Tag: Fremskrittspartiet

27Nov

Norske terrorister er sinnsyke?

Muslimske terrorister er et produkt av islamistisk hat-retorikk. Norske terrorister derimot, kan umulig operere utfra et ideologisk bakteppe. No, sir. Forklaringen på norsk-fostret terror er å finne inne i hjernekjemien til gjerningsmannen.

I kjølvannet av 11/9 var det ingen grenser for hvor interessert de innvandringskritiske miljøene i Norge var i å finne et islam-ideologisk bakteppe for terroristenes uhyrlige handlinger. Med lys og lykte lette man i moskéer, innvandrerforeninger og blant religiøst konservative enkeltpersoner og imamer. Alle utgjorde de potensielt det ideologiske bakteppe – det tankemessige mulighetsrommet – for nye drapsmenn og terrorister. Det var all grunn til å være på vakt, for tilsynelatende var det ingen som visste hvor neste terrorist kunne dukke opp fra. Det konservative islam, det politiske islam var fienden – og terroristene bare dets frontsoldater. Det var (er?) kun et spørsmål om tid.

Norske terrorister derimot, skal vi tro de samme islam- og innvandringskritiske – er først og fremst psyke på sinnet sitt. Det er selve forklaringen, ifølge de samme islam- og innvandringskritiske røstene som lot seg høre så klart og tydelig i tiden etter 11/9. Det er ikke måte på hvor irrelevant Breiviks ideologiske tankegods er for å analysere hvorfor ABB gjorde som han gjorde.

Fremskrittspartiet gjør seg store anstrengelser disse dager for å distansere seg fra eventuelle og påståtte effekter partiets tidvise hatske retorikk som så raust er delt med det norske folk de siste 20 år. Fremskrittspartiet er hovedaktøren i det som utgjør et klima av hat mot flerkultur og fremmede. Ikke først og fremst på grunn av sin, i mange tilfeller, rettmessige systemkritikk på det innvandringspolitiske området. Men fordi vi gjennom de siste 20 årene aldri har sett partiet eller dets tillitsvalgte sette opp klare grenser mellom legitim kritikk av innvandringspolitikken og mellom det vi må kunne kalle for hat-retorikk og rasisme. Hver eneste gang en Frp-tillitsvalgt har kommet med utspill som har vært over grensen av det anstendige om etniske befolkningsgrupper, har vedkommende blitt systematisk og entusiastisk forsvart av parti og partiledelsen. Hver eneste gang.

La meg understreke: jeg anklager ikke Fremskrittspartiet for NOE av det som skjedde i sommer. Men jeg anklager partiet for å ha ført en unyansert, ensidig og negativ kampanje i over 20 år mot det vi i dag omtaler som det flerkulturelle samfunnet. Frp er et parti som gjennom sin politiske retorikk i særdeleshet har utpekt etniske minoritetsgrupper som ansvarlige for svært mange av de flerkulturelle, sosial- og kriminalpolitiske utfordringer vi står overfor som samfunn. Det har i det minste bidratt til et klima hvor det nå er politisk akseptabelt langt inn i møblerte salonger å søke syndebukker og politiske forklaringsmodeller langs etniske skillelinjer. Denne kampanjen har bidratt til å dekke over mulighetene for at det kan være andre faktorer enn “de andres” etnisitet som kan forklare noen av det moderne samfunnets flerkulturelle utfordringer.

For eksempel oss, norskingene. I tilfellet terroristen, er det ifølge de mest innvandringskritiske langt på vei utelukket at forklaringer og forståelse av uhyrlighetene kan, i det minste delvis, være å finne et sted i den norske kulturen og det norske samfunnet. Nei, han må være sinnsyk.

Så den indre lengsel etter terror som hos muslimer av mange defineres nærmest som en normaltilstand, blir hos nordmenn definert som sinnsykdom. Med andre ord; den forklaringsmodell vi benytter overfor andre etnisiteter, er per definisjon ugyldig når vi skal forklare uhyrligheter begått av nordmenn.

For nordmenn er ikke å anse som etnisk gruppe, i ordets rette forstand. Nordmenn representerer normalen, standarden vi måler de andre etniske gruppene i forhold til. Vi vil ikke høre snakk om at ABB representerer noe ved oss og vår kultur.

25Oct

Báze dearvan, Romssa (Farvel, Tromsø)

Mange vil hevde at det er en skjebnens ironi at Stortinget og Tromsø bystyre på nøyaktig samme dag behandler forslag som, dersom de vedtas, innebærer store tilbakeskritt for den samiske befolkningen. Skjebnens ironi kanskje. Men neppe tilfeldig.

Tromsø lå en god stund an til å bli den nye internasjonale multikulturelle hovedstaden i Barentsregionen og i Arktis. Folkevalgte drømte om Sápmi International Airport, samiske skilt i bybildet og innlemmelse av kommunen i det samiske språkområdet. Noen tenkte dette var slutten. Vi var mange som tenkte dette kunne være begynnelsen. På et nytt kapittel i nordnorsk historie.

