Tag: kommunikasjonsstrategi

24Jun

Veileder for sosiale medier – workshop

I morgen deltar jeg på Difis workshop om sosiale medier. Difi arbeider i disse dager med å utarbeide en veileder for hvordan offentlig virksomhet skal bruke sosiale medier – og bruker nettopp en blogg i dette arbeidet. Betydningen av en slik veileder kan være stor for de virksomheter som mangler kompetanse eller erfaring i bruk av sosiale medier.

Viktigst for offentlige virksomheter er i alle tilfeller å komme ned fra gjerdet og analysere hvordan sosiale medier kan bidra til å øke samhandlingen og kommunikasjonen med borgere og brukere – og hvordan de kan endre hvordan vi arbeider og forholder oss til våre omgivelser: reell toveis kommunikasjon, maktoverføring fra forvaltning til borger, crowdsourcing (kunnskapshøsting) og generell demokratiering.

Jeg har lenge ment at sosiale medier er spennende og nyttige verktøy for offentlige virksomheter som ønsker å komme borgere og innbyggere i møte på den måten de ofte foretrekke å bli møtt: som myndige borgere i likeverdig samhandling med virksomheter og myndigheter. Sosiale medier er kommet for å bli. Framtidens kunder og borgere vil delta aktivt, i informasjon- og tjenesteproduksjon. De ønsker reell innflytelse, og sosiale medier gjør dette mulig.

Derom strides ikke de lærde. Har du innspill til morgendagens workshop hos Difi, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet: hva må med i en veileder for offentlige virksomheters bruk av sosiale medier?

Social Media Revolution 2 (Refresh) from zero2one Marketing Solutions on Vimeo.

18Sep

En kampanje for Jonas

Konspirasjonsteorier er moro. Her er en om Jonas Gahr Støre. Ja, ikke så mye konspirasjon som kommunikasjon kanskje. Men kan hende er det ikke så sjelden to sider av samme sak. Dagens sak i Dagsavisen viser at mange fylkesledere i Arbeiderpartiet tilkjennegir at de gjerne ser Jonas Gahr Støre som den neste lederen av partiet “når Stoltenberg en dag gir seg”.

I løpet av 48 timer har Jonas Gahr Støre altså gått fra beskjedne “ takke ja til nominasjon til Stortinget” til partileder for det samme partiet han (ennå) ikke er folkevalgt for. Ifølge Støre tok han den endelige beslutningen om å takke ja til nominasjonen sist helg. Vi andre vet naturligvis at kampen omkring Aps Støre-nominasjon i Oslo aldri hadde blitt utkjempet med mindre partiledelsen var sikre på at Støre ville stille. Skulle man risikere å nominere Støre, for så å risikere at han takket nei og således gi alle poengene og hele seieren til Kleiv Fiskvik? Neppe.

Og i løpet av de fire siste dagene – fra en ydmyk beslutning om å takke ja til å være kandindat til Stortinget– er Støre nå hovedpersonen i debatten om hva neste leder og statsministerkandidat for Arbeiderpartiet skal hete. På under en uke er alle tidligere spekulasjoner om at EU-motstander og trønder Trond Giske eller sjøsamen Helga Pedersen fra Tana noen gang blir statsministre permanent parkert.

Slikt skjer ikke tilfeldig. Like lite som det er tilfeldig at den gamle nyheten om Støres utagerende (og tvilsomme??) ungdomstid” i grenselandet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i går var stor sak i alle medier(via VoxPopuli). For noen passet det perfekt at nettopp saken om Støres borgelige tilbøyeligheter ble nasjonalt distribuert.

Oppbyggingen av myten om superpolitiker Jonas Gahr Støre har han selv bidratt til, ved å være utenomordentlig dyktig. Samtidig er det jo åpenbart at noen der ute liker Jonas Gahr Støre. Støre virker å være hel ved, på alle måter. Men det ville være naivt å tro at den tilsynelatende tilfeldig voksende interessen for Støre er… vel, tilfeldig. Og det er neppe tilfeldig at Dagsavisen nå konsekvent omtaler landets eneste ikke-valgte parti- og “stats”leder som “Jonas” i alle sin artikler.

15Sep

Den digitale samtalen i praksis

DeliciousDeliciousDagens historie fra virkeligheten er historien om hvorfor ditt selskap eller din etat skal lytte til samtalen på nett og hvorfor det lønner seg å engasjere seg i den. Jeg bruker Delicious som instrument for sosial bokmerking: jeg lenker de artikler og nettsteder jeg er innom – og du kan lese om dem – enten på Delicious (for dem som bruker tjenesten) eller her på bloggen som daglige bloggposter. En gang i døgnet dytter min delicious-konto ut predefinert bloggpost som inneholder siste døgns nye lenker fra meg.

