Tag: Dagsavisen

4Jul

Ode til gamle menn, sommeren og Twitter

Politisk redaktør Arne Strand og Dagsavisen får innimellom så hatten passer her på bloggen. Velfortjent naturligvis, logrende og beundrende som avisa stiller seg til alt regjeringen foretar seg. Men Strand har underveis havnet på Twitter, og der er han så… søt(?) at jeg sliter alvorlig med å være kritisk. Noensinne.

19. juni twittret Strand om stortingsferien som satte inn. De påfølgende dagene kom twittringen til å handle om sommerstillheten som senket seg over arbeidsdagen. Men det var inntil statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde pressekonferansen. Strand var på hugget den tiden han klarte å holde på konsentrasjonen:

@arnestrand

Tre dager senere skulle regjeringen legge fram sitt samlede politiske regnskap på nok en pressekonferanse. Det endte heller ikke i den aller mest kritiske journalistikken:

@arnestrand

Og de av dere som nå synes jeg ufortjent og usaklig harsellerer med en gammel mann; feil. Denne lille historien om Arne Strand, solbrenthet og Twitter sier mye om de nye sosiale mediene og en god del om hvor den nye journalistikken er på vei.

Og kanskje ikke så rent lite om gamle menn som (ennå?) ikke tar de nye mediene helt på alvor.

7Dec

Se, hun lenker…

I dag skulle jeg lese Hege Ulsteins kommentar om mobbing, og da oppdager jeg at hun faktisk lenker. Masse. Det er åpenbart at noe har skjedd med Dagsavisens lenkepolicy. For her lenkes ikke bare til selve dypreferanser på det som skrives, men i like stor grad til generell bakgrunnsinformasjon. Nesten som en skikkelig, god blogg.

Og det liker vi selsagt. Men minst like viktig: Dagsavisen er kanskje i ferd med å skjønne betydningen av lenkenes rolle i den nye nettøkonomien: It’s a link economy, stupid.

18Sep

En kampanje for Jonas

Konspirasjonsteorier er moro. Her er en om Jonas Gahr Støre. Ja, ikke så mye konspirasjon som kommunikasjon kanskje. Men kan hende er det ikke så sjelden to sider av samme sak. Dagens sak i Dagsavisen viser at mange fylkesledere i Arbeiderpartiet tilkjennegir at de gjerne ser Jonas Gahr Støre som den neste lederen av partiet “når Stoltenberg en dag gir seg”.

I løpet av 48 timer har Jonas Gahr Støre altså gått fra beskjedne “ takke ja til nominasjon til Stortinget” til partileder for det samme partiet han (ennå) ikke er folkevalgt for. Ifølge Støre tok han den endelige beslutningen om å takke ja til nominasjonen sist helg. Vi andre vet naturligvis at kampen omkring Aps Støre-nominasjon i Oslo aldri hadde blitt utkjempet med mindre partiledelsen var sikre på at Støre ville stille. Skulle man risikere å nominere Støre, for så å risikere at han takket nei og således gi alle poengene og hele seieren til Kleiv Fiskvik? Neppe.

Og i løpet av de fire siste dagene – fra en ydmyk beslutning om å takke ja til å være kandindat til Stortinget– er Støre nå hovedpersonen i debatten om hva neste leder og statsministerkandidat for Arbeiderpartiet skal hete. På under en uke er alle tidligere spekulasjoner om at EU-motstander og trønder Trond Giske eller sjøsamen Helga Pedersen fra Tana noen gang blir statsministre permanent parkert.

Slikt skjer ikke tilfeldig. Like lite som det er tilfeldig at den gamle nyheten om Støres utagerende (og tvilsomme??) ungdomstid” i grenselandet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i går var stor sak i alle medier(via VoxPopuli). For noen passet det perfekt at nettopp saken om Støres borgelige tilbøyeligheter ble nasjonalt distribuert.

Oppbyggingen av myten om superpolitiker Jonas Gahr Støre har han selv bidratt til, ved å være utenomordentlig dyktig. Samtidig er det jo åpenbart at noen der ute liker Jonas Gahr Støre. Støre virker å være hel ved, på alle måter. Men det ville være naivt å tro at den tilsynelatende tilfeldig voksende interessen for Støre er… vel, tilfeldig. Og det er neppe tilfeldig at Dagsavisen nå konsekvent omtaler landets eneste ikke-valgte parti- og “stats”leder som “Jonas” i alle sin artikler.

