Tag: journalistikk

18Jul

Hva er det med journalister og nett?

Dagsavis-journalist Reidar Spigseth konkluderer med at nettmedier og -journalister ikke egentlig driver med journalistikk, slik vi kjenner journalistikk fra andre medier.

Viral-stuntet til Bekmambetov må sies å være en suksess, men det er også med på å stadfeste inntrykket av at nettmedier driver en flyktig og ikke alltid pålitelig nyhetsformidling.

Saken Spigseth viser til er videoen (se nederst) som viser en arbeidstaker gå amok på kontoret, med vold og ødeleggelser i sitt kjølvann. Videoen viste seg å være et høyst regissert PR-stunt for filmregissør Timur Bekmambetov og hans film “Wanted”.

Spigseth mener altså at nettmedier driver en flyktig og ikke alltid pålitelig nyhetsformidling. Og det står i motsetning til papiraviser da, formoder vi? Pålitelig, serru. Dagsavisens kulturjournalist Sissel Hoffengs artikkel “Nettsirkus” (trykket i forrige lørdags papirversjon av Dagsavisen) var nok et eksempel på at enkelte journalister nærer så stor angst og inkompetanse i forhold til de digitale mediene, at de strengt tatt burde avstå fra å kommentere dem.


http://view.break.com/513310 – Watch more free videos

16Jul

Papiravisen lever. Ikke lenge.

WAN newspaper campaignWorld Association of Newspapers har funnet ut at tiden er moden for en global reklamekampanje for å understreke overfor all verdens avislesere at ryktet om papiravisens død er overdrevet. Betydelig overdrevet, åpenbart:

WAN has just added a new advertisement to its global initiative to promote the power of the newspaper and to rectify some of the absurd and damaging claims being made about its imminent demise. (…) Newspapers around the globe are invited to download and use this advertisements, which provide the true facts about our dynamic industry.

Påstandene om at papirproduktet er døende er ifølge WAN både “feil” og “absurd”. Nå oppfordrer WAN alle aviser til å bidra til å spre fakta om den “dynamiske” avisindustrien.

I likhet med Jarvis’ Buzzmachine lar jeg meg fascinere av den journalistiske arrogansen som gjennomsyrer annonsen: “ditt bidrag er ikke ønsket. Vi har søkt, skrevet, redigert og plassert alt for deg. Din jobb er å betale, holde kjeft og bla videre.”

Du vet med sikkerhet at papiravisen er død i det øyeblikket mediehusene trykker annonser i papiravisene for å overbevise leserne om papiravisens fortreffelighet – samtidig som alle målinger viser at stadig flere foretrekker digitale medier som gir grunnlag for dialog og interaksjon.

Beklager folkens, men papiravisen er død.

16Jul

Dagsavisen vs. Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets Per Sandberg og Dagsavisen Carsten Bleness blir ikke helt enige om hvem som har sagt hva til hvem, og hvem som eventuelt er dum i saken om promillekjøring og veiutbygging. Mellom to slike parter er det vanskelig å ta parti, ettersom begge framstår så udelikat.

Dagsavisen - helt uavhengig

Note:
Legg merke til den smått udelikate hentydningen i kommentarfeltet om “ripe i den fargerike lakken”. Svineri i pen innpakning.

27Jun

Debatten om nettdebatten er en avsporing

Det finnes en rekke grep norske medier bør gjøre for å endre seg i tråd med den kulturelle og teknologiske utviklingen som nettet og de sosiale mediene representerer. Den emosjonelle norske debatten om nettdebatten er og blir en avsporing, og har primært som funksjon å dekke til medieorganisasjonenes uvilje mot endring.

Ifølge noen er medienes åpne nettfora uten krav til åpen identitet eller andre kontrollerende tiltak demokratiserende. De representerer derfor et skritt i riktig retning fra tiden da redaktøren eller redaksjonen bestemte hvilke borgere som kom til orde. Jeg er ingen varm tilhenger av at mediehus eller redaktører skal forvalte frihet til ytring som et privilegium for de få. Men dersom redaktørens svar på netteknologiens frigjørende egenskaper innebærer å resignere for mobbens prinsipp, mister jeg all respekt for landets redaktører.

