Tag: Facebook

15Apr

Kommunerevisjon på Facebook?

Jeg har fått en henvendelse fra Oslo og Akershus kommunerevisorforening om å holde et foredrag om revisjon og sosiale medier. Og denne gangen trenger jeg litt hjelp fra dere: hvordan kan kommunerevisjon hente gevinst av å delta på sosiale medier?

Kommunerevisjon handler om å føre kontroll med kommunenes økonomi og forvaltning. Hovedformålet er å forebygge og avdekke misligheter og feil, og sikre lovlighet og skikkelighet i kommunal forvaltning. Altså, et tema de færreste av oss har fremst i frontallappen. Men ikke mindre viktig av den grunn. Spørsmålet er: hva kan publikum – og hva kan revisjonen – ha å tjene på tilstedeværelse på sosiale medier.

Åpenbart kan sosiale medier bidra til økt og enklere samarbeid mellom revisorer og revisjonsenheter, gjennom feks wikis og andre samarbeidsløsninger.  Dersom du har forslag eller kommentarer, så legg dem gjerne i kommentarfeltet – takknemlig for all hjelp.

 

30Sep

Bærum på nett – i Budstikka

Faksimile av papiravisen Budstikka, 30.09.10.Budstikka.no (papiravisen) har et stort oppslag  om Bærum kommunes satsing på digitale og sosiale platformer. Av en eller annen grunn har redaksjonen funnet ut at beste illustrasjon er undertegnede på sitt kontor.

Saken omhandler blant annet BÆRUMbeta, chatfunksjonenene på ny nettside, Bærum på Facebook, Twitter, Flickr, Youtube – og innholdet i den foreslåtte kommunikasjonsstrategien som de folkevalgte nå skal bearbeide.

De folkevalgte har nemlig tatt aktivt grep om hvordan kommunen skal kommunisere og samhandle med sine innbyggere – et politisk initiativ som er til å bli stolt og glad for. Leder av utvalget, Høyres Bjørn Røtnes, er også intervjuet i dagens Budstikka.

Vil du vite mer om hvordan vi gjør det i Bærum kommune, kan du besøke bloggen BÆRUMbeta eller kjøpe Budstikka. De selger papiravisa også, på nett.

10Jun

Facebook på Sametinget – for alle?

Sametingsrepresentant Skjalg Jensen (Ap) har benyttet sin iPhone for å rapportere fra Sametingets og parlamentets plenumssal denne uka.

Facebook

Det er interessant å se at Jensen nå legger andre vurderinger til grunn når det gjelder sametingsrepresentantenes bruk av sosiale medier under møtene, enn tilfellet var i februar. Da brukte Jensen den samiske avisen Ságat til å hudflette opposisjonens leder Aili Keskitalo for samme aktivitet:

Han har sin sitteplass bak NSRs gruppeleder i Sametinget, Aili Keskitalo, og har fritt utsyn til hennes bruk av datamaskinen under plenumssamlingen. Og han er ikke imponert. – Det er rett og slett respektløst. Hun er på Facebook og Twitter hele tiden. Hun presser grensene for hva som er passende. Vi sitter i viktige forhandlinger, og da bør man følge med. Ved at hun gjør dette virker hun fullstendig uinteressert i det som kommer fra talerstolen. Tenk om alle 39 representantene gjorde det samme.

Ja, tenk det du. Jensen derimot, gjør det med mobiltelefonen.

8Feb

Vil folk delta på nett?

Iacob Christian Prebensen spør borte på NRKbeta: Vil folk egentlig delta på nett – i det vi nettoptimister kaller for produksjon av brukerskapt innhold. Prebensen tolker resultatene fra NRK Analyse/Synnovate sin undersøkelse i motsatt retning: publikums ønske om å delta aktivt i produksjon av medieinnhold er en myte skapt av mediefolk og mediehus.

Som det går frem er det mange som bruker Facebook, og laster opp bilder og videoer, mens deltakelse i tradisjonelle medier er mer begrenset.