17Sep

Slik Arne Strand ser det…

Kommentator Arne Strand i Dagsavisen har gjennom de siste månedene kommentert pasjonert og beredt grunnen for dagens store nyhet: Jonas Gahr Støre takker ja til nominasjon for Oslo Arbeiderparti. For alle andre enn nettopp Dagsavisen og Arbeiderpartiets avisens Arne Strand framstår det hele som litt vel åpenbart.

Helt siden Dagsavisen startet sin journalistiske kampanje for Støre har det vært klart at han “hadde takket ja”. Intet galt i det, for all del. Men i denne saken lukter det vel mye “kommunikasjons- og mediestrategi” av det hele.

Men så har også Strand etterhvert gjort det til sitt varemerke å legge ørlite grann for mye drama på sine saker. Som denne kommentaren om at “kapitalismen kollapser“. Intet mindre.

Vel er dagens økonomiske utvikling dramatisk, men ryktene om at verdens ende er nær, er trolig betydelig overdrevet. Men for sikkerhets skyld har altså Arne fått nominert sin politiske superhelt Jonas. Alt er vel, og vi kan alle sove trygt.

11Sep

Dagsavisen, Jonas og “de andre”

Politisk kommentator Arne Strand i Dagsavisen lyktes omsider med å få nominert Jonas Gahr Støre til sikker plass foran stortingsvalget 2009. De siste ukene i Dagsavisen har derfor vært preget av avisens og kommentatorens intense journalistisk kampanje for Gahr Støre – og av angrepet mot den venstre-feministiske fløyen i Arbeiderpartiet.

I kampen for Gahr Støres kandidatur er prinsippet om kjønnsbalanse på sikre plasser på APs-storingslister angrepet systematisk både på nyhets- og kommentarplass. Argumenter om betydeningen av kjønnsmessig representativitet er avfeid som musealt og bakstreversk. Men nå frykter imidlertid Strand at selve demokratiet er i fare dersom ikke Stortingets sammensetning er etnisk representativt:

Velgerne har ingen ting de skulle ha sagt. Hvis partiene setter opp listene slik at vi får et storting av blekansikter, svikter partiene sitt demokratiske ansvar. Folkestyret brytes ned hvis flertallet nekter en befolkningsgruppe den innflytelse den har krav på i et representativt demokrati.

Så det Arne Strand egentlig mener, er at fargede nordmenn til nød kan representeres av hvite folkevalgte, så lenge de ikke er både hvite og kvinner? Rike hvite menn i Arbeiderpartiet derimot, representerer jo oss alle!?

9Sep

Har Dagbla’-redaktøren mistet forstanden?

Dagbladet klager konkurrentene VG og Dagsavisen inn for Pressens Faglige Utvalg for å ha bedrevet feilaktig og uetisk journalistikk. Kort fortalt: VG og Dagsavisen har i sommer rikt illustrert og omtalt Dagbladets journalistiske og forretningsmessige kamp for tilværelsen. En kamp Dagbladet ser ut til å tape. Og dette mener altså nyhetsredaktør Peter Raaum burde gitt Dagbladet rett til å tilsvar. Ja, han mener sågar avisene må tvinges til å trykke korreksjoner på sine artikler.Dagbladet klager VG til PFU

Du verden. Etter mitt ringe skjønn gir dette grunnlag for å spørre om vi nå skal anse det som dokumentert at Dagbla’-redaktøren har mistet sin journalistiske forstand. Alle som har opplevd en tabloid redaksjon radbrekke innhold man selv har inngående kunnskaper om, vet at sannheten og korrekte fakta som regel tøyes til det ukjenkjennelige – til det slutt bare er et fikenblad av sannhet og korrekte fakta igjen. Nå skal altså Dagbladet, ikke akkurat et fyrtårn for saklighet, omtanke og korrekte fakta, klage kollegaer og konkurrenter inn for PFU for mangel på etikk?

Hadde jeg sittet med en kaffekopp, så hadde jeg insistert på å sette kaffen i vranghalsen. En ting er at Dagbladets ledelse har overbevist seg selv om fornuften i å anklage VG og Dagsavisen for journalistiske grep Dagbladet selv er den fremste eksponent for. Men hvor i all verden kommer vrangforestillingen fra om at den døende avisen har noe som helst å vinne på den slik oppsiktsvekkende beslutning.Dagbladet bekrefter med PFU-klagen at avisen er desperat og i akutt mangel på gangsyn og opplag. Og redaksjonen ender dessverre opp med å bekrefte de samme ryktene avisen ønsker å avlive.