Vi tok feil. Torsdag vedtar flertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) i Tromsø bystyre å trekke søknaden om innlemmelse i det samiske språkforvaltningsområdet. Det nye byrådet skriver i sakspapirene (pdf) at det frykter “statlig styring” og “redusert lokalstyre” dersom kommunen blir en såkalt samisk kommune.

Joda, alle tre partiene er jo forsåvidt kjent for å bekjempe byråkrati og unødvendig statlig styring. Det finnes mange offentlige lover, regler og forordninger som i større grad legger begrensninger på det lokale selvstyre og den kommunale økonomien enn de samiske språkreglene. Om målet er økt lokal selvbestemmelse og mindre statlig styring finnes altså gode alternativer. Men så vet vi alle at dette ikke er de virkelige årsakene til at bystyrets flertall vender ryggen til sin samiske historie og likeverdighet mellom norsk og samisk. Denne byen som framfor noen andre i Nord-Norge har ikledd seg mangfoldets og anti-rasismens retoriske drakt de senere år.

Kanskje nettopp derfor skriver byrådet at bystyret verken er imot samisk språk eller kulturelle tiltak overfor den samiske befolkningen:

Byrådet mener at Tromsø kommune har et ansvar overfor Tromsøs samiske befolkning og vil legge forholdene til rette for samisk språk og kultur. Byrådet vil ta vare på de eksisterende tilbudene til kommunens samiske befolkning. Dette er nedfelt i byrådets politiske plattform.

Og slik forsøker byrådet i Tromsø å dokumentere sin gode samepolitiske vilje. Men om bystyret skulle fatte vedtaket er det endelig dokumentert at frykten for “de andre” og “de fremmede” har festet sitt grep om landsdelen. Vi så det i Bodø, vi har sett det i Tromsø, Hammerfest og Kåfjord.

Vi som ser etter, ser at det samme skjer i alle byer, bygder og tettsteder der en same drister seg til å ikle seg kofte midt på formiddagen en onsdag eller (Gud forby!) skrive på samisk til likningsfunksjonæren. Man vil ikke vite av det. Holdningen ble best dokumentert i dagens iTromsø, der byråd Jonas Stein Eilertsen for næring, kultur og idrett uttaler seg. Eilertsen er bekymret for at debatten om det samiske har “bidratt til konflikt og sjikane”:

Det er bra å legge ballen død så fort som mulig. Dette er en betent sak. (…) Saken har ikke vært heldig for noen parter. Kommentarer som har vært på trykk har vært veldig ufine og helt uakseptable.

Mellom linjene i utsagnet siver det evige budskapet ut, det som det ikke finnes noen gyldige motargumenter for og som vi samene hører i alle debatter om samiske kulturelle rettigheter:

“Dere må ikke være så innmari samiske – snakke samisk og kreve rettigheter som urfolk og sånn. For da blir vi så innmari sinte og provoserte. Og det vil dere vel ikke?”

Og nei. Det vil vi ikke. Så av hensyn til alle norsktalende nordmenn i Tromsø er det viktig at nordmenn er de som definerer hva samer kan og ikke kan. For sikkerhets skyld.

25Oct

Stortingets høring om samepolitikken

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité holder denne uken høring om norsk samepolitikk og om FrPs forslag om at  Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter i selvstendige stater. Frp har for sikkerhets skyld også foreslått å nedlegge Sametinget og å avvikle Finnmarksloven og Samelovens bestemmelser om forvaltningsområde for samisk språk.

Les Frp-forslaget her.

Høringen er åpen og overføres dessuten via Stortingets nett-tv torsdag 27. november 2011 kl. 13.35.

19Mar

Den samiske fare (kronikk-versjonen)

En samisk Holocaust-fornekter og folkevalgt fra Ap stod fram sist uke med sine antisemittiske vrangforestillinger og fikk nasjonal omtale i 255 avisartikler i løpet av 24 timer. Velfortjent sådan! For en drøy uke siden ble det fremmet påstander om en hemmelig samisk konspirasjon og planlagt samisk statsdannelse fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter og organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd. De har i skrivende stund generert 10 artikler i samiske medier, ikke ett ord i norske medier.

Samisk provoserer

De siste ukene har samisksprålige veiskilt ved innfarten til Bodø har utløst hærverk og opphetet samfunnsdebatt om hvorvidt samisk språk og kultur har en rettmessig plass i Bodø og Tromsø. På samme måte har planene om å innlemme Alta og Tromsø kommunen i det samiske språkforvaltningsområdet satt sinnene i kok.  Revitaliseringen av samiske miljøer og samisk kultur provoserer noen miljøer til det ekstreme.