Å mene at alle skal ha rett til å si hva som helst, hvor som helst, uten å oppgi identitet eller måtte forholde seg til redigering eller kontroll, det er som å si at ansiktsløse, lovløse gjenger i bygatene er å foretrekke framfor en offentlig ordensmakt. Demokrati har lite med trakassering og den sterkestes rett å gjøre.

Mediene må stille seg noen spørsmål: Finnes det måter å styre og vedlikeholde kvaliteten på en offentlige samtale uten å redigere hvert ord? Naturligvis. Du kan begynne med å rekruttere gode stemmer til å delta. Du kan begynne med å gi dem alle navn og ansikt. En viktig del av redaktørenes jobb er å bli kjent med stemmene og ansiktene der ute og skape en følelse av fellesskap.

Coaching og kultivering framfor redigering og utestenging. Man kan lære debattantene debatt, men det krever kanskje andre mennesker med andre holdninger enn dagens redaktører?

26Jun

Journalistikkens framtid, ifølge Jeff Jarvis

Jeff Jarvis har lansert sine 10 spørsmål som han mener enhver nyhetsorganisasjon bør stille seg. Spørsmålene ble lansert på The Guardians konferanse om journalistikkens framtid: “The future of journalism”:

1. Hvem er vi?
Ifølge Javis er det mange av organisasjonene som kanskje ikke helt har tenkt gjennom hva de faktisk er. Med nye medier, sosiale og nettbaserte, hva innebærer det å være en nyhetsorganisasjon i dag? Når vi ikke lenger tjener penger på det vi gjorde før, hvordan skal vi bruke nett og nye medier til å tjene penger? Hvem er vi?

2. Nye relasjoner?
Skal mediene forsette enveis-kommunikasjonen (nyheter–>publikum) eller skal man i større grad involvere lokalsamfunn og lesere i selve produksjonen av nyheter og innhold? Bruk av databaser, publikumsrapportering og innspill – er det noe for oss? Hvis vi deler vår reseach og rådata med leserne, vil de da kunne tilføre sakene noe vi selv ikke ville kunne gjort i redaksjonen?

3. Er vi generøse?
Generøsitet har ifølge Jarvis mange former. Deling av teknologi, salg annonser og deling av inntekter, støtte til utenforstående skribenter, bloggere eller andre. Deler du innholdet eller insisterer du på at leseren skal betale? I så fall har du skjønt lite av den nye mediekulturen. Hvor lenge skal du insistere på å kreve betaling for det naboen tilbyr gratis? Eller tror du virkelig at det du har å tilby er så mye bedre at mange nok er villige til å betale for det? Hvis du ikke deler innhold, hvordan forventer du lenker og omtale?

4. Vet vi hvem de smarte folka er?
Åpenhet og deling handler ikke bare om å åpne opp for alle, men i like stor grad finne ut hvem de flinke, smarte folka er og få dem ombord. Mange norske nettaviser har nå erfart at åpne, uredigerte og ukontrollerte debattforum skaper mer arbeid og mer pes – og kvaliteten på ordskiftet er høyst varierende.

Så kanskje skal man vurdere å bruke smarte og tydelige stemmer i debatten og kanskje først og fremst sørge for at den offentlige arenaen preges av folk som opererer med sine egne identiteter. Ytringsverdien av anonyme drittkastere er betydelig overdrevet.

5. Finner folk oss?
Ifølge Jarvis er synlighet gjennom distribusjon en av nøklene for suksess i det nye medielandskapet. Mediebrukere vil i framtiden ikke oppsøke mediene, men forvente at mediene er tilgjengelige der folk ferdes. Det innebærer stor grad av søkbarhet, mange lenker og distribuert innhold. Mange norske medier mener fremdeles det er unødvendig å være søkbar på Google og vil ikke at Google News skal fortelle oss hvem som har hvilke nyheter.