Men for all del,  dersom Dagbladet skal forelese i journalistisk etikk, skal vi lytte nøye. For med de mange hundretalls ganger Dagbladet er klaget inn for PFU selv, må de jo ha lært noe?Og om det allikevel ikke er noe å lære, så blir vi garantert underholdt når horene skal forelese på seminar om trofasthet – for horebukkene.

Oppdatert:
Jeg fikk et spørsmål om jeg mener medier generelt bør avstå fra klager til PFU, eller om min kritikk bare gjelder Dagbladet. Jeg mener mediene generelt bør avstå fra å bruke PFU til det som her framstår som en ren forretningsmessig konflikt mellom mediebedrifter, mer enn en reell uenighet om journalistikk.

Andre mediers etiske mangler kan dokumenteres gjennom ordinær mediekritikk og -journalistikk. Ens egen etiske ryggsøyle bør være tydelig i ens egen journalistikk, og ikke presenteres som påstander om andres unnfallenhet gjennom PFU.Ifølge Journalisten ønsker ikke PFU selv å behandle konflikter mellom mediene, men har ifølge Per-Edgar Kokkvold heller ikke mandat til å avvise saken.

29Jul

Dataspill skaper psykose. PSYKOSE!!!

Dagsavisens Bjørn S. Kristiansen leverer århundrets journalistiske og mediepaniske bomskudd mot gjengangeren “dataspillet”. Nå dokumenteres altså at sosiale dataspill (rollespill) skaper alvorlige psykiatriske lidelser og akutte innleggelser på lukkede avdelinger på psykiatriske sykehus. Oh yeah, baby.

Dagsavisen skriver:

Fagmiljøene som jobber mot spilleavhengighet slår nå alarm om rollespill på Internett, som for eksempel «World of Warcraft» og norske «Age of Conan». Denne gruppen spillere har økt de siste årene. Særlig får unge menn og gutter problemer.

Dokumentasjonen på artikkelens fantastiske påstånder er overveldende. Psykologspesialist Gerhard Relling ved Ålesund Sjukehus forteller:

– Jeg jobbet ved en lukket psykiatrisk institusjon der en som var avhengig av rollespillet «World of Warcraft» ble tvangsinnlagt. Her så vi symptomer som minnet om tidlig stadium av en tyngre psykiatrisk lidelse.

Wow. Da så. For vi vet jo alle at mennesker med psykiatriske diagnoser og lidelser ikke spiller dataspill, og slett ikke sosiale dataspill. Så da må jo lidelsen være oppstått som følge av dataspill da. Ikke? Men er dataene korrigert for mobiltelefonbruk, lurer jeg på? Du verden, jeg har sett mange som har tørnet etter bruk av telefon.

Kunne det være en ide til oppfølgingssak i Dagsavisen? Mobilbrukere går bananas. Tellerskritt utenfor all kontroll. Ring meg.

18Jul

Hva er det med journalister og nett?

Dagsavis-journalist Reidar Spigseth konkluderer med at nettmedier og -journalister ikke egentlig driver med journalistikk, slik vi kjenner journalistikk fra andre medier.

Viral-stuntet til Bekmambetov må sies å være en suksess, men det er også med på å stadfeste inntrykket av at nettmedier driver en flyktig og ikke alltid pålitelig nyhetsformidling.

Saken Spigseth viser til er videoen (se nederst) som viser en arbeidstaker gå amok på kontoret, med vold og ødeleggelser i sitt kjølvann. Videoen viste seg å være et høyst regissert PR-stunt for filmregissør Timur Bekmambetov og hans film “Wanted”.

Spigseth mener altså at nettmedier driver en flyktig og ikke alltid pålitelig nyhetsformidling. Og det står i motsetning til papiraviser da, formoder vi? Pålitelig, serru. Dagsavisens kulturjournalist Sissel Hoffengs artikkel “Nettsirkus” (trykket i forrige lørdags papirversjon av Dagsavisen) var nok et eksempel på at enkelte journalister nærer så stor angst og inkompetanse i forhold til de digitale mediene, at de strengt tatt burde avstå fra å kommentere dem.


http://view.break.com/513310 – Watch more free videos

16Jul

Dagsavisen vs. Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets Per Sandberg og Dagsavisen Carsten Bleness blir ikke helt enige om hvem som har sagt hva til hvem, og hvem som eventuelt er dum i saken om promillekjøring og veiutbygging. Mellom to slike parter er det vanskelig å ta parti, ettersom begge framstår så udelikat.

Dagsavisen - helt uavhengig

Note:
Legg merke til den smått udelikate hentydningen i kommentarfeltet om “ripe i den fargerike lakken”. Svineri i pen innpakning.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.