Påstandene om den samiske konspirasjonen har levd side som side med den gradvise utviklingen av den moderne urfolks- og  samepolitikken siden etter andre verdenskrig. Den har med ujevne mellomrom vært holdt i liv gjennom isolerte politiske utspill fra politiske tullinger på samisk og  norsk side.

Arven fra fornorskningstiden

Norske myndigheters fornorsknings– og nasjonaliseringspolitikk var i sin tid begrunnet ut fra to hensyn: i en tidlig fase (inntil midten av 1800-tallet) anså man at samene var en av de “primitive rasene”. Etter hvert som man bygget den nye norske nasjonen (fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-årene) ble grenseboerne i nord (samer og finner) også sett på som en trussel mot den nye norske nasjonens integritet.

Utgivelsen (1951) av den første samiske leseboken ABC av Margarethe Wiig, utløste sikkerhetspolitiske komplikasjoner fordi en illustrasjon viste en same med kjørerein plassert på et kart midt i grenseområdet mellom Norge, Sverige og Finland. Norske myndigheter beordret illustrasjonen endret før utgivelse.

Væpnet revolusjon?

Tidligere Politiets Overvåkingstjeneste (POT) var til langt ut på 1980-tallet overbevist om at det fantes en plan om en samisk statsdannelse i nord. Forholdene ble selvsagt ikke bedre av at  det under kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet var enkelte samiske ekstremister som svermet for bruk av vold og sabotasje. Framveksten av det moderne samiske samfunnet, med  etableringen av Sametinget (1989), bruk av det samiske flaggetden samiske nasjonalsangen og ikke minst – feiringen av den samiske nasjonaldagen har medført stadig nye påstander om en forestående samisk statsdannelse.

Vedtaket om Finnmarksloven medførte sterke motreaksjoner, og ble startskuddet for organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL). EDL har senere markert seg mer og mer som en organisasjon mot ethvert positivt tiltak overfor samisk kultur. Fornorskningspolitikkens nådeløshet og mytene om “den samiske fare” sitter fremdeles fast som arketyper i hodene våre og preger fremdeles i stor grad hvordan ser på vår identitet – vår samiskhet og vår norskhet.

Når forvirrede elementer insisterer på å holde liv i skremmebildet av den samiske statsdannelsen, framstår selv samiske veiskilt og barnehager som symboler på konspirasjonen. Hvor lenge skal vi holde på slik? Kravet til politisk anstendighet må gjelde alle parter. Ingen slik anstedighet er å spore i EDL eller Fremskrittspartiet når det gjelder samepolitikken.

Teksten er en bearbeidet og forkortet versjon av den opprinnelige Den samiske fare, og er publisert som kronikk i A-pressen i Troms og Finnmark.

13Mar

Den samiske fare

Kart over Sápmi

Kart over Sápmi - det historiske, samiske bosettingsområdet

De siste ukene har Nord-Norge vært sterkt preget av forestillingen om “den samiske fare”. Samisksprålige veiskilt ved innfarten til Bodø har utløst hærverk og en opphetet samfunnsdebatt om hvorvidt samisk språk og kultur har en rettmessig plass i Bodø og Nordland. På samme måte har planene om å innlemme Alta og Tromsø kommunen i det samiske språkforvaltningsområdet satt sinnene i kok. Debatten har nå gått så varm at selv Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen anmoder nettdebattantene om å roe seg.  Revitaliseringen av samiske miljøer og samisk kultur provoserer åpenbart noen, mens noen også ønsker den velkommen.

Samisk konspirasjon og stat

Midt i disse opphetede debattene lanserer stortingsrepresentanter for Fremskrittspartiet og medlemmer av Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL) teorier om en hemmelig konspirasjon om etablering av en samisk stat og samisk overherredømme i Nord-Norge. EDL utpeker Nordisk Sameråd som en slags samisk versjon av den første sionistkongressen i Basel i 1897, selve kraftsenteret i de hemmelige samiske planene om maktovertakelse. Frp derimot har funnet bevis for konspirasjonen og planene om statsdannelse i et kart som sametingspresident Egil Olli brukte på en konferanse for å illustrere omfanget av det historiske, samiske bosettingsområdet (se over). Frp og EDL leser samerådets deklarasjon fra 2004 om selvbestemmelse som selve programerklæringen for den forestående samiske statsdannelsen. Fremskrittspartiets koryfeer har tidligere sågar sammenliknet sametingspresident Egil Olli med Adolf Hitler.

Påstandene om den samiske staten, og nå også den omfattende hemmelige konspirasjonen, har levd side som side med den gradvise utviklingen av den moderne urfolks- og  samepolitikken siden etter andre verdenskrig. Den har med ujevne mellomrom vært holdt i liv gjennom isolerte politiske utspill fra politiske tullinger på samisk side – og ikke minst av aktører med varierende politisk begavelse på norsk side.

