Tag: NRK Sámi radio

15Sep

De krenkede følelsers tyranni

Førstesiden til avisen iTromsø 11. septemberEt hundretalls Kiwi-ansatte ikledde seg sist helg samekofte-liknende bekledning og gjennomførte en samisk aften i Tromsø. Så brøt helvete løs.

Kiwi-eventet inneholdt besøk i en samisk teltleir utenfor byen med mat og informasjon om samisk kultur. Deretter gjorde de byen Tromsø, uten kofter!

Noen samer vil nå ha det til at Kiwi med sitt arrangement og sine dårlige kofte-etterlikninger i Kiwi-farger er et hån mot samer og samisk kultur. Den allestedsnærværende jusprofessor Ànde Somby i Tromsø gjør seg til talsmann for “Samisk opprør mot koftestunt”.

I Dagbladet sist lørdag (11.september 2010) skriver John Olav Egeland om det faktum at en amerikansk pastor med planer om å brenne Koranen kan sette store deler av verden i brann:

Verdensfreden trues nå av en pastor som fikler med fyrstikker. Er alle blitt gale?

Jeg skal ikke dra sammenlikningen for langt, men det er et faktum at de krenkede følelser stadig oftere setter dagsorden, fra Tromsø til Islamabad. Interessant nok er det stadig de selverklært rettroende og fundamentalistene som lar seg krenke, enten det er samepolitikere eller islamister vi snakker om. På finurlig vis formuleres krenkelsen så generelt og symbolsk mettet, at de moderate av oss ikke uten videre kan ta avstand fra den påståtte krenkelsen uten samtidig å ta avstand fra egen religion – eller i dette tilfellet: ens etniske opphav. En er liksom ikke helt samisk, hvis man ikke opplever krenkelse. Jo sterkere krenkelse, jo mer same.

Jeg er same, og irriterer meg altså over at jeg regelmessig tas som retorisk gissel av medier eller rettroende og politisk korrekte samepolitikere og aktivister som hevder at samene (altså jeg inkludert) er utsatt for hån, latterliggjøring og undertrykkelse. Som denne saken så elegant demonstrerer, kan man ikke uten videre ta avstand fra den påståtte krenkelsen, uten samtid å utsette seg for mistanke om utilstrekkelig samisk nasjonalfølelse og respekt for samiske nasjonalsymboler (kofta). Med mindre man som moteskaper Anne Berit Anti kan begrunne avstandstagen særskilt.

Så symbolmettet er kritikken, at selv NRK Sami radio lar seg forlede til å tro at saken faktisk er viktig og begår ikke mindre enn fem nettartikler i løpet av tre dager og avslutter det hele med et fjernsynsinnslag på mandag hvor Sametingets visepresident Laila Susanne Vars tar avstand fra Kiwis bruk av “falske” kofter – og uttaler dessuten:

Alkohol og kofte hører ikke sammen.

Ord blir fattige mot slikt tøys. Alkohol og samekofta hører svært ofte sammen. Kofta er nemlig for de fleste samer et festplagg, og ikke sjelden serveres nettopp alkohol i sammenhenger hvor man bærer kofte. Det er forøvrig ikke så lenge siden redaktøren i Nordlys kritiserte Sametingets folkevalgte for å drikke for mye under parlamentets samlinger.

Kritikken mot Kiwi har vekselsesvis hentet sin begrunnelse i at samene gjennom historien er blitt undertrykket og diskriminert, at det eksisterer myter og fordommer mot samers (mis)bruk av alkohol. Det hevdes at Kiwi gir legitimitet til finsk turistindustri som produserer og framstiller falske kofter, eller at Kiwis stunt er et utslag av et slags darwinistisk-rasistisk syn på samene. For som sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen sier:

Det er jo ingen tvil om at tanken bak dette, er en latterliggjøring av kofta og av det samiske folk.

Ingen tvil!? I den grad det samiske folk i det hele tatt ble latterliggjort i denne saken, er det for min del høyst usikkert hvem av aktørene som gjorde størst skade.