Fordi utgangspunktet er grunnleggende forskjellig fra Facebook til Dagbladet, er sammenlikningen også irrelevant. Mens Facebook først og fremst er en plattform som gir brukeren kontroll for å bygge og vedlikehold sin egen sosiale arena, er er Dagbladets hensikt med sine blogger, forum og debattfelt fremdeles det samme som før: de utgjør en plattform for salg av reklame og generelle nyheter overfor publikum.

Men enn så lenge deltakelsen er begrenset og dertil ikke-representativ, og valgdeltakelsen er stadig like lav, hva er det egentlig som legitimeres?

Prebensen innvender med at den faktiske brukerdeltakelsen på nett er skjev og ikke representativ for befolkningen. Men dersom uinnfridde forventninger om bred deltakelse skulle legges til grunn for vurderingen av om noe er viktig eller ønskelig, ville vi måtte diskutere både demokratiet som sådann og frivillig organisasjonsliv. Kort sagt: mesteparten av det faktiske arbeidet utføres av et mindretall av oss.

I mitt yrke som offentlig kommunikasjonsrådgiver møter jeg ofte på argumenter mot å satse på sosiale medier, nettopp fordi de aktive på nett mangler legitimitet og representerer en skjev og liten del av befolkningen.

Problemet er at det samme gjelder de tradisjonelle mediene og våre tradisjonelle demokratiske institusjoner. Det er fortsatt bare en liten (og ressurssterk) del av befolkningen som skriver leserbrev eller kronikker til papiravisene, som avgir høringsuttalelser per brev eller som møter opp fysisk på rådhuset for å lese gjennom reguleringsplanene. Men ingen mener for alvor av vi skal avslutte disse forsøkene på “demokratisering” av den grunn.

Spørsmålet er ikke om folk ønsker å delta eller ikke – men hva vi kan gjøre for å øke publikums deltakelse i mediene og i den offentlige samtalen. Fordi demokratisering er av det gode – i det minste i et demokratisk samfunn. Jeg er av den oppfatning at de “gamle” mediehusene bygger på en modell som langt på vei gjør dem uegnet til å bidra til demokratisk utvikling via sosiale plattformer.

Tradisjonelle medier bygger på en 150-200 år gammel logikk hvor medieinnhold må produseres av ressurssterke organisasjoner (mediehus) med redaksjonell kontroll, fordi:

  • produksjonsteknologien er kostbar og krever store investeringer
  • det kreves spesialisert kompetanse (journalistikk mv.)
  • det er knapphet på plass i avisene/sendeflatene

Men når teknologien er nærmest gratis, ingen spesialkompetanse er krevet og plassen for publisering og lagring er ubegrenset, er også behovet for mediehusene borte – hva gjelder publikums deltakelse.

Å sammenlikne Facebook og Aftenposten, eller Wikipedia og Dagbladet er som å sammenlikne epler og pærer.

16Jan

Facebook på samisk nærmer seg

I dag arbeider 25 oversettere med å få oversatt Facebook til (nord)samisk (velg: Davvisámegiella). Per i dag er alle ord og begreper i ordlisten oversatt, mens det gjenstår en del fraser som fremdeles ikke er oversatt – 23.921 fraser. Men Facebook har allerede en slags samisk versjon, selv om ikke alt er på plass riktig ennå (bilde nederst på siden).

Facebook - oversettelse(Klikk på bildet for større versjon) Som over alt ellers er det et mindretall som gjør hoveddelen jobben, så dersom du ønsker å bidra til Facebook på samisk så kan du det her.  Da går det raskere. Til sammenlikning hadde den norske oversettelsen 6367 oversettere og den nynorske (beta) 1578.

Oversettelse av Facebook krever innsats på ulikt nivå, så du må faktisk ikke være oversetter eller translatør for å være til nytte i prosjektet. En viktig del er å ta stilling til ulike forslag til oversettelser – som er kvalitetssikringen i arbeidet.