Men ifølge Jeff Jarvis smøres økonomien på nettet av lenker. Lenker er det som transporterer konsumenter og lesere mellom plattformer, nettsteder, produsenter og annonsører. Er du ikke søkbar, er du ikke lenkbar. Da er du ikke.

6. Er vi en plattform?
Norske nettsteder som VG (blogger og Nettby) og Origo har forstått betydningen av å være en plattform for andre og andres innhold. Kan vi som organisasjoner tillate at andre bygger på oss, vår teknologi og vårt innhold? Kan vi da dele suksess og inntekter? Kan lokale medier utvikle seg som et plattform for lokalsamfunn, utover sin tradisjonelle rolle om nyhetsprodusent?

7. Rapporterer vi på nye måter?
Jeff Jarvis mener dagens journalister bør utstyres med lydopptaker og kamera og lære seg å rapportere på andre måter enn tidligere. Han understreker at “kringkastingskvalitet” på multimedieinnhold er unødvendig. Nå kan video streames live via mobiltelefon og Qik.com.

8. Datalayers – er vi der?
Hva sier verden om oss? Hva sier Twitter om Sametinget? Hva er registrert, skrevet om oss? Hvordan omtales vi og på hvilken måte bidrar vi i den globale samtalen der ute? Deltar vi? Deler vi?

9. Har vi det moro nå?
Jeff Jarvis understreker betydningen av lek og eksperimentering med nye ideer. Framfor å se på endringer som slutten, velger Jarvis selv å se på det hele med nye øyne: “The internet has given me a second childhood”.

10. Er vi fleksible?
Forventningen om å feile og mislykkes bør bygges inn i systemet, og det må etableres en toleranse for å mislykkes. Hvis ikke vil ikke folk våge å foreslå nye ideer.

Kort sagt: når jeg leste Jarvis’ 10 punkter, så forstod jeg at han hadde klart å oppsummere alt jeg har tenkt om nye medier. For jeg tror det er dette som er virkeligheten for nyhetsmedier. Og vi står midt i utviklingen.

Men så tror jeg i tillegg at disse rådene er veldig gangbare i forhold til andre organisasjoner som ønsker å nå ut med budskap og tjenester der ute, enten det er din kommune, din lokalavis, forsikringsselskapet eller ditt urfolksparlament det er snakk om. Hvem er tøff nok til å begynne?

Oppdatert:
Presentasjonen (keynote) til temaet over finner du her.

9May

Guardian: Nettjournalister må beherske leserdialog

Avisen Guardian krever nå at nettjournalister må beherske dialog og debatt med sine lesere. Dette er nå nødvendig multimediakompetanse for avisens journalister, sier Emily Bell i Guardian News and Media til Journalisme.co.uk.

Avisen diskuterer nå interne kjøreregler for hvordan dette skal håndteres redaksjonelt.

Norske redaktører har vært samlet både på Nordiske Mediedager og Norsk Redaktørforenings vårmøte. Der har de blant annet diskutert hvilke egenskaper og evner norske journalister skal ha.

8May

Journalistene og horene

VG-kommentator Truls Dæhlis mener Tromsø 2018 og Bjørge Stensbøl gjorde “de fleste strategiske bommerter” på kort tid. Uttalelsene og begrunnelsen falt i gårsdagens Redaksjon 1. (litt over halvveis i programmet)

Dæhli mener NRKs dokumentar avslørte en arroganse hos organisasjonen Tromsø 2018 og derfor mistet de sjarmen sin. Ifølge Dæhli ga dokumentaren dessuten inntrykk av et samarbeid mellom Tromsø 2018 og politikere, og et spill med mediene. Og på toppen, understreker Dæhli, etterlot dokumentaren et inntrykk av at folkene i Tromsø ikke hadde greie på hva Stensbøls gjorde eller hvordan. Dessuten får Tromsø OL et “stempel” når Stensbøl anklager Trondheim og Oslo for å være dårlige tapere.