Jeg har aldri tillatt meg selv eller mine barn å bruke sin samiske identitet og arv som en krykke de kan halte seg gjennom livet på. Og jeg tillater ikke å bli tatt til inntekt for et slikt destruktivt kultursyn heller. De krenkede følelsers tyranni fungerer bare så lenge vi tillater det. Jeg ville bare nevne det.

8Sep

Vesentlighet i journalistikken

I fullt journalistisk alvor rapporterer NRK Sámi radio i dag at statsforvaltningen har begått noe som i praksis må betraktes som en skrivefeil i moderne kommunikasjonssammenheng. Skatteetaten har nemlig publisert en samiskspråklig, skriftlig veiledning for verdifastsettelse av bolig, uten samtidig å fjerne opplesningsfunksjonen for artikkelen.

Det siste som gir seg utslag i en meningsløs og tildels morsom lydversjon av artikkelen, ettersom den altså ikke fungerer for samisk. Men det som kunne vært en løs og festlig sak fra NRK, blir altså presentert som en statlig språkskandale, og redaksjonen har derfor i tråd med sakens alvor gravd fram en samiske språkekspert som bekrefter det språklige hærverket og de politiske implikasjonene:

“Språkekspert Solbakk sier at det ikke går ann å sette en maskin til å lese en tekst på samisk og oppfordrer skatteetaten til å få en som behersker samisk til å lese opp teksten.”

Eeh. Hva skal man si? Det er ikke lett å avgjøre om det er kilden eller journalisten som er mest kunnskapsløs. Forvaltningens teknologi og publiseringssystemer er etterhvert så kompliserte og funksjonsrike at vi fra tid til annen må leve at det gjøres en menneskelig feil, som i denne saken bestod i å ikke slå av en talefunksjon som ikke er beregnet for samisk skrift.

Det er kanskje litt morsomt, eller kanskje ikke. Det er ingen skandale. Og det er definitivt ikke nyheter.

22Feb

NRK Nordnytt – nettdebatt til etterfølgelse

NRK Nordnytt tok i dag selvkritikk og endret en svært tendensiøs tittel som følge av kritikk i debattfeltet. Tittelen “Løy seg inn i samemanntallet” var udokumentert og uten grunnlag. Den ble senere erstattet av “-Er ikke blodet mitt godt nok?” Når NRK tar kritikk til følge på denne måten og velger å gjøre endringene i all offentlighet, bidrar man til egen troverdighet og journalistiske skikkelighet.

Tidligere har jeg kritisert NRK Sámi radio fordi stengte sine artikler for kommentarer, fordi antall sjikanøse og rasistiske innlegg tok overhånd når NRK Sami radio valgte å fri tilgang til de navneløse drittsekkene på nett. NRK Nordnytt viser imidlertid hvordan man kan gjøre det. Ved å delta i samtalen med leserne.

Når mediehuset tar sine kommentarer og sine lesere på alvor og deltar i samtalen med dem så skapes et bedre debattklima. I denne saken har NRK Nordnytt også slettet et par kommentarer, antakelig fordi ordlyd og innhold var over grensen av det anstendige. Det må også være tillatt.

Vi kan ikke tillate at de navneløse trollene der ute vinner kampen om det offentlige rommet på nett. All kudos til NRK Nordnytt for at de viser kollegaer hvordan det kan gjøres.

Den opprinnelig saken, om stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen (FrP) forhold til sin samiske identitet, har jeg kommentert tidligere.

18Oct

Redaksjonelle bortforklaringer om nettdebatt

NRK Sámi radio har valgt å resignere for sin egen redaksjonelle inkompetanse og stenger nå debattfunksjonen på nettartiklene sine. Argumentasjonen for beslutningen er interessant:

  • Rasistiske utfall mot samene
  • Personangrep mot politikere

Redaktør Ravdna Buljo forklarer det slik:

Når skittkastingen og sjikanen mot enkelt personer blir på et uakseptabel nivå og vi ikke har muligheter å kontrollere alt som blir skrevet, ja da må vi godta og bli klaget innfor PFU.

Det finnes altså et akseptabelt nivå, og det har formodentlig vært innenfor rammene av dette inntil nylig. Men på grunn av manglende forhåndskontroll har det nå blitt uakseptabelt? Etter mitt skjønn var det ikke så akseptabelt tidligere heller. På NRK Sámi radios nettsider har navngitte enkeltpersoner faktisk over flere år blitt systematisk trakassert og mobbet.

