Tag: journalistikk

22Oct

Dagens samiske ikke-nyheter

Enkelte dager er bedre nyhetsdager enn andre. I dag er åpenbart en sånn “andre”, ettersom NRK Sámi radio serverer flere varianter av det man må kunne kalle ikke-nyheter i dag. Blant annet er Karasjok-millonæren ikke siktet for narkotikakriminalitet i Thailand, mens det viser seg at sametingspresidenten ikke koster samfunnet mye i form av mobiltelefonregninger – altså i motsetning til andre, formoder jeg?

Og forøvrig bryr de samiske folkevalgte seg ikke det minste om den samepolitiske meningsmålingen som er gjennomført på bestilling fra NRK Sámi radio. Bakgrunnen for denne stoiske politiske holdningen er at utregningen baserer seg på valgordningen fra 2005 – som altså er vesentlig endret i forhold til valget i 2009, og dermed ikke kan sammenliknes. Som NRK bettryggende rapporterer:

De “stores” ledere tar imot mandatberegningen som viser at NSR ville blitt det største partiet på Sametinget, med stor ro.

Ja. Hadde det derimot brutt ut panikk eller opptøyer blant de samiske folkevalgte eller deres velgere, da kunne vi kanskje snakket om nyhet. Men det gjør vi altså ikke. Ikke i dag, tydeligvis. Nasjonalt derimot, er det ganske andre boller.

20Sep

Er det egentlig sunt?

Avisenes kommentarfelt er ofte helt uinteressante, men i dag fant jeg en kommentar som nesten var like god som artikkelen den var haleheng til. Elin Ørjasæter slakter Dagbladet i en glitrende kommentar og beskylder avisen for systematisk bruk av usannheter, overdrivelser og søppeljournalistiske metoder. Anonym kommentator “Fjettulf” har følgende kommentar:

 Verden er litt rar. Momsfritak og statsstøtte til Dagbladet men moms på frukt og grønnsaker. Sunt valg?

Til orientering utgjør den direkte pressestøtten, momsfritaket og NRK-lisensen omkring 6,2 milliarder kroner årlig. Momsfritaket alene utgjør omkring 2 milliarder kroner, som Dagbladet får sin del av. Dagbladet har forresten etikk-redaktør. Visste du det? Dagbladet hadde i 2004 fire saker i PFU. I 2006 var antall klagesaker økt til 10, mens for 2007 var antall klager 14. Har han resultatavtale, tror du?

Selv har jeg altså sluttet å kjøpe Dagbladet, og jeg handler frukten “momsfritt” på Kiwi. Det er sunnere.

Til Knut:
Jeg vet jeg lovte å ikke irritere meg over Dagbladet. Sorry. Jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke lett. Til slutt blir jeg nok nykter, skal du se.

9Sep

Har Dagbla’-redaktøren mistet forstanden?

Dagbladet klager konkurrentene VG og Dagsavisen inn for Pressens Faglige Utvalg for å ha bedrevet feilaktig og uetisk journalistikk. Kort fortalt: VG og Dagsavisen har i sommer rikt illustrert og omtalt Dagbladets journalistiske og forretningsmessige kamp for tilværelsen. En kamp Dagbladet ser ut til å tape. Og dette mener altså nyhetsredaktør Peter Raaum burde gitt Dagbladet rett til å tilsvar. Ja, han mener sågar avisene må tvinges til å trykke korreksjoner på sine artikler.Dagbladet klager VG til PFU

Du verden. Etter mitt ringe skjønn gir dette grunnlag for å spørre om vi nå skal anse det som dokumentert at Dagbla’-redaktøren har mistet sin journalistiske forstand. Alle som har opplevd en tabloid redaksjon radbrekke innhold man selv har inngående kunnskaper om, vet at sannheten og korrekte fakta som regel tøyes til det ukjenkjennelige – til det slutt bare er et fikenblad av sannhet og korrekte fakta igjen. Nå skal altså Dagbladet, ikke akkurat et fyrtårn for saklighet, omtanke og korrekte fakta, klage kollegaer og konkurrenter inn for PFU for mangel på etikk?

Hadde jeg sittet med en kaffekopp, så hadde jeg insistert på å sette kaffen i vranghalsen. En ting er at Dagbladets ledelse har overbevist seg selv om fornuften i å anklage VG og Dagsavisen for journalistiske grep Dagbladet selv er den fremste eksponent for. Men hvor i all verden kommer vrangforestillingen fra om at den døende avisen har noe som helst å vinne på den slik oppsiktsvekkende beslutning.Dagbladet bekrefter med PFU-klagen at avisen er desperat og i akutt mangel på gangsyn og opplag. Og redaksjonen ender dessverre opp med å bekrefte de samme ryktene avisen ønsker å avlive.

