Tag: kommunikasjon

23May

Blogging og ordets makt | Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta 2011

Jeg har stablet ord på rad og rekke hele mitt liv. Som skrivebordsdikter, som journalist, blogger og skribent – og som kommunikasjonsrådgiver. I farten klarer jeg ikke å huske når det hele startet, men det må ha vært i tenårene som emosjonelt ustabil og gradvis kjønnsmoden ungdom på Spitzbergen. Så lenge jeg kan huske har ord på rad og rekke vært en sentral del av livet. I en periode av livet også i kombinasjon med musikk. Men det var ordene som tok meg.

Torsdag (26. mai) denne uka holder jeg foredrag på Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta, en konferanse som har fått tittelen “En skrivende hånd når langt / Čálli giehta olla guhkás” med ytringsfrihet som gjennomgående tema. Mitt foredrag har arbeidstittelen “Blogging og ordets makt”, og jeg er så heldig at jeg skal snakke samme dag som Amal Aden, en ung kvinne jeg har den største respekt for.

De siste årene har jeg reflektert mye rundt skjebnen til samen Magne Skåden, hjerneskadd og ute av stand til å kommunisere med sine omgivelser i 27 år av sitt liv. Fanget i sitt eget sinn, uten mulighet til å uttrykke seg, inntil han omsider ble satt fri. Ikke så rart han nå utgir bøker i et rasende tempo. Han har naturligvis mye på hjertet. Selv om mine egne erfaringer ikke på noen måte er sammenlignbare med Skådens, så slår det meg at allikevel at språket – ordene, vår evne og vår frihet til å kunne formulere oss og definere oss gjennom ytring, er helt avgjørende for oss som mennesker. Uten ord blir vi stemmeløse, usynlige og for alle praktiske formål uvesentlige. Dette blir selvsagt enda mer sant i en verden hvor kommunikasjonen er global, umiddelbar og på alle kanaler.

I en årrekke har jeg arbeidet med sosiale medier i ulike sammenhenger, og det som slår meg mer og mer at det å ha noe på hjertet blir en mer og mer sentral faktor for de som lykkes med å kommunisere. En av de som har imponert meg den siste tiden er blogger Maria Gjerpe. Et brennende engasjement for ME-syke og en evne til å formidle kunnskap og kritikk gjennom historiefortelling har resultert i et økt fokus på ME-lidelsen. Hun skriver om og kjemper for de langtidssyke, de uten store budsjetter og sterke pressgrupper. Hun er et eksempel på at budskap og kommunikasjonsevner i kombinasjon har potensiell kraft til å bryte lydmuren i samfunnet.

I desember 2005 startet jeg bloggen Ad:varsel, om varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet. Jeg gjorde det fordi jeg fant ingen informasjon og hjelp på nett i den situasjonen jeg da befant meg i – som varsler. Jeg bestemte meg for at jeg ønsket å bidra til at andre i samme situasjon skulle stå bedre rustet. Det var blant annet bakgrunnen for at Ad:varsel i perioden 2005 – 2007 konsentrerte seg om den forestående lovbeskyttelsen av varslere. I etterkant må vi konstatere at lovbeskyttelsen aldri ble et reellt vern for norske varslere.

Så kampen fortsetter, både for Magne, Maria og meg. Og de mange der ute med historier å fortelle som vi andre behøver å høre. Det er blant annet makten i en blogg, og i ord. På sitt beste gir ordet og bloggen en stemme til de som tidligere manglet den.

1Jul

Sametinget viser wiki-vei for staten og skoleverket

Sametinget bevilget ifjor 350.000 kroner til Wikimedia Norge for å styrke det samiskspråklige innholdet på den nordsamiske versjonen av Wikipedia. Wikimedia bruker midlene til  å utvide antall basisartikler om samiske og allmenne forhold med minimum 200 artikler, og betaler  inntil 400 kroner per artikkel om allmenne samiske og norske forhold.

Med dette tiltaket viser Sametinget og Wikipedia oss en av de mulige og interessante veiene til offentlig informasjons- og kompetanseformidling i framtiden. Først og fremst synes jeg det er en god idé av et parlament å støtte og finansiere et leksikon, som mer enn noe annet, er bygget på ideene om demokratisering og deling av kunnskap.

Dernest sikrer bevilgningen en base av samiskspråklige artikler – et minimum av samisk innhold på Wikipedia. Det er mer attraktivt å bruke et samiskspråklig Wikipedia som oppslagsverk , og som skribent, dersom det allerede har et basisinnhold.