Men altså ikke før redaktøren mener å spore en økende skepsis til samer generelt og samiske folkevalgte i en valgkamp som nettopp setter fokus på samer og deres politiske rettigheter, reageres det. Allerede for halvannet år siden omtalte jeg temaet i artikkelen “Doveggen i Sápmi”:

Og inntil NRK Sami radio gjør det som skal til for å heve nivået på sitt debattforum, ut over doveggens stille primalskrik, kan man ikke forvente en seriøs, offentlig samtale der.

I mellomtiden har NRK Sámi radios journalister og redaktører i hovedsak valgt å ikke delta i ordskiftet med sine lesere på artiklene, og har latt anonyme troll herje fritt i kommentarfeltet. NRK har aldri forsøkt systematisk moderering eller forhåndskontroll. NRKs grep nå er altså å stenge debattfunksjonen.

Det kaller jeg å resignere for egen inkompetanse.

Det finnes mye godt stoff om hvordan man skaper intelligent liv i nettdebatter. NRK Sámi radio har i så måte ingenting å lære oss. Men det har NRKbeta og et par andre. Man kunne begynne med å lytte.

(C) Hugh MacLeod @ gapingvoid.com

Cartoon by (c ) Hugh MacLeod via CC-license.

14Oct

Stadig misnøye om samiske bevilgninger

Ingen overraskelse, naturligvis. Men også i år er det enkelte samer i framskutte posisjoner som ikke klarer å la være å sutre over de generelle rådende og økonomiske forhold i anledning statsbudsjettet.

I år er det sameradiosjef Nils Johan Hætta som benytter sitt eget medium til å la seg intervjue av sine egne journalister om den generelle begredelighet i den samiske verden. Statsbudsjettets bevilgninger til samiske formål har ikke tilstrekkelig stor økning. For mens det “norske” statsbudsjettet øker rammene med 7 prosent totalt, øker rammen for de direkte samiske bevilgningene bare med 5 prosent.

– Skulle man likestilt det samiske med det norske samfunnet, så ser vi at det er et stort skille. Mens det samiske samfunnet blir bevilget litt penger, blir det norske samfunnet bevilget mer penger. Det norske samfunnet tar fem skritt fram, mens det samiske tar to. Og det er en forskjell som blir større for hvert år.

Det er med slike utgangspunkt det er på sin plass å minne om at Hættas arbeidsplass (NRK) finansieres over statsbudsjettet med over 4,5 milliarder kroner hvert år, hvorav en ikke ubetydelig del finansierer samisk innhold på nett,  i radio og på fjernsyn. Dessuten får altså alle samer fritt kjøre på asfalterte veier og likeverdig adgang til alt helsestell og samtlige trygdeytelser, forsvar av liv og eiendom, skolegang, medisiner og alt annet fra velferdssamfunnet. I tillegg finansieres altså Hætta og en rekke andre andre av oss (samer) på offentlig lønn. Alt dette regnes som regel som kostnader i “den norske delen” av statsbudsjettet.

Når man så skal regne på hva skillet mellom norske og samiske bevilgninger består i, forutsetter det redelighet i regnemetoden.

17Dec

NRK Sámi radios medieanalyse

NRK Sámi radio er fornøyd med seg selv og hevder å ha grunnlag for det. Ifølge NRK Sámi radios presentasjon av sin egen undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag av NRK Forskning er radio-, fjernsyns- og nettbrukerne svært fornøyde med NRK Sámi radios tilbud. Kanskje det.

– Vi beholder vår posisjon som det desidert viktigste medium for samene når det gjelder informasjon om samespørsmål, sier sameradiosjef Nils Johan Heatta.