Arven fra fornorskningstiden

Myndighetenes fornorsknings– og nasjonaliseringspolitikk var begrunnet i to hensyn: i en tidlig fase (inntil midten av 1800-tallet) anså man at samene var en av de “primitive rasene” og en kulturell utslettelse av den samiske kulturen var derfor til det beste for samene. Etter hvert som man bygget den nye norske nasjonen (fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-årene) ble grenseboerne i nord (samer og finner) også sett på som en trussel mot den nye norske nasjonens integritet. Primitive og upålitelige, altså.  Men Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) hevder på raust og likeverdig vis at samene lot seg fornorske frivillig.

ABC-bok for samiske barn

Kartet i ABC-boken ble for farlig for den norske regjeringen i 1951.

På tross av utviklingen av den moderne urfolks- og samepolitikken fra andre verdenskrig og fram til i dag, levde forestillingen om “den samiske faren” videre, om enn ikke ofte uttalt. Selv utgivelsen (1951) av den samiske leseboken ABC av Margarethe Wiig utløse sikkerhetspolitiske komplikasjoner på grunn av et bilde i boken som viste en same plassert på et kart midt i grenseområdet mellom Norge, Sverige og Finland. I Finland var det i mellomkrigstiden tanker og planer i høyreekstremistiske miljø, Lappobevegelsen og Akademisk Karelsk selskap, om et Stor-Finland. Målet for disse var å innlemme områder utenfor Finland der det bodde mange finlendere.

Kvener og samer ble derfor ansett som mennesker med tvilsom nasjonal holdning og som potensielle femtekolonister.  Tidligere Politiets Overvåkingstjeneste (POT) var til langt ut på 1980-tallet overbevist om at det fantes en plan om en samisk statsdannelse i nord. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga refererer i et intervju med Samtiden i 2006 til en feltrapport fra POTs overvåking, datert 30. januar 1976. Rapporten omhandlet om et møte om samisk rettskriving  i regi av Nordisk Sameråd. Rapporten konkluderer at det kunne:

«ikke være noen særlig tvil om at det virkelig eksisterer en slik militant organisasjon (…) som arbeider for en egen samisk stat på Nord-kalotten»

Etter Alta-saken

Forholdene ble selvsagt ikke bedre av at  det under kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet var enkelte samiske ekstremister som svermet for bruk av vold og sabotasje. NRK Brennpunkt har senere dokumentert at noen av disse vurderte et samarbeid med Sovjetunionen og separatistiske miljøer i Europa. Senere har framveksten av det moderne samiske samfunnet, med  etableringen av Sametinget (1989), bruk av det samiske flagget, den samiske nasjonalsangen og ikke minst – feiringen av den samiske nasjonaldagen medført stadig nye påstander om at samene egentlig arbeider for en egen stat.

Vedtaket om Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen hvor Sametinget og Finnmark fylkeskommune hver oppnevner tre representanter hver til styret, medførte sterke motreaksjoner og ble startskuddet for organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) – til bekjempelse loven. EDL har senere markert seg mer og mer som en organisasjon som bekjemper ethvert positivt tiltak overfor samisk kultur, enten det er Sametingets blotte eksistens, samiskundervisning i skolen eller den påståtte og forestående statsdannelsen.

Det kan tilsynelatende se ut som en litt rar og utpreget norsk språklig intoleranse. Jeg tror imidlertid det stikker dypere enn som så. I landsdelen sitter nemlig tusenvis av innbyggere og etterkommere etter samer som har bruk flere generasjoner på viske ut og glemme sitt samiske opphav. Fornorskningspolitikkens nådeløshet og mytene om “den samiske fare” sitter fremdeles fast som arketyper i hodene våre og preger fremdeles i stor grad hvordan ser på vår identitet – vår samiskhet og vår norskhet. For motstanderne av samiske rettigheter er det derfor et poeng å stille spørsmål om det i det hele tatt finnes en samisk kultur å ta vare på.

Alt er tillatt?

Med skremmebildet av en hemmelig plan for en samisk statsdannelse som bakteppe, framstår forslag om å styrke samiskundervisning i skolen og samiske veiskilt som skremmende forstadier til det som egentlig er formålet med alle samiske tiltak: et samisk-etnisk overherredømme over nordmenn og norsk kultur.

Det er noe som er grunnleggende galt i hvordan vi aksepterer antisamiske holdninger i dette landet, sammenliknet med andre etniske grupper. Da vararepresentant til Sametinget, Anders Mathisen, satte ord på sine jødefiendtlige holdninger og sin Holocaust-fornektelse denne helgen, ble det omtalt i 255 artikler i løpet av 24 timer. Nærmest samtlige  norske aviser formidlet saken eller kritikk av Mathisen. Da EDL og Fremskrittspartiet lanserte sine teorier om en samisk konspirasjon for en samisk statsdannelse ble det omtalt i 10 artikler over 10 dager – ene og alene i de samiske mediene NRK Sápmi og Ságat.