Men for all del,  dersom Dagbladet skal forelese i journalistisk etikk, skal vi lytte nøye. For med de mange hundretalls ganger Dagbladet er klaget inn for PFU selv, må de jo ha lært noe?Og om det allikevel ikke er noe å lære, så blir vi garantert underholdt når horene skal forelese på seminar om trofasthet – for horebukkene.

Oppdatert:
Jeg fikk et spørsmål om jeg mener medier generelt bør avstå fra klager til PFU, eller om min kritikk bare gjelder Dagbladet. Jeg mener mediene generelt bør avstå fra å bruke PFU til det som her framstår som en ren forretningsmessig konflikt mellom mediebedrifter, mer enn en reell uenighet om journalistikk.

Andre mediers etiske mangler kan dokumenteres gjennom ordinær mediekritikk og -journalistikk. Ens egen etiske ryggsøyle bør være tydelig i ens egen journalistikk, og ikke presenteres som påstander om andres unnfallenhet gjennom PFU.Ifølge Journalisten ønsker ikke PFU selv å behandle konflikter mellom mediene, men har ifølge Per-Edgar Kokkvold heller ikke mandat til å avvise saken.

1Sep

Klikk-journalistikken

Hjemmet Mortensen-konsernets nysatsning Klikk.no gikk live i dag, og allerede fra den spede start før klokken 08.00 i morges fikk vi nysgjerrige en god idé om hvilken retning HM-journalistikken skal gå: forskningsformidling.

Klikks forskningsformidling

Og vi er jo noen som i en tid nå har etterlyst de seriøse nettmediene. Alt tyder nå på at vi får våre våteste drømmer oppfylt. Men med sin satsing på seriøs forskningsjournalistikk er jeg usikker på om HM har grunnlag for sine mest optimistiske trafikk-spådommer. All erfaring viser at pupper og sex må til dersom slike trafikktall (500.000 unike brukere) skal være innen rekkevidde. Godt da å se at HM har høyere ambisjoner for sin journalistikk enn ren klikk-rating.

21Aug

Pressestøtte og politisk kultur

MandagMorgen har latt seg inspirere av Torbjørn Jaglands kritikk av medienes klikkjag og press på det politiske system.  Og det ender i et slags forsvar for pressestøtten i lederen av siste utgave av ukebrevet MandagMorgen.

Torbjørn Jaglands kritikk består i essens av en frigjørende påstand av at det politiske systemet i Norge er i ferd med å bli et dukketeater redigert og styrt av en klikkfokusert digital og über-tabloid presse høy på meningsmålinger og gallup:

Mediene forsøker – antagelig uten å være klar over det selv – å påføre det politiske system sin egen logikk.

Det er flere enn journalistene selv som nå begynner å kjenne litt på sin egen materialtretthet. Vi, leserne, begynner også å gå trøtt på fordumming av nyhetsbildet og uvesentlighetene i journalistikken. Jeg vet jeg gjør det. Men det er altså selve dumskapen (og tullingene) jeg vil til livs, og ikke journalistikken eller journalistene (bare så det er sagt, til dere som leser mellom linjene også).

Jeg klarer imidlertid ikke helt å få grep på hva MandagMorgen egentlig enbefaler i sin leder, om det er avvikling av pressestøtten eller om det er bruk av pressestøtten på journalistiske produkter som tilfredsstiller den politiske sfæren. Men jeg mistenker at det er det siste man gjør seg til talsmann for.

Selv om jeg langt på vei deler Torbjørn Jaglands kritikk og MandagMorgens analyse, så klarer jeg altså ikke å se hvilken plass pressestøtten har i utviklingen av kvalitet i norsk journalistikk. Men kan godt argumentere med at gode publikasjoner bør premieres med pressestøtte. I så fall vil innholdet måtte vurderes skjønnsmessig, og støtten deles ut på bakgrunn av personlige sympatier og antipatier. Og slikt gjør man ikke i et åpent demokratisk samfunn. Men i like stor grad kan man argumentere at den norske (og svært rause) pressestøtten på i overkant av seks milliarder kroner (med momsfritak og NRKs budsjett) gjør at vi holder oss med mer journalistikk og publikasjoner enn godt er.

I den grad man mener at mengden (useriøs) journalistikk har oversteget hva som er sunt for samfunnet, er det vel neppe et stort politisk poeng å finansiere det hele med statlige midler i milliardklassen?

8Aug

En slags norsk mediedebatt

Britiske medier erfarer at kommentatorer forlater The Daily Telegraph til fordel for bloggosfæren, og må derfor ta grunnleggende diskusjoner om journalistikkens og medienes innhold og framtidige forretningsmodeller. I Norge diskurerer redaktører hvorvidt alkohol bør konsumeres av journalister på bar. Fokus mine damer og herrer, fokus for svingende.