Ifølge Heatta er det bemerkelsesverdig at bare 9 prosent av samene svarer at de samiske avisene gir den beste informasjonen om samiske saker, mens 41 prosent ettersigende sier det samme om NRK. Og det er bare ett av mange resultater som dokumenterer at NRK Sámi radio banker konkurrentene i støvlene:

Undersøkelsen viser at inntrykket av sameradioens innholdstilbud har økt med 9 prosentpoeng fra 2007 til 2008 (…) Blant alle spurte sier 62 % at de har et godt inntrykk av NRKs totale innholdstilbud når det gjelder å styrke samisk språk, identitet og kultur (…) 77 % har et godt inntrykk av NRK Sámi Radios nettsider når det gjelder å være en viktig nettarena for samer. Dette er en økning på 7%-poeng fra 2007 til 2008. Blant alle spurte oppgir like mange – 77% – at de er tilfredse med det samlede tilbudet.

Jeg vet ærlig talt ikke hva NRK dokumenterer, ettersom begreper som “inntrykket av sameradioens innholdstilbud”, “styrke samisk språk, identitet og kultur”, “å være viktig nettarena for samer” og “tilfredshet med det samlede tilbudet” kastes raust ut uten nærmere forklaring eller presisering.

Drit inn= drit ut
NRK har her laget en undersøkelse hvor spørsmålene må være minst like dårlig formulert som svarene de har fått, og hvor analysene av konkurrentene i beste fall er omtrentlig og uredelige. Drit inn gir drit ut, uavhengig av bearbeiding. Det mest uredelige er at undersøkelsen presenteres som en nyhet, men hvor selve undersøkelsens detaljer ikke gjøres tilgjengelig.

Det er selvsagt utmerket dersom undersøkelsen gir de ansatte i NRK Sámi radio grunnlag for tilfredshet på jobben og for intern analyse av egen arbeidsinnsats. Men som generell analyse av det samiske mediebildet holder den ikke mål. Og burde heller ikke presenteres som sådann.

3Dec

Historisk motorferdsel i Sápmi

Under tittelen “Historiker støtter Olli” avslører NRK at historiker Aage Solbakk støtter sametingspresident Egil Ollis konklusjon om at lokalbefolkningen bør få ferdes motorisert i i utmark mer enn turister og andre tilreisende. Supert, det er nok Olli tilfreds med. Men det er sikkert mange ulike yrkesgrupper som støtter Olli, og sikkert like mange som ikke gjør det.

Kan nå representanter fra alle yrkesgrupper som er representert blant Ollis støttespillere regne med oppslag i NRK – eller er dette spesielt en tjeneste for historikere fra Tana? Eller er det NRKs profesjonelle mening at historikere må antas å ha større kompetanse på motorferdsel enn folk flest?

Mest sannsynlig er saken et utslag av den utbredte samiske selvforståelsen om at  “samer har drevet motorferdselbasert høsting i naturen i tusenvis av år”. Sånn sett er også motorferdsel en sak for samiske historikere. Først og fremst.

31Oct

Når grafikk står i veien for budskap

Hver dag besøker jeg NRK Sámi radios nettsider, men nå må jeg over på RSS før jeg sliter meg ut. Sidene er ganske enkelt så fulle av unødvendig, slitsom og fargesterk grafikk, at navigasjon nesten er umulig. I tillegg må jeg altså skrolle masse bare for å finne de tre siste sakene. Og det er jo oppsiktsvekkende, ettersom det først og fremst er nyheter som er “varen” i NRK?

I dag gjorde jeg et eksperiment; hvor mye mer plass til innhold er det på siden dersom jeg fjerner rammer, farger, bokser og reklame og andre unødvendigheter. Forskjellen finner du nedenfor. Den er betydelig.

Nettside NRK Sámi radio

Oppdatert 4. november
Martin Bekkelund har i dag en utmerket artikkel “Nettavisfella“, som kort beskriver hvorfor nettavisene i dag representerer noe av den mest utdaterte og dårligste filosofien knyttet til formidling og navigasjon. Gode unntak er imidlertid Journalisten og Dagsavisen.

22Oct

Dagens samiske ikke-nyheter

Enkelte dager er bedre nyhetsdager enn andre. I dag er åpenbart en sånn “andre”, ettersom NRK Sámi radio serverer flere varianter av det man må kunne kalle ikke-nyheter i dag. Blant annet er Karasjok-millonæren ikke siktet for narkotikakriminalitet i Thailand, mens det viser seg at sametingspresidenten ikke koster samfunnet mye i form av mobiltelefonregninger – altså i motsetning til andre, formoder jeg?