De siste ukenes hendelser forteller oss at i kampen mot samiske rettigheter, er så godt som alle virkemidler tillatt. Og myten om “den samiske fare” lever videre inntil storsamfunnet tar et endelig oppgjør med den.

 

20Feb

Kritikk av et samisk selvbilde

Det samiske nyhetsorganet Ságat rapporterer at stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (FrP) har uttalt at han slett ikke har så sterke samiske følelser. Like fullt står Fredriksen registrert i samemanntallet, hvor han i fullt alvor har underskrevet på at han “oppfatter seg som same“.

Førsteamanuensis Ánde Somby ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø og NSR-leder Aili Keskitalo raser mot stortingsrepresentanten, som Somby mener har forbrutt seg mot sameloven. På vegne av alle oss (krenkede?) samene  i denne sak, oppklarer Somby:

Lover er ikke et buffetbord, der vi plukker ut de lover man liker, og så kan unnlate å følge de lovene man ikke liker.

Og han har jo rett. Vi kan jo ikke bare velge hvilke lover vi skal følge. Men vi kan derimot velge hvilke påståtte lovbrudd vi anser som så alvorlige at vi velger å snakke om dem i avisa. Selv ville jeg valgt å kritisere Karasjok kommune for å ha brutt norsk og internasjonale lover knyttet til menneskerettighetene gjennom å ha tillatt systematisk mobbing av barn gjennom mange år. Eller norske myndigheters og Sametingets brudd på nasjonale og internasjonale lover om barns rett til opplæring. For å nevne noen utvalgte og aktuelle.

Spørsmål knyttet til samiske identitet er kompliserte og sammensatte, og ikke så rent sjelden fornekter samer sin egen bakgrunn. Så er antakelig også tilfellet for mange FrPs tillitsvalgte av samisk ætt. Århundrer med hard fornorskningspolitikk har gjort det med oss. Da kan det være på sin plass å minne om NSR-leder Keskitalo egne ord i forbindelse med arbeidet rundt samiske rettigheter:

Rettigheter kan også føre til økt samisk identitet. Utvalgets (samerettsutvalget. red.anm) arbeid er verdifullt for de mange som ikke vedkjenner seg sine samiske røtter. Husk at det er mange måter å være same på. Det er samer i byene og det er samer som ikke kan samisk.

I motsetning til Ságat og Somby har jeg aldri mistenkt Fredriksens samiske identitet for å være noe i nærheten av Sombys egen. Men på den andre siden reflekterer jeg lite om andre menneskers innerste tanker om seg selv. Det er deres sak. Mitt syn er dette: dersom man oppfyller det objektivet kravet for å stå i manntallet og man har et så sterkt ønske om å delta og påvirke det samiske samfunnet at man registrerer seg i samemanntallet og deltar i sametingsvalg (Sametinget), så anser jeg alle krav som oppfyllt.

Fredriksen og jeg står milevis fra hverandre i enhver politisk sammenheng. Men det er faktisk helt lovlig og helt legitimt å representerer et parti og et syn som innebærer nedleggelse av Sametinget. Det er ikke ens politiske syn og oppfatninger som utgjør ens etniske identitet. Og som Sametinget selv orienterer  på sine nettsider for ungdom:

Forutsetninger for en demokratisk styreform, er retten til fritt å kunne 1) motta informasjon, 2) danne seg en mening, 3) være medlem av politiske partier eller interesseorganisasjoner, 4) gi uttrykk for sine meninger offentlig og 5) delta i frie valg.

Somby og Keskitalo krever Fredriksens demokratiske rettigheter til valg innskrenket som følge av hans meninger og utsagn om seg selv. I denne saken er det ikke først og fremst Fredriksen selvbilde jeg finner merkelig.

Oppdatert 22.februar 2010:

NRK klarer kunstykket å omtale saken med tittelen “Løy seg inn i samemanntallet“. Imponerende. Østbloggen (Finnmarken) har også kommentert saken.

For ordens skyld: Jeg har tidligere arbeidet som kommunikasjonsansvarlig i Sametinget og har skrevet tekstene om demokrati og makt på www.diggi.no.

7Jun

Det samiske paradoks

Nyhetsmagasinet Ny Tid publiserte sist fredag min kommentar “Det samiske paradoks”. Ettersom den ikke finnes på magasinets nettsider, legger jeg den ut i sin helhet her:

Frp vil legge ned Sametinget. Hvorfor får partiet da 12 prosents oppslutning fra samene selv?

Valg. 20 år etter opprettelsen av Sametinget, hardner den samepolitiske kampen til foran Stortings- og Sametingsvalget 14. september.