Men enda bedre: Prosjektet skal sikre kunnskap til elever og skoler, slik at produksjon av artikler på samisk Wikipedia kan gjøres som en del av undervisningen i den samiske skolen. Brilliant,  ettersom det er der de samisktalende og skriveføre befinner seg. Da sikrer man skribent og publiseringskompetanse til elevene, samtidig som man sikrer fag- og språkkompetanse til Wikipedia.

Dette er starten på en utvikling av hvor vi formidler offentlig informasjon og legger aktivt til rette for reell  kunnskapsproduksjon og -deling i skoleverket. Hurra. Hvis vi utvider perspektivet med den nettbaserte Store Norske (samiske?) Kunnskapsbasen, så lukter det fugl. For hva om ungene lagde sine egne læremidler? Ikke bare naturligvis, men også?

Gratulerer Sametinget og Wikimedia Norge med et utenomordentlig spennende prosjekt!

24Jun

Veileder for sosiale medier – workshop

I morgen deltar jeg på Difis workshop om sosiale medier. Difi arbeider i disse dager med å utarbeide en veileder for hvordan offentlig virksomhet skal bruke sosiale medier – og bruker nettopp en blogg i dette arbeidet. Betydningen av en slik veileder kan være stor for de virksomheter som mangler kompetanse eller erfaring i bruk av sosiale medier.

Viktigst for offentlige virksomheter er i alle tilfeller å komme ned fra gjerdet og analysere hvordan sosiale medier kan bidra til å øke samhandlingen og kommunikasjonen med borgere og brukere – og hvordan de kan endre hvordan vi arbeider og forholder oss til våre omgivelser: reell toveis kommunikasjon, maktoverføring fra forvaltning til borger, crowdsourcing (kunnskapshøsting) og generell demokratiering.

Jeg har lenge ment at sosiale medier er spennende og nyttige verktøy for offentlige virksomheter som ønsker å komme borgere og innbyggere i møte på den måten de ofte foretrekke å bli møtt: som myndige borgere i likeverdig samhandling med virksomheter og myndigheter. Sosiale medier er kommet for å bli. Framtidens kunder og borgere vil delta aktivt, i informasjon- og tjenesteproduksjon. De ønsker reell innflytelse, og sosiale medier gjør dette mulig.

Derom strides ikke de lærde. Har du innspill til morgendagens workshop hos Difi, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet: hva må med i en veileder for offentlige virksomheters bruk av sosiale medier?

Social Media Revolution 2 (Refresh) from zero2one Marketing Solutions on Vimeo.

10Jun

Facebook på Sametinget – for alle?

Sametingsrepresentant Skjalg Jensen (Ap) har benyttet sin iPhone for å rapportere fra Sametingets og parlamentets plenumssal denne uka.

Facebook

Det er interessant å se at Jensen nå legger andre vurderinger til grunn når det gjelder sametingsrepresentantenes bruk av sosiale medier under møtene, enn tilfellet var i februar. Da brukte Jensen den samiske avisen Ságat til å hudflette opposisjonens leder Aili Keskitalo for samme aktivitet:

Han har sin sitteplass bak NSRs gruppeleder i Sametinget, Aili Keskitalo, og har fritt utsyn til hennes bruk av datamaskinen under plenumssamlingen. Og han er ikke imponert. – Det er rett og slett respektløst. Hun er på Facebook og Twitter hele tiden. Hun presser grensene for hva som er passende. Vi sitter i viktige forhandlinger, og da bør man følge med. Ved at hun gjør dette virker hun fullstendig uinteressert i det som kommer fra talerstolen. Tenk om alle 39 representantene gjorde det samme.

Ja, tenk det du. Jensen derimot, gjør det med mobiltelefonen.

28Apr

Bloggerne som forsvant

Før sametingsvalget 2009 var det en interessant økning i aktiviteten på sosiale medier fra endel samiske folkevalgte  og deres støttespillere. Nå, et drøyt halvår senere, har aktiviteten mildt sagt dabbet av. Den reelle konklusjonen er vel at det aldri helt tok av.

Det var hovedsaklig NSR som viste interesse for bruk av sosiale medier i kommunikasjon med velgerne: YouTube, Twitter, Facebook og blogger. Arbeiderpartiets sametingsgruppe glimret med sitt fravær. Nettopp det siste var litt av et paradoks, når vi vet litt om hvor hardt moderpartiet og statsministeren har satset på bruk av sosiale medier de siste årene.