Og forøvrig bryr de samiske folkevalgte seg ikke det minste om den samepolitiske meningsmålingen som er gjennomført på bestilling fra NRK Sámi radio. Bakgrunnen for denne stoiske politiske holdningen er at utregningen baserer seg på valgordningen fra 2005 – som altså er vesentlig endret i forhold til valget i 2009, og dermed ikke kan sammenliknes. Som NRK bettryggende rapporterer:

De “stores” ledere tar imot mandatberegningen som viser at NSR ville blitt det største partiet på Sametinget, med stor ro.

Ja. Hadde det derimot brutt ut panikk eller opptøyer blant de samiske folkevalgte eller deres velgere, da kunne vi kanskje snakket om nyhet. Men det gjør vi altså ikke. Ikke i dag, tydeligvis. Nasjonalt derimot, er det ganske andre boller.

9Sep

Absolutt all makt til parlamentet?

Når det folkevalgte parlamentets makt blir total og altomfattende, snakker vi ikke lenger om demokrati. Demokrati er mer enn å avholde sametingsvalg hvert fjerde år.

De fleste samiske institusjoner (muséer, festivaler mv) er avhengig av tilskudd til drift og investeringer fra Sametinget (eller staten). Derfor mener Sametingsrådet at Sametinget bør ha avgjørende innflytelse på styringen av dem. Sametingsrådet er rett og slett lei av lokal samisk inkompetanse, og vil overta styringen selv.

I Sametingsrådets melding om temaet heter det nemlig at “Sametingets styringsansvar” er å sørge for at institusjonene er en “ressurs for alle i sine områder og for hele det samiske samfunnet innenfor sine fagområder”. Men det er vel edelt? Nei, ikke egentlig. I et slikt regime mister man både lokalt mangfold og lokal frihet.

Enda verre blir det når Sametingsrådets ønsker å styre NRK Sami radio. Rådet viser til prinsippet om samisk selvbestemmelse og “Sametingets styringsansvar”, og hevder at det er uheldig at Sami radio er underlagt norske politiske myndigheter. Men dersom den norske, politiske styringen av NRK er problematisk for Sami radio, så er vel også Sametingets politiske styring like problematisk? Den blir vel ikke automatisk grei bare fordi den er samisk?

I dag er NRK skjermet mot tilfeldig politisk innblanding gjennom politiske vedtak, selskapsform og lisensordningen. Norske politikerne har organisert det slik at de selv ikke kan blande seg inn i den daglige styringen av NRK, verken redaksjonelt eller organisatorisk.
 
Sametingsrådet derimot, sier ingenting om hvordan den daglige redaksjonelle friheten skal sikres mot tilfeldig politisk innblanding. Hva med opprettelse og nedleggelse av distriktskontorer? Budsjett? Hva hvis et tilfeldig flertall av folkevalgte ikke liker det de fikk servert av nyheter forrige år? Kan de vedta å etablere en konkurrent? Kan de legge ned det de ikke liker? Og vil NRK være fri for plikter overfor samene?

NRK har vært en garantist for et stadig mer omfattende og moderne medietilbud til samene. Og burde ikke våre folkevalgte diskutere hva vi som samfunn skal med våre institusjoner, fremfor å diskutere hvem som skal ha flest styremedlemmer? Først når vi vet det, kan vi ta stilling til hvordan vi best skal organisere dem.
 
Når vi skal definere “Sametingets styringsansvar” så gir det oss samtidig en anledning til å diskutere rammene for lokal selvbestemmelse og lokal frihet. Sametinget har nemlig ikke total makt, og bør ikke (kunne) ta seg til rette under dekke av å være folkevalgt. Et parlament i et fritt samfunn må også ta debatten om de ytre rammene for sin egen makt. Hele samfunnet må derfor involveres i diskusjonen om hvilke institusjoner og ordninger som faktisk er viktig å holde utenfor rekkevidde for det tilfeldige parlamentariske flertallet.

Noen lokalt “eide” og styrte institusjoner vil således være en rikdom for samfunnet. Frie medier er en grunnleggende demokratisk nødvendighet, og slett ingen trussel mot samisk selvbestemmelse. Og et parlament må kjenne sin begrensning.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.