Sametinget ble åpnet i 1989 som et urfolkpolitisk kompromiss fra norske myndigheter, etter kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget. Stortingets vedtak om sameloven (1987) ga samene et «eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene». Og det regulerte samisk og norsk som likeverdige språk. Den tidlige samepolitiske organiseringen startet med landsmøtet i Trondheim i 1917, men det var norske myndigheters planer om å demme opp Alta-vassdraget i 1970 som startet den moderne kampen for samiske rettigheter.

40 år etter at denne kampen startet, har Fremskrittspartiet (Frp) for alvor bestemt seg for å delta i sametingsvalget. Til valget 2009 tar partiet sikte på å få inn representanter fra fem ulike valgkretser. Partiets mål er å annullere alle politiske og rettslige instrumenter innført de siste tiårene for å styrke samene som et folk og urfolk i Norge. Logikken er at samene får det bedre uten en samepolitikk.

Same (Foto: Scott D. Meyer) Some rights reserved

Foto: Scott D. Meyer on Flickr via Creative Commons-lisence.

En gallup utført av Opinion for NRK Sámi Radio, nå i mai, viser at 12 prosent av de omkring 13.000 stemmeberettigede samene i Norge ville stemme Frp dersom valget var nå. Hvorfor? Hvordan kan så mange samer sympatisere med et parti som vil legge ned Sametinget, fjerne muligheten for en offentlig samisk skole og avvikle Norges forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner om urfolks rettigheter?

Frp-gåten

Frp anerkjenner ikke samene som folk eller urfolk. Og derfor mener altså Frp at samene ikke kan gjøre krav på særskilte politiske eller kulturelle rettigheter – som ikke en hvilken som helst annen statsborger eller gruppe har.

Problemet med Frps firkantete og tilsynelatende prinsipielle syn, er at partiet helt ser vekk fra folkeretten og Norges internasjonale anerkjennelse av samene som urfolk. Samtidig er det en politikk som er umulig å gjennomføre uten samtidig å måtte avvikle nærmest samtlige offentlige ordninger som gjelder andre nordmenn. Det finnes ikke en statsborger i dette landet – eller gruppe – som er omfattet av samtlige offentlige og rettighetsbaserte ordninger som finnes. Svært mange av våre ordninger og rettigheter som innbyggere er omfattet av ulike former for forutsetninger – knyttet til geografi, jobb, helse eller andre forhold.

Man kan regelmessig høre kritiske røster fra Finnmark som påpeker urettferdigheten i at et mindretall samer (13.000) via Sametinget kan påvirke forvaltningen av land og ressurser gjennom Finnmarkseiendommen – i like stor grad som fylkets stemmeberettigede befolkning (55.000) kan via Finnmark fylkesting. Urettferdig, hevder de. Men de samme kritikerne kritiserer sjelden det faktum at en stemme til stortingsvalg avgitt i Finnmark veier dobbelt så mye som en stemme på Østlandet. Rettferdig?

Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er begge resultat av norske folkerettslige forpliktelser og forpliktende konsultasjoner (forhandlinger) mellom Sametinget og norske myndigheter. Enkel matematisk logikk dekker ikke sakens kompleksitet. Rettferdighet avgjøres ikke ved simpelt flertall i siviliserte samfunn. Minoriteters grunnleggende demokratiske og kulturelle rettigheter bør ikke overlates til tilfeldige politiske flertall.

Etnisk hang-up

Men i Frp har man lenge hatt hang-up på etnisitet, og da spesielt den ikke-norske etnisiteten. Etnisitet er, ifølge Frp, både staten og storsamfunnet uvedkommende så lenge vi ikke snakker om den norske. Etnisitet er tilsynelatende både skummelt og truende, og den må derfor usynliggjøres og privatiseres innenfor rammene av den enkeltes privatliv.

Hvorfor sier da 12 prosent av dagens samer at de vurderer å stemme på Frp i sametingsvalget denne høsten? En av forklaringene er at SV i Finnmark og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo i årevis har dobbeltkommunisert sin støtte til norsk samepolitikk, samtidig som Ballo høylytt har kritisert konsekvensene av politikken: økte landrettigheter, samisk ressursforvaltning, reindrift og Sametingets myndighet. Tirsdag denne uka gikk landsbruksminister Lars Peder Brekk ut i VG og kritiserte Ballos antisamiske retorikk.

Frp taler i det minste med én stemme, er imot nesten alt, men tar seg bryet med å stille til valgkamp om de samiske stemmene. En av årsakene til at partiet fenger, kan ligge i at dagens moderne og unge samer ikke lengre oppfatter seg som ofre for omstendigheter eller myndigheter, slik deres foreldre gjerne gjorde. Behovet for særskilt behandling er redusert. De er ikke lenger hindret i sin livsutfoldelse eller kultur på grunn av økonomi, språk eller tidligere tiders systematiske undertrykkelse fra storsamfunnet.