Facebook - samisk versjon

2Dec

Redaktører fra steinalderen

Aftenposten avdekker i en avslørende, gravende og mediekritisk artikkel at den (profilerte) VG-kommentatoren Elisabeth Skarsbø Moen er “fan” av Jens Stoltenberg på hans Facebook side. Men ikke bare det:

 Hun er også «venner» med flere flere toppolitikere i ulike partier, som Torbjørn Røe Isaksen, Afshan Rafiq, Jan Tore Sanner og Anette Trettebergstuen.

Anette Trettebergstuen til og med. Fysj grisen. Man må igrunnen være massivt inkompetent og ikke så rent lite mediefaglig bornert for å lage en nyhet på dette grunnlaget. Saken blir jo ikke bedre av at både generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og VGs ansvarlige redaktør Bernt Olufsen begge gjør et nummer av det problematiske ved Skarsbø Moens bruk av Facebook. At Olufsen også innrømmer at han ikke kjenner Facebook eller det han uttaler seg om, forhindrer ham allikevel ikke å frata sin medarbeider all integritet og faglig skikkelighet.

Om noe, så viser saken at Skarsbø Moen har forstått de nye sosiale mediene – og at hennes redaktører ikke har det. Å være “venn” eller “fan” i et sosialt medium sier (nødvendigvis) ikke noe om reelle, nære relasjoner mellom mennesker. I dette tilfelle definitivt ikke, ettersom ethvert mediekompetent menneske forstår motivene til “den profilerte” Skarsbø Moen.

Selv har jeg et “fan”-forhold til Jens Stoltenbergs side på Facebook. Det skyldes at “fanskapet” gir meg anledning til å skrive på siden hans. Noe som er av betydning i mitt engasjement i Facebook-gruppe Veien til Nervei. Jeg følger flere folkevalgtes via blogger og Twitter. Det er det man gjør, og hva de ulike mediene kaller sine tjenester gjør da for svarte ikke journalistikken mer eller mindre etisk eller profesjonell.

Skarsbø Moen er åpen og profesjonell i sin omgang med sine kilder. Det presseforbundets Kokkvold tar til orde for er å skjule disse forbindelsene igjen, slik journalistene alltid har gjort.

Nuvel. Steinaldersk. Gud hjelpe oss, alt gikk som kjent til helvete etter skrivemaskinen. AFP nå?

23Aug

Nervei trenger vei. Hvordan kan DU hjelpe?

Mange av de som leser mine artikler her har selv blogg og ofte et ikke ubetydelig publikum. Mange av dere kjenner eller har kontakter blant nasjonale, regionale og lokale folkevalgte, næringslivsledere og andre aktører som kan være verdifulle i en kamp om en liten veistump i Finnmark.

Nervei er ei sjøsamisk bygd i Finnmark med omkring 40 innbyggere og et oppsiktsvekkende rikt næringsliv som trenger oppmerksomhet om et, for bygda viktig prosjekt: vei. I mer enn 50 år har bygda selv arbeidet for vei til bygda. I august startet arbeidet med anleggsveien, til tross for at prosjektet på langt nær er fullfinansiert.

Bygdas befolkningen har selv finansiert planleggingen og utredningen av den nye veien. Veien blir privat eid av bygdas nyetablerte veilag, og er budsjettert til 30 millioner kroner (23 millioner uten asfalt).

Jeg har latt meg imponere over den lokale viljen og egeninnsatsen i prosjektet. Deler av arbeidet som nå utføres på anleggsveien skal utføres av bygdas egen befolkning. Og en kamp som er ført over så lang tid, som inkluderer så mye egeninnsats og som er såvidt beskjeden i omfang og økonomi, burde få større oppmerksomhet og velvilje fra oss som samfunn.

