Tag: google reader

3Feb

Del leselisten din med meg…

Jeg vil gjerne vite hva du leser – hva du og anbefaler andre å lese. Så hvis du bruker en RSS-leser (Bloglines, Google Reader mv.) så del gjerne din rss med oss andre.

Selv bruker jeg Google Reader og Delicious. Jeg leser nesten alle artikler fra blogger, nettaviser og andre nettsteder via Google Reader – og nesten aldri på de aktuelle nettstedene. Det skjer via såkalt RSS. Artikler jeg faktisk ender opp med å lese merker jeg som anbefalte elementer, slik at de som er interessert i hva jeg leser kan se det. Samtidig bokmerker jeg det aller beste lesestoffet via Delicious. Disse finner så veien til bloggen i form av automatisk genererte poster for de som foretrekker det på den måten.

Hvorfor dele med hverandre hva vi leser?
Fordi det er så mye bra som lages og skrives der ute og ingen av oss har tid til å følge med på alt. Men hvis du hjelper meg og jeg hjelper deg med å anbefale godt og viktig lesestoff, så effektiviserer vi hverandres tidsbruk. Samtidig bidrar vi til felles distribusjon av godt innhold. Slik fungerer vi som “redaktører for hverandre”, framfor å overlate den jobben til de virkelige redaksjonene.

Prinsippet er at vi deler hverandres interesser og stoler på hverandres dømmekraft, og dermed kan vi være rimelig sikre på at vi deler det som er lesverdig med hverandre- og bruker mindre tid på å sile bort alt det som allikevel ikke vil bli lest. Av noen av oss.

Så del din leseliste, dine bokmerker og dine anbefalninger. Gjør det enkelt å følge dine lesevaner.

13Nov

Google gjør språket festlig

Her om dagen omfavnet jeg og skrøt hemningsløst av den sømløse oversetterfunksjonen i Google Reader som gjør alle verdens RSS tilgjengelig på maskinoversatt norsk (eller hvilket som helst annet språk).  I går lekte jeg litt mer med funksjonen og satte default-språk til engelsk for bloggene jeg leser. Dermed var alle blogginnlegg i leseren i dag oversatt til engelsk. Og da jeg kjente ikke helt igjen mine egne blogginnlegg…

Google Reader oversetter

Bloggposten “NRK rapporterer om norskkunnskaper” var oversatt til “BBC reports on American (!!!) knowledge???” WTF? Den andre av dagens  bloggposter “Blogger vs. journalist. Eller kanskje omvendt?” var jo tildels elegant oversatt, til maskinoversettelse å være.

11Nov

Google Reader oversetter. Hurra? Ja.

Google har implementert oversetter-funksjon i Google Reader. Og dermed har du all verdens RSS-feeds tilgjengelige på ditt eget språk, uavhengig av hvilket originalspråk innholdet kommer. Og det kuleste er at alt skjer inne i Google Reader, – alt skjer med andre ord i det miljøet du er vant til å lese i.  Oversettelsen er (selvsagt) gjort av Googles maskiner og programvare, og skaper derfor en del innebygde festligheter. Men ikke mer enn at jeg allerede elsker funksjonen.

Dermed er alt innhold tilgjengelig overalt. Nå snakker vi global village.

Google Reader Translate

Å velge oversettelse av feed gjøres i feed-innstillinger, og er den enkleste sak i verden (se nedenfor).

Feedsettings

30Oct

Bærum kommune: foredrag/debatt om sosiale medier

Jeg holdt et veldig kort foredrag og diskusjon om sosiale og brukerstyrte medier for informasjonsavdelingen i Bærum kommune i dag. Vi tok utgangspunkt i RSS og min Google Reader som jeg mener gir en nyttig og samtidig enkel nok innføring i hva som ligger i begrepene “brukergenererte” og “sosiale” medier.

Under foredraget fikk jeg dessuten verdifull og inspirerende hjelp og bistand fra min Twitterfamilie, som live kunne fortelle mine kollegaer på avdelingen om hvordan Twitter fungerte – sosialt og faglig. Og vi var dessuten innom Jens Stoltenberg på Facebook, støttegruppa for Vei til Nervei og Wikipedia-artikkelen “Sametingsrådet“.

Bærum kommune har nylig anskaffet nytt publiseringssystem både for nett og intranett, og stiller seg nå de samme spørsmål som mange andre offentlige myndigheter: er sosiale medier noe for oss – og i tilfelle hva skal vi bruke dem til? Det er selvsagt viktige spørsmål. Men når man lytter til og studerer de nye mediene skjønner man at det viktigste spørsmålet på sikt må være : hva kan de (brukerne) bruke oss og vårt innhold til?

Før hadde forvaltningen egne plattformer (nettportal og papirmagasiner). Hva nå? Skal ikke kommunens informasjonsavdeling skrive på og for Wikipedia? Hvorfor på Facebook? Twitter? En ting er å spørre hva vi strategisk ønsker ut av vår kommunikasjonsstrategi for egne og andre digitale plattformer – like viktig er det å spørre hva andre kan bruke vårt innhold og våre tjenester til. Hvorfor skal vi ikke slippe løse våre kartverk, våre artikler, postjournaler, våre databasert på verden – og se om ikke verden kan skape verdifullt innhold av det på nye måter?

Er det ikke en forutsetning å gi slipp på den offentlige kontrollen over informasjonen og hvordan brukerne bruker den, dersom formålet er å bidra til lokalpolitisk deltakelse? Da må kanskje postjournal og saksliste (og RSS) kanskje ligge på Facebook, mens kommunestyremøtet overføres live via en videotjeneste som lar seg bygge inn i et hvilket som helst nettsted.

Skal vi åpne for at brukerne selv kan tagge og omorganisere vårt offentlige innhold, framfor at vi gjør det selv? Kan vi overlate til brukerne å produsere informasjon om noe av de kommunale tjenestene og den kommunale virksomheten? Hvor langt inn på den kommunale virksomheten tør vi å slippe brukerne? Og hva med lisensiering? Skal ikke offentlig innhold på nett deles via Creative Commons -lisensiering? Informasjonen er allerede betalt via skatt og gebyrer, det ville  vel være rimelig om folket også fikk bruke den fritt?

En ting er i alle fall sikkert; de nye mediene er brukerstyrte, åpne og gjennomsiktige. Dersom den offentlige forvaltningen ønsker å ta dem i bruk, så vil vi måtte gi opp kontrollen over informasjonen og måten den brukes på.

Men det er ikke en pris vi betaler. Det er derimot gevinsten vi høster: at brukerne tar kontrollen fra oss.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.