Og de har ikke (lenger) en felles oppfatning av at alt som vedrører det samiske samfunnet må initieres eller finansieres av staten. Eller Sametinget, for den del. De lever sine liv i et samfunn hvor det nå er rom for å definere samiske liv på stadig nye måter.

Som folk flest

Paradokset er at denne etniske optimismen nettopp skyldes en aktiv norsk samepolitikk og et aktivt samisk parlament de siste 20 år – som Frp nå altså vil avvikle. Det er et tegn på politisk selvtillit når samene vurderer Sametinget som modent for grunnleggende systemkritikk.

Mange samer har lenge etterlyst konkrete resultater fra sitt parlament. I 20 år har samiske folkevalgte fokusert på å etablere rettslige instrumenter til utvikling av det samiske samfunnet og økt selvbestemmelse. Og resultatet er imponerende: Sametinget, ILO-konvensjon nr. 169, FNs urfolkserklæring og et konsultasjonsinstitutt (en forhandlingsordning) mellom Sametinget og Regjeringen i alle politiske saker. Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen vil danne grunnlaget for areal- og ressursforvaltningen i det resterende samiske bosettingsområde fra Troms og sørover.

Men fremdeles er det akutt mangel på samiske lærere og samiske læremidler over hele landet. Stadig færre elever velger samisk undervisning. Frps massive inntog i årets sametingsvalgkamp tvinger samer flest og samiske folkevalgte til å redefinere innholdet i Sametinget og samepolitikken.

Det er en klar beskjed til både parlament og folkevalgte om å være mer relevant i samenes hverdag enn tilfellet har vært til nå. Tiden for de store ord er over.

De samiske folkevalgte har i 20 år vært opptatt av samepolitiske prinsipper, mens de unge nå i økende grad velger norsk språk og utdanning, flytter fra de samiske bygdene og stemmer Frp. Den nye samiske kampen likner til forveksling modernitet. Og er det kanskje også.

Samene likner til forveksling folk flest. ■

Fremskrittspartiets samepolitiske program kan lastes ned her (pdf), og er særdeles kort og overkommelig lektyre.

Frp samepolitisk program

23Feb

Fremskrittspartiet, Hitler, samer og sånn

Faksimile Aftenposten 23. februar 2009FrP-leder Siv Jensen er trist over at Høyres Per-Kristian Foss sammenlikner Jensens angrep på muslimer med angrepene på jødene i mellomkrigstiden. Det kan jeg forstå. Hva man enn måtte mene om Jensens syn på muslimer eller annet, så medfører hitlingen også av denne debatten til en fullstendig avsporing.

Når det er sagt er Fremskrittspartiet heller ikke fremmed for bruk av hitler-metaforer i det offentlige ordskiftet. Sist ut var Frps Thormod Aspenes i Porsanger som sammenliknet sametingspresidenten med Adolf Hitler (artikkelen på nett er et grovt sammendrag). Aspenes mente også at den norske befolkningen måtte forberede seg på å frigjøre Finnmark slik russiske soldater frigjorde fylket under siste krig.

Og dette er på langt nær første gang Fremskrittspartiet har hitlet den samepolitiske debatten ved å sammenlikne Sametinget og norsk samepolitikk med Hitlers regime. Forrige gang var i motorferdselsdebatten.

Hitling er en fullstendig tilgrising og idiotisering av ethvert politisk tema. Men enda verre er det når norske folkevalgte (og andre hensynsløse debattanter) bruker slike bilder og begreper for å angripe et urfolk (samene) som i århundrer har vært utsatt for systematisk norsk, kulturell undertrykkelse.

Det er også trist.

Oppdatert
NRK Sámi radio publiserte nettopp en artikkel om saken.

16Feb

Den seriøse samepolitiske debattens absolutte endestasjon

FrPs lysende lokalpolitiske stjerne i Porsanger sammenlikner sametingspresident Egil Olli med Adolf Hitler og norsk samepolitikk med Quislings landssvik. Så forrykende historieløs og ubegavet kan vi ikke tillate at debatten blir.

Faksimile av Sagat 12. februar 2009Norsk samepolitikk provoserer. Mange gode nordmenn har brukt store deler av sine liv til å, bevisst eller ubevisst, diskriminere samer og usynliggjøre den samiske kulturen i Finnmark. Disse føler seg naturlig nok provosert av at de som før var usynlige nå ikler seg kofte, uoppfordret slipper en joik midt i middagstiden, forlanger samiskundervisning på skolen og stemmer ved egne valg – uten å spørre om tillatelse. Det er åpenbart at en del gode nordmenn ennå ikke har akseptert at de heretter må dele definisjons- og beslutningsmyndighet med den folkegruppen som dominerte i fylket da statsgrensene ble etablert.