Så jeg ber deg ikke om å bidra med penger. Jeg ber deg om å omtale prosjektet om veien til Nervei på bloggen din, til Facebook-vennene dine og kanskje nevne prosjektet når du snakker med en folkevalgt, en investor, bedriftsleder eller andre som du mener kunne hjelpe bygda med veien. Om noe, så er fortellingen om Nervei og veien en fortelling om ekte distriktspolitikk – der de det gjelder faktisk går en mil eller to ekstra – over fjellet – etter vei. Det er ganske enkelt en historie fra Finnmark som flere burde kjenne til. Og det er den historien du kan hjelpe til med å formidle. Takk for at du hjelper til.

Mer om Nervei kan du finne på Facebook og på Wikipedia. Du er hjertelig velkommen som medlem av gruppa Vei til Nervei på Facebook. Å vise at du finner saken viktig, er også en viktig og velkommen støtte til bygda Nervei.

15May

IKT Norge skyter seg selv i hodet

IKT NorgePer Morten Hoff i IKT Norge måtte i dag forsikre norske arbeidstakere særskilt om at de ikke skal få sparken dersom de surfer innom Facebook i løpet av arbeidsdagen. En IKT-foreningen som finner slike forsikringer nødvendig, burde dyppes i Windows Vista og rulles i GroupWise og spamfiltreres ut av såvel arbeidslivet som internett.

En arbeidsgiver som i dag ikke forstår betydningen av medarbeidernes sosiale nettverk, vil snart være utkonkurrert. Snarere enn å advare mot Facebook og andre sosiale medier i arbeidstiden, burde arbeidsgiverne oppfordre til bruk av ethvert medium som gir mening og gevinst i arbeidet. Og fritiden, for den del.

Selv er jeg innom en rekke slike hver dag, på jobb og i fritiden. Og noen av mine beste rådgivere og kollegaer arbeider i andre og konkurrerende virksomheter til den jeg arbeider i. Arbeidsgiver har oss arbeidstakere på “utlån”, og våre nettverk strekker seg på tvers av de grensene den aktuelle arbeidsgiveren stiller til rådighet.

Profesjonelle og medievante medarbeidere er oppmerksom på lojalitetsgrensene og hvor de er. Dermed tjener både jeg og arbeidsgiver på den kontakten jeg har med relevant kompetanse. Vi snakker ikke pludring og “surfing”. I mitt tilfelle er det snakk om konkrete råd og tips i forhold til artikler, kampanjer, research, nettutvikling, bildebehandling osv. Utveksling av lenker, lesestoff, filer og arbeidsprøver.

Og midt i denne utviklingen finner vi altså IKT Norge og engstelige representanter som Hoff. Som fremdeles tror at streng kontroll og detaljstyring fungerer i et moderne arbeidsliv. Problemet med standardisering og begrensninger i arbeidsgivers datasystemer og utstyr er imidlertid et større problem. I mange tilfeller utstyres arbeidstakernes med så dårlige og bakstreverske løsninger, at man rent faktisk ikke har annet valg enn å bryte IT-reglementet for å få jobben gjort. Hoffs argument om at arbeidsgivere behøver hjemmel og regler for å få innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, er en fullstendig avsporing.

Antall arbeidstakere med hjemmekontor vokser. Hvorfor? Hvis det er et problem at arbeidstakerne har full frihet på PCen, hvorfor da tillate hjemmekontor? Fordi produktiviteten og kreativiteten vokser og fungerer i et system med frihet til å velge arbeidsverktøy og hvor holdninger som IKT Norge og Hoff er talsmenn for ikke eksisterer.

10May

Fri flyt av info om dine venner

Facebook annonserer innføring av Facebook Connect, som er en sosial datautvekslingsprotokoll som gjør det mulig for deg å samle alle dine sosiale nettverk til ett felles. Det er et svar på Googles Friend Connect basert på selskapets Open Social code.

Kort fortalt: alle store sosiale nettstedet og medier har forstått at vi alle er medlem av flere slike nettverk og at vi derfor har behov for å samkjøre våre digitale vennekretser og aktiviteten på de ulike. Samtidig sørger systemet for at hvis du velger å være aktiv i et annet nettverk en periode, kan du allikevel holde ditt nettverk up-to-date ved at de ulike utveksler info til hverandre om din og dine venners aktivitet.