Norske Samers Riksforbund
NSRs oversikt over aktive politikere på sosiale medier ser imponerende ut, men en rask gjennomgang av bloggene/bloggerne viser at halvparten har liten eller ingen aktivitet etter valget:

NSR skal få litt kred for i det minste å ha forsøkt å kommunisere med personlige stemmer med velgerne, og for å ha en undrende, spørrende og inkluderende blogger i sin partileder Aili Keskitalo. Når det er sagt, bærer brorparten av nsr-bloggene preg av å være politiske agitasjonsplattformer mer enn arenaer for samtaler med velgerne. Halvparten er heller ikke oppdatert siden 2009.

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets  Sametingsgrupp har de siste 12 månedene publisert 14 artikler på Mitt Arbeiderparti.no. Det er hovedsaklig snakk om republisering av artikler, kronikker og pressemeldinger allerede publisert på eget nettsted eller på Sametingets nettsted. Sametingsgruppa er også passivt og uinteressert tilstede på Twitter. Ikke akkurat et spesielt imponerende signal om kommunikasjonsvilje eller velgerengasjement?

APs Helga Pedersen er forholdsvis aktiv på bloggen sin, men holder seg tematisk stramt til det som er partiets politikk – noe som i praksis gjør den statistisk og orientert mot den sosialdemokratiske menigheten.  Sametingspolitikerne i partiet er imidlertid fraværende på sosiale medier.

Jens Stoltenberg viser oss fremtiden
Men dette fraværet kan jo være en konsekvens av holdningene man har til sosiale medier i Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

I ettertid framstår jo sametingsrepresentant Skjalg Jensen og hans voldsomme tirade mot sine politiske motstandere for bruk av sosiale medier,  som samepolitikkens svar på komiske Ali; mens han hudfletter NSRs representanter for bruk av Facebook og Twitter under Sametingets plenumsmøter, styrer Jensens partileder (og statsminister) landet i dagevis fra bilens baksete ved hjelp en iPad og sosiale medier som Twitter og Facebook.

Det kan vel hende at Stoltenberg her representerer det berømte eksemplet til etterfølgelse, og ikke Jensen?

16Apr

Skremmende om datalagringsdirektivet

Forsvarsdepartementet har levert sin høringsuttalelse (pdf) om det mye omtalte datalagringsdirektivet, og innholdet er skremmende lesing. Departementet skriver at dersom uvedkommende får adgang til det samlede materialet, kan man raskt kartlegge bevegelsesmønstre og rutiner til sentrale samfunns- og myndighetsaktører.

Tenk deg dersom tyske okkupasjonsstyrker hadde hatt tilgang til slik informasjon i dagene før og etter 9. april 1940. Da hadde de kunnet kartlegge og forutse vikte samfunnsaktørers bevegelser i dagene rundt okkupasjonen. Kort fortalt; Forsvarsdepartementet konkluderer at når opplysningene om hele nasjonens mobil- og datatrafikk skal lagres i et register, vil effekten kunne bli at registerets eksistens kan true nasjonens sikkerhet.

Eksempler på dette kan være logging av informasjon om elektronisk kommunikasjon for personell i spesielle funksjoner og stillinger (for eksempel ledere og sentrale saksbehandlere i departementer og direktorater, Forsvaret, Etterretningstjenesten, POlitiet, PST, samt andre sentrale beslutningstakere).Dersom uvedkommende skulle klare å ta seg inn i databasene og få tilgang til store mengder oppsamlet informasjon, vil det på grunnlag av ulike søk og sammenstillinger kunne utledes svært mye.

Les også:

16Sep

Kommunen. Er det deg?

Jeg er invitert til å skrive en artikkel til neste utgave av webmagasin. De siste årene har jeg både lest og skrevet om hvilke konsekvenser det nye og sosiale nettet får for journalistikken og for offentlig forvaltning. Den såkalte Web 2.0 gir oss ikke bare nye kanaler for informasjon, men har potensiale til å endre grunnpremissene for hvordan vi kommuniserer og hvordan vi driver et samfunn.

Teaser for artikkelen er denne:

Kommunen. Det er du.
Wikipedia viser oss hvor vi er på vei. Snart vil innbyggere og brukere produsere tjenester og informasjon sammen med forvaltningen og offentlig ansatte. I noen tilfeller overlater vi det helt og holdent til brukerne. Og det kommer til å gjøre både informasjonen og tjenestene bedre tilpasset brukerne enn nå.

