger er… overraskende bra. Og alt er altså takket være deg som leser dette, som kommenterer og som tipser og bidrar til nettstedets generelle innhold og kvalitet. Takk skal du ha.

RSS og gratis innhold
Minner om at innholdet på denne bloggen er gratis og tilgjengelig for fri gjenbruk. Og det finnes en rekke måter du kan holde deg orientert om hva som skjer på bloggen. Selv anbefaler jeg den aller enkleste måten: RSS.

Oppdatert:
Siden gladmeldingen fra Twingly har rangeringen endret seg og hivand.no har fallt til 38. plass 🙂

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.