Du slipper kort og godt å velge bort noe 🙂 Selv er jeg aktiv på Twitter, Facebook, LinkedIn, FriendFeed og flere andre. Jeg kan meget godt tenke meg at kontaktene i alle disse nettverkene kan samkjøres. Det gjør min sosiale verden enklere i alle fall.

(Via TechCruch.)

Nå venter vi bare på at arbeidslivet skal forstå logikken bak Open Social. Fremdeles tror arbeidsgivere og rekrutteringsbyrå at det er en genistrek med egne rekrrutteringsmoduler på nett som ikke lar meg overføre data fra en søknad/CV til en annen. Vel, la meg si det slik: det er ikke det. De aller mest lukkede systemene er bare irriterende, og gjør at jeg ikke gidder å søke hos arbeidsgivere hvor jeg må gjøre alt fra bunnen av igjen.

7May

“Facebook” som intranett? Men selvsagt.

Moderne bedrifters suksess eller fiasko avhenger helt av i hvilken grad bedriften makter å nyttegjøre seg og videreforedle de ansattes formalkompetanse og erfaring. Jeg drømmer om at mitt neste intranett skal bygges på ideene bak Facebook, Twitter, CentralDesktop og Prologue.

Coach og mediemann Pål Leveraas formulerer det slik:

I kunnskapsindustrien er ikke medarbeiderne dine samlebåndsarbeidere, de er selve maskineriet, og relasjonene mellom dem er limet som holder hele butikken sammen.

Relasjoner, samarbeid og informasjonsflyt er det jeg anser som de tre mest verdifulle faktorene i virksomhetens indre (og ytre) liv. Min (og andres) erfaring er at mennesker foretrekker den informasjonen som pakkes inn i mennesker, i form av samtaler. For at folk skal kunne samarbeide godt, behøver de å kjenne hverandre. Vi må altså skape arenaer og verktøy som bidrar til positive relasjoner mellom menneskene.

Min store irritasjon de siste årene har vært at utviklingen av sosiale medier ikke ser ut til å ha påvirket utviklingen av intranettene nevneverdig. Intranett har for lenge vært en uinspirert pøl av strukturer og hierarkier av uinteressant og kjedelig informasjon man nesten aldri trenger. Den siste tiden mer tjeneste- og oppgaveorientert. Og nå kommer web-industrien halsende etter med den radikale ide om at “mennesker er sosiale”.

Opp er ned

Utmerket. Så la oss få begrave de hierarkiske, autoritære, ansiktsløse og fremmedgjørende intranettene først som sist. De vi alle kjenner fra “alle” virksomheter. Innfør et sosialt intranett, hvor relasjoner og aktivitet mellom arbeidstakerne/kollegaene står i sentrum. La de ansatte få involvere seg i hverandre sosialt og faglig, og vips. Nødvendig informasjon, erfaringsutveksling og samarbeid vil følge i relasjonenes kjølvann.

Erstatt statisk informasjon med feeds om hvilke ansatte som gjør hva, gjør intern og ekstern blogging til en enkel og dagligdags oppgave, gjør prosjekt- og arbeidsgruppers aktiviteter til en del av den daglige nyhetsstrømmen. Hva med lønnsopplysningene, permisjonsreglementet og de nye arbeidstidsbestemmelsene, sier du? Send dem langt ned i arkivet med en fantastisk søkemotor på toppen.

Konemor Hivand, eller Maya Turi som hun egentlig heter, har latt seg inspirere av min entusiasme over sosiale medier og leverte derfor en oppgave i kunnskapsledelse ved Høgskolen i Buskerud i vår. En inspirerende artikkel om hvorfor sosiale medier er skreddersydd for moderne erfaringsutveksling og kunnskapsledelse.

Vi snakker Facebook á la Twitter/Prologue møter prosjektverktøy á la CentralDesktop.

Social media revolution

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.