Dersom du forslag til momenter og poenger så kommenter gjerne. Jeg setter stor pris på alle forslag. Hvordan tror du ny teknologi og et globalt fellesskap kan skape nye og bedre offentlige tjenester?

25Feb

Kommunikasjamanisme.

Nils Bubandt kaller det “globalisering av det okkulte” når utbredelsen av demokratier i Asia fører til økt bruk av heksedoktorer blant folkevalgte. Bubandt ser nemlig klare likhetstrekk mellom Asisas heksedoktorer og Vestens spinndoktorer:

  1. Forholdet mellom politiker og heksedoktor er semi-hemmelig.
  2. Heksedoktoren anses å være uten amoralsk og kun opptatt av å beholde makten til den folkevalgte
  3. Heksedoktoren skal skissere valg og vise konsekvensene for politikeren.

Etter 17 års studier i Indonesia og andre steder i Asia mener forskeren at magi alltid har hatt en sentral plass mange steder i Asia. Magiens plass i samfunnet styrkes ved innføring av demokratiske styringsmodeller. Bubandt sier til forskning.no:

Spinndoktorer og heksedoktorer ser ut til å være en bivirkning og en konsekvens av spillet rundt åpenhet, offentlighet og hemmelighold som ligger i demokratiske beslutningsprosesser.

Det handler, ifølge forskeren, om å finne hjelp til å navigere i ukjent politisk terreng. De folkevalgte velger da kulturelt aksepterte veiledere. Eller heksedoktorer om du vil. I mitt tilfelle kanskje mer i retning av sjaman.

Det kan virke latterlig, men bruk av ikke-vitenskapelig medium er vi jo slett ikke fremmed med, verken på Stortinget eller i regjeringen. Så kanskje er det sant, i denne tiden når ironien er død: globalisering av det okkulte?

4Feb

Kommunikasjon og lojalitet for viderekommende

Jens StoltenbergJens Stoltenberg forsøkte i går så godt han kunne å selge regjeringens gode forsett og intensjoner med det bebudede blasfemi-tillegget til straffeloven. Han klarte det ikke. Verken da eller før har noen klart å se en fornuftig eller akseptabel hensikt i å begrense ytringsfriheten (med noen unntak) når det gjelder krenkelser av religioner og religiøse følelser.

Senterpartiets Liv Signe Navarsete sier i dag at hun erkjenner at selv ikke Stoltenberg (med sine kommunikasjonsevner) klarte å formidle Sps og regjeringens budskap i går. Redaktør Harald Stanghelle var blant de i pressen som også hadde problemer med å forstå hvordan dem ellers så veltalende og argumenterende Stoltenberg klart å rote saken til med en tildels usammenhengende og forvirrende redegjørelse i går.

Men han gjorde så godt han kunne. Han stod opp og forsvarte et lovforslag (in spe) som regjeringens flertall verken ønsker eller tror på. Intensjonen bak lovforslaget var uklar og argumentasjonen som ble levert var høyst mangelfull. Stoltenberg forsvarte et lovforslag som ikke lar seg forsvare. Begrunnet det som ikke kan begrunnes.

Det vi så i går var en øvelse i kommunikasjon og lojalitet for viderekommende. I dag er lovforslaget fordampet, men bildet av en lojal statsminister står. Stoltenbergs hensikt i går var å være lojal. Lovforslaget var uansett dødt lenge før den tid.

Bildene delt av Arbeiderpartiet og er distribuert med en Creative Commons lisens.

6Jan

Makt tema på høstseminaret 2009

Kommunikasjon handler om makt, og er årets tema ved Norsk Kommunikasjonsforenings høstseminar 2009. Nå ønsker foreningen ideer og forslag til foredragsholdere :

Kommunikasjon handler ofte om å forsterke, påvirke eller flytte makt i forhold til ulike interesser. Og hvor der er makt, er det også motmakt. (…) For kommunikasjonsfaget og vi som utøver det, er makt derfor en kraft som inngår i og spiller en rolle i prosesser. Vi kommunikatører må være bevisst på at vi inngår i et maktspill og faktisk utøver former for makt eller fungerer som et redskap for makta.

Ja, det får’n si: “Vi kommunikatører må være bevisst på at vi inngår i et maktspill…” der altså. Og de som ikke er så bevisste har altså kommunikasjonsforeningens høstseminar. Betryggende.

Høstseminaret 2009

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.