Det er uvant å tenke etnisitet og rettferdighet i det daglige, både for samer og nordmenn. Fornorskningen sitter fremdeles i hodene våre. Men det betyr jo ikke at positiv endring er umulig, noe de siste årenes utvikling har vist oss. Helt enkelt og uten konflikt har det selvsagt ikke vært. Og når den samiske innflytelsen øker, må vi tåle at det kan gå en kule varmt i debattene. Vi må akseptere at vi fremdeles ikke har funnet den beste måten å leve sammen på. Og mens vi leter og kløner, må vi tåle litt munnbruk.

Det vi verken kan eller bør akseptere, er at politiske ubegavede, som Porsanger FrPs Torvald Aspenes, sammenlikner sametingspresident Egil Olli med Adolf Hitler. Det finnes selvsagt ingen likheter mellom sameparlamentets øverste leder og historiens største industrielle massemorder. Norsk samepolitikk har heller intet å gjøre med Quislings landsvik. Dette er “hitling” og et kjent fenomen i debattforum på internett. “Hitling” betyr at man bevisst forsøker å avslutte en debatt eller dominere sine motdebattanter ved å grise dem til med sammenlikninger med Hitler, nazismen eller Holocaust. Aspenes gikk mye lengre. Han erklærte sågar at tiden var inne for den norske befolkningen til å drive samene ut av fylket, slik den russiske hæren jaget tyskerne ved siste krig.

Hitling er i enhver sammenheng den seriøse debattens absolutte endestasjon, og spesielt når anklagene rettes mot en i århundrer undertrykket minoritet på vegne av en majoritet. Å velge politikk som arena krever et minimum av begavelse for politisk analyse. Aspenes sine ville utspill i Sagat forrige uke avdekket ingen slik registrerbar begavelse. Snarere tvert imot. Avisen nådde for sin del sitt journalistiske bunnivå ved å presentere hans uhyrlige påstander fritt – uten å stille Aspenes ett eneste kritisk spørsmål!

Sameksistens forutsetter samarbeid og likeverd mellom majoritet og minoritet. Men vi er allikevel to forskjellige folk og har ulike behov. To folk, og Finnmarks ikke alltid stolte historie om undertrykkelse av samene, tilsier at vi må tåle en frisk og fri debatt. Men et ordskifte på Aspenes’ nivå tjener bare fremmedfryktens nyttige idioter på begge sider i saken.

Men det var i forrige uke få negative reaksjoner på Aspenes politiske resonnementer. Ingen faktisk, verken fra politikk, medier eller samfunnsliv. Jeg tror nemlig ikke det er tilfeldig at tonen og debattklimaet om samer og samepolitikk har hardnet til de siste årene. Det er villet.

Når Hitler og Olli kan gjøres til like størrelser uten protester, da er vi kanskje ikke så langt unna den første eksplosjonen? I så fall har vi altså ankommet den seriøse samepolitiske debattens absolutte endestasjon.

Det kan vi blant andre takke Aspenes for.

2Dec

Hitling av motorferdselsdebatten

HitlingHitling er intet ukjent fenomennettet. Dessverre er det heller ingen ny ting i den politiske debatten i Finnmark. Ved etableringen av Sametinget ble det i sin tid påstått at samemantallet ikke var annet enn et godt gammeldags “raseregister” i nazistisk tradisjon. Rester av dritt fra disse tidlige debattene om Sametinget dukker stadig opp, som debatten om den “samiske statsdannelsen”.

Nå er det (igjen) Fremskrittspartiet som forsøker å hitle debatten om motorferdsel ved å dra en parallell mellom Sametinget og Hitlers regime. Altaposten skriver om Frps Jan Henrik Fredriksens folkemøte i Alta:

Han hevdet at rettigheter og goder er fordelt ut fra etnisitet, og sammenlignet dagens styre av Finnmark med det Hitler og måten han ønsket å organisere samfunnet.

Ifølge Fredriksen representerer Sametinget og Finnmarksloven et hitlersk regime som er ute etter å ødelegge for befolkningen i Finnmark og deres muligheter til blant annet motorisert ferdsel i naturen. Men nesten samtidig med Fredriksen deltar også sametingspresident Egil Olli på et folkemøte i Tana der han (i likhet med Fredriksen) går til angrep på forslaget til ny motorferdsellov:

Så langt har det nasjonale synet vunnet innpass. Når stortinget vedtar ny lov, forventer vi at de også setter fokus på samiske og lokalbefolkningens verdier. Tilgang til utmarka og vidde har stor betydning for folks levekår i nord, og er faktisk avgjørende for at folk velger å bo her. Da forventer vi at dette gjenspeiles i lovverket.

Så selv om de altså tilsynelatende er nokså samstemte i sitt syn på motorferdselloven og lokalbefolkningens rettigheter, så mener altså Fredriksen allikevel at begrepet “Hitler-regime” egner seg som karakteristikk på Sametinget. Hitler?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.