Av og til lurer jeg på hvor dumme norske redaktører og journalister egentlig tror mediekonsumentene er. Sånn egentlig? Hva mener de om oss? Ålreit da, noen av oss mestrer ikke alle tonene i skalaen. Men det er antakelig flere enn jeg som lurer på hvorfor Dagbladet og Dagsavisen hver for seg ser ut til å akseptere at det foregår en tildels høylytt samtale om dem blant leserne, uten at noen fra redaksjonene deltar i samtalen?

Hva er det med norske medier og nett? Og en annen ting; hva i alle dager er det som gjør at ingen kommenterer artiklene på Journalisten? Er det ingen redaktører eller journalister som har noe å si i den mest omskiftelige tiden i moderne mediehistorie? Opplaget faller, annonsene går over på nett, bloggere og sosiale medier overtar. Fremdeles ingen som har noe å si? Kanskje noen burde erkjenne at stillheten er en del av norske mediers problem. Den som ikke deltar, finnes ikke.

Men skjenk opp en øl, da renner begeret fullt. Åpenbart. Tips: redaksjonenes Akan-policy er ikke alment interessant.

mediedebatt.jpg

31Jul

Dagbladet og jeg

dagbladet_forsteside.jpgVi har hatt et lidenskapelig forhold preget av utroskap, svik og kjærlighet siden jeg ble lesekyndig. Dagbladet og jeg. Nå går det utvilsomt mot slutten.

Dagbladet var avisen hvor jeg fikk kulturstoffet, filmomtalene og musikkanmeldelsene. Og de fantastiske pennene i kommentaravdelingen som inspirerte noen av oss til selv å gripe pennen. Takk Sissel. Men jeg kan ikke lenger forsvare journalistikken. Og tiden. Jeg har ikke tid å bruke på å bla meg gjennom alt sex-stoffet, kjendis-stoffet og vrøvlet for kanskje å finne kommentaren til Kjetil Rolness, Andreas Wiese eller John O. Egeland. For å nevne noen.

For snart to år siden sluttet jeg å kjøpe papiravisa daglig. Det var den siste daglige papiravisa i huset. Nå kjøpes kun fire papiraviser på lørdag.

Dagbladet kunne vært den norske versjonen av The Guardian. Historisk hadde den alle ingrediensene; seriøsiteten, kulturen, mediestoffet, underholdning, film – alt det som det moderne kunnskapsmennesket interesserte seg for.  Og det er nettopp denne historiske arven som gjør at vi fremdeles kjenner sorgen og fremdeles kommenterer avisa: i håp om at den orienterer seg mot den stolte publisistiske arven den en gang var en del av.

Utviklingen er naturligvis ikke ny, vi har sett det i mange år. Men nå går det utvilsomt mot slutten når redaktørene i avishuset ikke lenger er i stand til å finne nyhetene. Det er ikke bare i Dagbladet verden ser slik ut. Men det kan ikke lenger brukes som forsvar for dritten.

Så takk for følget.

Oppdatert 1. august:

Dagsavisen: Ga opp Dagbladet

28Jul

Normedia er død. Mediedebatten lever.

Jeg velger å ikke lenger være medlem av det lukkede journalistforumet Normedia. Et lukket forum som Normedia i en stadig mer åpen og brukermedvirkende medieverden har ikke livets rett. Å skjerme en så sentral del av den norske journalistiske debatten fra offentligheten vitner om manglende vurderingsevne fra oss som deltar i den.

Normediawordle

Journalistikkens grenser, metoder og etikk korrumperer når ikke argumenter og resonnement prøves ut på det samfunn de er ment å fungere i. Når faglige og etiske diskusjoner skjer i lukkede rom, tilsløres ansvarsforholdene. Slik skapes aksept for det uakseptable, ved at konsekvenser og kritikk fra omgivelsene uteblir. Lukkethet blir således først og fremst et instrument for makt.

Normedia har over 1000 registrerte mottakere, de fleste journalister, redaktører, fotografer og andre med tilknytning til norske medier og redaksjoner. Medlemslisten er kjent bare for en håndfull administratorer, bortsett fra de av oss som velger å oppgi vår identitet i debatten.

Normedia har vært lukket siden etableringen i 1996. Der den innledningsvis kanskje fungerte i henhold til intensjonen, fungerer forumet i dag mest som et oksygenfattig drivhus for gårsdagens medievirkelighet og en journalistikk som vi er i ferd med å forlate.

Var jeg redaktør og hørte at mine journalister diskuterte fag, metoder og etikk via e-post (!) på Normedia framfor på egen blogg med sine lesere, ville jeg blitt svært bekymret.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.