Vel, det fascinerende i uttalelsene er at journalisten Dæhli slakter prosjektet som en kommunikasjonsrådgiver. Det er det kommunikasjonsfaglige som er problematisk og “inntrykket” det etterlater.

Jeg tenker at vi da har gjort det journalistiske arbeidet i overkant enkelt for oss selv, når vi bringer våre egne følelser til torgs som bevis for det kritikkverdige i andres aktiviteter. Men jeg tenker at når journalistene bruker av sin tid for å lære oss å kommunisere, da skal vi lytte.

For da er det like før de prostituerte skal predike kjærlighet og ærlighet for lommetyvene.

5May

Norske nettmedier blir sosiale?

Norske medier og norske journalister har mye å lære av bloggere og nettskribenter utenfor de etablerte mediene. Samtidig har både de etablerte mediene, journalistene og bloggerne mye å lære av hverandre.

Nettopp det er ideen bak fagbladet Journalistens initiativ til forum for nettjournalistikk. Nå ønsker Journalisten å bidra til å utvikle en digital “verktøykasse”.

Selv mener jeg norske medier i første omgang må etablere blogger/bloggere som en del av sin formidlingsportefølje og bruke slike skribenter til å formidle nisje-stoff og mainstream til nye lesergrupper. Det synes åpenbart at mange erfarne og skolerte journalister ikke helt klarer overgangen fra tradisjonell journalistikk til blogging og de “nye” formidlingsformene.

Mens journalistene er vant til “ferdigskrevne” artikler, med en avsluttet og ferdig form, krever de nye mediene en mer åpen og inkluderende fortellerform. Det ferdige produktet er innledende artikkel, kommentarer og dialog i helhet.

Aller først må norske medier og journalister forstå at kommentarfelt til leserne er ment å være et hjelpemiddel for dialog mellom journalist/medium og leser. Men alt for ofte overlates kommentarfeltet helt og holdent til leseren, mens journalisten forlengst har forlatt “samtalen”.

20Apr

Etisk og økonomisk utfordrende frilansjournalistikk

Ordfører Marius Nilsen i Gamvik kommune vil lure mediene til omtale av seg selv og kommunen. Til sommeren ansetter han derfor en kommunal frilansjournalist med oppgave å selge artikler til interesserte redaksjoner. Nilsen er nemlig lei av negativ omtale. I utlysningsteksten står det:

Gamvik kommune ønsker mer omtale i media. Vi ønsker å få frem det positive som skjer i kommunen, men forstår samtidig at negativ omtale skjerper oss.

Oppgaven for journalisten blir derfor å “produsere artikler fra hele kommunen for salg til aviser og fagtidsskrifter samt publisering på kommunens hjemmeside.” Full kommunal lønn og salg til til aviser og fagtidsskrifter? Tja, interessant jobb – både etisk og økonomisk vil jeg hevde. Kommunen ønsker i tillegg at du avholder et skrivekurs for de mange kommunalt ansatte som har en uforløst journalist i magen.

Bedre betalt frilansjobb skal du lete lenge etter. Skjønt, journalistikk er det kanskje ikke?

6Mar

AngryJournalist – kommunikatørens beste venn?

Enhver kommunikasjonsrådgivers skrekk er sure, sultne eller generelt humørløse journalister. Med lavt blodsukker og direkte tilgang på avisers førstesider kan journalisten raskt vise seg å være en ekstremt dårlig kobling for virksomheten. Derfor er vi kommunikatører rundhåndet med mat og drikke i slike situasjoner. For journalister er til forveksling lik folk flest.

Men vi har alltids AngryJournalist – et nettsted for grinebiterne blant bladfykene, der journalistenes uttalte og anonyme eder og galle flyter i fri strøm. Skjønt, jeg er usikker på om det er noe sjakktrekk å anbefale nettstedet for den neste surpompen fra bladet jeg møter. Kanskje like godt bare å smile, servere påsmurt og holde munn? Hva tror du?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.