Men siden Delicious kom i ny versjon har auto-publiseringen vært kaputt. Så her om dagen la jeg ut en generell forespørsel om hjelp – what to do? Og jeg fikk svar. Det viste seg at Delicious faktisk lytter til den digitale samtalen om selskapet og produktet. Ja, selskapet har åpenbart en policy om å engasjere seg. I dette tilfellet lyttet de, svarte meg og bidro til en løsning. At løsningen Delicious foreslo var et open-source produkt fra en privatperson, er på ingen måte negativt. Jeg tror den foreslåtte løsningen er bedre enn den jeg selv etterspurte – ettersom jeg med det foreslåtte plugin kan kombinere flere tjenester jeg bruker – blant annet Google Reader.

Inntrykket som er skapt er at dette er et selskap som går en ekstra mil for brukerne. Og brukerne ender altså opp med å blogge positivt om et selskap og et produkt som i utgangspunktet ikke leverte som forventet.

Og derfor skal ditt firma eller din etat lage en kommunikasjonsstrategi som innebærer å aktivt lytte til samtalene på nett, og engasjere seg i dem. Tiden for lange kronikker i Aftenposten er over.

12Sep

Motforestilling som kommunikasjonsprinsipp

Fagbladet Kommunikasjon har levert ett av sine beste nummer, og en av (flere) artikler jeg fant interessant var “Tålmodighet lønner seg” – et intervju med informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet. Spesielt artig å se et offentlig tilsyn definere seg som en “leverandør av motforestillinger”. Tankene Skåra formidler fra tilsynet er forbilledlige som offentlig etat:

Vi ønsker ikke bli oppfattet som rigide, men vil gjennom vår kommunikasjon vise at vi står støtt på helt sentrale prinsipper, er nøytrale og gjør en helt nødvendig jobb. I dette arbeidet må vi trigge hverandre, stille kritiske spørsmål, ikke henge oss opp i detaljer, men derimot se nyansene.

Datatilsynet fikk kommunikasjonsbransjens fagpris i år. Ikke tilfeldig, altså. Tilsynet framstår som et forbilde for offentlig sektor, og måten de har fastholder og synliggjør sine prinsipper og verdier i all sin kommunikasjon er forbilledlig. Intressant også å se at etaten nå forbereder seg på at direktør Georg Apenes skal pensjoneres om et par år, og derfor systematisk bygger opp andre synlige talspersoner i etaten.

NB: Dessverre er ikke nettstedet til Kommunikasjon oppdatert, slik at jeg ikke får lenket til korrekt artikkel.

19Jun

Aslaug Hagas politiske stabbur

Mediekjøret mot Åslaug Haga har samlet sett vært betydelig, og er selvsagt en viktig medvirkende faktor til at hun i dag valgte å avslutte sin folkevalgte gjerning. Men hun må i all hovedsak ta ansvaret for avgangen selv, ved å først å handle i strid med lover og regelverk og deretter være omtrentlig med sannheten når hun ble nødt til å redegjøre for handlingene. Begge deler var dumt, veldig dumt.

Jeg synes allikevel Hagas egne ord på pressekonferansen er de aller viktigste i denne saken:

Jeg aksepterer fullt ut pressens rett til å stille alle spørsmål og få svar. I den siste tiden har jeg fått mange spørsmål knyttet til private forhold og har gjentatt at jeg langt fra har gjort alt feilfritt i de daglige spørsmål. Men det må være lov å si at jeg i vår har opplevd at smått blir stort og alt er blitt like viktig.

Jeg vet at politikere skal måles etter en strengere mal enn andre. Jeg observerer ganske enkelt at mitt helt vanlige levde liv ikke når opp til forventningene.

Nå kan man spørre seg om Hagas forseelser og regelbrudd forsvarer omfanget av kritikken mot henne. Vel, hun har opptrådt omtrentlig i sine redegjørelser flere ganger denne våren. I tillegg har hun brutt regler som regjeringen selv på flere områder har innført eller understreket betydningen av. Mitt svar er: utfallet står i forhold til feilgrepene som er begått.

Noen har underveis forsøkt å gjøre saken til et eksempel for overdreven mediemakt og generell moralisme og smålighet. Selv har jeg i mitt liv som skribent og kommunikasjonsrådgiver lagt til grunn at de folkevalgtes private liv er å anse som politiske liv dersom de selv legger opp til det. Med andre ord: folkevalgte som insisterer å regulere folks liv, må regne med betydelig pepper når det blir kjent at de selv ikke følger de samme reglene.

Rundt omkring i landet sitter nemlig andre mennesker med stabbur, manglende dokumentasjoner, rapporter og tillatelser. Det fører til straffeskatt, riving av bygninger og annet som for den enkelte kan oppleves både urettferdig og dramatisk. De fleste mener de “glemte”. Har du hørt om noen som har innrømmet å ha snytt på skatt eller brutt byggeregler med viten og vilje?

Statsrådene må finne seg i å stå som de øverste representanter for landets offentlige myndigheter. Folk flest opplever liten eller ingen fleksibilitet i møte med offentlige myndigheter, regler eller reguleringer. Derfor er det også liten tilgivelse å hente når de samme “myndighetene” er i trøbbel. Sånn er det bare.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.